Møte venner og bekjente når man er langt nede

[AnonymBruker]

Jeg har en del ulike venninner. 
Nå har jeg en periode med angst/ depresjon. Ikke sånn i sterk grad, men nok til at jeg trekker meg litt inn i meg selv og ikke har lyst å være sosial. 
Synes ikke det er gøy å møte venner når jeg sitter der med angst og stress i kroppen. 
fortalte venninnen min dette da hun ble sur fordi jeg enda en gang hadde avlyst å møtes. Jeg vil jo møtes, men når dagen kommer vet jeg jo ikke hvor jeg er sånn stemningsmessig. 
hun sa at det ikke er lurt å skyve venner unna, men heller bruke de i slike perioder. 
Jeg er takknemlig for at hun sa det, og glad hun sier det. Men når angsten og nedstemtheten er skikkelig vond er det tortur å være sosial med de. 
Dro å møtte de for noen uker siden, og hadde det ikke bra ondet hele tatt. Satt bare å skalv og følte meg helt utslitt etterpå. 
Jeg har stått i en vanskelig situasjon det siste halvåret og har nå vært på første time hos psykolog. Skal tilbake etter ferien. 
Hva tenker dere ang å møte venner og bekjente når dere er langt nede? 

Anonymkode: 5a0c8...c65

[AnonymBruker]

For meg var det helt uaktuelt da jeg var på mitt laveste.

Anonymkode: 287b1...da4

[AnonymBruker]

Det jeg tenker er at venninnen din har helt rett, avtaler du møter og avlyser samme dag nok ganger - da risikerer du å miste en venn. 
 

Uavhengig om det er pga depresjon eller ikke. Så du burde finne en annen løsning, enn å avtale for å avlyse. Si heller nei, og avtal noe spontant når du er i godt humør en dag. 

Anonymkode: 95fdd...6c6

[AnonymBruker]

Støtter det å ta ting spontant når du har en grei dag. Da slipper venninnen din å bli skuffet og du slipper dårlig samvittighet. Jeg vet hvordan det er å nesten grue seg til sosiale lag, og jeg er bare i en mild depresjon. Kan det være en idé å møtes bare dere to? 

Anonymkode: d67bd...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det jeg tenker er at venninnen din har helt rett, avtaler du møter og avlyser samme dag nok ganger - da risikerer du å miste en venn. 
 

Uavhengig om det er pga depresjon eller ikke. Så du burde finne en annen løsning, enn å avtale for å avlyse. Si heller nei, og avtal noe spontant når du er i godt humør en dag. 

Anonymkode: 95fdd...6c6

Ja det er sant. Jeg avtaler kanskje et par dager før, og når dagen kommer vet jeg aldri hvordan jeg føler meg. Har snakket med venninnen min så hun forstår. 
samtidig synes hun det er kjipt. 
Og det har jeg full forståelse for. 
Jeg sier jo ja fordi jeg MÅ komme meg ut, men så går det ikke alltid. 
hvis jeg sier nei, tilfelle jeg føler meg dårlig om 2 dager har jeg liksom «tapt» 

ikke alle har forståelse når det gjelder psykisk helse, fordi jeg er utad veldig blid og energisk, og har en slags fasade/ maske som ingen ser bak. Kun mine aller nærmeste. 
Å slite med angst er for jævlig, og tvinge seg selv til å være sosial da er veldig slitsomt og vondt når det eneste jeg tekker på er å fake, og late som alt er bra. 
liker bedre de spontane besøkene ja 

Anonymkode: 5a0c8...c65

[AnonymBruker]

Er det flere som føler det samme som meg? 

Anonymkode: 5a0c8...c65

[AnonymBruker]

Ja føler det samme som deg. Men jeg er ganske vant med å leve sånn. Venninnen din har jo rett. Samtidig må du nesten balansere det litt for ikke bli utslitt. Jeg synes det hjelper bare å treffe en av gangen. Og ikke gå ut på byen eller noe slikt men bare gå en tur, drikke kaffe eller noe. Så det ikke er forventet feststemning av deg😅. Det verste for meg er kjærester for de «skal ha» noe av meg. Veldig problematisk at noen er ute etter kroppen min eller partystemning og jubel i taket når man ikke føler for noen ting.

Anonymkode: 8bef8...8b1