Normal sexlyst til tross for stor sorg

[AnonymBruker]

Jeg mistet nettopp en forelder litt brått og hektisk. Jeg er mye opp og ned i humøret i forhold til dette, da det kanskje ikke har gått helt opp for meg enda.

Senest i går var jeg helt normal,  og hadde en fin og normal lørdag sammen med samboer. Og utpå kvelden var jeg rimelig klar for å ha sex, og dusjet, barberte og tok på nytt pent undertøy. Men ting stoppet opp da samboeren min ikke helt skjønte hva som foregikk og ba meg være klinkende klar om hva jeg ville. Jeg følte med engang på en stor skam over å ha tenkt tanken på sex i forhold til situasjonen min og følte meg også direkte avvist på toppen av det hele( selv om jeg vet at det bare var for å passe på meg og ikke utnytte meg i sårbar situasjon). 
Er jeg helt sprø som hadde disse tankene? Alt jeg følte for å går var å ha nærhet og kjenne på andre følelser en sorg? Skal liksom ikke sexlysten forsvinne i slike situasjoner? Jeg føler meg helt idiot som tydeligvis har mer lyst på sex og nærhet nå enn før….

Anonymkode: 859db...71d

[AnonymBruker]

Folk sorger forskjellig. Noen tyr til bønn, noen slutter å be. Noen stresspiser, noen mister matlyst. Noen bruker narkotika, alkohol og søvntabeletter for å komme seg igjennom dagen. Noen har mer sex, noen har ingen sex. Så lenge det ikke går utover hverdagen og man ikke oppsøker farlige situasjoner, feks ha sex med totalt fremmede flere ganger i uka og ukritisk drar hjem til hvem som helst, så er det ingen problem å ønske mer sex av sin samboer. Det er bare bra at han vil snakke om det.

Anonymkode: ff796...34f

[AnonymBruker]

Helt normalt å ville ha nærhet i en slik situasjon. Sexen er bare med å få deg til å tenke på noe annet en stund, så tenker det er utelukkende positivt.

Så ville absolutt ikke tenk at det var skam å ha slike tanker.

Anonymkode: eb546...ba4

[AnonymBruker]

Men da er det vel også kanskje forståelig at andre familiemedlemmer også har behov for å rømme litt fra sorgen, feks å dra på ferien som var planlagt for lenge siden? 

Anonymkode: ff796...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men da er det vel også kanskje forståelig at andre familiemedlemmer også har behov for å rømme litt fra sorgen, feks å dra på ferien som var planlagt for lenge siden? 

Anonymkode: ff796...34f

Ehm ja? Står vel ikke noe om det i innlegget? 

TS

Anonymkode: 859db...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ehm ja? Står vel ikke noe om det i innlegget? 

TS

Anonymkode: 859db...71d

Vi leser mellom linjene. Bare fint at du får mer forståelse for hva din bror også tenkte på.

Anonymkode: ff796...34f

[AnonymBruker]

Da mamma døde dro jeg både på trening, lagde god mat og tok et glass vin med mannen, og jeg var på jobb så snart det praktiske ikke krevde all tid.

For meg var normaliteten i alt viktig. 

Jeg blir fryktelig irritert på alle som mener noe om hva en sorgreaksjon skal være. 

Anonymkode: d13a2...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi leser mellom linjene. Bare fint at du får mer forståelse for hva din bror også tenkte på.

Anonymkode: ff796...34f

Ah, dere tror jeg er vedkommende med tråden om broren som vil på ferie og ønsker å utsette begravelsen? 
Jeg er ikke den personen, jeg har ikke brødre. Bare en person som også mistet noen denne sommeren. Begravelsen her er også utsatt til maks tid slik at flest mulig kunne delta. 

TS

Anonymkode: 859db...71d

[AnonymBruker]

Og tusen takk for fine svar til alle andre. 
Sorg er jo forskjellig til person til person, og kanskje jeg heller skal være takknemlig for at kropp og hodet klarer å være «normale» fra tid til annen oppe i alt.

TS

Anonymkode: 859db...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og tusen takk for fine svar til alle andre. 
Sorg er jo forskjellig til person til person, og kanskje jeg heller skal være takknemlig for at kropp og hodet klarer å være «normale» fra tid til annen oppe i alt.

TS

Anonymkode: 859db...71d

Sorg er ikke lineært. 

For meg har det gått over ett år. Og de tyngste periodene har kommet som kastet på, etter at jeg i begynnelsen tenkte at "oi, dette går jo helt greit". Det var egentlig da hverdagen traff, og særlig da man måtte gjennom "første uten", at jeg begynte å sørge. Mens jeg i begynnelsen ikke kjente så mye på det. Jeg gråt ikke en gang de første to månedene. 

Uansett, som jeg skriver, dette er så individuelt. Så ikke la andre mene noe om hvordan du bør reagere. 

Anonymkode: d13a2...eca

[AnonymBruker]

Min mann fant sin mor død, og hun hadde ligget i 7-10 dager og det bar kroppen preg av og også rommet hun lå i.

Han kom hjem helt i sjokk og har aldri sett han sånn noensinne.

Utpå natten da vi skulle legge oss, ville han ha sex og jeg trodde det hadde rablet for han.

Jeg syntes det var ubehagelig å ha sex når dette hadde skjedd, men vi hadde det.

Nå skal det sies at han har stor sexappetitt og vil også ha sex ofte,  men syntes det var drøyt å ønske det når moren nettopp var død.

Anonymkode: 206d3...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg mistet nettopp en forelder litt brått og hektisk. Jeg er mye opp og ned i humøret i forhold til dette, da det kanskje ikke har gått helt opp for meg enda.

Senest i går var jeg helt normal,  og hadde en fin og normal lørdag sammen med samboer. Og utpå kvelden var jeg rimelig klar for å ha sex, og dusjet, barberte og tok på nytt pent undertøy. Men ting stoppet opp da samboeren min ikke helt skjønte hva som foregikk og ba meg være klinkende klar om hva jeg ville. Jeg følte med engang på en stor skam over å ha tenkt tanken på sex i forhold til situasjonen min og følte meg også direkte avvist på toppen av det hele( selv om jeg vet at det bare var for å passe på meg og ikke utnytte meg i sårbar situasjon). 
Er jeg helt sprø som hadde disse tankene? Alt jeg følte for å går var å ha nærhet og kjenne på andre følelser en sorg? Skal liksom ikke sexlysten forsvinne i slike situasjoner? Jeg føler meg helt idiot som tydeligvis har mer lyst på sex og nærhet nå enn før….

Anonymkode: 859db...71d

Neida. 

Folk er veldig ulike der. Kjæresten min sørget veldig hardt over sin forelder som døde brått, men fikk ikke mindre lyst på sex. Jeg mistet heller ikke sexlyst da min forelder døde. Ingen av oss tenkte at vi utnyttet den andre. Vi snakket om det og var begge komfortable med sex i den situasjonen. 

Anonymkode: f94ba...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Min mann fant sin mor død, og hun hadde ligget i 7-10 dager og det bar kroppen preg av og også rommet hun lå i.

Han kom hjem helt i sjokk og har aldri sett han sånn noensinne.

Utpå natten da vi skulle legge oss, ville han ha sex og jeg trodde det hadde rablet for han.

Jeg syntes det var ubehagelig å ha sex når dette hadde skjedd, men vi hadde det.

Nå skal det sies at han har stor sexappetitt og vil også ha sex ofte,  men syntes det var drøyt å ønske det når moren nettopp var død.

Anonymkode: 206d3...3ee

Jeg ble helt satt ut da min forelder døde, og nettopp derfor var det fint å ha sex, som for å si til meg selv at noe tross alt likevel var fint og normalt fortsatt. 

Anonymkode: f94ba...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ble helt satt ut da min forelder døde, og nettopp derfor var det fint å ha sex, som for å si til meg selv at noe tross alt likevel var fint og normalt fortsatt. 

Anonymkode: f94ba...158

Jeg hadde ikke klart å ha sex hvis jeg hadde funnet min mor liggende død etter mange dager.

Jeg hadde ønsket nærhet og trøst men ikke sex.

 

Anonymkode: 206d3...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg hadde ikke klart å ha sex hvis jeg hadde funnet min mor liggende død etter mange dager.

Jeg hadde ønsket nærhet og trøst men ikke sex.

Anonymkode: 206d3...3ee

Folk er ulike. 

Anonymkode: f94ba...158

[AnonymBruker]

Da jeg ble forlatt av samboer hadde jeg også stor sexlyst, men for meg var det trøst. Det gjorde meg godt. Det var så godt med nærhet. Vi har aldri hatt så mye sex som da. 

Anonymkode: a3e38...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da jeg ble forlatt av samboer hadde jeg også stor sexlyst, men for meg var det trøst. Det gjorde meg godt. Det var så godt med nærhet. Vi har aldri hatt så mye sex som da. 

Anonymkode: a3e38...f7e

Samme her. Vi har bestemt oss for å gå fra hverandre og aldri hatt så mye sex som nå. Jeg klarer ikke å forstå kåtskapen i det hele, for er både lei meg og sint for at vi ikke klarte det, likevel har vi fantastisk sex sammen

Anonymkode: 3e037...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Da jeg ble forlatt av samboer hadde jeg også stor sexlyst, men for meg var det trøst. Det gjorde meg godt. Det var så godt med nærhet. Vi har aldri hatt så mye sex som da. 

Anonymkode: a3e38...f7e

Fikk du ikke mer kjærlighetssorg?

Anonymkode: 206d3...3ee

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg skal si til det. Var helt knust, og gråt masse både før og etter. Men der og da så var det en trøst. Vi delte seng en stund etter bruddet pga salg av hus osv.

Anonymkode: a3e38...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min mann fant sin mor død, og hun hadde ligget i 7-10 dager og det bar kroppen preg av og også rommet hun lå i.

Han kom hjem helt i sjokk og har aldri sett han sånn noensinne.

Utpå natten da vi skulle legge oss, ville han ha sex og jeg trodde det hadde rablet for han.

Jeg syntes det var ubehagelig å ha sex når dette hadde skjedd, men vi hadde det.

Nå skal det sies at han har stor sexappetitt og vil også ha sex ofte,  men syntes det var drøyt å ønske det når moren nettopp var død.

Anonymkode: 206d3...3ee

Ok? 
 

Jeg tenker mer omvendt. Mannen så sin far død (der han døde), jeg også. Det tok tid før ambulansen kom.

Når vi hadde sex så var det jo mer en «leve i øyeblikket» og reaksjon med at man trenger nærhet og føler veldig sterkt på at man ikke har hverandre for alltid. 
 

Det er jo ikke sånn «åja, en død person - neh - la oss ha sex for å gjøre noe sosialt» 🤷‍♀️

Anonymkode: 4deaa...1d3