Er dette en normal reaksjon hos 5 åring?

[AnonymBruker]

Jenten vår er engstelig for alt mulig. Ofte blir hun dårlig av å se ting som virker ukjent/litt skummelt. Nå nylig har hun sett ett barn falle ned fra sykkelen. Hun ble stående å se på og etterpå løp hun bort til meg og sa hun ble dårlig. Broren satt og så noe på YouTube. Noe super sonic greier. Hun så tilfeldigvis litt og sa hun hadde sett noe i den videoen som var ekkelt/skummelt. Igjen klaget hun på at var uggen i magen rett etterpå. I kveld før vi skulle legge oss var det noe animal planet på TV-en som gikk og surret. Plutselig så hun en stor flue og kjøttetende plante som spiste fluen, hun ble redd denne og sa hun var uggen. Vi satt og så en film i går, som alle kunne se. Men en karakter i filmen mistet vennen sin. Det er en syng 2 film. Det var litt trist syntes hun. Da klaget hun igjen på magen. Naturligvis, er hun også litt «uggen» av og til når hun tenker på skolen. Hun begynner til høsten. Er dette normal reaksjon? Eller begynner hun å utvikle angst? 

Anonymkode: 83aef...1bd

[Lacy]

Ja, det er normalt at barn gir uttrykk for fysisk smerte når de opplever mentalt ubehag. Jeg tenker at det beste dere kan gjøre for henne er å være tilstede og hjelpe henne å sette ord på følelsene sine.

Husk at det er ikke all frykt som må overkommes. Hun reagerer på synsinntrykk? Må hun se på tingene? Hjelp henne ut av de situasjonene hun føler ubehag i, for du kjenner henne jo såpass godt at du ser når det er noe hun kommer til å reagere på. På den måten vil hun oppleve tillit og trygghet i deg. Hun har deg, du favner henne og tar hensyn til hennes følelser.

Siden når det er ting hun er redd for, men som hun må igjennom, vet hun at hun kan stole på at du ikke utsetter henne for noe som ikke er ‘bra for henne’, som dere kan ta med dere når ting som f.eks skolestart skal mestres.

Du lærer henne å stole på seg selv og tillit til de voksne rundt seg😊

[AnonymBruker]

Da jeg var 5 år var jeg med å kikket på en kyr som skulle nødslaktes. Husker at det rant mye blod utover grusen, og at jeg da følte meg litt fysisk dårlig. Var nok synet av alt blodet 😁 

Ingen problemer i etterkant, verken da eller nå😁

Anonymkode: a8233...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jenten vår er engstelig for alt mulig. Ofte blir hun dårlig av å se ting som virker ukjent/litt skummelt. Nå nylig har hun sett ett barn falle ned fra sykkelen. Hun ble stående å se på og etterpå løp hun bort til meg og sa hun ble dårlig. Broren satt og så noe på YouTube. Noe super sonic greier. Hun så tilfeldigvis litt og sa hun hadde sett noe i den videoen som var ekkelt/skummelt. Igjen klaget hun på at var uggen i magen rett etterpå. I kveld før vi skulle legge oss var det noe animal planet på TV-en som gikk og surret. Plutselig så hun en stor flue og kjøttetende plante som spiste fluen, hun ble redd denne og sa hun var uggen. Vi satt og så en film i går, som alle kunne se. Men en karakter i filmen mistet vennen sin. Det er en syng 2 film. Det var litt trist syntes hun. Da klaget hun igjen på magen. Naturligvis, er hun også litt «uggen» av og til når hun tenker på skolen. Hun begynner til høsten. Er dette normal reaksjon? Eller begynner hun å utvikle angst? 

Anonymkode: 83aef...1bd

Utvikle angst? Nervøsitet og skumle følelser setter seg i magen. Slutt å sykeliggjør det og gi jenta verktøy til å snakke om følelser! 

Anonymkode: 440bd...9d9

[AnonymBruker]

Lacy skrev (12 timer siden):

Ja, det er normalt at barn gir uttrykk for fysisk smerte når de opplever mentalt ubehag. Jeg tenker at det beste dere kan gjøre for henne er å være tilstede og hjelpe henne å sette ord på følelsene sine.

Husk at det er ikke all frykt som må overkommes. Hun reagerer på synsinntrykk? Må hun se på tingene? Hjelp henne ut av de situasjonene hun føler ubehag i, for du kjenner henne jo såpass godt at du ser når det er noe hun kommer til å reagere på. På den måten vil hun oppleve tillit og trygghet i deg. Hun har deg, du favner henne og tar hensyn til hennes følelser.

Siden når det er ting hun er redd for, men som hun må igjennom, vet hun at hun kan stole på at du ikke utsetter henne for noe som ikke er ‘bra for henne’, som dere kan ta med dere når ting som f.eks skolestart skal mestres.

Du lærer henne å stole på seg selv og tillit til de voksne rundt seg😊

Takk for svar  Vi er der for henne og snakker om de ubehagelige følelsene. Hun forklarer hva hun synes er ekkelt/skummelt osv. Og da vil hun som regel ikke se mer på det. Men vi sier at er ikke farlig å få de følelsene. Men var litt usikker på om det er normalt å være «så engstelig» « hele tiden». 

Anonymkode: 83aef...1bd

[AnonymBruker]

Jeg betrygger med å støtte og si at "ja det er ekkelt, kanskje litt skummelt også, men det er ikke farlig", så han får roet seg med at e i hvert fall ikke er farlig og at jeg passer på. Har sagt det såpass mange ganger nå at gutten sier det selv at det ikke er farlig. Han er 4,5.

Anonymkode: c1560...aec

[Lacy]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar  Vi er der for henne og snakker om de ubehagelige følelsene. Hun forklarer hva hun synes er ekkelt/skummelt osv. Og da vil hun som regel ikke se mer på det. Men vi sier at er ikke farlig å få de følelsene. Men var litt usikker på om det er normalt å være «så engstelig» « hele tiden». 

Anonymkode: 83aef...1bd

Noen er jo sånn, mer enn andre 😊 Jeg tror det er helt avhengig av hvordan man blir møtt, om det utvikler seg til angst, eller ikke ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Da jeg var 5 år var jeg med å kikket på en kyr som skulle nødslaktes. Husker at det rant mye blod utover grusen, og at jeg da følte meg litt fysisk dårlig. Var nok synet av alt blodet 😁 

Ingen problemer i etterkant, verken da eller nå😁

Anonymkode: a8233...b4c

Men i all verden - en enkeltstående hendelse, hva er relevansen opp mot TS sitt innlegg? 
og du - det heter ikke EN kyr. Kyr er flertall. 

Anonymkode: 43f67...e90

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut, men viktig at hun får forklaringer om hvorfor den fysiske reaksjonen skjer, og at det er helt vanlig. Man kan bli redd av at kroppen reagerer på at man blir redd også. 

Så at de voksne normaliserer reaksjonene (ikke feier de bort, men forstår de) og hjelper henne å knytte ord til følelsene (redd, trist, sint, glad) er lurt.

Jeg mener det også er viktig å ikke skjerme barna for de situasjonene hvor slike følelser oppstår - for det er kun en liten del av livet at slik skjerming vil være mulig. Å skjerme fra videoer eller visuelle inntrykk som er ment for eldre barn er selvfølgelig, men det er like viktig at barna får veiledning i hva de kan gjøre for å skjerme seg selv fra situasjoner de synes er ubehagelige. Da får de verktøy de kan bruke i alle de situasjonene hvor mamma og pappa ikke er der, og det hjelper mot engstelse. 

Anonymkode: 38b38...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Høres helt normalt ut, men viktig at hun får forklaringer om hvorfor den fysiske reaksjonen skjer, og at det er helt vanlig. Man kan bli redd av at kroppen reagerer på at man blir redd også. 

Så at de voksne normaliserer reaksjonene (ikke feier de bort, men forstår de) og hjelper henne å knytte ord til følelsene (redd, trist, sint, glad) er lurt.

Jeg mener det også er viktig å ikke skjerme barna for de situasjonene hvor slike følelser oppstår - for det er kun en liten del av livet at slik skjerming vil være mulig. Å skjerme fra videoer eller visuelle inntrykk som er ment for eldre barn er selvfølgelig, men det er like viktig at barna får veiledning i hva de kan gjøre for å skjerme seg selv fra situasjoner de synes er ubehagelige. Da får de verktøy de kan bruke i alle de situasjonene hvor mamma og pappa ikke er der, og det hjelper mot engstelse. 

Anonymkode: 38b38...e83

Tusen takk! Jeg har selv begynt å få litt angst for at dette kan være angst. Puh! Men får prøve å jobbe oss gjennom det. Hun er aldri alene når slike følelser oppstår. Men var ikke klar over at det er normalt. Da vi hadde ikke det problemet med storebroren hennes.

ts

Anonymkode: 83aef...1bd

[AnonymBruker]

Små barn som får tilsnakk kan også beskrive det som fysisk. 

Feks så jeg barnet mitt og min far ute og barnet mitt gjorde noe det ikke skulle og fikk flere beskjeder også ble morfar streng i stemmen. Barnet mitt begynte å gråte, helt vanlig å føle ekstra på tilsnakk av noen som er vanligvis bare snill og ikke vanligvis har oppdragerrolle. Men det barnet mitt kom løpende inn og så var "Morfar slo meg i magen". 

Han slo ikke barnet i magen. Men barnet følte det helt sikkert som en veldig knute i magen. Kanskje frykt, anger og dårlig samvittighet på én gang, og barnet hadde ikke ordforråd til å forklare noe av dette, så intensjonen var nok heller ikke å lyve. Men mente å kommuniserere "Morfar gjorde det sånn at jeg ikke føler meg så bra". 

Uggen i magen eller vondt i magen er ofte det letteste de kan si. De klarer ikke alltid å skille mellom luftsmerter og kvalme heller, så ved omgangssyke så har de vondt i magen. Gruer de seg til tannlegen så har de vondt i magen. 

Snakk om det, sett ord på det. Åh så du synes dette var ekkelt? Ble du redd? Er du nervøs, sier du. 

For sånn hjelper du barnet med å sette riktige ord på følelsene. Det kommer - med tid og erfaring. 

Anonymkode: c2e4d...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men i all verden - en enkeltstående hendelse, hva er relevansen opp mot TS sitt innlegg? 
og du - det heter ikke EN kyr. Kyr er flertall. 

Anonymkode: 43f67...e90

Du tror ikke vedkommende kan ha ment ku da? Eller?

Anonymkode: 305f8...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du tror ikke vedkommende kan ha ment ku da? Eller?

Anonymkode: 305f8...99a

Selvfølgelig gjorde vedkommende det. Men nå slipper han/hun å gå rundt å si feil resten av livet

Anonymkode: 43f67...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk! Jeg har selv begynt å få litt angst for at dette kan være angst. Puh! Men får prøve å jobbe oss gjennom det. Hun er aldri alene når slike følelser oppstår. Men var ikke klar over at det er normalt. Da vi hadde ikke det problemet med storebroren hennes.

ts

Anonymkode: 83aef...1bd

Ja, det er rart hvor forskjellige barna våre kan være. Som personlighet kan noen barn være mer engstelige enn andre. Og at følelser kjennes fysisk i kroppen er jo absolutt helt vanlig for alle - når jeg blir veldig redd får jeg veldig vondt i magen, og må løpe på do. Frykt kan også få en til å føle seg svimmel og uvel, både voksne og barn. 

Det viktigste du kan gjøre for datteren din er å ikke være redd for at hun skal bli redd. Hun er sånn (akkurat nå, det kan jo endre seg), og trenger noe litt annet enn sitt søsken. Ikke pakk henne inn for å unngå situasjoner hvor hun blir redd, men gjør som dere gjør ved å være tilgjengelig for henne om hun trenger det, og hjelp henne med å kjenne at følelsene hun får er helt normale og helt til å leve med (de går alltid over). 

 

Anonymkode: 38b38...e83

[AnonymBruker]

Hun høres ut som meg da jeg var liten, supersensitiv for alt som er ekkelt og ukjent 😅 Vi så en film om trafikksikkerhet i 1.klasse, en gutt i filmen ble påkjørt og brakk armen (man så ikke detaljer) - jeg besvimte tvert 😅

Vokste av meg det heldigvis, besvimer bare av blod når jeg er gravid nå i voksen alder 🥳 

Anonymkode: 00ebe...66a