Dere som har vært utbrente…

[AnonymBruker]

Har nå vært sykemeldt siden mars. Det smalt i starten av februar med insomni, panikkanfall, angst, kvalme, svimmel, kollaps, tålte ikke lyder etc etc. Har vært av og på siste mnd, og tåler lite bråk før det «smeller» igjen. 
 

Var så dum å begynne og pusse opp ett soverom forrige uke. Med vask, maling, tapetsering, kjøring å hente møbler etc etc. Alt alene. Nå er jeg tilbake til null, og alt er svart svart svart. Ser ikke meningen med noe omtrent. 
 

Er dette normalt i en sånn utbrenthet? 
Går i terapi på DPS ang angst, fobi og litt ptsd. 

Anonymkode: e4425...a6b

[AnonymBruker]

Helt normalt. Det tar lang lang tid for veldig mange.

Anonymkode: 20c9f...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt normalt. Det tar lang lang tid for veldig mange.

Anonymkode: 20c9f...9c0

Fryktelig slitsomt. Jeg skal i tillegg ut å fly om to uker. Har agorafobi med panikklidelse, og kan si jeg gruer meg litt. Tenkte ta litt vin før avreise, men får så sykt høy puls av alkohol nå også… så vet ikke helt. 

Anonymkode: e4425...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Fryktelig slitsomt. Jeg skal i tillegg ut å fly om to uker. Har agorafobi med panikklidelse, og kan si jeg gruer meg litt. Tenkte ta litt vin før avreise, men får så sykt høy puls av alkohol nå også… så vet ikke helt. 

Anonymkode: e4425...a6b

Høres ut som du ikke tar hensyn til deg selv.

Der du må starte.

Slappe av, gå rolige turer. Begrense aktivitet.

Sove bra, gode kostholdsrutiner også.

Unngå alt av stimulanter som alkohol og koffen osv.

Anonymkode: d2348...4e5

[AnonymBruker]

Jeg håper de profesjonelle rundt deg gir deg noen råd du lytter til!

Å være utbrent, antar da sykemelding og mer til, og samtidig begynne på en oppussing av hjemmet, høres lite smart ut.

Jeg har tusen anbefalinger, og samtidig kun en: lytt til de lærde. Hør på hva de på DPS har å si. Hør på legen. Hør på kommunale støtteapparatet.

Men nei, du er nok ikke den første som går på en slik smell, og helt sikkert ikke den siste. Og ja, det er normalt når man er utbrent.

Anonymkode: c16e4...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har nå vært sykemeldt siden mars. Det smalt i starten av februar med insomni, panikkanfall, angst, kvalme, svimmel, kollaps, tålte ikke lyder etc etc. Har vært av og på siste mnd, og tåler lite bråk før det «smeller» igjen. 
 

Var så dum å begynne og pusse opp ett soverom forrige uke. Med vask, maling, tapetsering, kjøring å hente møbler etc etc. Alt alene. Nå er jeg tilbake til null, og alt er svart svart svart. Ser ikke meningen med noe omtrent. 
 

Er dette normalt i en sånn utbrenthet? 
Går i terapi på DPS ang angst, fobi og litt ptsd. 

Anonymkode: e4425...a6b

Jeg er også utbrent. Vært sykmeldt i et år nå. I første skulle jeg stadig prøve meg tilbake på jobb men ble kjempedårlig med en gang. Kroppen protesterer noe helt vilt og tvinger meg til hvile. Oppussing er ikke det du trenger nå. Jeg har også en hel del ting jeg skulle ha fikset hjemme men det må bare vente. Du må ikke jukse med hvile du vil ikke bli verre!

Anonymkode: 29b76...152

[AnonymBruker]

Jeg var sykemeldt i et år for noen år siden. De første månedene skjønte jeg egentlig ikke at kroppen trengte hvile, jeg klarte liksom ikke å godta at jeg ikke orket noe. Så jeg brukte litt tid på å i det hele tatt godta at situasjonen var som den var, først da jeg gjorde det og lyttet til kroppen og tok ting i tempoet jeg klarte begynte det å bli bedre. Jeg var vel 8 mnd 100% sykemeldt og de siste fire mnd brukte jeg på å trappe gradvis opp. 

Anonymkode: 2aa75...04a

[AnonymBruker]

Helt normalt! Dette tar tid. Er nå 7 år siden jeg tok rennfart i veggen, og tåler fortsatt ikke like mye som før. Har vel igrunn akseptert at slik er det, og jeg lever et veldig godt og balansert liv i dag

Ta tiden som trengs, og vær trygg på at det BLIR bedre ❤

Anonymkode: 916fc...e8d

[Maestro]

Jeg ble først utbrent. Typ løpe på do, kaste opp, migrene, sliten, tankekjør, deprimerte, vondt i hele kroppen, spiste ikke, sov lite, gikk på tomgang. Av dette skulle jeg ha bremset.

Men, så merket jeg mer psykiske ting som jeg aldri hadde opplevd før. Rar i hodet, følte meg ikke som meg selv, lav selvfølelse, lista var desverre lang. Og lengre ble den. Gikk til legen mars 17, å hun sendte henvisning til DPS. Så jobba jeg som en gal, da jeg var daglig leder med en møkka gjeng som aldri stilla opp. Så doble vakter, typ 12-14 timer, hjem, "spise" og "sove" for så opp igjen kl 06. Samme med helger. Fri på søndagene hjalp ikke, kom meg aldri oppå. Så stressa sykt og jobba på tomgang. Begynte hos dps juni 17 og da sa jeg disse symptomene;

Uvirkelighetsfølelse, fremmed, verden var rar, tankekaos, følte at jeg mista meg selv, gikk i ei boble, huska omtrent ikke hvor jeg hadde vært eller ting jeg skulle gjøre, endret meg som person, masse rare tanker som "er dette meg? Hvem er jeg?" Øynene føltes ut som de hang utenfor fysiske øynene liksom stoore øyner, og stirre øyner. Begynte og se fortiden min i bilder, det begynte med fra jeg var liten til voksen. Fikk ikke følelsen av en sang jeg hørte på, eller en bukse eller hva enn det måtte være. Gikk i sorg som om jeg hadde mista mamma, men det var jo sorg over tapet og kontroll over meg selv. Og det er vondt. Og lete og sette sammen dette, tar tid. Generell tankekaos, hørte tanker og følelser som i min egen stemme i hodet. Så i mitt hode, skravla jeg ganske mye😩 og da sov jeg ihvertfall ikke 😵‍💫 gikk ustelt på butikk, turte ikke og forlate leiligheten jeg bodde i med eksen, angst for alt mulig. Stemmen til søstra til eksen som snakka til meg hvor dritt og dum jeg var, inni hodet. Endret sanseinntrykk, farger og lys ble sterkere, lyd ble høyere og hvordan jeg opplevde verden rundt meg ble mer kaotisk. Jeg var kaotisk. Uro, angst, sorg, var bare en kropp som ikke levde men kun eksisterer og som prøver å holde hodet over vann - lenge. 

Skal sies at dette var ikke bare pga jobb. Hunden jeg hadde til jeg ble voksen døde (men da var jeg på vei til og bli syk), utrygge rammer hjemme, stress og dritt kolleger på jobb, og ingen sa eller gjorde noe. Hverken hjemme(vi leide hos svigers, å når jeg trakk meg vekk, var gretten og de merker adferden min endret seg, ingen reagerer) tull økonomisk og ja. Masse ting som som gjor at hodet kortsluttet. Klarte ikke og tenke, planlegge, var ikke mentalt tilstede, var rett og slett ute og sykla på selvstyr veldig lenge. 

Psykose sa dem. Psykotisk utbrudd, for så gå så i oppløsning som det faktisk er mulig. Og få hjernen så stressa for så sliten på en og samme tid. No good. 

5 år senere, søkt uføretrygd, jobber som fritidskontakt, har et bedre og roligere liv. Bor for meg selv etter å ha bodd hos mamma i 2 år for og bli bra, nytt nettverk og type. Er liksom siste ÅRET jeg har kommet meg ca der jeg faktisk skal være. Og hele denne sulamitten starta des 16. 

Så jeg kunne omtrent starta en IKKE KJØR DEG TOM kampanje 🤭🤭 Ingen takker deg for at du kjører deg helt ned i grøfta. Ingen. Kollegaene mine hater meg for at jeg ble så lenge sykemeldt og aldri kom tilbake. De er faktisk ikke verdt min tid og energi. Det var de det var noe galt med, ikke meg. 

Pass på! Drit nå i hus og heim, husk din helse først! Kropp og hodet skal du ha hele livet. Og det må passes på. Mat, fysisk aktivitet, hvile, gode ting for deg, gode venner og familie, er faktisk alfa omega. Mye medisin bare i dette. Lytt til hva behandler sier, og ikke kjør på til det blir jeg vil jeg vil, men får ikke til. Anbefaler tur i skog og mark, sjø og fjell. Det er naturlig terapi som ikke koster noe heller. 

Masse god bedring 🥰

 

[AnonymBruker]

Helt normalt. 

Gikk på veggen for 3 år siden, begynner førdt nå å få nok energi til å gjøre noe annet enn jobb + husarbeid.

Anonymkode: d24d7...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Høres ut som du ikke tar hensyn til deg selv.

Der du må starte.

Slappe av, gå rolige turer. Begrense aktivitet.

Sove bra, gode kostholdsrutiner også.

Unngå alt av stimulanter som alkohol og koffen osv.

Anonymkode: d2348...4e5

Jeg har gjort alt det der assa - gikk bare på en smell med å pusse opp soverommet nå😵‍💫 har familie i utlandet, så fly kommer jeg ikke unna. 

Anonymkode: e4425...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var sykemeldt i et år for noen år siden. De første månedene skjønte jeg egentlig ikke at kroppen trengte hvile, jeg klarte liksom ikke å godta at jeg ikke orket noe. Så jeg brukte litt tid på å i det hele tatt godta at situasjonen var som den var, først da jeg gjorde det og lyttet til kroppen og tok ting i tempoet jeg klarte begynte det å bli bedre. Jeg var vel 8 mnd 100% sykemeldt og de siste fire mnd brukte jeg på å trappe gradvis opp. 

Anonymkode: 2aa75...04a

Jeg har lært meg å ta livet med 50% nå altså, og brukt dobbel så lang tid på soverommet som de andre.

 

Ble fint da🤩😂skal hvile nå🥰

Anonymkode: e4425...a6b

[AnonymBruker]

Maestro skrev (47 minutter siden):

Jeg ble først utbrent. Typ løpe på do, kaste opp, migrene, sliten, tankekjør, deprimerte, vondt i hele kroppen, spiste ikke, sov lite, gikk på tomgang. Av dette skulle jeg ha bremset.

Men, så merket jeg mer psykiske ting som jeg aldri hadde opplevd før. Rar i hodet, følte meg ikke som meg selv, lav selvfølelse, lista var desverre lang. Og lengre ble den. Gikk til legen mars 17, å hun sendte henvisning til DPS. Så jobba jeg som en gal, da jeg var daglig leder med en møkka gjeng som aldri stilla opp. Så doble vakter, typ 12-14 timer, hjem, "spise" og "sove" for så opp igjen kl 06. Samme med helger. Fri på søndagene hjalp ikke, kom meg aldri oppå. Så stressa sykt og jobba på tomgang. Begynte hos dps juni 17 og da sa jeg disse symptomene;

Uvirkelighetsfølelse, fremmed, verden var rar, tankekaos, følte at jeg mista meg selv, gikk i ei boble, huska omtrent ikke hvor jeg hadde vært eller ting jeg skulle gjøre, endret meg som person, masse rare tanker som "er dette meg? Hvem er jeg?" Øynene føltes ut som de hang utenfor fysiske øynene liksom stoore øyner, og stirre øyner. Begynte og se fortiden min i bilder, det begynte med fra jeg var liten til voksen. Fikk ikke følelsen av en sang jeg hørte på, eller en bukse eller hva enn det måtte være. Gikk i sorg som om jeg hadde mista mamma, men det var jo sorg over tapet og kontroll over meg selv. Og det er vondt. Og lete og sette sammen dette, tar tid. Generell tankekaos, hørte tanker og følelser som i min egen stemme i hodet. Så i mitt hode, skravla jeg ganske mye😩 og da sov jeg ihvertfall ikke 😵‍💫 gikk ustelt på butikk, turte ikke og forlate leiligheten jeg bodde i med eksen, angst for alt mulig. Stemmen til søstra til eksen som snakka til meg hvor dritt og dum jeg var, inni hodet. Endret sanseinntrykk, farger og lys ble sterkere, lyd ble høyere og hvordan jeg opplevde verden rundt meg ble mer kaotisk. Jeg var kaotisk. Uro, angst, sorg, var bare en kropp som ikke levde men kun eksisterer og som prøver å holde hodet over vann - lenge. 

Skal sies at dette var ikke bare pga jobb. Hunden jeg hadde til jeg ble voksen døde (men da var jeg på vei til og bli syk), utrygge rammer hjemme, stress og dritt kolleger på jobb, og ingen sa eller gjorde noe. Hverken hjemme(vi leide hos svigers, å når jeg trakk meg vekk, var gretten og de merker adferden min endret seg, ingen reagerer) tull økonomisk og ja. Masse ting som som gjor at hodet kortsluttet. Klarte ikke og tenke, planlegge, var ikke mentalt tilstede, var rett og slett ute og sykla på selvstyr veldig lenge. 

Psykose sa dem. Psykotisk utbrudd, for så gå så i oppløsning som det faktisk er mulig. Og få hjernen så stressa for så sliten på en og samme tid. No good. 

5 år senere, søkt uføretrygd, jobber som fritidskontakt, har et bedre og roligere liv. Bor for meg selv etter å ha bodd hos mamma i 2 år for og bli bra, nytt nettverk og type. Er liksom siste ÅRET jeg har kommet meg ca der jeg faktisk skal være. Og hele denne sulamitten starta des 16. 

Så jeg kunne omtrent starta en IKKE KJØR DEG TOM kampanje 🤭🤭 Ingen takker deg for at du kjører deg helt ned i grøfta. Ingen. Kollegaene mine hater meg for at jeg ble så lenge sykemeldt og aldri kom tilbake. De er faktisk ikke verdt min tid og energi. Det var de det var noe galt med, ikke meg. 

Pass på! Drit nå i hus og heim, husk din helse først! Kropp og hodet skal du ha hele livet. Og det må passes på. Mat, fysisk aktivitet, hvile, gode ting for deg, gode venner og familie, er faktisk alfa omega. Mye medisin bare i dette. Lytt til hva behandler sier, og ikke kjør på til det blir jeg vil jeg vil, men får ikke til. Anbefaler tur i skog og mark, sjø og fjell. Det er naturlig terapi som ikke koster noe heller. 

Masse god bedring 🥰

 

Oj! For en historie! ♥️ Som å lese om meg selv da det først smalt. Jeg gikk nok også inn i en liten psykose. Helt jævlig og det skumleste jeg har opplevd. Mye bedre nå, og skal ta enda bedre vare på meg selv💗 

Anonymkode: e4425...a6b

[Maestro]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Oj! For en historie! ♥️ Som å lese om meg selv da det først smalt. Jeg gikk nok også inn i en liten psykose. Helt jævlig og det skumleste jeg har opplevd. Mye bedre nå, og skal ta enda bedre vare på meg selv💗 

Anonymkode: e4425...a6b

Uff, det er så fælt og må oppleve ❤️ Unner absolutt ingen dette. Det begynte som grense psykose, men ballen var allerede rulla seg stor da jeg begynte hos dps. Så gikk fra grense psykose til ja, full psykose. Skummelt, hun psykiateren min sa at et menneske er ikke lagd for og håndtere og oppleve psykose. Men desverre skjer det jo. 

Godt at du tar vare på deg selv, er så viktig ❤️🥰 Heier på deg! 

[AnonymBruker]

Hvis du har agorafobi med panikklidelse hadde jeg droppet denne turen når du nettopp har møtt veggen. Ikke oppsøk ting som kan trigge angsten enda mer. Nå trenger du stabilisering, ro og hvile. Kan de andre dra mens du er alene hjemme og bare finner roen? 
viktig å eksponere seg for angsten, samtidig er det tid og sted for det også. Ved utbrenthet skal du først og fremst få ro og hvile og bygge deg sakte men sikkert opp igjen. 
Ikke vær sint på deg selv for oppussing av rommet, du prøvde og gjorde noe du tenkte kunne gi deg mestring og positivitet. Energilageret ditt er redusert og du trenger å tenke på deg selv. Ikke gjør ting du ikke har lyst til. Ikke tving deg til ting for andres del. Ta helsa og kroppen på alvor da kommer du deg raskere til hektene igjen 

Anonymkode: 4b3aa...97b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har nå vært sykemeldt siden mars. Det smalt i starten av februar med insomni, panikkanfall, angst, kvalme, svimmel, kollaps, tålte ikke lyder etc etc. Har vært av og på siste mnd, og tåler lite bråk før det «smeller» igjen. 
 

Var så dum å begynne og pusse opp ett soverom forrige uke. Med vask, maling, tapetsering, kjøring å hente møbler etc etc. Alt alene. Nå er jeg tilbake til null, og alt er svart svart svart. Ser ikke meningen med noe omtrent. 
 

Er dette normalt i en sånn utbrenthet? 
Går i terapi på DPS ang angst, fobi og litt ptsd. 

Anonymkode: e4425...a6b

Jeg fikk det som et smell inne på en butikk etter jobb.  Skulle handle middag. Det er så rart å tenke på akkurat minuttene før smellet kom, og så rett etterpå. Det var som å gå inn i en annen dimensjon og hele tilværelsen min endret seg. Fikk et vanvittig heftig panikkanfall på denne butikken og trodde det var hjerteinfarkt.  Fikk karret meg ut og satte meg på en benk og alt snurret rundt. Klarte ikke reise meg. Fikk etter en time ringt samboer som hentet meg og rett til legevakten.

Så ble det sånn videre. I tre år. Panikkanfall hver dag. Ble redd for alt. Fikk nakkemyalgi oppå der.  Alt jeg en gang kjente ble borte. Trodde aldri jeg skulle bli frisk.  Tenkte på å ta livet mitt mange ganger.

Men nå er jeg så og si helt frisk. Fungerer fint. Kan få antydning til panikkanfall hvis jeg stresser for mye eller er veldig trøtt eller sulten. Kroppen min har endret seg, den er svakere, mer sart. Blir aldri den jeg var, men jeg fungerer med jobb, familie og alt det der.

Ble først frisk da jeg fikk god hjelp av en psykolog som jobbet primært opp mot angstproblematikk. Privat.  Kostet flere tusen. Men det gav meg livet tilbake.

Og årsaken til at jeg ble utbrent var lite søvn over tid, vantrivsel på jobb og derfor gruet meg til jobb hele tiden, så kroppen var konstant i alarmberedskap. En drittkjerring av en sjef. Og mye alkohol. Drikker ikke lenger. 

Pass på dere selv. Slutt heller i jobben før den ødelegger helsa di.  Sov, sov masse. Spis sunt. 

Jeg tror alle kan bli gode igjen av utbrenthet. Men det tar tid. Gi deg selv tiden, for det er en alvorlig sykdom. Det føles som du er levende død. Sykemeld deg og ro ned. Ta den tiden du trenger. Når de legger opp til et stresssamfunn spm gjør folk syke, så får de dele ut nav kroner når folk bukker under. Ikke noe å føle dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: 30bd4...603

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg fikk det som et smell inne på en butikk etter jobb.  Skulle handle middag. Det er så rart å tenke på akkurat minuttene før smellet kom, og så rett etterpå. Det var som å gå inn i en annen dimensjon og hele tilværelsen min endret seg. Fikk et vanvittig heftig panikkanfall på denne butikken og trodde det var hjerteinfarkt.  Fikk karret meg ut og satte meg på en benk og alt snurret rundt. Klarte ikke reise meg. Fikk etter en time ringt samboer som hentet meg og rett til legevakten.

Så ble det sånn videre. I tre år. Panikkanfall hver dag. Ble redd for alt. Fikk nakkemyalgi oppå der.  Alt jeg en gang kjente ble borte. Trodde aldri jeg skulle bli frisk.  Tenkte på å ta livet mitt mange ganger.

Men nå er jeg så og si helt frisk. Fungerer fint. Kan få antydning til panikkanfall hvis jeg stresser for mye eller er veldig trøtt eller sulten. Kroppen min har endret seg, den er svakere, mer sart. Blir aldri den jeg var, men jeg fungerer med jobb, familie og alt det der.

Ble først frisk da jeg fikk god hjelp av en psykolog som jobbet primært opp mot angstproblematikk. Privat.  Kostet flere tusen. Men det gav meg livet tilbake.

Og årsaken til at jeg ble utbrent var lite søvn over tid, vantrivsel på jobb og derfor gruet meg til jobb hele tiden, så kroppen var konstant i alarmberedskap. En drittkjerring av en sjef. Og mye alkohol. Drikker ikke lenger. 

Pass på dere selv. Slutt heller i jobben før den ødelegger helsa di.  Sov, sov masse. Spis sunt. 

Jeg tror alle kan bli gode igjen av utbrenthet. Men det tar tid. Gi deg selv tiden, for det er en alvorlig sykdom. Det føles som du er levende død. Sykemeld deg og ro ned. Ta den tiden du trenger. Når de legger opp til et stresssamfunn spm gjør folk syke, så får de dele ut nav kroner når folk bukker under. Ikke noe å føle dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: 30bd4...603

Søvn er ekstremt viktig. Uten god søvn over tid blir man frynsete på alle kanter

Anonymkode: 4b3aa...97b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvis du har agorafobi med panikklidelse hadde jeg droppet denne turen når du nettopp har møtt veggen. Ikke oppsøk ting som kan trigge angsten enda mer. Nå trenger du stabilisering, ro og hvile. Kan de andre dra mens du er alene hjemme og bare finner roen? 
viktig å eksponere seg for angsten, samtidig er det tid og sted for det også. Ved utbrenthet skal du først og fremst få ro og hvile og bygge deg sakte men sikkert opp igjen. 
Ikke vær sint på deg selv for oppussing av rommet, du prøvde og gjorde noe du tenkte kunne gi deg mestring og positivitet. Energilageret ditt er redusert og du trenger å tenke på deg selv. Ikke gjør ting du ikke har lyst til. Ikke tving deg til ting for andres del. Ta helsa og kroppen på alvor da kommer du deg raskere til hektene igjen 

Anonymkode: 4b3aa...97b

Jeg møtte jo veggen for 6 mnd siden, og tenker at jeg bare må klare denne turen nå. Ikke vært på besøk på fem år. Er alene med barn (selvfølgelig), så vil ikke skuffe de heller. 

Anonymkode: e4425...a6b

[AnonymBruker]

Du kan erstattes på jobb, men du som person for familien, helsa di og kroppen din er uerstattelig. Prioriter deg selv og legg vekk jobb og husarbeid nå.

Jeg ble syk i begynnelsen av mai, oppkast og diaré, holdt på mat i Kanskje 1 minutt så var det rett på do. Ble aldri helt frisk. Kroppen klarer å holde bedre på mat nå, men magen er helt klikk, mye smerter, og er kvalm hele tiden og dårlig. Her smalt det også for noen uker siden med angst, panikkanfall og diverse fobier. Har nå fått kraftig helseangst, emetofobi og what not. Har også gjennomgått koloskopi, tatt prøver fra tarmen, diverse avføringsprøver og skal ha gastroskopi for å utelukke det fysiske, men er stor sjanse for at jeg har blitt fysisk syk pga det psykiske.
 

Vet ikke om det er pga jeg er utbrent eller hva men har iallfall lært å ta vare på meg selv bedre. Er selv vært sykmeldt siden mai og er det fremdeles.

Anonymkode: f8fa7...331

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kan erstattes på jobb, men du som person for familien, helsa di og kroppen din er uerstattelig. Prioriter deg selv og legg vekk jobb og husarbeid nå.

Jeg ble syk i begynnelsen av mai, oppkast og diaré, holdt på mat i Kanskje 1 minutt så var det rett på do. Ble aldri helt frisk. Kroppen klarer å holde bedre på mat nå, men magen er helt klikk, mye smerter, og er kvalm hele tiden og dårlig. Her smalt det også for noen uker siden med angst, panikkanfall og diverse fobier. Har nå fått kraftig helseangst, emetofobi og what not. Har også gjennomgått koloskopi, tatt prøver fra tarmen, diverse avføringsprøver og skal ha gastroskopi for å utelukke det fysiske, men er stor sjanse for at jeg har blitt fysisk syk pga det psykiske.
 

Vet ikke om det er pga jeg er utbrent eller hva men har iallfall lært å ta vare på meg selv bedre. Er selv vært sykmeldt siden mai og er det fremdeles.

Anonymkode: f8fa7...331

Jeg kjenner også veldig på kroppslige plager som rent fysisk har satt seg i kroppen. Trodde jeg var alvorlig syk, og var på legevakta osv. Helt jævlig å være utbrent! 

Anonymkode: e4425...a6b