Gjest Jente i slutten av 20-årene Skrevet 16. november 2005 #1 Skrevet 16. november 2005 Jeg er i den vanskelige situasjonen at jeg har forelsket meg i en "opptatt" mann, det har pågått et par mnd. Jeg var på vei ut av et forhold da jeg møtte han, og har gjort det slutt med eksen for å kunne være sammen med han nye. Han nye har samboer og et lite barn hjemme, men han har ikke trivdes i forholdet over lengre tid og har også gjort det slutt. Han gjorde det slutt med samboer for snart 3 uker siden, men pga barnet bor han fortsatt hjemme. Han sier han har ikke samvittighet til å flytte når barnet er så lite. Men han sover også i samme seng som før, og det syns jeg er merkelig, han kunne vel satt opp en ekstraseng inne på barnerommet? Jeg skjønner at han må ta hensyn til barnet og moren i og med at barnet er så lite og er mye skriking om nettene. Men syns likevel det er litt rart at han fortsatt bor hjemme, når skal han flytte da? Vi møtes bare i all hemmelighet og det er veldig slitsomt, han må jo alltid hjem... Han sier at han vil være med meg og at han ser for seg et helt liv sammen med meg... Men kan ikke fortelle om meg hjemme for det kan skape problemer i forhold til omsorgsfordelingen av barnet... Blir jeg bare lurt? Kanskje han ikke har gjort det slutt hjemme? Hvor lenge skal jeg godta å være "hemmelig"? Burde jeg legge press på han til å flytte ut?
liv Skrevet 16. november 2005 #2 Skrevet 16. november 2005 Noe sier meg at han fører deg bak lyset, at han ikke har gjort det slutt men bare sier det.. Det var i allefall det første som falt meg inn.
Gjest Gjest Skrevet 16. november 2005 #3 Skrevet 16. november 2005 Jeg tror du blir lurt. Eller ihvertfall virker han ikke som en mann du bør kaste bort oppmerksomhet, varme og et tonn bekymringer og grublerier over.
Gjest filosofia Skrevet 16. november 2005 #4 Skrevet 16. november 2005 Du blir lurt. "Han sover i samme seng..." ' Herregud så blåøyd det går an å bli...
Gjest Gamle Alex Skrevet 16. november 2005 #5 Skrevet 16. november 2005 Siden du skriver inn her og spør tror jeg du vet at du blir lurt. Men synes du virkelig det er greit og gå inn og ødlegge en familie med en liten baby? og hva i alle dager får deg til og tro at han ikke ville gjøre det samme mot deg?
Gjest Milah Skrevet 16. november 2005 #6 Skrevet 16. november 2005 Enig med de andre er.. Virker som om du bli lurt desverre..
Gjest Gjest Skrevet 16. november 2005 #7 Skrevet 16. november 2005 Kanskje det er vanskelig, men prøv så godt du kan og glem han. Hvis det har vært problemer i forholdet lenge, hvorfor er han ikke da singel? I tillegg hvis det er vanskelig for han å flytte fra ungen nå, vil det ikke være det om en måned og? Vil ikke dømme deg, men hvorfor rote seg bort i en opptatt mann med unge?
Gjest Jente i slutten av 20-årene Skrevet 16. november 2005 #8 Skrevet 16. november 2005 Skulle gjerne ønske at jeg kunne skru av følelsene, men jeg har veldig sterke følelser for han... Slikt er vanskelig å styre... Jeg er hverken naiv eller dum, det er vel derfor jeg er her inne fordi jeg ikke går på alt folk sier til meg. Og når det gjelder å ødelegge for den lille familien; hadde absolutt ingen ønsker om å gjøre det og fordømmer fort andre for det. Men så var det dette med å styre følelser da.... Noen som har vært gjennom et brudd hvor det gikk lang tid før dere flyttet fra hverandre? Jeg brukte kun 2 dager på å kaste eksen min ut etter 3 år sammen...
Gjest Milah Skrevet 16. november 2005 #9 Skrevet 16. november 2005 Skulle gjerne ønske at jeg kunne skru av følelsene, men jeg har veldig sterke følelser for han... Slikt er vanskelig å styre... ← Men selvom du har følelser for han, kan du holde deg unna.. Og så lenge du ikke gir forelskelsen næring vil den dø av seg selv..
miss idaho Skrevet 16. november 2005 #10 Skrevet 16. november 2005 Jeg tror du er nr to hos han, et deilig avbrekk fra hverdagen hans. Det er jo veldig trist for deg, men jeg tror jeg ville ha satset på å komme over forholdet. Lykke til!!
ceca Skrevet 16. november 2005 #11 Skrevet 16. november 2005 Jeg tror du er nr to hos han, ← Kanskje nr tre?? (kjæresten og barnet!! så henne..) Tror nok du blir grundig lurt. Hvor lenge har du tenkt å vente og se... Hva når han får barn nr.to? Hvis han ha fortalt kjæresten at det er slutt, hvorfor møtes i hemmelighet da? Kutt han ut du, og finn en som ikke bruker deg. klem ceca
Gjest gjest1 Skrevet 16. november 2005 #12 Skrevet 16. november 2005 Hvis han har gjort det slutt, så er det jo litt merkelig at hun fortsatt vil ha han sovende i samme seng.. At dere må møtes hemmelig er også veldig suspekt.
Gjest LoisLane Skrevet 17. november 2005 #13 Skrevet 17. november 2005 Jeg setter en hundrings på at han ikke blir din. Om jeg taper er det jo fint for deg (men kanskje synd for barnet hans).
Gjest Gjest Skrevet 17. november 2005 #14 Skrevet 17. november 2005 Her må du sette hardt mot hardt gitt, og hører han ikke så hadde jeg dumpet han. Dette vil du bare ødelegge deg på tror jeg
valentino Skrevet 17. november 2005 #15 Skrevet 17. november 2005 Hvor lenge skal jeg godta å være "hemmelig"? ← Han her er en såkalt drittsekk. Derfor er du tiltrukket av han :-) Lykke til. En gutt som hadde sagt at han var interessert i deg og i tillegg er singel er ikke i nærheten like interessant. Innrøm det!
Lestat Skrevet 17. november 2005 #16 Skrevet 17. november 2005 Blir jeg bare lurt? ← Ja Og det er kanskje litt spennende ?
Gjest Bøllefrøet Skrevet 17. november 2005 #17 Skrevet 17. november 2005 Jeg tror du blir lurt, dessverre.. Jeg tror egentlig ikke det er slutt mellom dem i det hele tatt.. Jeg kan ikke skjønne hvorfor hun har lyst til å sove i samme seng som han hvis han har gjort det slutt, og jeg kan heller ikke skjønne hvorfor dere er nødt til å møtes i skjul.. Hvis han faktisk har gjort det slutt burde det ikke være noen grunn til å holde det hemmelig lenger, hvis han ikke bare er veldig feig da..
Gjest Gjest Skrevet 17. november 2005 #18 Skrevet 17. november 2005 Jeg er i den vanskelige situasjonen at jeg har forelsket meg i en "opptatt" mann, det har pågått et par mnd. Jeg var på vei ut av et forhold da jeg møtte han, og har gjort det slutt med eksen for å kunne være sammen med han nye. Han nye har samboer og et lite barn hjemme, men han har ikke trivdes i forholdet over lengre tid og har også gjort det slutt. Han gjorde det slutt med samboer for snart 3 uker siden, men pga barnet bor han fortsatt hjemme. Han sier han har ikke samvittighet til å flytte når barnet er så lite. Men han sover også i samme seng som før, og det syns jeg er merkelig, han kunne vel satt opp en ekstraseng inne på barnerommet? Jeg skjønner at han må ta hensyn til barnet og moren i og med at barnet er så lite og er mye skriking om nettene. Men syns likevel det er litt rart at han fortsatt bor hjemme, når skal han flytte da? Vi møtes bare i all hemmelighet og det er veldig slitsomt, han må jo alltid hjem... Han sier at han vil være med meg og at han ser for seg et helt liv sammen med meg... Men kan ikke fortelle om meg hjemme for det kan skape problemer i forhold til omsorgsfordelingen av barnet... Blir jeg bare lurt? Kanskje han ikke har gjort det slutt hjemme? Hvor lenge skal jeg godta å være "hemmelig"? Burde jeg legge press på han til å flytte ut? ← Han har ikke samvittighet til å flytte ut når barnet er lite, men samvittighet til å være utro :icon_mad: Om han bruker barnet som unnskyldning bør du nok belage deg på å vente til ungen har forlatt redet. En gang på 16-17 år antar jeg Han her har nok neppe til hensikt å bryte med dama, så det beste for deg er å gå videre og finne en som er tilgjengelig.
Gjest *Snart medlem* Skrevet 17. november 2005 #19 Skrevet 17. november 2005 Selvfølgelig kommer han ikke til å gå fra kjæresten og barnet. Det er vel lite sex i heimen for tiden med et lite barn, så han går andre steder for å dekke behovene til dette bedrer seg.
Gjest Gjest Skrevet 17. november 2005 #20 Skrevet 17. november 2005 Må bare bidra litt her. Får kanskje inntrykk av at mange av dere som er så skråsikre i den saken: "Du blir lurt", "Han er en drittsekk", ikke verken har barn eller klarer å se en sak fra to sider. Det kan vel hende han slites veldig imellom her, dårlig samvitiighet, omsorg for moren til barnet sitt som han sikkert fortsatt er glad i, omsorg og bekymring for barnet osv. Selv om man som unge samboere bare kan flytte ut og inn hos hverandre på få dagers varsel er det faktisk mye vanskeligere når man har barn. Og det skal det jo være. Men å påstå at denne stakkars mannen som sikkert har det helt grusomt nå er en drittsekk synes jeg er å dra det alt for langt. Til trådstarter: Vis tålmodighet og omsorg for kjæresten din nå, hvis du virlelig vil beholde ham. La han finne ut av bruddet på sin egen måte, i sitt eget tempo, det må du bare akseptere når du overtar en mann som er i den livssituasjonen han er i. Det vil dere alle tjene på etter hvert, husk at du må forholde deg til barnet hans og eksen hans resten av livet hvis det skal bli dere to!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå