"Enda en kneik", sa han

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvorfor men han reagerte sånn på at jeg sa at noe er en kneik å komme over. Det var snakk om å få barn og jeg sa at jeg har inntrykk av at en del par greier ett barn fint, men så får de et barn til og da blir det brått mer krevende å være kjærester. Og at mange går fra hverandre en stund etter barn nr.2. Det blir tøft men det går nok bra, sa han. Bare vi kommer over kneiken, sa jeg. Forberede oss på at det blir kjipt en stund og ikke gi opp. Enda en kneik, alt er en kneik, sa han da. Og virket litt irritert på en måte?

Men småbarnsperioden er jo en kneik? Det er ikke en periode av livet jeg trives med, det er bare å komme seg igjennom det og håpe at det blir trivelig å være en familie med tiden. Og at vi ikke går ifra hverandre.

Anonymkode: e2d7f...b09

[AnonymBruker]

Han synes nok du er for negativ. 

Anonymkode: ff86d...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han synes nok du er for negativ. 

Anonymkode: ff86d...daa

Ja, er sikkert det... Men det er jo sant? Småbarnsperioden er jo døden for mange forhold. Føler egentlig at livet er en endeløs rekke med kneiker. Dukker alltid opp en ny når man har kommet seg over én. 

Anonymkode: e2d7f...b09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Føler egentlig at livet er en endeløs rekke med kneiker. Dukker alltid opp en ny når man har kommet seg over én. 

Anonymkode: e2d7f...b09

Det er vel sånn tankegang han synes er litt dyster. Du kan vel også fokusere på ting som kan gå bra og er fine. 

Anonymkode: ff86d...daa

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke en periode av livet jeg trives med, det er bare å komme seg igjennom det og håpe at det blir trivelig å være en familie med tiden. Og at vi ikke går ifra hverandre.

Anonymkode: e2d7f...b09

 

Just now, AnonymBruker said:

Føler egentlig at livet er en endeløs rekke med kneiker. Dukker alltid opp en ny når man har kommet seg over én. 

Anonymkode: e2d7f...b09

Stakkars fyr. Må være både slitsomt og enerverende å være stuck med så mye negativitet, pessimisme og regelrett syt.

Anonymkode: 83265...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Stakkars fyr. Må være både slitsomt og enerverende å være stuck med så mye negativitet, pessimisme og regelrett syt.

Anonymkode: 83265...88e

Neida, bare når det gjelder det her, tror jeg. Ellers er jeg nokså optimist 🤔 

Anonymkode: e2d7f...b09

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Neida, bare når det gjelder det her, tror jeg. Ellers er jeg nokså optimist 🤔 

Anonymkode: e2d7f...b09

Tydeligvis ikke, når han sier "det er alltid en kneik" med deg. Kanskje på tide å begynne å se seg litt i speilet, så du ikke gjør selvoppfyllende profetier av negativiteten din. 

Anonymkode: 83265...88e

[AnonymBruker]

Er ingen kneiker her. Noen utfordringer ja, men det er jo selve livet. Se litt mer positivt på det. 

Anonymkode: c8230...488

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Tydeligvis ikke, når han sier "det er alltid en kneik" med deg. Kanskje på tide å begynne å se seg litt i speilet, så du ikke gjør selvoppfyllende profetier av negativiteten din. 

Anonymkode: 83265...88e

Jeg skal spørre han om han synes jeg er for negativ. Det er jo ikke bra...

Anonymkode: e2d7f...b09

[AnonymBruker]

Dysterheten din minner meg om Kari Bremnes sin sang « Fantastisk allerede»…

Anonymkode: 1574c...e1d

[AnonymBruker]

Det å se barna vokse, er jo ikke en kneik man skal over.

Hvert minutt er viktig, og bør nytes.

Ja, lite søvn ect er hardt, men tar alle sin del, er det jo overkommerlig.

Anonymkode: 06382...d62

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du har det helt forferdelig. Kan det hende at du har fått fødselsdepresjon? Det er ikke normalt å tenke at småbarnsperioden er så forferdelig som du tenker. Da er det noe galt...

Anonymkode: 2498f...274

[Gundaen]

Småbarnsperioden kan være en tøff tid, og er det for mange. Men ikke for alle. Så for enkelte kan det være/bli en kneik, men det er ikke en kneik i seg selv. Ei heller en sammenhengende en. For oss med flere barn, så hadde det vært tungt å skulle ha en åtte-ti år lang kneik, for eksempel.

Synes det høres lurt ut å snakke med han om han tenker du er for negativ. Kan kanskje også være lurt å snakke om hva du, og også han, legger i ordet kneik? I mitt parforhold ville jeg definert kneik som en utfordring vi har som par. Hvor ting ikke er helt bra mellom oss. Dersom han ikke tenker dere har utfordringer som par, og du bruker ordet kneik, kan det være han tenker at du tviler i parforholdet, og på han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2022 den 0.08):

Ja, er sikkert det... Men det er jo sant? Småbarnsperioden er jo døden for mange forhold. Føler egentlig at livet er en endeløs rekke med kneiker. Dukker alltid opp en ny når man har kommet seg over én. 

Anonymkode: e2d7f...b09

Dette er omtrent det mest negative og pessimistiske jeg har lest. På grensen til depressivt.

Det handler ikke om at du ikke har et poeng med at småbarnsfase kan være krevende, men det er hvordan man ser på det, hvordan man snakker om det, hva man legger vekt på. Å "bare komme seg gjennom det og håpe det blir bra en gang i fremtiden", høres jo ut som dere skal få blodkreft, ikke en baby.

Det går an å glede seg til småbarnstiden også, ikke bare forberede seg på at alt blir helt jævlig. Ikke kall det en kneik, kall det en utfordring, noe som blir spennende. Det vil bli krevende perioder, men også veldig mye magiske opplevelser. Prøv og ha med litt av det fine og ikke snakk som om dere begge er på vei inn i et mørkt hull. De fleste par klarer seg da helt fint.

Jeg tenker du ikke nødvendigvis er en depressiv pessimist, men en som tenker konsekvenser, en som planlegger, og det er fin nok egenskap det. Men for noen oppleves dette som kritisk og negativt, noen mennesker er mer sånn "tar det som det kommer", de liker å se lyst på ting og ikke snakke om alt som kan gå til helvete. Kanskje mannen din er mer der.

Så trenger ikke det bety at to sånne mennsker er helt kræsj, den bekymringsløse trenger førstnevnte for å ikke stupe med hodet først inn i alt uten konsekvenstenking. Men den førstnevnte (deg?) trenger sistnevnte for å bli minnet på at du ikke må grave deg ned i bare det som kan gå galt, og glemme det som er godt.

Anonymkode: 12b6e...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å "bare komme seg gjennom det og håpe det blir bra en gang i fremtiden", høres jo ut som dere skal få blodkreft, ikke en baby.

Det går an å glede seg til småbarnstiden også, ikke bare forberede seg på at alt blir helt jævlig. Ikke kall det en kneik, kall det en utfordring, noe som blir spennende. Det vil bli krevende perioder, men også veldig mye magiske opplevelser. Prøv og ha med litt av det fine og ikke snakk som om dere begge er på vei inn i et mørkt hull. 

Anonymkode: 12b6e...b7c

Dette 

Anonymkode: ff86d...daa