Hvordan kan jeg best beskytte barnet mitt?

[AnonymBruker]

Hei,

Har aldri skrevet her før; dette er veldig nytt for meg. Raskt oppsummering i første paragraf:

Jeg (30k) er gravid for første gang med min eks-kjæreste (49m). Etter at jeg fant ut og fortalte han så sa han at han ikke vil ha noe med ungen å gjøre og om jeg velger å gå videre med denne graviditeten så er jeg alene. Da jeg nå har kommet til uke 14-15 i graviditeten så har han innrømmet at han fikk meg gravid med vilje og han ønsker å være «pappa» på skjema/papir, men på ingen andre måter.

Hva betyr dette for han i praksis? Det betyr at han vil ikke ha noe samvær med barnet (ingen våkne netter, ingen mating, ingen bleieskift, null ansvar over baby, ingen barnepass fra han osv.) og minimalt med barnebidrag. Idealet for han så skal jeg skrive en avtale med han om at vi skal ha en privat ordning av barnebidrag så NAV/staten ikke skal trekke fra lønnen hans. Han tenker at han skal klare rundt 2000kr sånn av og til, når det passer han. Tingen er den at han har en veldig høy gjeld og andre barn som han må betale barnebidrag for og etterbetale for. Så hvis jeg ikke blir med på denne ordningen så har han gjort det tydelig at vi (jeg) kommer til å få problemer.

Denne mannen er ikke god i hodet; han er en dårlig far til de barna han alt har og han er en abusiv kjæreste (ikke fysisk). Han har fortalt historier hvor han nesten tok et våpen for å «avlive det søppelmennesket» (en av de andre barnemødrene) da hun tok opp kampen om å holde han unna barnet de hadde sammen (noe jeg gjør nå så jeg er veldig redd og ikke gått ut av leiligheten på noen dager). Han påstår at han har både tilgang til et våpen og at han kjenner til folk som for en riktig pris kan få «folk til å forsvinne».

Vær så snill og ikke døm meg alt for hardt; han fant meg da jeg var i en utrolig dårlig og sårbar periode i livet mitt og han løftet meg opp. Han satte meg langt nede flere ganger og over lengre tider, men a likevel brukte jeg to år av livet mitt søkende etter de gode stundene. Det var jo bare meg og mitt velvære på spill den tiden, men så bestemte jeg meg for at nok er nok og vi slo opp tidlig i året 2021, og hadde veldig liten kontakt (nesten null kontakt i over et halvt år, men gikk forbi hverandre ett par ganger da vi bodde relativt nærme hverandre og hilste én gang). Etter et avbrekk så kom kontakten litt og litt tilbake. Jeg har vanskeligheter med å si «nei» og grensesetting. Min eks begynte å pushe på at vi skulle bli intime. Jeg sa nei i begynnelsen. Etter ett par mnd av å bli mast på sa jeg «jeg har ikke lyst, og jeg vet at hvis vi gjør det så kommer jeg til å angre». Han tok dette som et «grønt lys» for det var ingen konkret «nei» ord i den setningen. Vi var fysiske til sammen fire ganger, før jeg sa «nei, aldri igjen. Vi er bare venner. Hvis du ikke kan respektere det så må vi bryte kontakte igjen». Og siden har vi ikke vært fysiske, men jeg var blitt gravid selv om jeg ikke viste det den tiden.

Jeg tenkte at jeg skulle ta abort til å begynne med (selv om jeg hadde lyst på barnet). Det som overbeviste meg med å gå videre var at han ikke ville ha noe med oss å gjøre. Jeg følte dermed at jeg kunne beskytte barnet mitt fra han. Så kom jeg forbi den tiden Norge tillater selvbestemte aborter, og ikke lang tid etter har han sagt at han vil bli oppført som far. Dette tar fra meg (fulltidsstudent med deltidsjobb på siden) store deler av den økonomiske støtten jeg kunne fått fra Lånekassen/staten som alenemor; for han vil ikke betale barnebidrag og når han må så kun minimalt og bare når han har mulighet. Og får jeg barnebidrag «fra han» så får jeg det ikke fra noen andre steder.

Jeg tenkte på det og jeg var/er villig til å gi opp den økonomiske tryggheten i gjengjeld av et dokument fra han hvor han skriver at jeg som mor har 100% ansvar for barnet; som er hans ønske uansett. Denne er veldig viktig for meg; han har, som sagt, andre barn og ett av dem har nå fylt 18. Men frem til hun fylte atten fikk hun ikke bank ID, vips, dra på dansing osv. Pluss at denne jenta er så mentalt skadet (kjempe fin jente og jeg er så utrolig glad i henne, men hun er skadet på så mange måter). Dette dokumentet nekter han meg fordi han er kontrollerende og maktsyk.

Han er veldig fokusert på hva som er best og idealt for han selv; ingen tanker om hva som er best for barnet. Dessuten så har han nesten ingen eller null kontakt med de fire andre fødte barna hans; bare den yngste 1-2 ganger i året (hun er under 12 og har dermed ikke så mye å si om hun ønsket kontakt med ham eller ikke). Alle andre kuttet kontakt.

Drit i meg og mine følelser; jeg har ødelagt så mye for meg selv. Men jeg er voksen; jeg kan ta mine egne valg, stå i det og ta ansvar for konsekvensene. Men det kan ikke min ufødte datter. Ingenting av dette er hennes feil. Hun er helt avhengig av trygghet, kjærlighet og omtanke av de rundt henne. Jeg vet ikke hvilke rettigheter hun og jeg har, eller hvordan jeg kan best beskytte henne.

Har prøvd å sette opp time med advokat rådgiving (for juridisk rådgiving) og familievernkontor ble anbefalt av en rådgiver fra legekontoret mitt. Har satt opp timer med begge, men det er lang vente tid og jeg er på en deadline.

Derfor tar jeg kontakt her på dette plattformet for å spørre hva jeg burde eller kunne gjøre for å beskytte datteren min? Hvilke muligheter har jeg? For jeg ser bare to hoved muligheter:

1) Vente til timen min om en mnd med advokatfirmaet? Se ting litt an? Eventuelt gå gjennom NAV og rettssaker for å se hvilke rettigheter og handlinger eksen tar for å få ungen oppført? Osv.

2) Reise til Sverige å ta en abort der? Abort er lov frem til uke 18. Jeg har alt ringt dem og satt opp en samtale time over tlf for i morgen for å høre om jeg, som norsk statsborger, kan komme å ta abort og eventuelt sette opp en time (kvinnen jeg snakket med sa at de har ledige timer neste uke). Har alt funnet et hotell i nærheten av klinikken og sett på billetter; men hjertet mitt brister. Er dette det beste jeg kan tilby datteren min?

Er det noen som har vært eller er i en lignende situasjon? Er det noen som har noen råd å komme med? Tenker at noen ferske øyer på situasjonen jeg er i kan være behjelpende.

PS: Jeg har utrolig flotte venner som har hjulpet og hjelper meg i denne graviditeten. Har også oppdatert dem om hva som skjer med eksen. Jeg har veldig liten familie (bare en søster), men planen var at jeg skulle flytte inn med henne før baby er født så hun kunne hjelpe meg de første 3-4 mnd. Åja, og dette minner meg på at eksen vil ha de 10 dagene fri fra jobb som han får som «far» for å trenge og mekke på bilen sin; han vil altså ikke bruke de 10 dagene for å hjelpe meg og barnet.

Uansett, det jeg prøvde å si med dette er at jeg har gode folk rundt meg også. Ikke bare eksen…… Jeg har utelatt en viktig ting. Grunnen til at jeg er så redd for første valget. Han har et godt omdømme; samme jobb i 15 år, samme leilighet i 10 år. Han virker dermed veldig stabil og han er et arbeid hvor man får «respekt». Jeg? Fremdeles student. Flytter konstant; ikke bodd på et fast sted i over ett år de siste 5 årene. Jeg har hatt en traumatiserende fortid som tok meg igjen og jeg har derfor hatt kontakt med helsevesenet for min mentale helse (vil ikke gå i detaljer, men selv om det er fra noen år siden så er det ikke smigrende). Min eks har brukt min fortid i privat mot meg. Han kommer til å bruke det mot meg offentlig også. Jeg er redd for at om han ønsker så kan han ta fra meg hele ansvaret og gi ungen til barnevernet bare for å straffe meg (for han vil ikke ha ungen hos seg så da blir det heller fosterhjem enn hos meg om han er sint nok).

Hvis noen faktisk leste hele innlegget, så takker jeg deg. Og hvis noen har noen ord å dele så setter jeg stor pris på det; både de vonde og de gode. Takk igjen :-)

 

 

Anonymkode: 3a740...cb1

[AnonymBruker]

Vet ikke helt jeg, selv hadde jet tatt abort i en slik setting, hele greia er for ustabilt til at jeg hadde klart å sette et barn til verden. Men det er jo lettere sagt enn gjort, spesielt hvis dette og er et ønsket barn for din del.  

Er det en mulighet for at du kan flytte og komme deg unna hele fyren? Hvis han har gitt faen i de andre barna så er jo sjansen stor for at han gjør det med ditt barn og men hvis han er så ustabil at han virkelig kan lage et helvete for deg bare fordi han kan så hadde jeg aldri våget å få barn med han. Er jo en jævlig vanskelig situasjon du er i... 

Jeg tenker selv at om jeg hadde beholdt barnet så ville jeg flyttet langt vekk, helst ut av landet. Kontaktet krisesenter, for å ha det loggført og tatt kontakt med advokat for å høre om hva slags muligheter du har der, besøksforbud er en mulighet. 

Det som er positivt er jo at du har et ok nettverk men husk at noen er veldig på at de sier de stiller opp og vil hjelpe men når det kommer til stykket så fungerer det ikke. Du må være sikker på at du fikser dette selv om det skulle bli slik.

Anonymkode: 3d3ec...611

[AnonymBruker]

Herregud ta abort for din egen del og hvertfall for barnet sin del! 

Anonymkode: 294fc...c43

[AnonymBruker]

Søk abort her i Norge, det vil du få innvilget.

Anonymkode: c78b7...3c4

[Handful]

Stakkars deg.❤️

Jeg ser at abort hadde vært det "beste" men at du ikke klarer det, for du ønsker barnet. Kan du kontakte et krisesenter og få råd? Jeg vet ikke om det et mulig da jeg ikke har greie på disse tingene, men det aller beste hadde jo vært om du kunne klare å "forsvinne" så han ikke kunne finne deg / dere. 

[Handful]

Evt kontakte politiet? 🤔

[AnonymBruker]

Hadde 100% garantert tatt abort.

Ovenfor nemda må du være klokkeklar på din dårlige psykiske helse, og at du ble utsatt for grov og ekstrem manipulering. Og at han nå truer deg - får du nei til senabort må du rømme landet. 
 

Jeg tror du får ja. 
 

Så får du si til ham at du har hatt en MA (missed abortion, man kan gå med symptomer i mange uker uten å støte fosteret ut). 
 

Om du får avslag eller av en rimelig idiotisk og risikofylt grunn ikke klarer gjennomføre må du jo flytte uansett, bytte studiested, få hemmelig adresse og oppgi ukjent far. 
 

Ikke utsett et barn for dette her. Du er ustabil omsorgsperson nå, og har virkelig ikke livet på plass. Han er fullstendig livsfarlig psykopat. 

Anonymkode: 220ac...a22

[AnonymBruker]

Flytt. Flytt fra byen, endre nummer endre navnet ditt. Gjør det du kan for å holde deg vekke fra ham. 

Tror du virkelig han kommer til å jobbe for å finne deg?  Det tror ikke jeg. Ikke skriv han opp som far. Så lever du livet ditt som du ville gjort. 

Anonymkode: 4469d...6cb

[AnonymBruker]

Gjorde deg gravid med vilje?

Hvor var du hen da?

Enten så tar du abort eller så må du belage deg på å oppdra barnet 100% alene og ikke forvente noe av mannen!

Anonymkode: 194c4...028

[AnonymBruker]

Kanskje du kan si at du mistet, også flytte langt vekk og oppdra barnet i fred

Anonymkode: a9346...c26

[AnonymBruker]

Eller så er jeg sikker på at det er flere som meg som står i en adopsjonskø som med glede ville gitt en familie til dette barnet 

Anonymkode: a9346...c26

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker å bære fram barnet så gjør det. Er han en mann du ikke vil ha i livet kan du skrive far ukjent. Da får du heller ikke farsbidrag. Tar han ikke kontakt eller prøver å få samvær innen de tre første leveårene er han helt ute av bildet juridisk sett. 
 

Anonymkode: f38ea...b29

[AnonymBruker]

Abort. Dessverre.

Anonymkode: c810c...b54

[fru Alving]

Hvis du ønsker barnet og vet du klarer deg alene så beholder du. Du vil ha rett til ekstra støtte fra låmekassen overgangsstønad osv selv om du får barnebidrag. Og mannen klarer ikke å ta fra deg barnet eller manipulere offentlige myndigheter. Jeg tror heller ikke at han kommer til å være særlig opptatt av babyen siden han ikke ser ut til å engasjere seg i de fire barna han alt har.

Men det er klart dette er ingen ideell situasjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet ikke helt jeg, selv hadde jet tatt abort i en slik setting, hele greia er for ustabilt til at jeg hadde klart å sette et barn til verden. Men det er jo lettere sagt enn gjort, spesielt hvis dette og er et ønsket barn for din del.  

Er det en mulighet for at du kan flytte og komme deg unna hele fyren? Hvis han har gitt faen i de andre barna så er jo sjansen stor for at han gjør det med ditt barn og men hvis han er så ustabil at han virkelig kan lage et helvete for deg bare fordi han kan så hadde jeg aldri våget å få barn med han. Er jo en jævlig vanskelig situasjon du er i... 

Jeg tenker selv at om jeg hadde beholdt barnet så ville jeg flyttet langt vekk, helst ut av landet. Kontaktet krisesenter, for å ha det loggført og tatt kontakt med advokat for å høre om hva slags muligheter du har der, besøksforbud er en mulighet. 

Det som er positivt er jo at du har et ok nettverk men husk at noen er veldig på at de sier de stiller opp og vil hjelpe men når det kommer til stykket så fungerer det ikke. Du må være sikker på at du fikser dette selv om det skulle bli slik.

Anonymkode: 3d3ec...611

Han kan ikke bestemme noen ting. Fører du han opp som far kan nav ta seg av innkrevingen. Du er uansett alenemor med de stønadene du kan få. 
du kan også få besøksforbud grunnet truende adferd. 
ikke la en idiot av en mann få ødelegge for deg. Han prøver å vise muskler. Vis muskler tilbake og ikke la han føle han får taket på deg. 
snakk med en advokat og sørg for at han får vite at han skal holde seg langt unna. Hvorfor vil han være far på papiret og ikke ha med barnet å gjøre? Når han ikke har penger til å betale med? 
han virker ustabil og dum. 

Anonymkode: f38ea...b29

[AnonymBruker]

Han ønsker å være pappa på papiret og gjorde deg gravid med vilje skriver du. Vil han kunne lage trøbbel for deg dersom du skriver far ukjent, eller vil han bli fornøyd med at han slipper å betale bidrag? 

Anonymkode: 6a3b9...e04

[AnonymBruker]

Om du velger å sette far som ukjent, kan han tvinge fram dna-test og få navnet sitt på fødselattesten. Så snart det er på plass, kan han kreve samvær. Og det vil han få. Hva han har gjort i sin fortid, spiller så utrolig liten rolle (les:Ingen).

Selv om du skulle fått besøksforbud, så gjelder den kun for deg, ikke for barnet.

De andre barna har kuttet kontakten, men de de har hatt mange år erfaring med han.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenkte på det og jeg var/er villig til å gi opp den økonomiske tryggheten i gjengjeld av et dokument fra han hvor han skriver at jeg som mor har 100% ansvar for barnet; som er hans ønske uansett. Denne er veldig viktig for meg; han har, som sagt, andre barn og ett av dem har nå fylt 18. Men frem til hun fylte atten fikk hun ikke bank ID, vips, dra på dansing osv. Pluss at denne jenta er så mentalt skadet (kjempe fin jente og jeg er så utrolig glad i henne, men hun er skadet på så mange måter). Dette dokumentet nekter han meg fordi han er kontrollerende og maktsyk.

Han kan når som helst komme og kreve sin del av foreldreansvaret. De papirene er ikke verdt noe som helst. Han kan også si fra seg samværsretten en dag, for så å ombestemme seg neste dag og dermed faktisk få samvær.

Anonymkode: c15fb...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da jeg nå har kommet til uke 14-15 i graviditeten så har han innrømmet at han fikk meg gravid med vilje og han ønsker å være «pappa» på skjema/papir, men på ingen andre måter.

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Reise til Sverige å ta en abort der? Abort er lov frem til uke 18. Jeg har alt ringt dem og satt opp en samtale time over tlf for i morgen for å høre om jeg, som norsk statsborger, kan komme å ta abort og eventuelt sette opp en time (kvinnen jeg snakket med sa at de har ledige timer neste uke). Har alt funnet et hotell i nærheten av klinikken og sett på billetter; men hjertet mitt brister. Er dette det beste jeg kan tilby datteren min?

Ja, det beste er nok en abort. 

En ting er at en kvinne kan lure en mann og bli gravid med vilje, men andre veien? Hvordan fikk han inn sæden uten at du visste noe? 

Anonymkode: 61bc8...f22

[AnonymBruker]

Abort!

Det er for mange barn som fødes inn i et ustabilt og fælt liv. De andre barna har det vondt sier du, og så skal du gi barnet ditt samme skjebne?

Husk også at psykisk sykdom kan gå i arv, så jeg hadde tatt abort bare for å ikke gi barnet samme psyke som far.

Når du uansett vil ha barn alene kan du heller få donorsæd senere.

Anonymkode: 7c78b...754

[Mt3]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Eller så er jeg sikker på at det er flere som meg som står i en adopsjonskø som med glede ville gitt en familie til dette barnet 

Anonymkode: a9346...c26

En får ikke adoptert bort barn uten samtykke fra begge foreldrene. 

 

I en situasjon som TS er i så burde en absolutt valgt abort, for med ett barn sammen så kan denne mannen lage mye styr i 18år av hennes liv. Og barnet vil heller ikke ha en stabil og god oppvekst.

TS bør ta en skikkelig prat med sin lege om situasjonen, godt mulig hjelp fra krisesenteret er det rette. Men hun må i hvertfall få hjelp til å finne en løsning. Og nei, du TS skal ikke gå med på privat avtale på barnebidrag. Alenemor tillegg/støtte får du uansett ordning så lenge du ikke bor med barnefar. Og for all del spar på alle meldinger og ta opptak av truende samtaler så du får sikret at han ikke får samvær uten oppsyn.