Utrolig ensom

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom et brudd som ble dessverre dradd ut i over to år, men det gjorde også at mye av nettverket mitt forsvant pga den personen. Nå har jeg en nær venninne i byen, og resten er opptatt med jobb og kjærester og barn, og det unner jeg dem. Men jeg er så vanvittig ensom. Går rundt i byen og ser folk som sitter ute sammen og har det fint og jeg begynner ofte å gråte. Jeg jobber lenge og gjerne overtid for å slippe å gå til en tom leilighet. Men det verste er at jeg ofte kan føle meg ensom når jeg er med noen andre også, jeg kjenner ikke igjen denne siden av meg. Jeg har alltid vært en glad og positiv person med masse venner ,og nå er jeg er skall. Eksen min er super aktiv og storkoser seg hele tiden og jeg føler jeg sitter igjen med ruiner. Jeg vet alle er ansvarlig for sin egen lykke men jeg synes det er vondt å kjenne på alt jeg har mistet i dette og han har null påvirkning. Kjennes som om livsgnisten er borte. Vet ikke hva jeg vil med innlegget men føles bra å bare skrive det et sted. 

Anonymkode: 0f58e...89f

[AnonymBruker]

❤️ Har det nesten likedan. Hva med å skaffe deg hund?

Anonymkode: 8c13f...5e0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

❤️ Har det nesten likedan. Hva med å skaffe deg hund?

Anonymkode: 8c13f...5e0

Leit å høre at det er slik for deg også❤️ det skulle jeg gjerne ha gjort men er dessverre ikke lov å ha dyr i leiligheten. 

Anonymkode: 0f58e...89f

[Virrevirrevapp]

Prøv å få deg en ny hobby. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Leit å høre at det er slik for deg også❤️ det skulle jeg gjerne ha gjort men er dessverre ikke lov å ha dyr i leiligheten. 

Anonymkode: 0f58e...89f

Det er så dumt at det skal finnes slike regler. 

Anonymkode: 33234...e25

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Virrevirrevapp said:

Prøv å få deg en ny hobby. 

Jeg prøver yoga og jeg er med i en frilufts gruppe og går turer, men det er en type ensomhet som er vanskelig å forklare, kanskje mer manglende livslyst på et vis, så det å gjøre hobby ting som jeg gjorde før føles veldig vanskelig. 

Anonymkode: 0f58e...89f

[Havspeil]

Det er helt naturlig å sørge og dvele...selv om ting ikke fungerte.  Når man da er mye for seg selv , minner det meste om det som kunne vært.... og man betrakter andre i lys av seg selv og eget savn. 

Dette er " mellomtiden"  Hvil i den ❤ Forandring vil skje ...

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Havspeil said:

Det er helt naturlig å sørge og dvele...selv om ting ikke fungerte.  Når man da er mye for seg selv , minner det meste om det som kunne vært.... og man betrakter andre i lys av seg selv og eget savn. 

Dette er " mellomtiden"  Hvil i den ❤ Forandring vil skje ...

 

Takk ❤️ ts 

Anonymkode: 0f58e...89f

[AnonymBruker]

Logg deg på Tinder - begynn å date litt! Om så bare for at det er hyggelig å møte nye mennesker! Du trenger ikke å ta det lengre hvis du ikke ønsker det. Men det er fint å se nye muligheter og få nye perspektiver på livet.

Anonymkode: c8472...e4b

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk ❤️ ts 

Anonymkode: 0f58e...89f

❤

[Scorpina]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har vært gjennom et brudd som ble dessverre dradd ut i over to år, men det gjorde også at mye av nettverket mitt forsvant pga den personen. Nå har jeg en nær venninne i byen, og resten er opptatt med jobb og kjærester og barn, og det unner jeg dem. Men jeg er så vanvittig ensom. Går rundt i byen og ser folk som sitter ute sammen og har det fint og jeg begynner ofte å gråte. Jeg jobber lenge og gjerne overtid for å slippe å gå til en tom leilighet. Men det verste er at jeg ofte kan føle meg ensom når jeg er med noen andre også, jeg kjenner ikke igjen denne siden av meg. Jeg har alltid vært en glad og positiv person med masse venner ,og nå er jeg er skall. Eksen min er super aktiv og storkoser seg hele tiden og jeg føler jeg sitter igjen med ruiner. Jeg vet alle er ansvarlig for sin egen lykke men jeg synes det er vondt å kjenne på alt jeg har mistet i dette og han har null påvirkning. Kjennes som om livsgnisten er borte. Vet ikke hva jeg vil med innlegget men føles bra å bare skrive det et sted. 

Anonymkode: 0f58e...89f

Åhh.... ❤️ Kjære deg. Får så vondt av å lese dine såre ord. 
Du er nok ikke alene om å føle seg ensom her i verden - men det hjelper jo ikke akkurat deg sånn sett... Men her tror jeg du må bli din egen 'lykkes smed' rett og slett. Litt flåsete sagt; det ramler ikke akkurat venner inn døra di hvis du ikke aktivt går inn for å utvide ditt nettverk. Så, hva liker du å gjøre? Hobby? Frivillig arbeid? 
Du skriver ikke noe om jobb/studier - men hvis du ikke gjør noe av disse to, og bare er hjemme og suller, er det veldig lett å havne i 'utenforskapet' (som du om mulig har havna i allerede...) 

Er du på facebook? Det finnes flere grupper der folk som er ensomme/alene blir kjent, og treffes. Det kan være èn mulighet. Hva med KG f.eks....? Lag en (egen) tråd der du søker etter folk å bli kjent med   

Du må 'bjuda på' som svenske bruker å si. Jeg er sikker på at du er ei fantastisk jente som har SÅ mye å gi til gode (!!) venner. Lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Logg deg på Tinder - begynn å date litt! Om så bare for at det er hyggelig å møte nye mennesker! Du trenger ikke å ta det lengre hvis du ikke ønsker det. Men det er fint å se nye muligheter og få nye perspektiver på livet.

Anonymkode: c8472...e4b

Jeg har prøvd dette, pratet litt med noen men det dabber fort av eller så kommer det penis bilder slengende. Føler også at jeg gjør noe galt overfor eksen når jeg er på dating app, jeg vet han absolutt gir faen og sikkert hopper på det som byr seg. Så jeg slettet appene jeg hadde. 

Anonymkode: 0f58e...89f

[AnonymBruker]

Sender deg en klem!

Anonymkode: e2b39...661

[AnonymBruker]

Just now, Scorpina said:

Åhh.... ❤️ Kjære deg. Får så vondt av å lese dine såre ord. 
Du er nok ikke alene om å føle seg ensom her i verden - men det hjelper jo ikke akkurat deg sånn sett... Men her tror jeg du må bli din egen 'lykkes smed' rett og slett. Litt flåsete sagt; det ramler ikke akkurat venner inn døra di hvis du ikke aktivt går inn for å utvide ditt nettverk. Så, hva liker du å gjøre? Hobby? Frivillig arbeid? 
Du skriver ikke noe om jobb/studier - men hvis du ikke gjør noe av disse to, og bare er hjemme og suller, er det veldig lett å havne i 'utenforskapet' (som du om mulig har havna i allerede...) 

Er du på facebook? Det finnes flere grupper der folk som er ensomme/alene blir kjent, og treffes. Det kan være èn mulighet. Hva med KG f.eks....? Lag en (egen) tråd der du søker etter folk å bli kjent med   

Du må 'bjuda på' som svenske bruker å si. Jeg er sikker på at du er ei fantastisk jente som har SÅ mye å gi til gode (!!) venner. Lykke til ❤️ 

Takk for utrolig fine ord❤️jeg har en jobb som krever mye av meg og har en høy stilling, så det er stort sett der jeg er for å unngå ensomheten i leiligheten. Prøver å gå turer med en tur gruppe og litt yoga, men jeg tror dette er en ensomhet hvor jeg også er ensom med andre, og kanskje mer at jeg bare eksisterer og ikke klarer å leve slik jeg gjorde før. Men har meldt meg inn som frivillig i kirkens Bymisjon. ❤️ Jeg har svart på hey girl Oslo siden av og til og møtt noen jenter der men er noe som gjør at jeg ikke får frem meg selv mer, beklager om jeg høres super negativ men vanskelig å forklare. 

Anonymkode: 0f58e...89f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Sender deg en klem!

Anonymkode: e2b39...661

Tusen takk for det 😊

Anonymkode: 0f58e...89f

[Scorpina]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for utrolig fine ord❤️jeg har en jobb som krever mye av meg og har en høy stilling, så det er stort sett der jeg er for å unngå ensomheten i leiligheten. Prøver å gå turer med en tur gruppe og litt yoga, men jeg tror dette er en ensomhet hvor jeg også er ensom med andre, og kanskje mer at jeg bare eksisterer og ikke klarer å leve slik jeg gjorde før. Men har meldt meg inn som frivillig i kirkens Bymisjon. ❤️ Jeg har svart på hey girl Oslo siden av og til og møtt noen jenter der men er noe som gjør at jeg ikke får frem meg selv mer, beklager om jeg høres super negativ men vanskelig å forklare. 

Anonymkode: 0f58e...89f

Ikke noe å beklage kjære deg.... Det er sånn at man kan nære dine sårhet og ensomhet i ordene dine. 
Men kudos til deg for å ha meldt deg inn i KB 😄❤️ Jeg var også frivillig der, som Natteravner i 5 år (men sluttet når de ble avviklet pga corona). Utrolig koselig så lenge det varte. Ble kjent med flotte folk som jeg også traff utenom Natteravninga. Så det er jo en plass å starte på 👌 Nå er jeg frivillig hos Kirkens SOS, utrolig givende fritidsgeskjeft og også der har jeg blitt kjent med folk som jeg treffer sosialt utenom vakter.

For meg høres det ut som du er/har vært i en sorgprosess. Du savner noe som du hadde, og som du så gjerne vil tilbake til, hvilket er høyst forståelig!! Men iom du er mye på jobb; er det noen der som du liker godt og som du har god kjemi med? Invitèr feks på te/kaffe/vin/gåtur etc.... 

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har vært gjennom et brudd som ble dessverre dradd ut i over to år, men det gjorde også at mye av nettverket mitt forsvant pga den personen. Nå har jeg en nær venninne i byen, og resten er opptatt med jobb og kjærester og barn, og det unner jeg dem. Men jeg er så vanvittig ensom. Går rundt i byen og ser folk som sitter ute sammen og har det fint og jeg begynner ofte å gråte. Jeg jobber lenge og gjerne overtid for å slippe å gå til en tom leilighet. Men det verste er at jeg ofte kan føle meg ensom når jeg er med noen andre også, jeg kjenner ikke igjen denne siden av meg. Jeg har alltid vært en glad og positiv person med masse venner ,og nå er jeg er skall. Eksen min er super aktiv og storkoser seg hele tiden og jeg føler jeg sitter igjen med ruiner. Jeg vet alle er ansvarlig for sin egen lykke men jeg synes det er vondt å kjenne på alt jeg har mistet i dette og han har null påvirkning. Kjennes som om livsgnisten er borte. Vet ikke hva jeg vil med innlegget men føles bra å bare skrive det et sted. 

Anonymkode: 0f58e...89f

❤️Føler med deg. Er i samme båt.

[AnonymBruker]

I likhet med @Scorpina tenker jeg at det du forteller om høres ut som en sorgreaksjon, og det er ikke rart at du føler det sånn etter et brudd. Du går gjennom en omveltning i livet ditt, og det gjør ofte temmelig vondt.

Jeg tror ikke det er noe i veien med deg eller livet ditt, men heller at det handler om fasen du er i. Du er et menneske med liv og følelser; selvfølegelig kjenner du det når noe tar slutt. Vær litt ekstra snill med deg selv nå, og gi deg tid til å komme gjennom dette og etterhvert finne fram til ditt nye liv. Husk at det blir bedre etterhvert selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå. Klem

Anonymkode: 0e6e0...64a

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Scorpina said:

Ikke noe å beklage kjære deg.... Det er sånn at man kan nære dine sårhet og ensomhet i ordene dine. 
Men kudos til deg for å ha meldt deg inn i KB 😄❤️ Jeg var også frivillig der, som Natteravner i 5 år (men sluttet når de ble avviklet pga corona). Utrolig koselig så lenge det varte. Ble kjent med flotte folk som jeg også traff utenom Natteravninga. Så det er jo en plass å starte på 👌 Nå er jeg frivillig hos Kirkens SOS, utrolig givende fritidsgeskjeft og også der har jeg blitt kjent med folk som jeg treffer sosialt utenom vakter.

For meg høres det ut som du er/har vært i en sorgprosess. Du savner noe som du hadde, og som du så gjerne vil tilbake til, hvilket er høyst forståelig!! Men iom du er mye på jobb; er det noen der som du liker godt og som du har god kjemi med? Invitèr feks på te/kaffe/vin/gåtur etc.... 

Så utrolig hyggelig, SOS høres også ut som et flott sted❤️👏 jeg har kanskje vært i den prosessen, men at vi dro ting ut i 2 år og det gikk så utover livet mitt på flere plan er kanskje også en ekstra byrde. Vet ikke hva eller hvem jeg er mer om det gir mening. På jobben min er det utrolig mange flotte mennesker, men er i et mannsdominert yrke innen ingeniør feltet og de fleste av dem er på 50 års stadiet og gift. De få andre damene som er der er også i samme alder og stikker hjem så fort klokken slår 16:00 og skal hjem til barn og barnebarn.

Anonymkode: 0f58e...89f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

I likhet med @Scorpina tenker jeg at det du forteller om høres ut som en sorgreaksjon, og det er ikke rart at du føler det sånn etter et brudd. Du går gjennom en omveltning i livet ditt, og det gjør ofte temmelig vondt.

Jeg tror ikke det er noe i veien med deg eller livet ditt, men heller at det handler om fasen du er i. Du er et menneske med liv og følelser; selvfølegelig kjenner du det når noe tar slutt. Vær litt ekstra snill med deg selv nå, og gi deg tid til å komme gjennom dette og etterhvert finne fram til ditt nye liv. Husk at det blir bedre etterhvert selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå. Klem

Anonymkode: 0e6e0...64a

Takk for fine ord og at du bryr deg ❤️

Anonymkode: 0f58e...89f