Jeg er gravid, og kjæresten sier han er usikker på sine følelser om meg.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg(kvinne 28) er gravid med mitt andre barn med min forlovede(mann 28). Vi har vært sammen i 12 år, og som alle andre hatt opp og nedturer. De siste årene har han vært mer og mer usosial, og brukt veldig mye tid på gaming. Jeg har flere ganger følt jeg måttet be på mine knær for å få «kjærestetid» med han, og da virker det alltid som om han kjeder seg når vi har det. 
i fjor sommer hadde vi en liten pause da han var usikker på om han ville vi skulle være sammen. Han sa han var usikker på om han elsket meg. Vi snakket litt om hva grunnen til det var, og han sa han var ulykkelig. Da jeg prøvde å høre hva som gjorde han ulykkelig, og hvordan han så for seg å være lykkelig skulle være, hadde han ingen svar. 
Jeg har lenge mistenkt at han sliter med angst og depresjon i perioder, da han er ganske kontrollerende til tider, og sliter veldig med å uttrykke hva han tenker og føler. Vi ble enige om å fortsette å være sammen imot at jeg skulle ta tak i noen ting, og at han skulle få profesjonell hjelp(psykolog). Etter dette gjorde vi ganske store endringer som skulle hjelpe han til å slappe mer av(bla. Økonomiske endringer), men han gikk aldri til psykolog slik han lovet meg. 
Forholdet gikk dog bedre, og vi har ikke kranglet mye det siste året, og livet har fungert normalt.. trodde jeg.

Jeg er nå 6mnd gravid(planlagt, begge var med på det), og for 3 uker siden måtte jeg igjen minne han på at han bruker all sin tid på pc’en. Dette har vært ekstra sårt for meg nå som jeg er gravid, da det er mye som skjer med kropp og sinn.

Han har ikke vært med eller spurt om kontroller, han har ikke spurt om hvordan jeg føler meg, ikke vært å tatt på magen, ikke tar han initiativ til å snakke om navn osv. Bare sitter å gamer…

Så for 3 uker siden sa jeg ifra om at jeg var redd for fremtiden, og at jeg ikke visste om jeg ville være med han om han ikke viste noen form for interesse. Han ble selvsagt veldig lei seg, og fortalte at han gamet så mye fordi det er kun da han slipper stresset han føler fra jobb. Jeg sa til han at hvis han sliter så mye med det, så måtte han ta tak i problemet nå, før han ødelegger for hele familien. Jeg bestilte dagen etter legetime til han, slik at han skulle få henvisning til psykolog.

Uka etter ble han plutselig iskald mot meg. Bare ignorert meg totalt, og hvis jeg har spurt eller sagt noe til han, har han sett på meg som om jeg stilte verdens dummeste spørsmål. Det ble så dårlig stemning i huset, at jeg måtte forlate.

Noen dager senere pratet vi igjen, og da sa han at han ikke var sikker på om han hadde følelser for meg lengre, og nå har vi pause igjen…

Han har nå vært på sin første paykologtime, og har blitt booket ukentlige timer frem til september, mulig lengre.

Hva burde jeg gjøre nå? Hadde det bare vært meg og han, så hadde jeg forlatt nå. Vi har ei datter på snart 5, og 3 mnd igjen før nr.2 kommer…

Jeg elsker han, men jeg vet ikke hvor mye mere kjærlighetssorg hjerte mitt tåler… 

Anonymkode: 0bb64...945

[AnonymBruker]

Uansett om dere skal være kjærester mer, så har du barn med denne mannen. Så viktig at han får hjelp med psyken sin sånn at han kan være en god nok far.

Anonymkode: 97b26...f8b

[AnonymBruker]

Parterapi?

Anonymkode: 3f62a...ed9

[AnonymBruker]

Hvordan er han med datteren om han kun sitter og spiller? Viser han noen interesse for datteren sin?

Anonymkode: f3d12...77c

[Kvinnenavn]

Jeg føler virkelig med deg. Det er grusomt å få høre fra han at han ikke vet om han har følelser, når du elsker han og i tillegg er gravid. Jeg synes du burde gå fra han. Vær sterk! Tenk på deg selv og ta vare på deg. Du fortjener å være med noen som elsker deg, ikke en som er i tvil hele tiden. 
 

Det blir nok veldig tøft, fordi du egentlig trenger han nå. Men, trenger du virkelig han når han uansett ikke er «der»? 
 

Kanskje vil det vekke noe i han hvis du ikke vil ha kontakt med han i noen uker. La han kjenne på at du ikke er tilgjengelig. Og hvis det er helt greit for han, da er det som det er og ikke noe poeng i å dra ut tiden.

[AnonymBruker]

Mange menn med psykiske problemer forsvinner inn i gaming-verdenen. Og kanskje projiserer han sine følelser over på deg. Det er ganske typisk. Kanskje er det ikke sikkert at han har mistet sine følelser for deg, men heller mistet følelser for livet eller seg selv eller sin egen tilværelse. Når man ikke klarer å forstå sin egen situasjon eller hvorfor ting er som det er så er det veldig lett å manifestere det over på noe annet. Ofte sin partner. Det er liksom mer konkret og håndfast enn å begynne å forstå seg på sin egen psyke.

Terapi høres absolutt ut som den beste løsningen her. Men kanskje også spørre om å få delta på timene sammen han et par ganger? 

Anonymkode: 00f48...c66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan er han med datteren om han kun sitter og spiller? Viser han noen interesse for datteren sin?

Anonymkode: f3d12...77c

Når jeg er hjemme er det stortsett jeg som aktiviserer henne og er med henne. Når jeg ikke er tilgjengelig, er han ganske flink til å være med henne. 

Anonymkode: 0bb64...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mange menn med psykiske problemer forsvinner inn i gaming-verdenen. Og kanskje projiserer han sine følelser over på deg. Det er ganske typisk. Kanskje er det ikke sikkert at han har mistet sine følelser for deg, men heller mistet følelser for livet eller seg selv eller sin egen tilværelse. Når man ikke klarer å forstå sin egen situasjon eller hvorfor ting er som det er så er det veldig lett å manifestere det over på noe annet. Ofte sin partner. Det er liksom mer konkret og håndfast enn å begynne å forstå seg på sin egen psyke.

Terapi høres absolutt ut som den beste løsningen her. Men kanskje også spørre om å få delta på timene sammen han et par ganger? 

Anonymkode: 00f48...c66

Takk for svar. Det du sier er nok mye av det jeg har tenkt også, men jeg er redd for forhåpningene. Vi snakker ikke så mye sammen nå som han er på jobb, men jeg skal foreslå det neste gang vi setter oss ned for en prat.

Anonymkode: 0bb64...945

[AnonymBruker]

Kvinnenavn skrev (4 timer siden):

Jeg føler virkelig med deg. Det er grusomt å få høre fra han at han ikke vet om han har følelser, når du elsker han og i tillegg er gravid. Jeg synes du burde gå fra han. Vær sterk! Tenk på deg selv og ta vare på deg. Du fortjener å være med noen som elsker deg, ikke en som er i tvil hele tiden. 
 

Det blir nok veldig tøft, fordi du egentlig trenger han nå. Men, trenger du virkelig han når han uansett ikke er «der»? 
 

Kanskje vil det vekke noe i han hvis du ikke vil ha kontakt med han i noen uker. La han kjenne på at du ikke er tilgjengelig. Og hvis det er helt greit for han, da er det som det er og ikke noe poeng i å dra ut tiden.

Jeg er helt enig i det du sier. Slik han er mot meg nå, får han til at jeg føler meg verdiløs. Det er nok tanken på å måtte «dele» på ungene som holder meg mest igjen. For han vil det bli det samme som før siden han jobbet borte halve året og ikke ser dattera på den tiden, mens jeg er alene med jenta vår halve året, og har aldri vært borte fra henne mer enn ett par dager i slengen. 
Høres kanskje litt egoistisk ut, men jeg synes det er så urettferdig. Og jeg er redd for hvordan hun vil takle det siden hun er veldig knyttet til meg…

Anonymkode: 0bb64...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg er helt enig i det du sier. Slik han er mot meg nå, får han til at jeg føler meg verdiløs. Det er nok tanken på å måtte «dele» på ungene som holder meg mest igjen. For han vil det bli det samme som før siden han jobbet borte halve året og ikke ser dattera på den tiden, mens jeg er alene med jenta vår halve året, og har aldri vært borte fra henne mer enn ett par dager i slengen. 
Høres kanskje litt egoistisk ut, men jeg synes det er så urettferdig. Og jeg er redd for hvordan hun vil takle det siden hun er veldig knyttet til meg…

Anonymkode: 0bb64...945

Han kan ikke ha henne 50% med den jobben og de spillvanene.  

Anonymkode: 97b26...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Han kan ikke ha henne 50% med den jobben og de spillvanene.  

Anonymkode: 97b26...f8b

Han er borte 14 dager, og hjemme 14 dager, så det går i praksis. Jeg synes det er for lenge, men det er mange som har det slik…

Anonymkode: 0bb64...945

[AnonymBruker]

Hei! Mannen min har også slitt med angst og depresjon de siste årene. Etter to drittår fikk jeg han endelig til psykolog i januar, og han opplevde relativt raskt at det hjalp veldig. Før den tid slet jeg meg helt ut på å prøve å hjelpe han, og jeg skulle ønske noen hadde minnet meg på å ta vare på meg selv, og tilbudt støtte. Håper du har et godt nettverk, og ønsker dere masse lykke til. 

Anonymkode: 9218c...b19

[AnonymBruker]

Går ikke an å tvinge noen til følelser og kjærlighet. 

Anonymkode: 65f96...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han er borte 14 dager, og hjemme 14 dager, så det går i praksis. Jeg synes det er for lenge, men det er mange som har det slik…

Anonymkode: 0bb64...945

Ja, men da må han endre spillvanene sine og være der helt for henne annenhver uke.

Anonymkode: 97b26...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2022 den 0.23):

Hei! Jeg(kvinne 28) er gravid med mitt andre barn med min forlovede(mann 28). Vi har vært sammen i 12 år, og som alle andre hatt opp og nedturer. De siste årene har han vært mer og mer usosial, og brukt veldig mye tid på gaming. Jeg har flere ganger følt jeg måttet be på mine knær for å få «kjærestetid» med han, og da virker det alltid som om han kjeder seg når vi har det. 
i fjor sommer hadde vi en liten pause da han var usikker på om han ville vi skulle være sammen. Han sa han var usikker på om han elsket meg. Vi snakket litt om hva grunnen til det var, og han sa han var ulykkelig. Da jeg prøvde å høre hva som gjorde han ulykkelig, og hvordan han så for seg å være lykkelig skulle være, hadde han ingen svar. 
Jeg har lenge mistenkt at han sliter med angst og depresjon i perioder, da han er ganske kontrollerende til tider, og sliter veldig med å uttrykke hva han tenker og føler. Vi ble enige om å fortsette å være sammen imot at jeg skulle ta tak i noen ting, og at han skulle få profesjonell hjelp(psykolog). Etter dette gjorde vi ganske store endringer som skulle hjelpe han til å slappe mer av(bla. Økonomiske endringer), men han gikk aldri til psykolog slik han lovet meg. 
Forholdet gikk dog bedre, og vi har ikke kranglet mye det siste året, og livet har fungert normalt.. trodde jeg.

Jeg er nå 6mnd gravid(planlagt, begge var med på det), og for 3 uker siden måtte jeg igjen minne han på at han bruker all sin tid på pc’en. Dette har vært ekstra sårt for meg nå som jeg er gravid, da det er mye som skjer med kropp og sinn.

Han har ikke vært med eller spurt om kontroller, han har ikke spurt om hvordan jeg føler meg, ikke vært å tatt på magen, ikke tar han initiativ til å snakke om navn osv. Bare sitter å gamer…

Så for 3 uker siden sa jeg ifra om at jeg var redd for fremtiden, og at jeg ikke visste om jeg ville være med han om han ikke viste noen form for interesse. Han ble selvsagt veldig lei seg, og fortalte at han gamet så mye fordi det er kun da han slipper stresset han føler fra jobb. Jeg sa til han at hvis han sliter så mye med det, så måtte han ta tak i problemet nå, før han ødelegger for hele familien. Jeg bestilte dagen etter legetime til han, slik at han skulle få henvisning til psykolog.

Uka etter ble han plutselig iskald mot meg. Bare ignorert meg totalt, og hvis jeg har spurt eller sagt noe til han, har han sett på meg som om jeg stilte verdens dummeste spørsmål. Det ble så dårlig stemning i huset, at jeg måtte forlate.

Noen dager senere pratet vi igjen, og da sa han at han ikke var sikker på om han hadde følelser for meg lengre, og nå har vi pause igjen…

Han har nå vært på sin første paykologtime, og har blitt booket ukentlige timer frem til september, mulig lengre.

Hva burde jeg gjøre nå? Hadde det bare vært meg og han, så hadde jeg forlatt nå. Vi har ei datter på snart 5, og 3 mnd igjen før nr.2 kommer…

Jeg elsker han, men jeg vet ikke hvor mye mere kjærlighetssorg hjerte mitt tåler… 

Anonymkode: 0bb64...945

Høres ut som par terapi er noe for dere…. Og du må pushe han ut sv komfort sona.. og få ræva i gir. Mulig jeg virker kynisk, men når det kommer tll svangerskaps kontroller, og dette med svangerskap er menn litt annerledes bygd enn oss. Svangerskaps kontroller er egentlig ikke nødvendig for en mann å være med på. Det gir han ingenting. Blodtrykk måling urin prøve, sjekke proteiner, blodprøver osv, sjekke fosterlyden, snakke osv. om svangerskapet og følelser osv. jeg har bare valgt å bruke fastlegen enn jordmor og syns det er drit at mannen er med å venter midt i arbeids tiden hans og blir stressa og da blir jeg stressa da det alltid er ventetid på 30 - 40 min da han har mye å gjøre så liker best tinene alene. Gjør det jeg skal og ferdig. Sjekker målinger på jenta, magen osv. gørr kjedelig! Der kan du kule’n litt. Og dette med å ta på magen og vise optimal interesse for barnet o magen er ikke det samme for en mann og gir ikke samme feeling som oss, for vi bære frem disse små tassene.. nyt dette som en vordende mor og la deg fascinere selv at du skaper et liv i deg som ingen andre kan forstå hvordan er 💞. Inkluder han heller i barneutstyr og det viktigste og praktiske 🌹… bare vent til babyen kommer - da blir han en helt annen person med babyen 💞💕. Lover.. jeg selv er gravid, snart 30 uker på vei og inkluderer mannen kun ved bevegelser som kan merkes og kjennes fra utsiden. Ellers, bare det praktiske. Han kjører meg til legen ved kontroller, og kjører på jobb etterpå. Kun vært med på nipt tester, og tidlig ultralyd for å sjekke galeia, og oul. Thats it.. skal sies dette er vårt første felles, men med mine og dine blir det barn nr ni i rekka🤣.. så ikke så voldsomt spennende lenger for vet hva som skjer med kroppen og hva jeg skal så mulig jeg er bare sær 😆… men som skrevet først - push han ut til parterapi, få han til å innse at han trenger hjelp. Jobb stress kan fucke opp hver enkelt mann, det gjør det med minn i perioder og da har vi det jævlig kjipt, men samtidig så jobber vi oss igjennom det. 

Anonymkode: 42204...08e

[ops2]

Det kommer uansett ikke å gå med at barna skal være hos han hele tiden i 14 dager. Hvem har sagt at det blir 50/50? Han selv?

Mest sannsynlig vil han ikke ha barna hos seg så mye. De forstyrrer gamingen. Han vil bli fornøyd med helgesamvær, og ikke mer.

Jeg vet det er for sent å si det nå, men når han var likegyldig med det første barnet, hvorfor få et barn til? Fordi du ville ha to barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2022 den 0.23):

Hei! Jeg(kvinne 28) er gravid med mitt andre barn med min forlovede(mann 28). Vi har vært sammen i 12 år, og som alle andre hatt opp og nedturer. De siste årene har han vært mer og mer usosial, og brukt veldig mye tid på gaming. Jeg har flere ganger følt jeg måttet be på mine knær for å få «kjærestetid» med han, og da virker det alltid som om han kjeder seg når vi har det. 
i fjor sommer hadde vi en liten pause da han var usikker på om han ville vi skulle være sammen. Han sa han var usikker på om han elsket meg. Vi snakket litt om hva grunnen til det var, og han sa han var ulykkelig. Da jeg prøvde å høre hva som gjorde han ulykkelig, og hvordan han så for seg å være lykkelig skulle være, hadde han ingen svar. 
Jeg har lenge mistenkt at han sliter med angst og depresjon i perioder, da han er ganske kontrollerende til tider, og sliter veldig med å uttrykke hva han tenker og føler. Vi ble enige om å fortsette å være sammen imot at jeg skulle ta tak i noen ting, og at han skulle få profesjonell hjelp(psykolog). Etter dette gjorde vi ganske store endringer som skulle hjelpe han til å slappe mer av(bla. Økonomiske endringer), men han gikk aldri til psykolog slik han lovet meg. 
Forholdet gikk dog bedre, og vi har ikke kranglet mye det siste året, og livet har fungert normalt.. trodde jeg.

Jeg er nå 6mnd gravid(planlagt, begge var med på det), og for 3 uker siden måtte jeg igjen minne han på at han bruker all sin tid på pc’en. Dette har vært ekstra sårt for meg nå som jeg er gravid, da det er mye som skjer med kropp og sinn.

Han har ikke vært med eller spurt om kontroller, han har ikke spurt om hvordan jeg føler meg, ikke vært å tatt på magen, ikke tar han initiativ til å snakke om navn osv. Bare sitter å gamer…

Så for 3 uker siden sa jeg ifra om at jeg var redd for fremtiden, og at jeg ikke visste om jeg ville være med han om han ikke viste noen form for interesse. Han ble selvsagt veldig lei seg, og fortalte at han gamet så mye fordi det er kun da han slipper stresset han føler fra jobb. Jeg sa til han at hvis han sliter så mye med det, så måtte han ta tak i problemet nå, før han ødelegger for hele familien. Jeg bestilte dagen etter legetime til han, slik at han skulle få henvisning til psykolog.

Uka etter ble han plutselig iskald mot meg. Bare ignorert meg totalt, og hvis jeg har spurt eller sagt noe til han, har han sett på meg som om jeg stilte verdens dummeste spørsmål. Det ble så dårlig stemning i huset, at jeg måtte forlate.

Noen dager senere pratet vi igjen, og da sa han at han ikke var sikker på om han hadde følelser for meg lengre, og nå har vi pause igjen…

Han har nå vært på sin første paykologtime, og har blitt booket ukentlige timer frem til september, mulig lengre.

Hva burde jeg gjøre nå? Hadde det bare vært meg og han, så hadde jeg forlatt nå. Vi har ei datter på snart 5, og 3 mnd igjen før nr.2 kommer…

Jeg elsker han, men jeg vet ikke hvor mye mere kjærlighetssorg hjerte mitt tåler… 

Anonymkode: 0bb64...945

Altså: hvorfor i helvetet planlegger dere å få barn når han tydelig sliter med både seg selv og følelser til deg og IKKE holder det han lover?

Anonymkode: 588ad...4aa

[AnonymBruker]

On 7/11/2022 at 1:19 AM, AnonymBruker said:

Uansett om dere skal være kjærester mer, så har du barn med denne mannen. Så viktig at han får hjelp med psyken sin sånn at han kan være en god nok far.

Anonymkode: 97b26...f8b

Psyken sin? Det feiler han jo ingenting annet enn at han er blitt 28 år og han har innsett at livet hans er gørr kjedelig og han har kasta bort hele 20-årene på samme dame

Anonymkode: 484cb...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså: hvorfor i helvetet planlegger dere å få barn når han tydelig sliter med både seg selv og følelser til deg og IKKE holder det han lover?

Anonymkode: 588ad...4aa

Vet ikke om ts tenker slik men har sett det før at mange gjør seg gravide i håp om å redde forholdet. 

Anonymkode: bfc2d...c44

[Gjest Anonymus Notarius]

Han høres ikke spesielt moden ut, og kanskje ikke du heller. Driver voksne folk som er samboere med "pauser" i forholdet? Hva tenker barnet deres om det, tror du? Høres veldig ustabilt ut.

Når han sier han ikke er sikker på om han har følelser for deg lenger, så har han ikke det, mest sannsynlig. Han er nok bare redd for å ta steget ut. Kanskje det egentlig er det beste for alle? Vil du egentlig leve med en mann som er så vinglete og utrygg?