Hvordan komme ut av ond sirkel når det gjelder kosthold?

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned nærmere 20 kg, mangler ca. 8 kg for å nå min målvekt.

Problemet mitt er at etter jeg startet i ny jobb, mye sykdom både på meg selv og barnehagebarn (dvs lite søvn), samt at det har vært dødsfall i nær familie har jeg rett og slett havnet i gamle vaner igjen og sliter med å komme tilbake på rett vei. Dette er jo bare unnskyldninger, men jeg merker at det er i sånne perioder jeg ikke klarer å opprettholde den nye livsstilen.

Dette er hovedsaklig psykisk, det mangler ikke på kunnskap. Jeg vet akkurat hva som fungerer, siden jeg har greid det tidligere. 

Men plutselig står jeg på butikken med sjokoladen og colaen i kassa. "Ubevisst" tar jeg en ekstra porsjon middag ekstra og "unner meg" middag til kveldsmat også.. 

Jeg får et sånn sterkt sug, at jeg spiser usunt og tenker at jeg skal starte igjen i morgen. Så går det uker..

Når jeg var godt inni det tenkte jeg ikke på mat eller at det var et alternativ å kjøpe noe jeg ikke skulle. Jeg husker jeg gikk forbi potetgullet og tenkte "at jeg kunne spise det der på en vanlig onsdag.."

Har gått opp igjen et par kg den siste måneden og ønsker å komme i gang med gode kostholdsvaner igjen!! Noen tips?

Jeg er nokså aktiv i hverdagen, så det er mer dette med kostholdet jeg trenger hjelp til. Hvordan tenke og motivere seg selv. Jeg er jo ganske nærme målet mitt.

Anonymkode: 223b9...b14

[AnonymBruker]

Kanskje det å skrive handleliste kan være en smart ting?! Da å ikke ha lov til å handle annet enn det som er på lista, og dermed unngå impuls/"ubevisste" kjøp.

Anonymkode: 846f4...2a7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg har dessverre ikke så mange gode råd, for det er kun du som kan bestemme deg for å snu skuta.
Men kanskje det kan hjelpe å ta noen små skritt i riktig retning, i stedet for nå er det alt eller ingenting? "Begynner på nytt på mandag" blir fort til nedtur når mandag kveld kommer og potetgullposen kommer fram😅
Hva med å alltid ta et knekkebrød før det er lov med potetgull/godteri, og kanskje du egentlig ikke har så lyst på etter at knekkebrødet er spist? 
Begrense mengden, om du først skal spise potetgull, så mål opp en skål og spis det du har bestemt deg for?

Lykke til, du har allerede gjort en kjempejobb så dette klarer du ❤️ 
 

Anonymkode: 9dd3f...fa4

[Green_Harmony]

Om det er vanskelig å la være å falle for fristelser i fysisk butikk så kanskje løsningen kan være å bestille på nett et par uker? Til den verste cravingen har lagt seg og du er mer tilbake i tidligere tankesett? Så fremst du bor sånn til at det er mulig. ODA for eksempel

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom en slankeprosess så jeg forstår frustrasjonen.

Jeg synes egentlig at du skal tillate deg en pause fra slankingen en liten stund. Det er ikke bra å ligge i kaloriunderskudd og samtidig ha mye psykisk stress. Da gjør man bare prosessen enda hardere for en selv og livet blir enda mer slitsomt og kanskje blir det enda vanskeligere å unngå fristelser. 

Et par uker med normalt kcal inntak gjør ingenting. Du vil nok oppleve at du legger på deg et par kilo, men det er ofte bare vannvekt og vil forsvinne etterhvert. Får du i deg normal mengde kcal i form av sunn mat så vil suget forsvinne. Lysten på potetgull og brus vil også forsvinne. Spesielt om du spiser i en lavkarbo retning.

Når du er mer mentalt på plass og cravingene er færre så kan du fortsette slankingen. Bare vær disiplinert med tidsfristene. Merk kalenderen med datoen du skal starte på'n igjen. 

Anonymkode: 748aa...326

[AnonymBruker]

Det første er jo å slutte å lage rare regler for deg selv. 

Livet, ts, er uforutsigbart. Det medfører kriser, sykdom, mangel på planlegging og dager og uker (eller måneder og år) der å spise er viktigere enn hva en spiser.

Det at du blir så syk at å lage mat er urealistisk er normalt. Det at barn blir så syke at gelé er middag er også normalt. 

Så en dags mat er ikke «kosthold» like lite som en dags vær er «klima». Når livet bringer krise så padler man seg gjennom så godt en kan. Og en er snill mot seg selv, og sier at dette selvsagt er ålreit. Man overlever - og det er prioritet nr 1.

Så får man sakte energien og livsgleden tilbake. Da prioriterer man livsglede, mat og trening. Klarer man det hver dag eller hver uke i børjan? Nei. Så man forventer av seg selv at man klarer det først kanskje en dag, så kanskje to dager i uka. Å forvente at alt fungerer hele tiden er å planlegge for å feile. 

Du har hatt sykdom og dødsfall. Og forventer likevel at psyken skal funke. La oss si du brekker foten. Forventer du å opprettholde rutinen på jogging? Nei. Når psyken får en knekk av sykdom og død så gjør du med hodet som med foten - hviler, er tålmodig, starter forsiktig og forventer tilbakefall.

Så start med å gjøre noe gøy. Dag 1. Dag 2? Gå på trening. Dag 3? Lag en enkel sunn middag. Og la deg selv kollapse med potetgullet på dag 4. uten at det er kosthold. Det er en dags mat.

Anonymkode: bff45...4bf

[AnonymBruker]

Det med å slanke seg er et overskuddsprosjekt, og krever at man har «plass» i hodet til planlegging og gode valg. Jeg syns ikke det er rart om du faller litt tilbake akkurat nå. Kanskje skal du gi deg noen uker for å samle krefter og motivasjon igjen? 
 

Jeg tenkte umiddelbart at kanskje maten blir en slags demper på det vonde for deg? Mulig jeg tar helt feil altså, dette vet jo bare du💛 Hva med å tenke gjennom hva kroppen og psyken din egentlig har behov for, og prøve å dekke det på andre måter enn med mat? 

Anonymkode: 0de80...c24