AnonymBruker Skrevet 8. juli 2022 #1 Skrevet 8. juli 2022 Men så kommer tvilen. Hver gang jeg er alene tenker jeg at det eneste rette er gå. Han gir meg jo dårlig følelse, dessuten blir jeg sliten av å være sammen med han. Alt er på hans premisser alltid. Han kan gjerne droppe å ta telefon en hel helg fordi han måtte slappe av. Men jeg håper bare at vi skulle finne på noe. Hver gang jeg tar opp noe som jeg synes er vanskelig med hva han sier eller gjør så anklager han meg for å tolke han såå galt. Han vil alltid det bedte for meg, hvordan kan jeg tro noe sånt om han. Alle diskusjoner ender med at jeg har oppført meg dårlig, jeg har misforstått, jeg har funnet på ting osv. Og jeg får skyldfølelse for jeg mente det aldri sånn. Men så er situasjonen snudd og jeg sier unnskyld og alt er ok. Vi har det så fint sammen, sier han da, vi krangler aldri. Hvorfor er jeg fortsatt sammen med han? Jo fordi han også forteller hvor glad han er i meg og hvor fint vi har det sammen. Og jeg får stadig en dårlig følelse av at det bare er jeg. Jeg er sikkert en person som det er vanskelig å være sammen med. 😔 Anonymkode: 2c5ac...895 2
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2022 #2 Skrevet 8. juli 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Men så kommer tvilen. Hver gang jeg er alene tenker jeg at det eneste rette er gå. Han gir meg jo dårlig følelse, dessuten blir jeg sliten av å være sammen med han. Alt er på hans premisser alltid. Han kan gjerne droppe å ta telefon en hel helg fordi han måtte slappe av. Men jeg håper bare at vi skulle finne på noe. Hver gang jeg tar opp noe som jeg synes er vanskelig med hva han sier eller gjør så anklager han meg for å tolke han såå galt. Han vil alltid det bedte for meg, hvordan kan jeg tro noe sånt om han. Alle diskusjoner ender med at jeg har oppført meg dårlig, jeg har misforstått, jeg har funnet på ting osv. Og jeg får skyldfølelse for jeg mente det aldri sånn. Men så er situasjonen snudd og jeg sier unnskyld og alt er ok. Vi har det så fint sammen, sier han da, vi krangler aldri. Hvorfor er jeg fortsatt sammen med han? Jo fordi han også forteller hvor glad han er i meg og hvor fint vi har det sammen. Og jeg får stadig en dårlig følelse av at det bare er jeg. Jeg er sikkert en person som det er vanskelig å være sammen med. 😔 Anonymkode: 2c5ac...895 Jeg er litt i samme båt som deg, bare mann. Har dessverre ikke noe godt svar til deg. Holder på å finne ut av det selv. Du er i hvert fall ikke den eneste som har det vanskelig. Anonymkode: a646c...d7a 2
Blåjojo Skrevet 8. juli 2022 #3 Skrevet 8. juli 2022 Hadde det sånn i mitt forrige forhold. Måtte gå til slutt for å beholde meg selv som person. Ble mer og mer selvutslettende, for alt jeg gjorde var feil. Er bare du som kan si hva du skal gjøre. Men jeg mener sånne forhold ikke er sunne å være i. 2 2
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2022 #4 Skrevet 8. juli 2022 Blåjojo skrev (2 minutter siden): Hadde det sånn i mitt forrige forhold. Måtte gå til slutt for å beholde meg selv som person. Ble mer og mer selvutslettende, for alt jeg gjorde var feil. Er bare du som kan si hva du skal gjøre. Men jeg mener sånne forhold ikke er sunne å være i. Jeg føler at jeg ikke er i kontakt med egne behov i det hele tatt. Ble ofte fortalt da jeg vokste opp at jeg var vanskelig. Så det er vel medvirkende, hvis jeg er så vanskelig så har vel partner rett. Hvordan vet man at forholdet er giftig? Eller om man bare er vanskelig? Anonymkode: 2c5ac...895
Blåjojo Skrevet 8. juli 2022 #5 Skrevet 8. juli 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg føler at jeg ikke er i kontakt med egne behov i det hele tatt. Ble ofte fortalt da jeg vokste opp at jeg var vanskelig. Så det er vel medvirkende, hvis jeg er så vanskelig så har vel partner rett. Hvordan vet man at forholdet er giftig? Eller om man bare er vanskelig? Anonymkode: 2c5ac...895 At han gjør deg sliten og gir deg en dårlig følelse burde være nok. Det er ikke sånn det skal kjennes ut å være i et forhold. Når i tillegg alt skal gå på hans premisser, så hadde jeg takket for meg. 2
Helene Skrevet 8. juli 2022 #6 Skrevet 8. juli 2022 Det er vanskelig. Jeg har brukt 4-5 år på å gå. Vi har ikke felles barn, voksne mennesker. Men det er tøft. Det var hans datter som spurte meg, vil du ha det sånn de neste 20 år? Svaret var nei. Så vi skiller lag. Siden vi eier bolig sammen tar ting tid. Selge, finne ny bolig. Heldigvis er vi på talefot. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå