Har ikke klart å stå opp idag. Dårlig samvittighet for barna og mannen.

[AnonymBruker]

Idag måtte mannen bli hjemme fra jobb. Jeg har vært sengeliggende hele dagen. For første gang på flere år har jeg ikke klart å stå opp. Det er psykisk. Jeg er så anspent at jeg har smerter i kroppen og svimmel og bare griner og sover om hverandre. Jeg vet hva det skyldes og det har på en måte vært til hjelp og rodd meg ned helt inntil idag. (angst og ekstrem Pms ) 

Men jeg er ikke syk og det føles ut som jeg skulker. Jeg har så dårlig samvittighet for å ikke klare å være mammaen jeg vil være idag.. Føler ekstra på det når sønnen min på 15 mnd kommer og kysser meg på kinnet og femåringen spør om de skal kjøpe noe godt.. 

Han har tatt de med ut og de koser seg. 

Håper alt går bedre i morgen og jeg kan ta med de søte små ut for å leke.. 

Hadde egentlig ikke noe spørsmål, men om noen har hatt slike dager og.. 

Anonymkode: 932bd...7c5

[AnonymBruker]

Ta vare på deg selv i dag og ikke ha dårlig samvittighet❤️

Anonymkode: 489e3...e84

[AnonymBruker]

Jo, du er syk. Psykisk sykdom er sykdom. Og i dag er du skikkelig dårlig.

Jeg har aldri vært så dårlig som du er i dag, men jeg har hatt perioder der jeg har vært psykisk dårlig og hanglet meg igjennom på samme måte som man hangler seg gjennom omgangssyke og kraftig forkjølelse når man har unger. 

Jeg forstår den dårlige samvittigheten din, men prøv om du greier å jage den. Du har ikke valgt å bli dårlig i dag, og den dårlige samvittigheten gjør deg ikke friskere - tvert imot.

Nå har du brukt dagen i dag til å reboote, så er det sannsynlig at dagen i morgen er mye bedre.

Får du noe behandling for angsten din?

Anonymkode: c710d...d34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Idag måtte mannen bli hjemme fra jobb. Jeg har vært sengeliggende hele dagen. For første gang på flere år har jeg ikke klart å stå opp. Det er psykisk. Jeg er så anspent at jeg har smerter i kroppen og svimmel og bare griner og sover om hverandre. Jeg vet hva det skyldes og det har på en måte vært til hjelp og rodd meg ned helt inntil idag. (angst og ekstrem Pms ) 

Men jeg er ikke syk og det føles ut som jeg skulker. Jeg har så dårlig samvittighet for å ikke klare å være mammaen jeg vil være idag.. Føler ekstra på det når sønnen min på 15 mnd kommer og kysser meg på kinnet og femåringen spør om de skal kjøpe noe godt.. 

Han har tatt de med ut og de koser seg. 

Håper alt går bedre i morgen og jeg kan ta med de søte små ut for å leke.. 

Hadde egentlig ikke noe spørsmål, men om noen har hatt slike dager og.. 

Anonymkode: 932bd...7c5

Ta kontakt med legen og la han henvise deg videre til psykolog 

Anonymkode: c4f09...6c0

[AnonymBruker]

Ekstrem pms; kan du ikke sette in spiral? Jeg har ikke hatt mensen i det hele tatt på 4 år etter at jeg satte inn mirena hormonspiral.

Anonymkode: ccf30...535

[AnonymBruker]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet.  

Men ta grep om din fysiske og psykiske helse et par år fremover, men mannen på laget. Om du havner i kjelleren og ikke kommer opp igjen,så kan det få konsekvenser.  Ikke bare helsemessig, men familiært.  

Og da blir du virkelig alene og vil streve med å følge opp ungene dine. 

Du trenger mye søvn nå ❤

Anonymkode: 07a6e...bdc

[AnonymBruker]

Dagen idag ble som den ble, deg eneste du kan gjøre fremover nå er å skaffe hjelp sånn at du slipper dette i fremtiden. 

Anonymkode: 8529b...8a2

[AnonymBruker]

Vi er bare mennesker. Av og til kan man ha det slik. Kvinner er konstruert for å få dårlig samvittighet så fort vi ikke kan dedikere oss 110% til å være mamma. Slapp av og prøv å bli bedre isteden for å tynge deg med dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 0268e...d73

[AnonymBruker]

Du er jo syk. Det er ikke bare fysiske plager som kan kalles å være syk. Psykiske plager stilller likt. Så jo, du er syk og kan være hjemme med god samvittighet. 

Anonymkode: 44fa8...367

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle fine råd ❤️ jeg er i dialog med legen min, dessverre er ikke spiral et alternativ pga det er pga underlivet jeg har angst. Sliter med alt av berøring og det har toppet seg litt nå hvor det påvirker mannen og. 

Har tenkt på annen hormonell prevensjon, jeg fikk ganske mye bivirkninger av p piller, og så fikk jeg barn, og jeg ammer fortsatt (men på tide å slutte), og har vært redd for å begynne igjen pga bivirkningene. Jeg fikk uren hud og la på meg fem kg. 

Fikk en form for antidepressiva som skulle tas ifbm syklus, men jeg ble gravid så kunne ikke gå på dem. 

Jeg får nok starte opp igjen med et eller annet. ❤️

Anonymkode: 932bd...7c5

[AnonymBruker]

Jeg  går på zoloft mot pmsplager. Har ikke like store plager som deg, men det hjalp på humøret mitt. Jeg tar 50 MG hver dag hele syklusen,men det kan også taes i ukene mellom eggløsning og mensen. Pms er skikkelig kjipt, men ta kontakt med fastlegen, så vil det bli bedre. Jeg har hormonspiral, men den hjalp ikke. P- piller hjalp heller ikke mot pmsplagene. 

Anonymkode: e89b7...4c0

[Mt3]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tusen takk for alle fine råd ❤️ jeg er i dialog med legen min, dessverre er ikke spiral et alternativ pga det er pga underlivet jeg har angst. Sliter med alt av berøring og det har toppet seg litt nå hvor det påvirker mannen og. 

Har tenkt på annen hormonell prevensjon, jeg fikk ganske mye bivirkninger av p piller, og så fikk jeg barn, og jeg ammer fortsatt (men på tide å slutte), og har vært redd for å begynne igjen pga bivirkningene. Jeg fikk uren hud og la på meg fem kg. 

Fikk en form for antidepressiva som skulle tas ifbm syklus, men jeg ble gravid så kunne ikke gå på dem. 

Jeg får nok starte opp igjen med et eller annet. ❤️

Anonymkode: 932bd...7c5

Ønsker dere flere barn? Om ikke så kan kanskje sterilisering fungere for deg, så slipper du hormoner. 

Den dårlige samvittigheten skal du kaste langt ned i glemselens hule, kraftig fysisk eller psykisk sykdom gir deg helt og fullt rett til å ikke makte å være mor og kjæreste akkurat I dag. En gjør sitt beste, og bedre kan en ikke klare. I morgen kommer en ny dag med blanke ark som forhåpentligvis er bedre, og som gir deg krefter til å kose deg sammen med dine små.

[AnonymBruker]

Barna har det godt selv om du har en vond dag. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det. 
livet er slik for mange av oss i perioder. 
har hatt det slik jeg også før. 
bare vær snill mot deg selv. Ta deg en varm dusj og gå deg en liten tur alene. Det hjelper meg hvertfall, kanskje du har andre ting som kan hjelpe? 

Anonymkode: 1dfd6...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg  går på zoloft mot pmsplager. Har ikke like store plager som deg, men det hjalp på humøret mitt. Jeg tar 50 MG hver dag hele syklusen,men det kan også taes i ukene mellom eggløsning og mensen. Pms er skikkelig kjipt, men ta kontakt med fastlegen, så vil det bli bedre. Jeg har hormonspiral, men den hjalp ikke. P- piller hjalp heller ikke mot pmsplagene. 

Anonymkode: e89b7...4c0

Jeg var ganske "emosjonelt ustabil" med p piller også. Legen min anbefalte cipralex og gav meg resept på det, men som sagt.. Rakk aldri å prøve, og nå har ejg jo kastet pakken for lengst. 

Har også hatt vival til ekstra vanskelige perioder (situasjoner) , men føler ikke det er forenlig med barn, selvom det definitivt fikk meg til å føle meg mye mer avslappet og glad. Og normal. 

Mt3 skrev (Akkurat nå):

Ønsker dere flere barn? Om ikke så kan kanskje sterilisering fungere for deg, så slipper du hormoner. 

Den dårlige samvittigheten skal du kaste langt ned i glemselens hule, kraftig fysisk eller psykisk sykdom gir deg helt og fullt rett til å ikke makte å være mor og kjæreste akkurat I dag. En gjør sitt beste, og bedre kan en ikke klare. I morgen kommer en ny dag med blanke ark som forhåpentligvis er bedre, og som gir deg krefter til å kose deg sammen med dine små.

Jeg vet ikke om jeg vil ha flere. Altså, jeg liker ikke tanken på at det aldri skal bli fler, hadde blitt glad om jeg plutselig var gravid liksom, men vi har det veldig fint og komfortabelt sammen vi fire 😊så aner ikke.. 

Anonymkode: 932bd...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barna har det godt selv om du har en vond dag. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det. 
livet er slik for mange av oss i perioder. 
har hatt det slik jeg også før. 
bare vær snill mot deg selv. Ta deg en varm dusj og gå deg en liten tur alene. Det hjelper meg hvertfall, kanskje du har andre ting som kan hjelpe? 

Anonymkode: 1dfd6...cb3

Virker som de har det bra idag ihvertfall 😊❤️ tenkte bare å lage litt mat og vente til kvelden med noe søppel på tv... 

Anonymkode: 932bd...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg var ganske "emosjonelt ustabil" med p piller også. Legen min anbefalte cipralex og gav meg resept på det, men som sagt.. Rakk aldri å prøve, og nå har ejg jo kastet pakken for lengst. 

Har også hatt vival til ekstra vanskelige perioder (situasjoner) , men føler ikke det er forenlig med barn, selvom det definitivt fikk meg til å føle meg mye mer avslappet og glad. Og normal. 

Jeg vet ikke om jeg vil ha flere. Altså, jeg liker ikke tanken på at det aldri skal bli fler, hadde blitt glad om jeg plutselig var gravid liksom, men vi har det veldig fint og komfortabelt sammen vi fire 😊så aner ikke.. 

Anonymkode: 932bd...7c5

Dere burde virkelig ikke få flere barn, det ser du vel selv? Helt utrolig at du allerede har fått to når psyken er så ustabil. 

Anonymkode: e46e8...f8f

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dere burde virkelig ikke få flere barn, det ser du vel selv? Helt utrolig at du allerede har fått to når psyken er så ustabil. 

Anonymkode: e46e8...f8f

Skam deg.

[tussi84]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Idag måtte mannen bli hjemme fra jobb. Jeg har vært sengeliggende hele dagen. For første gang på flere år har jeg ikke klart å stå opp. Det er psykisk. Jeg er så anspent at jeg har smerter i kroppen og svimmel og bare griner og sover om hverandre. Jeg vet hva det skyldes og det har på en måte vært til hjelp og rodd meg ned helt inntil idag. (angst og ekstrem Pms ) 

Men jeg er ikke syk og det føles ut som jeg skulker. Jeg har så dårlig samvittighet for å ikke klare å være mammaen jeg vil være idag.. Føler ekstra på det når sønnen min på 15 mnd kommer og kysser meg på kinnet og femåringen spør om de skal kjøpe noe godt.. 

Han har tatt de med ut og de koser seg. 

Håper alt går bedre i morgen og jeg kan ta med de søte små ut for å leke.. 

Hadde egentlig ikke noe spørsmål, men om noen har hatt slike dager og.. 

Anonymkode: 932bd...7c5

dette skjer hos oss noen dager i uka, men mest mannen. Han sliter med migrene og er i tillegg utbrent om dagen. Smerter over hele kroppen. Jeg er irritert pga det. Ikke irritert fordi han er syk, men fordi alt lasset blir liggende på meg. Hadde det vært en sjelden gang så, men jeg er lei av å ha hovedansvaret for barn og hjem fordi han omtrent halvparten av tiden om ikke mer ikke orker noe. Sover han ikke, så ligger han og leser i senga eller på sofaen. Jeg kjenner også på da at jeg ikke strekker til helt på et vis. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Idag måtte mannen bli hjemme fra jobb. Jeg har vært sengeliggende hele dagen. For første gang på flere år har jeg ikke klart å stå opp. Det er psykisk. Jeg er så anspent at jeg har smerter i kroppen og svimmel og bare griner og sover om hverandre. Jeg vet hva det skyldes og det har på en måte vært til hjelp og rodd meg ned helt inntil idag. (angst og ekstrem Pms ) 

Men jeg er ikke syk og det føles ut som jeg skulker. Jeg har så dårlig samvittighet for å ikke klare å være mammaen jeg vil være idag.. Føler ekstra på det når sønnen min på 15 mnd kommer og kysser meg på kinnet og femåringen spør om de skal kjøpe noe godt.. 

Han har tatt de med ut og de koser seg. 

Håper alt går bedre i morgen og jeg kan ta med de søte små ut for å leke.. 

Hadde egentlig ikke noe spørsmål, men om noen har hatt slike dager og.. 

Anonymkode: 932bd...7c5

Jaja. Mange spyr og er sengeliggende 4 månedene i graviditeten og. Sånn er det.

Anonymkode: 4d048...5a9

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Idag måtte mannen bli hjemme fra jobb. Jeg har vært sengeliggende hele dagen. For første gang på flere år har jeg ikke klart å stå opp. Det er psykisk. Jeg er så anspent at jeg har smerter i kroppen og svimmel og bare griner og sover om hverandre. Jeg vet hva det skyldes og det har på en måte vært til hjelp og rodd meg ned helt inntil idag. (angst og ekstrem Pms ) 

Men jeg er ikke syk og det føles ut som jeg skulker. Jeg har så dårlig samvittighet for å ikke klare å være mammaen jeg vil være idag.. Føler ekstra på det når sønnen min på 15 mnd kommer og kysser meg på kinnet og femåringen spør om de skal kjøpe noe godt.. 

Han har tatt de med ut og de koser seg. 

Håper alt går bedre i morgen og jeg kan ta med de søte små ut for å leke.. 

Hadde egentlig ikke noe spørsmål, men om noen har hatt slike dager og.. 

Anonymkode: 932bd...7c5

Jeg har også sånne dager. Under graviditeten med andremann var jeg sengeliggende i flere måneder. Og nå i ettertid har jeg slitt med nevrologiske plager som er verre noen dager Det er så sykt dritt. Jeg er jo egentlig så glad i å bevege meg og være til nytte og nå er jeg bare helt ubrukelig. Men man må ta vare på seg selv før man kan hjelpe andre. 

Barna lider selvfølgelig ingen nød, mannen min er kjempeflink. Men dårlig samvittighet har jeg hele tiden. 

 

Anonymkode: 0badf...18b