Ler psykologen din en del?

[AnonymBruker]

Min psykolog ler ofte over historiene jeg forteller og synes de er komiske. Og på en måte så er de jo det, om det ikke var for at at jeg er dypt deprimert. Er ikke det at jeg tar meg nær av at psykologen ler, synes bare det er rart at hun ler så ofte i mine psykologtimer samtidig som jeg ofte er på gråten. 

Anonymkode: 00815...ae2

[AnonymBruker]

Nei, min ler lite, og det er litt kleint. Jeg bruker mye humor som mestringsstrategi, og det prøver han å få meg til å slutte med.

Anonymkode: 4ac05...b52

[AnonymBruker]

Min kunne le om jeg fortalte noe morsomt, vi lo også mye sammen, men hun lo aldri av noe alvorlig som jeg fortalte om.

Anonymkode: 13af3...29c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Nei, min ler lite, og det er litt kleint. Jeg bruker mye humor som mestringsstrategi, og det prøver han å få meg til å slutte med.

Anonymkode: 4ac05...b52

Dere burde bytte psykologer!😅

 

Men, ts, det synes jeg at du skal ta opp opp med henne, hvis det er ubehagelig for deg. Det er viktig at du sier ifra om sånt.

Anonymkode: 84ca1...4d6

[AnonymBruker]

Går ikke til psykolog lenger, men alle jeg har gått til har aldri ledd når jeg har fortalt noe og ledd av det selv, synes det er veldig kleint da at de ikke ler med meg men jaja. Om de hadde ledd mens jeg var på gråten så hadde jo det vært helt på bærtur også

Anonymkode: 28680...2c1

[Purple_Pixiedust]

Min behandler og for øvrig tidligere behandler har ledd både av og sammen med meg. Synes det er godt jeg. 

Men de har jo ikke ledd når jeg har vært oppløst i tårer akkurat. 

[Daria]

Han ler når det er naturlig - av meg og med meg. For meg er humor og ironi en naturlig del av kommunikasjonen (og nok også en forsvarsstrategi når det trengs), og jeg er veldig glad for at jeg har en psykolog som skjønner det. Jeg hadde tidligere en fastlege som tilsynelatende ikke hadde humoristisk sang og aldri hadde hørt om ironi, det gjorde det vanskelig å kommunisere med henne og jeg var stadig usikker på om hun egentlig helt forsto meg. Å skulle ha ukentlige, timeslange samtaler om dypt personlige ting med noen som ikke lo, ikke skjønte humoren min og aldri viste tegn til humor selv tror jeg ikke at jeg hadde klart.

[AnonymBruker]

Det har variert. Nå har jeg nettopp fått plass igjen og hun jeg går til nå har ikke ledd noe særlig hittil, men så har det egentlig vært ganske seriøse og alvorlige ting vi har snakket om. Uansett så virker hun som den seriøse typen.

Andre jeg har gått til har ledd når det har passet seg sånn og jeg har da ikke følt at det har vært upassende.

Anonymkode: cd6de...52f

[AnonymBruker]

Jeg pleier å gråte hele psykologtimene når jeg er der så ville vært veldig rart (og slemt) om hun hadde sittet å ledd.. 

Anonymkode: 5bf96...d25

[AnonymBruker]

Mye gråt i mine timer og psykologen har grått med meg..

Anonymkode: 0cf07...351

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke gått til psykolog, men for meg er det viktig at en person responderer på mitt kroppsspråk og at man har en kjemi som gjør at man både kan le og gråte. Humor er en fantastisk mestringsstrategi, og det går ikke langt mellom fliring og gråt. Kan man le sammen, kan man gråte sammen. 

Anonymkode: b4d96...daf