Hvorfor føler man seg skitten etter seksuelle overgrep?

[Silva Pluvialis]

Hva kommer det av? Er det fordi man har blitt pådyttet andres seksualitet?

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[tasmus82]

Hva er mer invaderende enn overgrep? Det å bryte seg inn i noen sin intime sone og bare ta for seg, det setter sine spor. Jeg kjenner godt igjen den følelsen av å være skitten, og jeg har brukt overdrevent mye tid i dusjen - men det å vaske seg godt gjør det betraktelig bedre synes jeg. Heldigvis for meg så har jeg et mer nøkternt syn på hvor skylden hører hjemme, sånn at jeg fikk ikke med meg den helt store skammen og skyldfølelsen. 

Nå skal det også sies at jeg har en dissosiativ lidelse som følge av det jeg har opplevd, sånn at jeg ikke er i kontakt med alle mine følelser. Det er en merkelig ting det å kunne høre sine egne følelser og erfaringer prate til meg gjennom indre stemmer, som ofte gir uttrykk for sine ting med en barnestemme. Fytti katta så lei meg jeg blir over at jeg ikke klarer å få det bedre, og gi trygghet til disse delene som har opplevd forferdelige ting, og som skriker i frykt over valgene jeg tar for de er redde for at noe skal gå galt. 

Det logiske ville vært å få hjelp selvfølgelig, men jeg har fått beskjed fra alle kanter om at de ikke har kompetanse på det jeg har, eller at jeg ikke passer deres rammer, eller jeg befinner meg i feil region. 

[tasmus82]

Stjal jeg tråden din nå? Det var hvert fall ikke meningen - du skjønner jeg var aldri klar over min historie før nå nylig, men jeg har kjempet en lang og bitter kamp med helsevesenet som har hatt lite forståelse for min historie - eller kanskje skal jeg si kunnskap om min lidelse. Så derfor finner jeg litt glede i det å diskutere om det på nettet, for her kan jeg ofte bidra til at andre forstår seg selv bedre, eller systemet de prøver å få hjelp fra - sånn at jeg føler jeg får en form for verdi, da jeg føler at verden har ranet meg litt for denne. 

Andre kan sikkert forklare mye bedre enn meg hvorfor du føler deg skitten, men jeg kan godt relatere til hva du opplever, og du har min medfølelse - og det var vel det jeg ønsket å formidle. Som en mann på et forum for kvinner, som har en sånn historie så føler jeg meg ofte litt på ville veier - men dere damer opplever så mye oftere enn oss menn overgrep av alle slag, så dere kan relatere så mye bedre enn menn. Dessuten har dere også ofte en generell følsomhet, innsikt og medfølelse for verden og alle de i den sånn at jeg ofte foretrekker deres selskap fremfor det til menn. Det skal sies at det finnes sånne egenskaper hos en del menn også, men jeg synes det er litt vel langt i mellom da det oftere enn ikke leder til måling av ego og pissekonkurranse da de tydeligvis blir usikre av min egen selvsikkerhet og historie. 

[AnonymBruker]

Fordi det er intimt vel

Anonymkode: 81ad9...44b

[AnonymBruker]

Har tenkt litt på det selv. Jeg er ikke utsatt for seksuelt overgrep, men har et annet traume og jeg føler traumet  er noe fysisk som sitter på huden min. Noe som jeg prøver å fysisk fjerne ved å vaske meg. Det sitter jo kun i hodet, traumet er jo ikke noe fysisk som kan vaskes vekk. Fortiden går ikke vekk, men jeg prøver å vaske det vekk likevel. 
 

Anonymkode: 2d135...d84

[AnonymBruker]

Det har nok noe med at en person du ikke vil ha tett på deg har tvunget seg på deg. Når et menneske forgriper seg på deg seksuelt kan en føle seg skitten og ekkel - fordi vi kvinner mister kontroll, og fordi et menneske en ikke ønsker å være intim med har tvunget seg på deg. 
Dette er bare i tankene/ følelsene dine, for du er ikke skitten eller ekkel på noen måte. Du er ei sterk og flott jente som har vært utsatt for noe helt forferdelig, ingen barn skal måtte oppleve noe så grusomt. Er det noen som er skitten og ekkel er det overgriper og ingen andre 

Anonymkode: 97345...c7f

[AnonymBruker]

Det er jo ekkelt at en annen person tar på deg på en måte du ikke liker og på steder som du anser som veldig private. Kroppen er det følsomt og intimt sted og man skjuler det meste av kroppen mot fremmede. Og om de stikker munnen sin, tunga si eller kjønnet sitt inn i din munn eller fort kjønn så er det veldig overtramp. Det er ekkelt og fornedrende og du klarer ikke stoppe det. Du blir invadert. 

Da føler man seg helt forferdelig etterpå fordi man har vært med på noe man ikke ønsket eller ville være med på. Det ødelegger et menneske. 

Bare det å bli mobbet eller noe tvunget til å gjøre ting er overtramp. Man liker det ikke, men er for svak til å stoppe det. 

Anonymkode: a5145...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo ekkelt at en annen person tar på deg på en måte du ikke liker og på steder som du anser som veldig private. Kroppen er det følsomt og intimt sted og man skjuler det meste av kroppen mot fremmede. Og om de stikker munnen sin, tunga si eller kjønnet sitt inn i din munn eller fort kjønn så er det veldig overtramp. Det er ekkelt og fornedrende og du klarer ikke stoppe det. Du blir invadert. 

Da føler man seg helt forferdelig etterpå fordi man har vært med på noe man ikke ønsket eller ville være med på. Det ødelegger et menneske. 

Bare det å bli mobbet eller noe tvunget til å gjøre ting er overtramp. Man liker det ikke, men er for svak til å stoppe det. 

Anonymkode: a5145...277

Nettopp! Handlingen er ekkel, men jenta er ikke ekkel- det er viktig å skille. 
skittenhet kan også oppleves om man har skyldfølelse, ikke klarte å stoppe det eller komme seg unna.. noen kan til og med oppleve en form for nytelse, dette er helt normalt da kroppen reagerer på stimuli. Det betyr ikke at en hverken ønsket det eller likte det. 
gutter kan også bli voldtatt av kvinner, de får ereksjon fordi de blir stimulert, ikke fordi de ønsket det. Det triste er at de da sitter igjen med skam og skyldfølelse. 
 

Anonymkode: 97345...c7f

[Silva Pluvialis]

tasmus82 skrev (2 timer siden):

Stjal jeg tråden din nå? Det var hvert fall ikke meningen - du skjønner jeg var aldri klar over min historie før nå nylig, men jeg har kjempet en lang og bitter kamp med helsevesenet som har hatt lite forståelse for min historie - eller kanskje skal jeg si kunnskap om min lidelse. Så derfor finner jeg litt glede i det å diskutere om det på nettet, for her kan jeg ofte bidra til at andre forstår seg selv bedre, eller systemet de prøver å få hjelp fra - sånn at jeg føler jeg får en form for verdi, da jeg føler at verden har ranet meg litt for denne. 

Andre kan sikkert forklare mye bedre enn meg hvorfor du føler deg skitten, men jeg kan godt relatere til hva du opplever, og du har min medfølelse - og det var vel det jeg ønsket å formidle. Som en mann på et forum for kvinner, som har en sånn historie så føler jeg meg ofte litt på ville veier - men dere damer opplever så mye oftere enn oss menn overgrep av alle slag, så dere kan relatere så mye bedre enn menn. Dessuten har dere også ofte en generell følsomhet, innsikt og medfølelse for verden og alle de i den sånn at jeg ofte foretrekker deres selskap fremfor det til menn. Det skal sies at det finnes sånne egenskaper hos en del menn også, men jeg synes det er litt vel langt i mellom da det oftere enn ikke leder til måling av ego og pissekonkurranse da de tydeligvis blir usikre av min egen selvsikkerhet og historie. 

Nei, nei, du har ikke stjålet tråden min. Veldig fint at du deler dine erfaringer. Jeg har bare ikke fått svart. Jeg skriver mer i morgen. Takk som deler ❤️❤️

[Gjest Wrightandrong]

Du skisserer her en helt normal reaksjon som følge av seksuelle overgrep. Når noen har invadert noe av det aller mest personlige, er det klart at man kan reagere med emosjoner som redsel, stress, angst og perpleksitet. Man verken ønsket eller forventet at noen ville utsette en for slik. Tankene kan bli mange og ubehagelige, og forfølge en i lange tider i etterkant. Så at hverdagen kan føle tyngre enn tidligere, er dessverre en mulig bieffekt av slike episoder. 

 

[AnonymBruker]

Opplevde overgrep i barndommen selv og i ny og ne kjente jeg slltid en ekkel lukt overalt. Den satt nesten fast i nesen min, jeg dusjet og pusset tennene konstant i håp om at lukten skulle bli borte. Hva lukten var, hva den minnet om, hvor den kom fra ante jeg ikke. Jeg fant aldri ut hvor den satt heller, så armer og bein ble skrubbet til blods i de verste periodene. Jeg brukte overdrevent mengde parfyme fra ung alder, for å overgå lukten i nesen. 

Lukten husker jeg fra jeg var rundt 9 år, da begynte det verste med ekstrem renslighet på meg selv. 

Første gang jeg hadde sex med kjæresten min var jeg 17 år og følte meg både trygg på sex og klar for sex. Helt til han kom inni meg og jeg skulle vaske meg etterpå. Der var den grusomme lukten, den jeg alltid hadde prøvd å skrubbe bort. Mulig den satt mest psykisk, for jeg var veldig veldig renslig uansett. Så kom minnene mine litt etter litt, den begynte med en lukt. 

Anonymkode: 2eedf...91d

[tasmus82]

Tvillingsjel skrev (På 10.7.2022 den 1.28):

Nei, nei, du har ikke stjålet tråden min. Veldig fint at du deler dine erfaringer. Jeg har bare ikke fått svart. Jeg skriver mer i morgen. Takk som deler ❤️❤️

Det så jo ut til at mitt svar ble det eneste du fikk, så jeg fryktet litt for at jeg ødela litt for deg der en liten stund - men heldigvis så kom det flere svar etter hvert, og det er jeg glad for.  

[AnonymBruker]

tasmus82 skrev (10 minutter siden):

Det så jo ut til at mitt svar ble det eneste du fikk, så jeg fryktet litt for at jeg ødela litt for deg der en liten stund - men heldigvis så kom det flere svar etter hvert, og det er jeg glad for.  

Jeg er ambivalent. Jeg skjønner hva du mener ❤️ , men jeg er ambivalent.

Anonymkode: 691c3...bb7

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil tro dette har med å bli påtvunget noe som er veldig intimt - og som blir veldig ekkelt. 
 

For meg som ikke har blitt utsatt for overgrep/voldtekt - så er det likevel en ekkel følelse å skulle forholde meg til andres seksualitet om jeg ikke er interessert i dem. Om vedkommende i tillegg gjør seksuelle handlinger synes jeg jo det er påtrengende/ekkelt/og i mange tilfeller regelrett kvalmende. 
 

Kan godt forstå noen sliter veldig med lukter, for seksuelle handlinger utsonderer jo flere ulike lukter hos begge kjønn.

Noen av disse er jo ment - under samtykkende sex - til å fungere som tiltrekkende. Så har man lukter fra underliv osv som er ganske sterke hos mange. Dette vil jo åpenbart oppleves direkte frastøtende. Under samtykkende sex vil nok de fleste «akseptere» disse luktene? 
Litt som at vi «aksepterer» lukten av egen menstruasjon eller om du selv har vært på do? Men du ønsker jo ikke kjenne den lukten generelt. 
Så om den blir påtvunget og forbindes med vold/makt er det jo selvsagt ekstremt ekkelt for deg. 
 

Dessuten husker jo hjernen bedre slike type detaljer. 

Anonymkode: 9fea5...074

[Silva Pluvialis]

Takk for svar alle sammen. Jeg setter pris på alle. 

 

Kommer sterkere tilbake til tråden ❤️ 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

..

 

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 time siden):

Beklager litt sent svar i tråden

Takk for at du deler av dine erfaringer. 
Personlig ligger den største skyldfølelsen i at jeg ikke sa noe, men jeg var 6 år eller yngre. Det er så utrolig mye skamfølelse involvert.

Så trist å høre at du ikke får noe hjelp. Har du vurdert Modum Bad?

Du har ikke stjålet tråden på noe som helst måte. Jeg setter bare veldig pris på at du deler av dine erfaringer. Du er modig. Tøft at du som mann tørr å snakke om disse tingene. Mange menn stenger alt inni seg. Det er store mørketall av overgrepsutsatte menn. 

Du sier at du ikke har vært klar over historien før nylig. Betyr det at overgrepene var fortrengt? 

Det er tilfellet her også. Jeg hadde massive reaksjoner på alt mulig i barndommen, men det var ingen som vurderte at overgrep kunne være årsaken. I slutten av tenårene begynte jeg å slite med selvskading, så kom minnene. Ett overgrep, to overgrep, tre overgrep. Det ene, hvis ikke to av dem, går inn under voldtekt.

Det er veldig intimt.

Jeg føler med deg ❤️
Jeg vasker meg ikke mer enn normalt, men når jeg snakker om overgrepene eller tenker på det, så kommer tankene på løpende bånd. "Jeg er ekkel". "Kanskje de liker meg mindre nå". "Kanskje de ser for seg hendelsen i hodet og tenker at jeg var et ekkelt barn". "De må jo tenke at jeg er skitten". "Dette er bare ekkelt". "Jeg vil spy".

Det gir veldig mening. Dette gjelder både biologisk mor og biologisk far. Og kanskje nettopp derfor kjennes det så ekkelt. Fordi det er unaturlig. Unaturlig å bli påtvunget andres seksualitet, men spesielt i en slik type relasjon. Det er incest og kan ikke bli mer vemmelig.

Takk for omtanke ❤️

Det er nettopp det. Invadert. Jeg rakk ikke å protestere. Eller så ble jeg så redd at jeg gikk i frys, og ikke forstod hva som skjedde. 

Takk❤️ Var litt redd for å poste dette emnet, av frykt for å få bekreftet at jeg er ekkel. Vet at noen på forumet kan være slemme, men heldigvis har alle gitt konstruktive og fine svar.

I minnene er jeg mellom 2 og 6 år. Jeg tror ikke jeg klandrer meg selv. Eller jo, jeg klandrer meg selv for at jeg ikke sa noe. For at jeg ikke klarte å holde på minnene. Og føler meg verdiløs og ikke verdt å elske.  Vil bare gjemme meg under dyna.

Noe nytelse har jeg overhodet ikke følt. Bare ren og skjær angst, kombinert med at jeg nok ikke forstod hva som skjedde eller at det var ulovlig.

Det er et hav av emosjoner. Jeg vet at det er naturlig, men det er så vondt å skamme seg så mye. Jeg vil bare ha kroppen min i fred og ikke snakke om kropp. Det er bare skam og angst. Forholdet til kropp er helt ødelagt.

Føler med deg❤️
 

Du også fortrengte? ❤️

Du har ikke ødelagt noe som helst. Setter veldig pris på dine bidrag.  

Det gir veldig mening. Det er ekkelt å bli pådyttet andres seksualitet. Når det er incest i tillegg blir det bare desto mer ekkelt. Man vil bare spy, egentlig. Jeg har kastet så mye opp de siste 10-15 årene, og har nylig kommet til den konklusjon at dette kan være noe av forklaringen. Overgrep.

 

Takk til alle som har svart. Setter veldig pris på å lese alle svarene. Jeg kjente at følelsene flommet over og tårene trillet.

Jeg vet ikke om jeg egentlig fortrengte så veldig for det er mye jeg alltid har følt eller husket noe av. Men så tenkte jeg at det meste med min barndom var normal, mens det holdt på liksom. Det var veldig mye mer ved min barndom enn overgrep fra familiens "venn." Jeg var også opplært til at ting som skjer hjemme skal ikke prates om hos andre. Jeg var et stille barn og tenåring til jeg ble 17 år. Etter jeg begynte å åpne kjeften ble jeg utestengt av familien, akkurat som de lovet meg i alle år. 

Jeg har sett så mye, opplevd så mye at jeg tenkte at slik har alle det. For meg var det naturlig å våkne opp til tomt hus på natten. Eller til sovende fulle gjester. Det var normalt å kle seg naken og å løpe rundt i folks hage. Rimelig sært. Det var vanlig å prate med alle, så mange hadde full tilgang til oss. Det var vanlig å sove på noen jakker under et bord mens festen foregikk. At en bestefar danset full på bordet, at tante luktet rart, at onkel var såå glad på kveldene, var ikke rart i det hele tatt. Å få drikke alkohol før en fylte 10 år var normalt hos oss. Det er enkelte episoder som har satt dypest spor I meg, som jeg har jobbet mye med. 

Å være under skolealder og fremdeles huske et familiemedlem med abstinenser etter narkotika, det er et syn jeg aldri glemmer. En positiv ting er at jeg aldri har rørt noe selv og en annen fin ting er at jeg ofte kjøper en pose med mat til en og annen på gaten. 

Å se mamma og pappa krangle så heftig at mamma gråter mens hun prøver å komme seg ut av bilen i fart. Pappa slipper henne av, mamma smeller igjen døra og pappa raser avgårde med meg baki. Den har ført til flere problemer i form av "ikke la noen bli sint på meg for da blir jeg forlatt." 

Så her er det så mye mer grums å ta av, men for meg har det bare alltid vært sånn. Så har jeg fått et bedre liv ved å jobbe for det. Så tenker jeg hver gang det skjer noe vondt at livet har faktisk vært verre, jeg klarer dette og. Og det er helt ok å ha angst for noe og å være deprimert i perioder. 

Anonymkode: 2eedf...91d

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg vet ikke om jeg egentlig fortrengte så veldig for det er mye jeg alltid har følt eller husket noe av. Men så tenkte jeg at det meste med min barndom var normal, mens det holdt på liksom. Det var veldig mye mer ved min barndom enn overgrep fra familiens "venn." Jeg var også opplært til at ting som skjer hjemme skal ikke prates om hos andre. Jeg var et stille barn og tenåring til jeg ble 17 år. Etter jeg begynte å åpne kjeften ble jeg utestengt av familien, akkurat som de lovet meg i alle år. 

Jeg har sett så mye, opplevd så mye at jeg tenkte at slik har alle det. For meg var det naturlig å våkne opp til tomt hus på natten. Eller til sovende fulle gjester. Det var normalt å kle seg naken og å løpe rundt i folks hage. Rimelig sært. Det var vanlig å prate med alle, så mange hadde full tilgang til oss. Det var vanlig å sove på noen jakker under et bord mens festen foregikk. At en bestefar danset full på bordet, at tante luktet rart, at onkel var såå glad på kveldene, var ikke rart i det hele tatt. Å få drikke alkohol før en fylte 10 år var normalt hos oss. Det er enkelte episoder som har satt dypest spor I meg, som jeg har jobbet mye med. 

Å være under skolealder og fremdeles huske et familiemedlem med abstinenser etter narkotika, det er et syn jeg aldri glemmer. En positiv ting er at jeg aldri har rørt noe selv og en annen fin ting er at jeg ofte kjøper en pose med mat til en og annen på gaten. 

Å se mamma og pappa krangle så heftig at mamma gråter mens hun prøver å komme seg ut av bilen i fart. Pappa slipper henne av, mamma smeller igjen døra og pappa raser avgårde med meg baki. Den har ført til flere problemer i form av "ikke la noen bli sint på meg for da blir jeg forlatt." 

Så her er det så mye mer grums å ta av, men for meg har det bare alltid vært sånn. Så har jeg fått et bedre liv ved å jobbe for det. Så tenker jeg hver gang det skjer noe vondt at livet har faktisk vært verre, jeg klarer dette og. Og det er helt ok å ha angst for noe og å være deprimert i perioder. 

Anonymkode: 2eedf...91d

Jeg skjønner - sånn skal ingen vokse opp. Ufattelig leit 💔 ❤️
 

Det er utrolig trist å lese at du trodde at en slik barndom var normal, men det er akkurat det mange barn tror. De vet ikke noe annet. For dem er det normalen, selv om det er vondt og skremmende.

Så er det gjerne først i voksen alder at man forstår at noe ikke var greit og ikke lov, men heller langt fra normalt og til og med straffbart.

Det er det som er så feil med at voksne utnytter barn. Barn er uskyldige. De forstår ikke hva som skjer. De kan ikke beskytte seg selv eller komme seg unna.

De er prisgitt omsorgspersonene sine.

[tasmus82]

...

Endret 3. oktober 2022 av tasmus82

[AnonymBruker]

Jeg har alltid følt meg ekkel etter seksuelle overgrep og mobbing. Jeg ble jo fortalt hvor stygg og ekkel jeg var. Mannen som forgrep seg på meg hatet at jeg fikk hår, kviser og litt mer fett på kroppen og jeg fikk vite hvor ekkelt det var og måtte gjøre noe med det. Han kastet faktisk opp når han så meg.

Jeg dusjer ofte, særlig når jeg har dårligere perioder. Føler meg til tider ødelag, både fysisk og psykisk. Skal jeg ha sex må jeg være helt ren. 

Det er jo noe med det å bli brukt, ikke bli verdsatt og respektert. En annen har misbrukt ens mest private steder på kroppen som er forbeholdt de man velger selv. En person man faktisk selv synes er ekkel har berørt disse plassene.

Anonymkode: 357eb...c8d