Hvordan ikke irritere seg over samboeren i den grad at det ikke påvirker forholdet negativt?

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk at at det er vanlig at særlig vi kvinner har en tendens til å irritere oss over mannfolka. Jeg har hvertfall en samboer som jeg til tider irriterer meg grenseløst over. At han bidrar for lite, roter, ikke rydder opp etter seg, ikke tar sporene i do etter seg, slenger brukte snus overalt, kaster klærne sine overalt rundtom i leiligheten, frem i skapet eller i skittentøyskurven osv. 

Jeg prøver å akseptere at vi rett og slett er veldig forskjellig når det kommer til standar og hvordan vi vil ha det rundt oss. Han rotete, og bryr seg ikke om at alt skal være så ryddig. Jeg ryddig, og blir seriøst i dårlig humør av rot, samtidig som jeg ikke mener at alt må være 100% strøkent til enhver tid. Jeg kan leve med at det er litt rotete på soverommet, i boden, at det ligger litt leker her og der og at noen sko ligger å slenger i gangen.

Men ellers foretrekker jeg å ha det ganske ryddig rundt meg, og blir sprø av at når de få gangene samboer for eksempel skal rydde kjøkkenet, så gjøres det halvveis og jeg må gå over etterpå. Han lar ting ligge ute, vasker ikke stekepannen etter seg, tørker ikke over overflater osv. 

Hvordan klare å akseptere hverandres negative sider, uten at det går på bekostning av forholdet? 

Anonymkode: fd48c...351

[punkyB]

 

En sånn person kunne jeg jo aldri ha bodd med eller overhodet hatt et forhold til. 

Ønsker du å være  en hushjelp eller en kjæreste ?   Samboeren må jo lære seg elementær kunnskaper om det å  bidra i en husholdning - og du må jo ikke finne deg i at det skal være slik

[AnonymBruker]

Løsningen her er nok ikke å bli mindre irritabel, men å få mannen til å vokse opp...

Anonymkode: 4be3b...5ee

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har inntrykk at at det er vanlig at særlig vi kvinner har en tendens til å irritere oss over mannfolka. Jeg har hvertfall en samboer som jeg til tider irriterer meg grenseløst over. At han bidrar for lite, roter, ikke rydder opp etter seg, ikke tar sporene i do etter seg, slenger brukte snus overalt, kaster klærne sine overalt rundtom i leiligheten, frem i skapet eller i skittentøyskurven osv. 

Jeg prøver å akseptere at vi rett og slett er veldig forskjellig når det kommer til standar og hvordan vi vil ha det rundt oss. Han rotete, og bryr seg ikke om at alt skal være så ryddig. Jeg ryddig, og blir seriøst i dårlig humør av rot, samtidig som jeg ikke mener at alt må være 100% strøkent til enhver tid. Jeg kan leve med at det er litt rotete på soverommet, i boden, at det ligger litt leker her og der og at noen sko ligger å slenger i gangen.

Men ellers foretrekker jeg å ha det ganske ryddig rundt meg, og blir sprø av at når de få gangene samboer for eksempel skal rydde kjøkkenet, så gjøres det halvveis og jeg må gå over etterpå. Han lar ting ligge ute, vasker ikke stekepannen etter seg, tørker ikke over overflater osv. 

Hvordan klare å akseptere hverandres negative sider, uten at det går på bekostning av forholdet? 

Anonymkode: fd48c...351

Jeg kan også irritere meg over samboeren min, jeg er også ryddig av meg - men vi respekterer hverandre for det. 
 

Samboeren din har jo null respekt for deg, er han 17 år gammel? Ingen voksne menn kaster brukte snus rundt om, ikke tar bremsespor i do osv. Det er rett og slett jæclig ekkelt, samboeren min snuser han og - men han kaster snusen ordentlig. Kan hende han snuser om natta og de har falt bak sengen, men det går bra for det gjør han ikke med viten og vilje!!! Og han vasker dass etter seg etc. 

 

Det du beskriver med samboeren din handler ikke om "standard", det handler om respekt. Hvis han bodde alene kunne han oppført seg sånn, men man er to stykker og man skal respektere hverandre. Det er tydeligvis noe samboeren din ikke har lært, eller så gidder han bare ikke. Hvis det har seg slik at han ikke gidder - så burde du revurdere hele forholdet, for man kan ikke være sammen med noen som ikke respekterer deg nok til å vaske bæsjen sin fra do. 

Endret 11. juli 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (31 minutter siden):

Jeg kan også irritere meg over samboeren min, jeg er også ryddig av meg - men vi respekterer hverandre for det. 
 

Samboeren din har jo null respekt for deg, er han 17 år gammel? Ingen voksne menn kaster brukte snus rundt om, ikke tar bremsespor i do osv. Det er rett og slett jæclig ekkelt, samboeren min snuser han og - men han kaster snusen ordentlig. Kan hende han snuser om natta og de har falt bak sengen, men det går bra for det gjør han ikke med viten og vilje!!! Og han vasker dass etter seg etc. 

 

Det du beskriver med samboeren din handler ikke om "standard", det handler om respekt. Hvis han bodde alene kunne han oppført seg sånn, men man er to stykker og man skal respektere hverandre. Det er tydeligvis noe samboeren din ikke har lært, eller så gidder han bare ikke. Hvis det har seg slik at han ikke gidder - så burde du revurdere hele forholdet, for man kan ikke være sammen med noen som ikke respekterer deg nok til å vaske bæsjen sin fra do. 

Tro meg, han vasker bæsjen sin fra do (jeg nekter å gjøre det), men da må jeg ofte be han om det, fordi han «visste ikke» at det var noe i do. Også blir han gjerne litt irritert på meg for at jeg maser.

Den var ny. Jeg er hun som stadig sutrer og irriterer seg, og har inntrykk av at jeg er den som ikke «respekterer» han (for å ikke være så ryddig/ordentlig som meg). Ofte blir jeg i dårlig humør fordi han oppfører seg som at han gjør, men man blir faktisk ganske irritert når man føler at man hele tiden må gå å rydde opp etter et voksent menneske. Jeg prøver å jobbe med det, men klarer liksom ikke slutte å la meg irritere, og det går utover forholdet vårt, negativt.

Ts

Anonymkode: fd48c...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Løsningen her er nok ikke å bli mindre irritabel, men å få mannen til å vokse opp...

Anonymkode: 4be3b...5ee

Hvordan? Alle tips tas i mot med takk.

Ts

Anonymkode: fd48c...351

[AnonymBruker]

Og det skal sies at han stort sett tar sporene etter seg i do på eget initiativ, men så er det et par ganger i uken han glemmer seg.

Ts

Anonymkode: fd48c...351

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tro meg, han vasker bæsjen sin fra do (jeg nekter å gjøre det), men da må jeg ofte be han om det, fordi han «visste ikke» at det var noe i do. Også blir han gjerne litt irritert på meg for at jeg maser.

Den var ny. Jeg er hun som stadig sutrer og irriterer seg, og har inntrykk av at jeg er den som ikke «respekterer» han (for å ikke være så ryddig/ordentlig som meg). Ofte blir jeg i dårlig humør fordi han oppfører seg som at han gjør, men man blir faktisk ganske irritert når man føler at man hele tiden må gå å rydde opp etter et voksent menneske. Jeg prøver å jobbe med det, men klarer liksom ikke slutte å la meg irritere, og det går utover forholdet vårt, negativt.

Ts

Anonymkode: fd48c...351

Jeg hadde også irritert meg og blitt negativ hvis jeg måtte gjøre som deg. Det er liksom ikke helt normalt å måtte minne en voksen person på, at man må vaske do etter seg. Har man bæsjet så ser man etter om det er noe der, det er rett og slett veldig turn-off. 
 

Jeg syntes ikke du har noe å ha dårlig samvittighet, eller noe slikt over. Som sagt så er ikke dette normalt, og jeg syntes ikke det virker som at samboeren din respekterer deg. Har man støv på hjernen, ja da må man senke kravene litt hvis man bor med en annen - eller så må man heller vaske mer på eget initiativ. Jeg er veldig glad i å rydde og vaske, samboeren min er ikke glad i det, men han er da en voksen mann (28 år)? Han gjør alt din samboer ikke gjør. Og jeg hadde revurdert hele forholdet hvis jeg var deg, iom at dere har allerede snakket mye om dette, men han tar det ikke til seg - han skylder bare på deg. 

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan? Alle tips tas i mot med takk.

Ts

Anonymkode: fd48c...351

Hæ? Det går jo ikke TS, man kan ikke oppdra en allerede voksen mann. Han er som han er, og hvis man ikke liker det så må man finne seg noe annet. Sånn er livet  

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (3 minutter siden):

Hæ? Det går jo ikke TS, man kan ikke oppdra en allerede voksen mann. Han er som han er, og hvis man ikke liker det så må man finne seg noe annet. Sånn er livet  

Hva med å stille et ultimatum? Eller det veldig dårlig gjort av meg, siden jeg i alle år har «akseptert» at han er som han er? Er det urettferdig av meg å forlange at han skal forandre seg om vi skal forbli sammen?

Ts

Anonymkode: fd48c...351

[AnonymBruker]

Dette er så kleint .. og så typisk Kg. Vi skal liksom være enige om at «ha ha, ja sånn er bare menn, blunk blunk». NEI. «Menn» er ikke sånn, og de som er sånn fortjener ikke å leve med en partner. Sånn. Nå sa jeg det. Beklager, du har selv valgt å leve med et lite barn.

Anonymkode: 28a6c...b4f

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hva med å stille et ultimatum? Eller det veldig dårlig gjort av meg, siden jeg i alle år har «akseptert» at han er som han er? Er det urettferdig av meg å forlange at han skal forandre seg om vi skal forbli sammen?

Ts

Anonymkode: fd48c...351

Ja, det tenker jeg du kan gjøre. 
Dere har bodd sammen lenge, og snakket om dette flere ganger. Han vet det går inn på deg og plager deg, men ingenting endrer seg. Da må man iverksette tiltak. 
 

Last ned sambo appen, lag en typ "regel" om at 1 dag i uka så vasker dere leiligheten, tørker støv etc. Og løpende gjennom uka skal man ta ut søpla, vaske etter seg, ta inn og ut av oppvasken, sette på vaskemaskin etc. 

Se om det blir bedre med noe slikt, men gi også beskjed om at hvis dette ikke endrer seg så ser du ingen fremtid lengre. 
 

Jeg ser for meg at dere får barn, og alt dette hadde blitt mye verre. Alt hadde gått på deg, noe det allerede gjør fra før, så du må stille krav nå før det er for sent. Man kan ikke oppdra et voksent menneske, de er ferdig oppdratt. 

Endret 11. juli 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (49 minutter siden):

Ja, det tenker jeg du kan gjøre. 
Dere har bodd sammen lenge, og snakket om dette flere ganger. Han vet det går inn på deg og plager deg, men ingenting endrer seg. Da må man iverksette tiltak. 
 

Last ned sambo appen, lag en typ "regel" om at 1 dag i uka så vasker dere leiligheten, tørker støv etc. Og løpende gjennom uka skal man ta ut søpla, vaske etter seg, ta inn og ut av oppvasken, sette på vaskemaskin etc. 

Se om det blir bedre med noe slikt, men gi også beskjed om at hvis dette ikke endrer seg så ser du ingen fremtid lengre. 
 

Jeg ser for meg at dere får barn, og alt dette hadde blitt mye verre. Alt hadde gått på deg, noe det allerede gjør fra før, så du må stille krav nå før det er for sent. Man kan ikke oppdra et voksent menneske, de er ferdig oppdratt. 

Vel, det med barn er for sent, vi har allerede et barn. 

Og det er ikke slik at han aldri bidrar hjemme. Å gå ut med søppel er hans ansvar, middagslaging bytter vi på, også setter han sammen møbler, skifter lyspære osv når det trengs, i tillegg til at han stort sett tar seg av handling, da det er han som kjører bil. Og alt med bil tar han seg av.

Utover dette hender det seg at han glimter til av og til med husarbeid, men det aller meste, med unntak av det jeg nevner, gjør jeg. 
 

Ts

Anonymkode: fd48c...351

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (11 timer siden):

Kan hende han snuser om natta og de har falt bak sengen, men det går bra for det gjør han ikke med viten og vilje!!

Eh... Hæ...??? Er dette normalt???

Anonymkode: 1c73d...6cc

[AnonymBruker]

I mitt forhold har jeg sluttet å irritere meg, og tar bare unna, eller har funnet løsninger. Det gjelder; når han vasker bad eller kjøkken står er alltid noe glemt, det tar jeg unna i stedet. for å mase på han. Han noterer det aldri når tannkrem/zalo/salt.... er tomt. Det har jeg løst med å handle bulk når det nærmer seg tomt. Han slenger fra seg klær i stua, jeg rydder etter han. Han ser ikke ad-hoc oppgaver som at kaffemaksin eller varmepumpe må renses, jeg skriver det på en liste på kjøkkenet når jeg ser det, da tar han det (eller jeg fikser selv). 

Må sies at han totalt sett gjør like mye som meg. Og at det i bunn og grunn kun handler om ulikheter. Og ikke minst har jeg også mine sider som han har all grunn til å irritere seg over, men som han kompenserer for. 

Hadde det ikke vært likt på den måten hadde jeg ikke orket. 

Anonymkode: 24642...044

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg, ville jeg ha satt et ultimatium. Hvis ikke han begynner å forandre seg, så er det slutt ellers så må dere bli særboere.

Anonymkode: ba37a...349