Hun trodde jeg enten var homofil eller bare vil være venn med henne så hun var på date med noen andre.

[AnonymBruker]

Jeg har hengt sammen med en kvinne i en stund nå som jeg vil si jeg har veldig sterke følelser for, men ikke tatt steget fordi første gangen jeg fortalte noen jeg var forelsket i henne (var 19, er nå 23) endte det utrolig dårlig. Ikke pga at hun ikke følte det samme, hadde det vært alt hun hadde sagt ville jeg kommet meg over det. Hun ble så utrolig sint og såret når jeg fortalte at jeg hadde vært forelsket i henne i et halv år at det ødela hele vennskapet, og selv om vi klarte å bygge opp noe tilbake så ble det aldri som før igjen. Jeg skal ikke gå igjennom alt hun sa fordi det vil bare bli for langt men hoved punkte var at hun følte hele vennskapet vårt var basert på en løgn og følte ikke hun kunne stole på meg lenger. Jeg har aldri følt meg så ondskapsfull i hele mitt liv, for jeg tenkt om jeg forteller henne det, og hun sier nei så greit nok. Da kan jeg slippe å tenke på hva som kunne vært og så gå videre med livet. Jeg tenkte aldri på at jeg nå hadde puttet all min emosjonell baggasje på henne som hun overhode ikke hadde bedt om. Jeg følte meg så elendig at jeg dro på bokse trening og med vilje lot sparrings partneren min banke meg opp for den emosjonelle smerten 100 ganger verre å vite at noen som virkelig hadde stolt på meg, som jeg elsket nå hatet meg for det. 

Jeg har ikke vært interessert i å date siden, og så kom 2020 så det var veldig lett å la være. Men bare sånn helt ut av det blå møter jeg nå denne kvinnen som etter bare en ganske kort, men god samtale. Legger meg til snapchat, og sender melding noen dager senere om jeg vil komme å besøke henne midt på dagen. Vi hendte opp med å henge sammen 12 timer hvor vi bare snakket for å bli kjent, allerede etter de første par så følte jeg noe var anderledes som jeg ikke kunne forklare. Jeg bare følte en sterk tilknyttning til henne. Og når kvelden var over så prøvde jeg fortsatt å være så rasjonell som jeg kunne. Det var bare ingen tvil om at jeg hadde sterke følelser, samtidig som jeg følte meg usikker på om det vi gjorde var en date eller ikke. For vi brukte mye av tiden å snakke om ting, som veldig få personer vet om, og jeg følte meg usikker på om hun kanskje bare var ute etter å kunne ha noen å prate med de tingene om. 

Vennskapet vårt har bygd seg derifra men hun har aldri vist tegn til at hun var romantisk interessert så jeg trodde hun bare ville være venn. Jeg håpet med tid kanskje vennskapet denne gangen ville bygge ut til noe mer hvor hun ville vise romantisk interesse. Men så fant jeg ut i går mens jeg var ute å spiste med noen venner at hun var på en ordentlig date med noen andre. Jeg tok kontakt med en felles venn hvor jeg krøp til korset og innrømte at jeg er forelsket i henne og spurte om daten hun var med var seriøs. Og fikk vite det er noen hun har møtt i litt over en uke nå, fordi hun trodde jeg enten var homofil, eller ikke likte henne som noe mer enn en venn fordi jeg aldri har prøvd meg på henne, og bare behandlet henne som en veldig god venn. Så hun regnet med at det var best å gå videre. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er redd for at historien vil repitere seg selv nå som hun ser noen annen om jeg legger alle kortene på bordet. At det er for sent for at den nye er noen hun har følelser for nå og har sluttet å ha noen interesse i meg. Jeg kan være meg selv med henne på en måte jeg ikke kan være med noen andre, minus det at jeg har holdt følelsene mine skjult for å ikke putte en unødvendig byrde på vennskapet hvis hun ikke følte det samme. Er så utrolig dårlig til å utrykke meg, er så mye mer komfortabel med å hjelpe andre folk med sine problemer, men har ingen annelse om hvordan jeg skal fikse eller gå fram med mine egne. Det gjør allerede vondt å vite at hun kanskje har gått videre, samtidig kommer det til å gjøre enda mer vondt om jeg sårer nok en person jeg bryr meg om hvis dette er noen som hun bryr seg om like mye som jeg bryr meg om henne. Jeg var aldri god når det kom til jenter når jeg var i tenårene, og jeg har aldri lært meg å forstå meg på kvinner nå som jeg teknisk sett er voksne. Men på området føler jeg meg like rådvill som når jeg var 13. Har jeg ødelagt sjansen min på å få meg kjæreste, fordi skyldfølelsen jeg fikk første gang gjorde at jeg gav meg selv et løfte som var for ekstremt? Eller gjorde jeg det rette, for hvilken rett har jeg egentlig å skal prakke på mine følelser til noen andre som muligens ikke føler det samme? Tydeligvis så har jo denne gangen det vært sjanse for at hun har ventet, og så gitt opp, men hadde det ikke vært situasjonen, når har man egentlig en rett til å si at man har følelser for noen?

Anonymkode: add80...c5e

[AprilLudgate]

Hun regnet med du var homo fordi du ikke sjekket henne direkte opp? 😅🤷‍♀️

Vel.

Send henne en melding. Bare skriv at du åpenbart er ganske dårlig til å uttrykke følelser - eventuelt er hun ganske dårlig på å plukke det opp.

Men nå skjønte du at hun datet en annen - og tatt historikken deres i betraktning så vil du være ærlig om at du har følelser for henne og A) ikke ønsker at vennskap skal ende som sist fordi du ikke sier noe og B) trenger bare gå videre om det ikke er gjensidig.

Så avslutter du bare med at du åpenbart håper det kanskje kan være gjensidig, men går utfra det ikke er det og bare vil være ærlig på hvorfor du nå ikke tar kontakt lengre som en venn.

Og det handlet aldri om at du ikke anså henne som en veldig god venn, men du ble forelsket underveis og det gikk bare ikke over. Du er forelsket og håper hun kunne tenke seg å se om det er noe mer mellom dere - og hvis ikke ønsker du henne lykke til og alt godt. 
 

Sjansen for at hun takker neitakk er jo der, men nå må du nesten bare ta en sjanse siden du faktisk er forelsket. 
 

Du prakker ikke følelsene dine over på henne av å være ærlig en eneste gang på en sms liksom. 
 

Skal du tenke sånn forblir du singel i evig tid. 

Endret 7. juli 2022 av DundreMilfin

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (30 minutter siden):

Hun regnet med du var homo fordi du ikke sjekket henne direkte opp? 😅🤷‍♀️

Vel.

Send henne en melding. Bare skriv at du åpenbart er ganske dårlig til å uttrykke følelser - eventuelt er hun ganske dårlig på å plukke det opp.

Men nå skjønte du at hun datet en annen - og tatt historikken deres i betraktning så vil du være ærlig om at du har følelser for henne og A) ikke ønsker at vennskap skal ende som sist fordi du ikke sier noe og B) trenger bare gå videre om det ikke er gjensidig.

Så avslutter du bare med at du åpenbart håper det kanskje kan være gjensidig, men går utfra det ikke er det og bare vil være ærlig på hvorfor du nå ikke tar kontakt lengre som en venn.

Og det handlet aldri om at du ikke anså henne som en veldig god venn, men du ble forelsket underveis og det gikk bare ikke over. Du er forelsket og håper hun kunne tenke seg å se om det er noe mer mellom dere - og hvis ikke ønsker du henne lykke til og alt godt. 
 

Sjansen for at hun takker neitakk er jo der, men nå må du nesten bare ta en sjanse siden du faktisk er forelsket. 
 

Du prakker ikke følelsene dine over på henne av å være ærlig en eneste gang på en sms liksom. 
 

Skal du tenke sånn forblir du singel i evig tid. 

Det er nøyaktig det jeg er redd for siden det var tilbakemeldingen jeg fikk første gang jeg sa hva jeg følte. Og jeg sverget jeg aldri skulle såre noen så intents som jeg gjorde første gang.

Men jeg har ikke styrke til å la dette gli gjennom fingrene mine så det er bare å innse at jeg er en dårlig egoistisk person. Hun er på extra skift og har ikke tilgang til telefonen sin før kl 21. 

 

Anonymkode: add80...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er nøyaktig det jeg er redd for siden det var tilbakemeldingen jeg fikk første gang jeg sa hva jeg følte. Og jeg sverget jeg aldri skulle såre noen så intents som jeg gjorde første gang.

Men jeg har ikke styrke til å la dette gli gjennom fingrene mine så det er bare å innse at jeg er en dårlig egoistisk person. Hun er på extra skift og har ikke tilgang til telefonen sin før Edit: kl 22. 

Er så full av adrenalin at jeg må sette meg ned å spille for å prøve å roe ned nervene. 

 

Anonymkode: add80...c5e

 

Anonymkode: add80...c5e

[Hippogriff]

Da har du en time til å tenke ut innholdet i meldingen da  Syns DundreMilfin hadde fine tips. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Hva du føler er ikke hennes ansvar, ts. Slik det ikke er ditt ansvar hva du føler. 

Du må enten satse på å være venn med henne (og da dater hun, som seg hør og bør andre) eller så må du fortelle henne at du liker henne og spørre om hun er interessert. Er hun ikke det? Ok. Da kan dere enten fortsette som venner (og da dater hun, som riktig er, andre) eller dere kan slutte å være venner.

Det finnes intet alternativ som føyer seg etter ditt ønske - at hun skal like deg bare fordi du liker henne. Sånn er ikke verden.

Anonymkode: efef3...06a

[AnonymBruker]

For å si det sånn reaksjonen til første var bare stygg. Selvfølgelig måtte du jo fortelle om følsene dine etterhvert. 

Når det gjelder nye, så høres det veldig ut på andre at hun har vært interessert. Men er av den typen som venter på respons. Og du klok av skade ikke tolker småhint som hun evnt har gitt. Be henne ut på en veldig fin middag. Og si du har følser for henne. Lag en drømme kveld for dere. Og håp på det beste, at hun dropper den andre fyren. Syntes du skrev det så fint, at du følte dere hadde noe veldig spesielt sammen, si det til henne og beklag gjerne at du er litt treg. Men livet er for kort til ikke å hoppe litt i det. Enten så vinner dj eller så taper du. Man har aldri noen garantier, men du kan iallefall gjøre det du kan for å øke sjansen din. 

Og du, de færreste er som hu nr 1

Anonymkode: 16f4c...d66

[AnonymBruker]

Problemet ditt, Ts, er at du i to tilfeller nå har vært så desperat etter å holde deg nær en jente du liker, at du ikke har turt å prøve deg i frykt for at de avviser deg og det da verken blir vennskap eller forhold ut av det. Man må enten prøve seg eller trekke seg unna så man ikke bygger et vennskap på falsk grunnlag. 

Du kan ikke fortsette å ha et nært vennskap til henne nå uansett, så her er det bare å kaste seg ut i det. Be henne ut på en date. Og du, bli flinkere til å flørte og ta initiativ til et kyss. Du trenger ikke si noe om at du har hatt følelser for henne fra dag 1 eller forklare hva som har skjedd før. Lurer hun på hvorfor du ber henne ut på en date nå og ikke tidligere, så sier du bare at du har hatt lyst til å be henne ut en stund, men at du har vært litt nervøs. Det er alt.

Lykke til

 

 

Anonymkode: fa16a...2b6

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er nøyaktig det jeg er redd for siden det var tilbakemeldingen jeg fikk første gang jeg sa hva jeg følte. Og jeg sverget jeg aldri skulle såre noen så intents som jeg gjorde første gang.

Men jeg har ikke styrke til å la dette gli gjennom fingrene mine så det er bare å innse at jeg er en dårlig egoistisk person. Hun er på extra skift og har ikke tilgang til telefonen sin før kl 21. 

 

Anonymkode: add80...c5e

Asså, du skuffet henne ikke INTENST. 

Jeg opplevde samme greie selv i samme alder som dere, og ble irritert mest fordi denne personen som liksom var veldig god venn var så totalt uinteressert når jeg ikke ville ligge med ham.

To minutter etter lå han med halve fylket, så enormt dype følelser var det ikke 😅 
 

Jeg synes hun blåser det litt vel opp i dramatiske proporsjoner, og samme gjør du.

Hvorfor er man en dårlig egoistisk person som får følelser for noen?

Om hun er den som sier det så er hele dama et gigantisk rødt flagg.

Ja, det er dårlig gjort å fronte bevisst falske intensjoner og late som man bryr seg for å få fitte. Det er ikke dårlig gjort å bli forelska i noen. 
 

Stor forskjell der.

Ikke legg deg flat og si du er et dårlig menneske, si «jeg synes du er fantastisk, trodde vi kunne være bare venner - innser jeg er forelska og ikke ser deg som bare en venn for meg». 
 

Om hun kjefter og er sur da får du være glad du slipper dramatikken, for det blir det neppe mindre av i et forhold i så tilfelle. 

[AnonymBruker]

Der er dessverre en del damer som blir sinte eller irriterte om du sier du liker dem / er forelsket. Det gjør det jo enda mer vanskelig å si det som det er.

Men det må nesten gå en grense for hvor mye en skal gå rundt og skjule slike ting da. Du kommer til å angre om du ikke prøver

Anonymkode: 99852...13b

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har hengt sammen med en kvinne i en stund nå som jeg vil si jeg har veldig sterke følelser for, men ikke tatt steget fordi første gangen jeg fortalte noen jeg var forelsket i henne (var 19, er nå 23) endte det utrolig dårlig. Ikke pga at hun ikke følte det samme, hadde det vært alt hun hadde sagt ville jeg kommet meg over det. Hun ble så utrolig sint og såret når jeg fortalte at jeg hadde vært forelsket i henne i et halv år at det ødela hele vennskapet, og selv om vi klarte å bygge opp noe tilbake så ble det aldri som før igjen. Jeg skal ikke gå igjennom alt hun sa fordi det vil bare bli for langt men hoved punkte var at hun følte hele vennskapet vårt var basert på en løgn og følte ikke hun kunne stole på meg lenger. Jeg har aldri følt meg så ondskapsfull i hele mitt liv, for jeg tenkt om jeg forteller henne det, og hun sier nei så greit nok. Da kan jeg slippe å tenke på hva som kunne vært og så gå videre med livet. Jeg tenkte aldri på at jeg nå hadde puttet all min emosjonell baggasje på henne som hun overhode ikke hadde bedt om. Jeg følte meg så elendig at jeg dro på bokse trening og med vilje lot sparrings partneren min banke meg opp for den emosjonelle smerten 100 ganger verre å vite at noen som virkelig hadde stolt på meg, som jeg elsket nå hatet meg for det. 

Jeg har ikke vært interessert i å date siden, og så kom 2020 så det var veldig lett å la være. Men bare sånn helt ut av det blå møter jeg nå denne kvinnen som etter bare en ganske kort, men god samtale. Legger meg til snapchat, og sender melding noen dager senere om jeg vil komme å besøke henne midt på dagen. Vi hendte opp med å henge sammen 12 timer hvor vi bare snakket for å bli kjent, allerede etter de første par så følte jeg noe var anderledes som jeg ikke kunne forklare. Jeg bare følte en sterk tilknyttning til henne. Og når kvelden var over så prøvde jeg fortsatt å være så rasjonell som jeg kunne. Det var bare ingen tvil om at jeg hadde sterke følelser, samtidig som jeg følte meg usikker på om det vi gjorde var en date eller ikke. For vi brukte mye av tiden å snakke om ting, som veldig få personer vet om, og jeg følte meg usikker på om hun kanskje bare var ute etter å kunne ha noen å prate med de tingene om. 

Vennskapet vårt har bygd seg derifra men hun har aldri vist tegn til at hun var romantisk interessert så jeg trodde hun bare ville være venn. Jeg håpet med tid kanskje vennskapet denne gangen ville bygge ut til noe mer hvor hun ville vise romantisk interesse. Men så fant jeg ut i går mens jeg var ute å spiste med noen venner at hun var på en ordentlig date med noen andre. Jeg tok kontakt med en felles venn hvor jeg krøp til korset og innrømte at jeg er forelsket i henne og spurte om daten hun var med var seriøs. Og fikk vite det er noen hun har møtt i litt over en uke nå, fordi hun trodde jeg enten var homofil, eller ikke likte henne som noe mer enn en venn fordi jeg aldri har prøvd meg på henne, og bare behandlet henne som en veldig god venn. Så hun regnet med at det var best å gå videre. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er redd for at historien vil repitere seg selv nå som hun ser noen annen om jeg legger alle kortene på bordet. At det er for sent for at den nye er noen hun har følelser for nå og har sluttet å ha noen interesse i meg. Jeg kan være meg selv med henne på en måte jeg ikke kan være med noen andre, minus det at jeg har holdt følelsene mine skjult for å ikke putte en unødvendig byrde på vennskapet hvis hun ikke følte det samme. Er så utrolig dårlig til å utrykke meg, er så mye mer komfortabel med å hjelpe andre folk med sine problemer, men har ingen annelse om hvordan jeg skal fikse eller gå fram med mine egne. Det gjør allerede vondt å vite at hun kanskje har gått videre, samtidig kommer det til å gjøre enda mer vondt om jeg sårer nok en person jeg bryr meg om hvis dette er noen som hun bryr seg om like mye som jeg bryr meg om henne. Jeg var aldri god når det kom til jenter når jeg var i tenårene, og jeg har aldri lært meg å forstå meg på kvinner nå som jeg teknisk sett er voksne. Men på området føler jeg meg like rådvill som når jeg var 13. Har jeg ødelagt sjansen min på å få meg kjæreste, fordi skyldfølelsen jeg fikk første gang gjorde at jeg gav meg selv et løfte som var for ekstremt? Eller gjorde jeg det rette, for hvilken rett har jeg egentlig å skal prakke på mine følelser til noen andre som muligens ikke føler det samme? Tydeligvis så har jo denne gangen det vært sjanse for at hun har ventet, og så gitt opp, men hadde det ikke vært situasjonen, når har man egentlig en rett til å si at man har følelser for noen?

Anonymkode: add80...c5e

Dama har null interesse for deg! Hu vil bare ha en mannlig venn som trøsteklut mens hu venter på drømme mannen ska dukke opp. Hu er fult klar over du er keen på hu!!!  Tro meg!!  Det at hu sier hu tror du er homofil/ikje har vært intresert i deg er bullshit for å få henne til å fremstå som et uskyldig lite lam. Kom deg vidre og vær gla kvitt den manipulerende tøyta!!! Du er hekta på et håp om kjærlighet! Les den boka 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva du føler er ikke hennes ansvar, ts. Slik det ikke er ditt ansvar hva du føler. 

Du må enten satse på å være venn med henne (og da dater hun, som seg hør og bør andre) eller så må du fortelle henne at du liker henne og spørre om hun er interessert. Er hun ikke det? Ok. Da kan dere enten fortsette som venner (og da dater hun, som riktig er, andre) eller dere kan slutte å være venner.

Det finnes intet alternativ som føyer seg etter ditt ønske - at hun skal like deg bare fordi du liker henne. Sånn er ikke verden.

Anonymkode: efef3...06a

 

Dette er utruleg kloke ord. Og noko eg sjølv lærte litt for seint. Du har kun ansvar for deg og dine følelser.

Anonymkode: 1c6da...fab

[AnonymBruker]

Her syns jeg du skal hive deg rundt før du mister henne. Du VET hun har vært interessert, men begynte å date en annen fordi hun ikke så de tegnene hos deg. Om du er rask nå så vil hun veldig sikkert velge deg. Men venter du for lenge kan hun få følelser for andre. Det er en del av livet å bli såret noen ganger, det har vi alle opplevd. Men den som intet våger intet vinner. Man må tørre å gjøre seg sårbar om man skal lykkes i kjærligheten. men her er det så åpenbart at du har alt å vinne, så hvorfor pokker får du ikke ut fingeren? Send henne en melding om du ikke tør snakke med henne.

Anonymkode: e9d43...0a2

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (2 timer siden):

Dama har null interesse for deg! Hu vil bare ha en mannlig venn som trøsteklut mens hu venter på drømme mannen ska dukke opp. Hu er fult klar over du er keen på hu!!!  Tro meg!!  Det at hu sier hu tror du er homofil/ikje har vært intresert i deg er bullshit for å få henne til å fremstå som et uskyldig lite lam. Kom deg vidre og vær gla kvitt den manipulerende tøyta!!! Du er hekta på et håp om kjærlighet! Les den boka 

Hæ??? 

Anonymkode: 9fdf1...be0

[AnonymBruker]

Kall det vennefella, friendzone, eller hva du vil, men dette høres ut som et kapittel fra læreboka. Du er en følsom overtenker, som ikke tør å vise romantisk eller seksuell interesse fra start, og du går glipp av det korte vinduet, der hun faktisk vurderer hvilken kategori du er. Oppfører du deg som en kastrert venn, så er det det du blir, og kvinner tar nesten aldri noen ut av vennefella, og gir dem en ny merkelapp. I så fall blir det den du fikk, der hun er skuffet. 

Du har forhåpentligvis lært om mekanismen nå, og passer på å ikke havne der igjen. Det handler ikke om å springe med kuken ute, og mase om å pule, men å gjøre det klart at dette er Dating, og ikke bare to som henger sammen. Selvsagt er det ubehagelig å gjøre seg sårbar, men det er den eneste måten. 

Hvis du fremdeles ikke klarer å finne din indre sjekker, så avslutt hele opplegget, og trekk deg bort. Slike hangups kan ta år av livet ditt. 

Anonymkode: 91329...e9e

[AnonymBruker]

Det kan hende du mister vennskapet hennes hvis du forteller henne at du ønsker noe mer, så det bør du ihvertfall være forberedt på før du eventuelt forteller henne noe. 

Jeg hadde en god venn engang som etter et helt år plutselig sa at han var forelsket i meg. Jeg fikk helt sjokk, fordi jeg ikke hadde skjønt det og dessuten var jeg interessert i en annen. Jeg følte meg også litt ført bak lyset, fordi han ikke hadde vist noen tegn til å være interessert i noe mer. Da han fikk vite at jeg var interessert i en annen, ville han ikke være venner mer og det kjentes utrolig kjipt.

Jeg er derfor enig i at du må vise din interesse tidlig ved å flørte og tørre å vise deg som et seksuelt vesen, for ellers havner du i vennefellen og det er fryktelig vanskelig å omdefinere en relasjon i etterkant. Dessuten kan hun føle seg lurt, selv om du selvfølgelig ikke har ønsket å lure henne, men det er nå sånn vi mennesker fungerer, vi liker at folk har en åpen agenda. Det gjelder også i kjærlighetslivet.

Anonymkode: 98537...298

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har hengt sammen med en kvinne i en stund nå som jeg vil si jeg har veldig sterke følelser for, men ikke tatt steget fordi første gangen jeg fortalte noen jeg var forelsket i henne (var 19, er nå 23) endte det utrolig dårlig. Ikke pga at hun ikke følte det samme, hadde det vært alt hun hadde sagt ville jeg kommet meg over det. Hun ble så utrolig sint og såret når jeg fortalte at jeg hadde vært forelsket i henne i et halv år at det ødela hele vennskapet, og selv om vi klarte å bygge opp noe tilbake så ble det aldri som før igjen. Jeg skal ikke gå igjennom alt hun sa fordi det vil bare bli for langt men hoved punkte var at hun følte hele vennskapet vårt var basert på en løgn og følte ikke hun kunne stole på meg lenger. Jeg har aldri følt meg så ondskapsfull i hele mitt liv, for jeg tenkt om jeg forteller henne det, og hun sier nei så greit nok. Da kan jeg slippe å tenke på hva som kunne vært og så gå videre med livet. Jeg tenkte aldri på at jeg nå hadde puttet all min emosjonell baggasje på henne som hun overhode ikke hadde bedt om. Jeg følte meg så elendig at jeg dro på bokse trening og med vilje lot sparrings partneren min banke meg opp for den emosjonelle smerten 100 ganger verre å vite at noen som virkelig hadde stolt på meg, som jeg elsket nå hatet meg for det. 

Jeg har ikke vært interessert i å date siden, og så kom 2020 så det var veldig lett å la være. Men bare sånn helt ut av det blå møter jeg nå denne kvinnen som etter bare en ganske kort, men god samtale. Legger meg til snapchat, og sender melding noen dager senere om jeg vil komme å besøke henne midt på dagen. Vi hendte opp med å henge sammen 12 timer hvor vi bare snakket for å bli kjent, allerede etter de første par så følte jeg noe var anderledes som jeg ikke kunne forklare. Jeg bare følte en sterk tilknyttning til henne. Og når kvelden var over så prøvde jeg fortsatt å være så rasjonell som jeg kunne. Det var bare ingen tvil om at jeg hadde sterke følelser, samtidig som jeg følte meg usikker på om det vi gjorde var en date eller ikke. For vi brukte mye av tiden å snakke om ting, som veldig få personer vet om, og jeg følte meg usikker på om hun kanskje bare var ute etter å kunne ha noen å prate med de tingene om. 

Vennskapet vårt har bygd seg derifra men hun har aldri vist tegn til at hun var romantisk interessert så jeg trodde hun bare ville være venn. Jeg håpet med tid kanskje vennskapet denne gangen ville bygge ut til noe mer hvor hun ville vise romantisk interesse. Men så fant jeg ut i går mens jeg var ute å spiste med noen venner at hun var på en ordentlig date med noen andre. Jeg tok kontakt med en felles venn hvor jeg krøp til korset og innrømte at jeg er forelsket i henne og spurte om daten hun var med var seriøs. Og fikk vite det er noen hun har møtt i litt over en uke nå, fordi hun trodde jeg enten var homofil, eller ikke likte henne som noe mer enn en venn fordi jeg aldri har prøvd meg på henne, og bare behandlet henne som en veldig god venn. Så hun regnet med at det var best å gå videre. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er redd for at historien vil repitere seg selv nå som hun ser noen annen om jeg legger alle kortene på bordet. At det er for sent for at den nye er noen hun har følelser for nå og har sluttet å ha noen interesse i meg. Jeg kan være meg selv med henne på en måte jeg ikke kan være med noen andre, minus det at jeg har holdt følelsene mine skjult for å ikke putte en unødvendig byrde på vennskapet hvis hun ikke følte det samme. Er så utrolig dårlig til å utrykke meg, er så mye mer komfortabel med å hjelpe andre folk med sine problemer, men har ingen annelse om hvordan jeg skal fikse eller gå fram med mine egne. Det gjør allerede vondt å vite at hun kanskje har gått videre, samtidig kommer det til å gjøre enda mer vondt om jeg sårer nok en person jeg bryr meg om hvis dette er noen som hun bryr seg om like mye som jeg bryr meg om henne. Jeg var aldri god når det kom til jenter når jeg var i tenårene, og jeg har aldri lært meg å forstå meg på kvinner nå som jeg teknisk sett er voksne. Men på området føler jeg meg like rådvill som når jeg var 13. Har jeg ødelagt sjansen min på å få meg kjæreste, fordi skyldfølelsen jeg fikk første gang gjorde at jeg gav meg selv et løfte som var for ekstremt? Eller gjorde jeg det rette, for hvilken rett har jeg egentlig å skal prakke på mine følelser til noen andre som muligens ikke føler det samme? Tydeligvis så har jo denne gangen det vært sjanse for at hun har ventet, og så gitt opp, men hadde det ikke vært situasjonen, når har man egentlig en rett til å si at man har følelser for noen?

Anonymkode: add80...c5e

Du har blitt friendzona, eller havnet i vennefella. du har absolutt rett til å fortelle hva du føler, og hun har rett til å fortelle hva hun føler. Klarer du og vil du være venn med en kvinne som du er forelsket i og dater andre?

Anonymkode: efca8...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan hende du mister vennskapet hennes hvis du forteller henne at du ønsker noe mer, så det bør du ihvertfall være forberedt på før du eventuelt forteller henne noe. 

Jeg hadde en god venn engang som etter et helt år plutselig sa at han var forelsket i meg. Jeg fikk helt sjokk, fordi jeg ikke hadde skjønt det og dessuten var jeg interessert i en annen. Jeg følte meg også litt ført bak lyset, fordi han ikke hadde vist noen tegn til å være interessert i noe mer. Da han fikk vite at jeg var interessert i en annen, ville han ikke være venner mer og det kjentes utrolig kjipt.

Jeg er derfor enig i at du må vise din interesse tidlig ved å flørte og tørre å vise deg som et seksuelt vesen, for ellers havner du i vennefellen og det er fryktelig vanskelig å omdefinere en relasjon i etterkant. Dessuten kan hun føle seg lurt, selv om du selvfølgelig ikke har ønsket å lure henne, men det er nå sånn vi mennesker fungerer, vi liker at folk har en åpen agenda. Det gjelder også i kjærlighetslivet.

Anonymkode: 98537...298

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Der er dessverre en del damer som blir sinte eller irriterte om du sier du liker dem / er forelsket. Det gjør det jo enda mer vanskelig å si det som det er.

Men det må nesten gå en grense for hvor mye en skal gå rundt og skjule slike ting da. Du kommer til å angre om du ikke prøver

Anonymkode: 99852...13b

Dere leste ikke hva TS skrev eller?

 Jeg tok kontakt med en felles venn hvor jeg krøp til korset og innrømte at jeg er forelsket i henne og spurte om daten hun var med var seriøs. Og fikk vite det er noen hun har møtt i litt over en uke nå, fordi hun trodde jeg enten var homofil, eller ikke likte henne som noe mer enn en venn fordi jeg aldri har prøvd meg på henne, og bare behandlet henne som en veldig god venn. Så hun regnet med at det var best å gå videre. 

Hun er/var jo interessert! Da bli man ikke sint når den andre forteller at det er følelser fra deres side også. Men han må jo få opp farten da, for ellers er jo løpet kjørt.

Anonymkode: e9d43...0a2

[Gjest AprilRyan]

Jeg ville heller ha sagt noe enn å forsette å være venner, sånn som endel gjør, og late som ingenting. Her har du kanskje ikke gitt henne noen tegn på at du var interessert og derfor har hun antatt at det ikke var noen interesse der. Hvis du får negativ reaksjon fra henne så vet du i hvert fall og det er vel bedre enn å skulle henge rundt med henne mens hun dater andre menn?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hun er/var jo interessert! Da bli man ikke sint når den andre forteller at det er følelser fra deres side også

Les hele teksten. Den forrige dama ts innrømte han var forelsket i ble sint. Og det er derfor han ikke vil havne i samme situasjon igjen

Anonymkode: 99852...13b