Jeg klikker på barna... Trenger tips!

[AnonymBruker]

Den siste uka har ikke jeg vært meg selv. Jeg har vært helt utrolig sliten, kombinert med andre foruroligende symptomer (men ikke feber, eller andre forkjølelsedsymptomer altså) Type 15 minutter hagearbeid krever 30 min på sofaen. 

Dette er helt ulikt meg. Jeg kjenner meg ikke igjen, og ungene er slettes ikke vant til at jeg ikke orker. De krangler og sutrer og klenger og maser (er 3 og 5) og jeg kjefter og ber om unnskyldning og kjefter igjen, og sånn har en ganske grusom uke gått. 

I går ble alt imidlertid mye verre. Jeg fikk time hos lege, og ble henvist rett til sykehus. Skal dit tidlig neste uke. Legen ville jo ikke si noe som helst, bare at dette må sykehuset undersøke nærmere umiddelbart, men jeg skjønner jo at det er snakk om mulighetet for kreft eller lignende.. 

Jeg har ungene alene en uke til før mannen får ferie og er hjemme med oss. Og nå kan jeg også legge til frykt og gråt til hvordan jeg føler meg. Sier seg selv at det kommer til å bli en grusom uke for ungene. Allerede i dag har vi knapt gjort noe annet enn å krangle... 

 

Noen tips til hvordan vi skal komme oss gjennom det her? 

Anonymkode: 263e9...bb6

[AnonymBruker]

Kan ungene være hos besteforeldre eller lignende en uke? Kan far ta ut sykt barn-dager?

Anonymkode: e27fe...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan ungene være hos besteforeldre eller lignende en uke? Kan far ta ut sykt barn-dager?

Anonymkode: e27fe...c3a

Jeg har vurdert begge deler, men egentlig satt det litt fra meg. Fordi dersom dette skulle være så alvorlig som vi frykter, tenker jeg vi trenger all godvilje som er mulig å oppdrive på jobb, og ikke minst spare syke barnepasser dager ettersom far har arbeidstid litt utover barnehage, så vi kommer til å trenge det utover høsten i verste fall.

Også klarer jeg ikke sende de fra meg heller. Hva om dette er den siste tida jeg har med dem før livene våre blir helt forandret...

 

Anonymkode: 263e9...bb6

[AnonymBruker]

Mannen sin får sykmelde eller ta permisjon da, hvis du er på sykehus og det ikke er noen som kan passe ungene. 

Anonymkode: 0bf34...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Mannen sin får sykmelde eller ta permisjon da, hvis du er på sykehus og det ikke er noen som kan passe ungene. 

Anonymkode: 0bf34...9a6

Det må vi ta som det kommer. Foreløpig lurte jeg mest på hvordan jeg og ungene skal komme oss gjennom dagene der vi fortsatt er hjemme sammen, alene. 

Anonymkode: 263e9...bb6

[AnonymBruker]

Ble du henvist til sykehus på bakgrunn av de symptomene der? Eller er det noe mer du ikke forteller?

Føler dette var voldsomt overtenking altså. 

Forkjølelsessymptomer (uten feber) og utmattelse = mulig kreft (?) 

Ikke ta sorgene på forskudd, er mitt tips til deg.

Anonymkode: 28670...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Den siste uka har ikke jeg vært meg selv. Jeg har vært helt utrolig sliten, kombinert med andre foruroligende symptomer (men ikke feber, eller andre forkjølelsedsymptomer altså) Type 15 minutter hagearbeid krever 30 min på sofaen. 

Dette er helt ulikt meg. Jeg kjenner meg ikke igjen, og ungene er slettes ikke vant til at jeg ikke orker. De krangler og sutrer og klenger og maser (er 3 og 5) og jeg kjefter og ber om unnskyldning og kjefter igjen, og sånn har en ganske grusom uke gått. 

I går ble alt imidlertid mye verre. Jeg fikk time hos lege, og ble henvist rett til sykehus. Skal dit tidlig neste uke. Legen ville jo ikke si noe som helst, bare at dette må sykehuset undersøke nærmere umiddelbart, men jeg skjønner jo at det er snakk om mulighetet for kreft eller lignende.. 

Jeg har ungene alene en uke til før mannen får ferie og er hjemme med oss. Og nå kan jeg også legge til frykt og gråt til hvordan jeg føler meg. Sier seg selv at det kommer til å bli en grusom uke for ungene. Allerede i dag har vi knapt gjort noe annet enn å krangle... 

 

Noen tips til hvordan vi skal komme oss gjennom det her? 

Anonymkode: 263e9...bb6

Mannen sykemelder seg.

Enkelt. 

Dersom han har en normalt oppegående arbeidsgiver kan han bruke permisjon uten lønn eller sykemelding. Eller hjemmekontor.

Anonymkode: 284a6...822

[Fru_K]

Være ute! Det er det som funker her når dagene blir kranglete eller jeg er sliten eller i dårlig humør. Vi er heldige og bor rett ved skogen, så vi pakker en sekk med litt snacks og drikke, så går vi ut i skogen og oppdager ting. Det er mitt absolutt beste tips. 

Bor dere ikke ved skogen, er det alltids noen parker, grøftekanter eller fontener rundt omkring som dere kan utforske. Snakk om alt dere ser og hører. Riv opp ugress og lær om hva som er over og under jorda på planter. Snakk om hvorfor vi trenger trær. Dette er helt gull! Og kanskje du også glemmer bekymringene dine en liten stund ❤️. Håper dere får noen fine dager. 

[AnonymBruker]

Har du hatt korona? Det kan gi kraftig utmattelse

Anonymkode: 27a64...4e0

[Havspeil]

Ungene dine er såpass små at de ikke kan hjelpe situasjonen dere er i. Og du er ikke bra . Du må be om hjelp utenfra dersom du er redd og mannen din ikke forstår alvoret..

Hva sier mannen din og hva gjør han for å hjelpe ? Det er veldig urimelig om du sitter med en 3 og 5 åring om du er kritisk syk . 

Men slikt forundrer ikke meg... jeg har selv måttet ta meg av unger,den ene sterkt funksjonshemmet både med knekt fot, dobbel bekkenløsning på krykker, nylig keisersnitt og brå dødsfall i min familie gjentatte ganger...uten så mye som at min (eks)  mann leet et øyebryn eller hjalp til på noen måte. 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du kaver med å holde hodet over vannet.  Men du trenger hjelp . Praktisk hjelp . 

Så tar du én dag om gangen, hvor det er nødvendig at du fritas fra å være supermamma.  Nå er det helsa di som er 1.prioritet ❤ Og KUN det ! 

Endret 9. juli 2022 av Havspeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ble du henvist til sykehus på bakgrunn av de symptomene der? Eller er det noe mer du ikke forteller?

Føler dette var voldsomt overtenking altså. 

Forkjølelsessymptomer (uten feber) og utmattelse = mulig kreft (?) 

Ikke ta sorgene på forskudd, er mitt tips til deg.

Anonymkode: 28670...f4a

Skrev at det ikke var forkjølelsessymptomer, men andre foruligende symptomer jeg ikke hadde tenkt å nevne her da verken langvarig heshet, vekttap, nattesvette, null matlyst og voksende vonde kuler er like relevante for hvordan jeg oppfører meg mot ungene i forhold til den slitenheten... 

 

 

Anonymkode: 263e9...bb6

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (1 minutt siden):

Ungene dine er såpass små at de ikke kan hjelpe situasjonen dere er i. Og du er ikke bra . Du må be om hjelp utenfra dersom du er redd og mannen din ikke forstår alvoret..

Hva sier mannen din og hva gjør han for å hjelpe ? Det er veldig urimelig om du sitter med en 3 og 5 åring om du er kritisk syk . 

Men slikt forundrer ikke meg... jeg har selv måttet ta meg av unger,den ene sterkt funksjonshemmet både med knekt fot, dobbel bekkenløsning på krykker, nylig keisersnitt og brå dødsfall i min familie gjentatte ganger...uten så mye som at min mann leet et øyebryn eller hjalp til på noen måte. 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du kaver med å holde hodet over vannet.  Men du trenger hjelp . Praktisk hjelp . 

Så tar du én dag om gangen, hvor det er nødvendig at du fritas fra å være supermamma.  Nå er det helsa di som er 1.prioritet ❤ Og KUN det ! 

Problemet er vel kanskje at jeg ser på meg som fullt funksjonell, selv om en dag nå innebærer mange pauser på sofaen. 

Mannen er dritredd selv han, ordna både barnevakt og fri fra jobb for dagen vi skal på sykehuset. Men som nevnt sitter det langt inne for meg å be han være mer hjemme, fordi vi muligens trenger det mer senere, og jeg og ungene kommer oss jo igjennom dagene.. 

Anonymkode: 263e9...bb6

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Problemet er vel kanskje at jeg ser på meg som fullt funksjonell, selv om en dag nå innebærer mange pauser på sofaen. 

Mannen er dritredd selv han, ordna både barnevakt og fri fra jobb for dagen vi skal på sykehuset. Men som nevnt sitter det langt inne for meg å be han være mer hjemme, fordi vi muligens trenger det mer senere, og jeg og ungene kommer oss jo igjennom dagene.. 

Anonymkode: 263e9...bb6

La de få sjå ekstra tv, skjer opp frukt, gi ein ekstra is. 

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Problemet er vel kanskje at jeg ser på meg som fullt funksjonell, selv om en dag nå innebærer mange pauser på sofaen. 

Mannen er dritredd selv han, ordna både barnevakt og fri fra jobb for dagen vi skal på sykehuset. Men som nevnt sitter det langt inne for meg å be han være mer hjemme, fordi vi muligens trenger det mer senere, og jeg og ungene kommer oss jo igjennom dagene.. 

Anonymkode: 263e9...bb6

Ok. Bra at han er der og jeg tror han vil trå til 🌹 Et problem mindre ...

Men du må fortelle ham hvordan du EGENTLIG har det. Og du er ikke fullt funksjonell.  Og det er helt greit.  Du kan trygt be ham ordne en sykemelding for å være hjemme nå. 

Spar på kreftene dine nå. Det kan hende du vil trenge de,skjønner du ❤

Endret 9. juli 2022 av Havspeil

[AnonymBruker]

Jeg driver nå og prøver å sanke inn litt "vennetjenester"... Å ha noen forskjellige jeg kan sende ungene til noen timer på dagen, eller ha besøk av for litt ungeaktivisering. hjelper litt vil jeg tro. Søndag-tirsdag har ordnet seg allerede. 

Anonymkode: 263e9...bb6

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg driver nå og prøver å sanke inn litt "vennetjenester"... Å ha noen forskjellige jeg kan sende ungene til noen timer på dagen, eller ha besøk av for litt ungeaktivisering. hjelper litt vil jeg tro. Søndag-tirsdag har ordnet seg allerede. 

Anonymkode: 263e9...bb6

Vel og bra ifht brannslukking på kort sikt 🧘‍♀️ Men du er fortsatt supermamma som legger kabal. ❤ # logistikk # 

Endret 9. juli 2022 av Havspeil

[AnonymBruker]

Vann! 

I den alderen, om jeg var gåen eller sjuk så var det ofte råd å kjøpe seg en halvtime ved å la dem leke med å bade dukker eller leker i skumbad i vasken. De ble våte og litt å tørke, men vannlek er ofte givende. 

Anonymkode: 3f897...429

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den siste uka har ikke jeg vært meg selv. Jeg har vært helt utrolig sliten, kombinert med andre foruroligende symptomer (men ikke feber, eller andre forkjølelsedsymptomer altså) Type 15 minutter hagearbeid krever 30 min på sofaen. 

Dette er helt ulikt meg. Jeg kjenner meg ikke igjen, og ungene er slettes ikke vant til at jeg ikke orker. De krangler og sutrer og klenger og maser (er 3 og 5) og jeg kjefter og ber om unnskyldning og kjefter igjen, og sånn har en ganske grusom uke gått. 

I går ble alt imidlertid mye verre. Jeg fikk time hos lege, og ble henvist rett til sykehus. Skal dit tidlig neste uke. Legen ville jo ikke si noe som helst, bare at dette må sykehuset undersøke nærmere umiddelbart, men jeg skjønner jo at det er snakk om mulighetet for kreft eller lignende.. 

Jeg har ungene alene en uke til før mannen får ferie og er hjemme med oss. Og nå kan jeg også legge til frykt og gråt til hvordan jeg føler meg. Sier seg selv at det kommer til å bli en grusom uke for ungene. Allerede i dag har vi knapt gjort noe annet enn å krangle... 

 

Noen tips til hvordan vi skal komme oss gjennom det her? 

Anonymkode: 263e9...bb6

Det der er symtomer på alt mulig! Både værre og bedre ting enn kreft . Slapp av du er mest sannsynlig utbrent eller fått en covid sen reaksjon 

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (12 minutter siden):

Det der er symtomer på alt mulig! Både værre og bedre ting enn kreft . Slapp av du er mest sannsynlig utbrent eller fått en covid sen reaksjon 

Så fint! Du tok med symptomene i et innlegg lengre ned her i betraktningen også? 

Anonymkode: 263e9...bb6

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vurdert begge deler, men egentlig satt det litt fra meg. Fordi dersom dette skulle være så alvorlig som vi frykter, tenker jeg vi trenger all godvilje som er mulig å oppdrive på jobb, og ikke minst spare syke barnepasser dager ettersom far har arbeidstid litt utover barnehage, så vi kommer til å trenge det utover høsten i verste fall.

Også klarer jeg ikke sende de fra meg heller. Hva om dette er den siste tida jeg har med dem før livene våre blir helt forandret...

 

Anonymkode: 263e9...bb6

Ikke ta sorgene på forskudd. Du trenger avlastning nå, ikke spar den til senere.