Får ikke bo alene av mine foreldre som voksen, hvilke grep må tas?

[AnonymBruker]

(Jeg fant ikke en passende kategori for situasjonen min, så jeg velger å publisere det her). 

Jeg er oppvokst i en familie som er svært strenge (av religiøse årsaker) hvor jeg har opplevd mye traumer fra barndommen av, og som også fortsetter nå i voksen alder (jeg er 24 år). Mye av det nå er psykisk vold, hver eneste dag. 

På grunn av ting jeg har opplevd, har jeg utviklet angst, depresjon og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Jeg har blitt fortalt av psykologen min at jeg må komme meg ut fra hjemmet mitt og bo for meg selv, da det vil hjelpe enormt mye for min mentale helse (ja, jeg bor fortsatt hjemme). 

Vi jenter har det svært vanskelig å få "lov" til å bo alene for oss selv, noe som ikke er akseptabelt før vi gifter oss. Jeg kommer derfor aldri få lov til å flytte ut alene, men det er noe jeg både trenger og MÅ gjøre for å få det bedre med meg selv. Det har vært flere tilfeller hvor jeg nesten har tatt livet av meg selv fordi jeg begynner å bli ufattelig lei av alt jeg går gjennom. 

Jeg orker ikke mer å bo sammen med mine foreldre, og må nødt til å finne en utvei. 

Jeg lurer på om noen av dere vet om det finnes noen løsninger for slike som meg, som er i samme situasjon, hvor noen kan gripe inn og "tvinge" meg ut av hjemmet mitt foran mine foreldre? Altså, at jeg blir tving til å bo alene uansett hva foreldrene mine sier, av for eksempel noen som jobber innenfor staten, barnevernet elns? Ja, jeg er jo voksen, men jeg trenger uansett hjelp da jeg blir behandlet som om jeg er 12 år hjemme. Får ikke ta noen som helst valg for meg selv. 

Jeg ønsker ikke å flykte fra de, jeg vil fortsatt holde kontakten. Men jeg vil bare bo for meg selv, da dette tærer enormt på sykdommen min som kan utvikle seg til noe verre over tid om jeg ikke gjør noe med saken. Jeg merker jo fort når jeg er på ferie for eksempel i 1 uke at jeg får det mye bedre med meg selv, er mer positiv og glad. Men er konstant negativ og ekstremt depressiv når jeg bor hjemme med de, fordi jeg opplever psykisk vold hver eneste dag. 

Anonymkode: ee51d...dbe

[Mrs Robinson]

Du leier en leilighet, og pakker kofferten når du er hjemme alene. 

Aner ikke hvem du kan ringe for bistand. Politiet? 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Du ønsker å studere noe som kun tilbys i en annen by, følgelig må du flytte. Eller så har du fått jobb i en annen del av landet, og må flytte. NAV kan kutte dagpengene dine om du nekter å flytte. Hva er din livssituasjon per i dag? Jobb/studier?

Anonymkode: fb04b...8b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du ønsker å studere noe som kun tilbys i en annen by, følgelig må du flytte. Eller så har du fått jobb i en annen del av landet, og må flytte. NAV kan kutte dagpengene dine om du nekter å flytte. Hva er din livssituasjon per i dag? Jobb/studier?

Anonymkode: fb04b...8b0

Jobber bare, ferdig med studiene. 

TS. 

Anonymkode: ee51d...dbe

[-venter-]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jobber bare, ferdig med studiene. 

TS. 

Anonymkode: ee51d...dbe

Søk jobb i en annen by💪🏻

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jobber bare, ferdig med studiene. 

TS. 

Anonymkode: ee51d...dbe

Kan videreutdanning innen det du jobber med være aktuelt? Kanskje tilogmed…. Påkrevd?

Anonymkode: fb04b...8b0

[AnonymBruker]

Krisesenteret kan være til hjelp også om man lever med psykisk vold.

Anonymkode: 86c96...60f

[AnonymBruker]

Herregud, for en forferdelig situasjon. Kan du si noe om hverdagen din i dette hjemmet? Kontakt krisesenteret og spør om råd der.

Anonymkode: 62f09...332

[AnonymBruker]

Du er voksen og myndig og da er det lite staten og barnevernet kan gjøre. Du kan derimot engasjere politiet man da bryter du også kontakt med familien din, da det lett kan bli veldig dramatisk.

Du må tørre å stå i det, selvom det er lettere sagt enn gjort. Pakk tingene dine og lei et sted langt fra dem, så kan du heller etterhvert sakte men sikkert dyrke kontakten mellom dere og styrke den.

Hilsen en som har gjennom det samme.

Anonymkode: 7ca3a...9cd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Krisesenteret kan være til hjelp også om man lever med psykisk vold.

Anonymkode: 86c96...60f

Ja, jeg tenkte å foreslå det. Ts, kanskje psykologen din kan hjelpe deg med noen erklæring eller attest, slik at det er lettere å få noe hjelp fra offentlige instanser til å komme deg ut av foreldrehjemmet?

Anonymkode: f7803...307

[AnonymBruker]

Hva slags jobb har du, og hvor mye lønn sitter du igjen med? De krever at du bor hjemme, krever de også at du betaler for deg hjemme?

Anonymkode: fb04b...8b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du er voksen og myndig og da er det lite staten og barnevernet kan gjøre. Du kan derimot engasjere politiet man da bryter du også kontakt med familien din, da det lett kan bli veldig dramatisk.

Du må tørre å stå i det, selvom det er lettere sagt enn gjort. Pakk tingene dine og lei et sted langt fra dem, så kan du heller etterhvert sakte men sikkert dyrke kontakten mellom dere og styrke den.

Hilsen en som har gjennom det samme.

Anonymkode: 7ca3a...9cd

Hva var det du gjorde, om du vil fortelle om det? 

TS. 

Anonymkode: ee51d...dbe

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

(Jeg fant ikke en passende kategori for situasjonen min, så jeg velger å publisere det her). 

Jeg er oppvokst i en familie som er svært strenge (av religiøse årsaker) hvor jeg har opplevd mye traumer fra barndommen av, og som også fortsetter nå i voksen alder (jeg er 24 år). Mye av det nå er psykisk vold, hver eneste dag. 

På grunn av ting jeg har opplevd, har jeg utviklet angst, depresjon og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Jeg har blitt fortalt av psykologen min at jeg må komme meg ut fra hjemmet mitt og bo for meg selv, da det vil hjelpe enormt mye for min mentale helse (ja, jeg bor fortsatt hjemme). 

Vi jenter har det svært vanskelig å få "lov" til å bo alene for oss selv, noe som ikke er akseptabelt før vi gifter oss. Jeg kommer derfor aldri få lov til å flytte ut alene, men det er noe jeg både trenger og MÅ gjøre for å få det bedre med meg selv. Det har vært flere tilfeller hvor jeg nesten har tatt livet av meg selv fordi jeg begynner å bli ufattelig lei av alt jeg går gjennom. 

Jeg orker ikke mer å bo sammen med mine foreldre, og må nødt til å finne en utvei. 

Jeg lurer på om noen av dere vet om det finnes noen løsninger for slike som meg, som er i samme situasjon, hvor noen kan gripe inn og "tvinge" meg ut av hjemmet mitt foran mine foreldre? Altså, at jeg blir tving til å bo alene uansett hva foreldrene mine sier, av for eksempel noen som jobber innenfor staten, barnevernet elns? Ja, jeg er jo voksen, men jeg trenger uansett hjelp da jeg blir behandlet som om jeg er 12 år hjemme. Får ikke ta noen som helst valg for meg selv. 

Jeg ønsker ikke å flykte fra de, jeg vil fortsatt holde kontakten. Men jeg vil bare bo for meg selv, da dette tærer enormt på sykdommen min som kan utvikle seg til noe verre over tid om jeg ikke gjør noe med saken. Jeg merker jo fort når jeg er på ferie for eksempel i 1 uke at jeg får det mye bedre med meg selv, er mer positiv og glad. Men er konstant negativ og ekstremt depressiv når jeg bor hjemme med de, fordi jeg opplever psykisk vold hver eneste dag. 

Anonymkode: ee51d...dbe

https://www.psykologforeningen.no/publikum/trenger-du-noen-aa-snakke-med
snakk med noen og allier deg og kom deg ut av heimen

[AnonymBruker]

Kontakt nærmeste krisesenter.

Anonymkode: 2d403...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Herregud, for en forferdelig situasjon. Kan du si noe om hverdagen din i dette hjemmet? Kontakt krisesenteret og spør om råd der.

Anonymkode: 62f09...332

Mye masing på å gifte seg, sinnsykt mye kontroll (får ikke være sosial og ha de vennene jeg vil ha), mye negative kommentarer daglig og rett og slett mobbing, ingen omsorg og kjærlighet, blir konstant nedtrykt og tråkket på. Slike ting gjør at jeg har skapt ekstremt dårlig selvtillit, selvrespekt og verdighet for meg selv. Er kun hjemme 24/7 og gjør absolutt ingenting annet med livet mitt. 

TS. 

Anonymkode: ee51d...dbe

[AnonymBruker]

Hva slags religion er dette egentlig?

 

Pakk kofferten, ta med det mest nødige og stikk til ett krisesenter. Du bor i Norge i 2022 og er ikke avhengig av ett mannfolk for å klare deg 

Anonymkode: 8e79e...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mye masing på å gifte seg, sinnsykt mye kontroll (får ikke være sosial og ha de vennene jeg vil ha), mye negative kommentarer daglig og rett og slett mobbing, ingen omsorg og kjærlighet, blir konstant nedtrykt og tråkket på. Slike ting gjør at jeg har skapt ekstremt dårlig selvtillit, selvrespekt og verdighet for meg selv. Er kun hjemme 24/7 og gjør absolutt ingenting annet med livet mitt. 

TS. 

Anonymkode: ee51d...dbe

Så grusomt. Hva med å bosette deg i et spansktalende land i ett år? Der får du space, møter veldig inkluderende folk som er flinke til å gi komplementer, det kommer til å gi deg masse selvtillit. Du kommer til å lære et nytt språk, oppleve fester og med gøy, og du kommer til å vokse som person og bli veldig selvstendig! 

Anonymkode: 62f09...332

[AnonymBruker]

Spør psykologen din, om h*n kan ta kontakt med Kompetansetemaet, for og høre om de kan hjelpe deg i situasjonen du står i. Evt ta kontakt selv. 

https://ny.bufdir.no/vold/aresrelatert/kompetanseteamet/

Anonymkode: 8acef...b17

[Jøyemeg]

Jeg har levd akkurat som deg! 

Jeg visste ikke at det var flere av oss som har utviklet nøyaktig samme diagnoser pga dette.

Jeg flyttet ut på dagen jeg ble 18, selv om jeg ikke hadde "lov". Jeg hadde 2 valg igjen. Enten bli boende og gå til grunne eller flytte og leve mitt liv. Jeg har aldri angret et sekund på at jeg dro. Det tok mamma ei uke å godta det etter jeg flyttet, selv om hun skrek at jeg var død for henne om jeg flyttet før jeg fikk lov.

 

Kontakt meg gjerne på dm om du trenger mer hjelp. Dette kan jeg og jeg jobber også med psykiatri nå, men ikke slik at jeg kan skrive et offentlig vedtak til deg, men jeg kan støtte deg. 

 

Masse lykke til med å finne styrken din ❤️

[AnonymBruker]

Dra innom krisesenteret for en prat. Foreldrene dine trenger ikke å vite at du er der, og du trenger heller ikke bo på krisesenteret for å få hjelp. Det er greit å legge en plan først, så prosessen ikke blir så dramatisk. 

Krisesenteret kan koble deg opp med riktig politi distanse. Politiet møter opp på krisesenteret og tar et møte med deg der. (Alt er fortsatt hemmelig). Fra politiet får du en nødtelefon. Det er en telefon som kun har en funksjon, uansett hvilken knapp du trykker på, så får politiet beskjed og rykker ut til deg. Du kan trykke på denne knappen i hemmelighet (slik at det skumle du er utsatt for ikke får vite at politet er på vei, for vet den som skremmer deg det, kan ting eskalere). 
 

Så da har du krisesenteret og voldstelefonen i boks. Du virker jo veldig oppegående, så jeg tror du lett kan finne deg en leilighet å leie. Får du lov til å ha privat økonomi? Kan du spare opp et depositum uten at familien din vet det? Hvis nei, snakk med krisesenteret om dette. De er veldig forståelsesfulle og hjelper til med både stort og smått, uansett hva det gjelder! 
 

La oss si du har kommet dit hvor du også har depositum på konto, funnet en leilighet og har en inflytningsdato. Da er det bare å komme seg dit… her kan det hende at det blir vanskelig å få med seg alt du eier, uten at det skal bli en veldig dramatisk situasjon. Jeg råder deg heller til å pakke en bag og si du skal overnatte hos en venninne… (om du får lov?). Det er hardt å starte med ingenting, men det finnes en del leiligheter som leies ut møblert. 
 

Eller du kan bo hos en venninne en periode. Da vil jo ikke familien din finne deg via adresse, som de vil gjøre om du leier en leilighet. 
 

Kanskje legge igjen et brev på rommet ditt hvor du skriver at du har det bra, men at du har flyttet. Om de oppsøker deg, så har du volds telefonen din, om det blir en uønsket dramatisk hendelse. 
 

og det er ikke slik at politiet vil arrestere de du vil ha vekk. Det går på hva du ønsker. De møter bare opp for å se om det går bra med deg, og ber de som er der om å dra. Politiet sier til dem at det vil bli konsekvenser om de ikke følger det politet sier. Om du vil anmelde, er helt opp til deg. Politiet møter bare opp som fredsmeklere, men trår til om det trengs eller om de ser du er i fare eller blir utsatt for fysisk vold. 
 

Du kan fortsatt ha kontakt og møte familien din, men det kan være lurt å gjøre det på et offentlig sted de første gangene. Til situasjonen har roet seg og sjokket har gått inn for familien din. 
 

Eller, så kan du søke på en ny jobb som har utdanning et annet sted. Men igjen, vil ikke familien din da bare bli vrange og ikke forstå hvorfor du skal jobbe med det osv. Hvorfor ta en slik utdanning om veien dit går i mot deres religion… kan bli trøbbel der og 😣

Anonymkode: f7389...fba