Sliter med dårlig samvittighet, syk forelder

[AnonymBruker]

Jeg har en demens far. Han ble syk for 3 år siden, og jeg og brødrene mine har vært tett på hele veien. Vært mye på besøk på sykehjemmet og ordnet med alt. Det har vært både fint og tungt. 
De siste 3 månedene har jeg vært lite på besøk. Kanskje 1-2 ganger i måneden. 
Jeg kjenner det tapper meg for krefter, og det kan være tøffe besøk av og til der han er mye sint. 
han har kommet såpass langt i sykdommen at han husker ikke om han har hatt besøk 2 timer etter besøket. 
Jeg har også mitt liv og barn som trenger meg. Jeg føler på dårlig samvittighet da jeg har vært mindre hos han ondet siste. Men jeg må finne en balanse for å stå i dette over tid. 
første året han var syk var på en måte altoppslukende, han ble syk etter ei ulykke og var mye på sykehus og utredning før de konkluderte med demenssykdom. Han var også innlagt på psykiatrisk alder psyk. på lukket avd for utredelse. Det var tøft å besøke han der da han var mye sint. 
Jeg har veldig blandede følelser nå. På en måte ønsker jeg at han skal få slippe snart, samtidig får jeg dårlig samvittighet av å tenke det. På den andre siden vil jeg ikke miste pappa. 
Vurderer å be om en samtale med sykehjemmet og snakke med noen om alle følelsene mine rundt pappa 

hva tenker dere? 

Anonymkode: 62433...0fe

[Gjest Suzanne]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har en demens far. Han ble syk for 3 år siden, og jeg og brødrene mine har vært tett på hele veien. Vært mye på besøk på sykehjemmet og ordnet med alt. Det har vært både fint og tungt. 
De siste 3 månedene har jeg vært lite på besøk. Kanskje 1-2 ganger i måneden. 
Jeg kjenner det tapper meg for krefter, og det kan være tøffe besøk av og til der han er mye sint. 
han har kommet såpass langt i sykdommen at han husker ikke om han har hatt besøk 2 timer etter besøket. 
Jeg har også mitt liv og barn som trenger meg. Jeg føler på dårlig samvittighet da jeg har vært mindre hos han ondet siste. Men jeg må finne en balanse for å stå i dette over tid. 
første året han var syk var på en måte altoppslukende, han ble syk etter ei ulykke og var mye på sykehus og utredning før de konkluderte med demenssykdom. Han var også innlagt på psykiatrisk alder psyk. på lukket avd for utredelse. Det var tøft å besøke han der da han var mye sint. 
Jeg har veldig blandede følelser nå. På en måte ønsker jeg at han skal få slippe snart, samtidig får jeg dårlig samvittighet av å tenke det. På den andre siden vil jeg ikke miste pappa. 
Vurderer å be om en samtale med sykehjemmet og snakke med noen om alle følelsene mine rundt pappa 

hva tenker dere? 

Anonymkode: 62433...0fe

Kontakt "pårørende- teamet" i din kommune. Tilbudene for pårørende varierer fra kommune til kommune, så du må nok lete deg frem. Sykehjemmet har sjelden kapasitet til sånne samtaler, men mulig de kan tipse deg om hvem du kan kontakte. Søk bredt innen kommunen.

Det er fellesferie nå, så tviler på at det finnes tilbud nå. Kontakt evt Pårørendealliansen, men de vil nok henvise deg til kommunen han tilhører.

Føler med deg. Lykke til.

[AnonymBruker]

Mora mi er også alvorlig syk og jeg går gjennombde samme følelsene. Hun er på sykehuset i øyeblikket. Det er så trist å se henne slik da hun er forholdsvis ung ennå. På den andre siden har jeg satt livet på vent,både barna og meg. Jeg håper inderlig hun kommer tilbake og blir seg selv.

Anonymkode: 20c22...334