Skjermbruk - for oss som ikke ønsker å bruke det

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å diskutere bruk av skjermtid. Jeg tenker ikke på mengden her, men den generelle bruken. 

I går var jeg hos en venninne med en 2-åring, hvor jeg tydelig så hvor hypnotisert han ble av mobilen hennes. Hun bruker Snapchat mye til å filme han, og han bruker også mobilen hennes til å se på TV når de spiser.

Dette sier jeg ikke for å dømme henne, hun har en kjempefin gutt og jeg syns hun er en fin mamma.

Men jeg merket at jeg selv ikke ønsker å bruke skjerm til distraksjon, og i alle fall ikke under måltider. 

Og da er det dette jeg vil diskutere: Før klarte man seg jo helt uten skjerm. Jeg tror ikke jeg fikk se barne-TV før jeg var 3-4 år og det mener jeg var det eneste jeg hadde av skjermtid i flere år. Jeg begynte tidlig å lese og tror jeg generelt lekte mye på egenhånd.

For oss som ikke ønsker å bruke skjerm, er det lettest å unngå det helt fra start?
Dere som bruker lite/ingen skjerm, hvordan opplever dere dette? 

Anonymkode: 5f787...e0a

[AnonymBruker]

Ja, helt fra start. Venninnen min oppdrar barna sine uten ipad eller mobil, og de får se noe tv, det hadde nok ikke vært så lett for de om de hadde blitt vant til skjerm fra de er små.

Jeg tenker skjerm er en lettvint måte å distrahere barna eller få de til å roe seg, eller bare holde de opptatt, når man selv ikke orker å ta kampen eller ansvaret med å veilede barnet. 

Skjerm ved matbordet er et stort fy for meg, og et barn på 2 år skal ikke se tv mens man spiser ved bordet. 

Når jeg vokste opp var det skjerm 18-18.30 barnetv, ellers morgen barne-tv i helgene, ellers var jeg mye ute, bladde i bøker, lekte med leker osv, og det samme planlegger jeg for egne barn. 

Anonymkode: 014be...dd7

[AnonymBruker]

Jeg tenker det samme. Venter baby nå og vil ikke unngå å bruke skjerm for å regulere følelsene hans. Noe jeg ser veldig mange gjør med småbarn. Ønsker veldig at barnet mitt skal få en god reguleringsevne, vet hvor viktig egenskap det er i samspill med andre og for at barnet skal få oppleve gode dager. Det er slitsomt også for barn og overveldes totalt av følelser.
 

Jeg tenker jeg må begynne med meg selv, jeg bruker mye tid med mobilen. Skal forsøke og ikke gjøre det framfor baby.

Jeg tenker barne TV/ koselig program 30 min til dagen er ok fra 3 års alder. Så omtrent slik det var på 70/80 tallet. Er selv født sent på 80 tallet, men vi fikk f.eks ikke andre kanaler enn NRK og videospiller før langt ut på 90-tallet. 

Anonymkode: 62756...31d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker barne TV/ koselig program 30 min til dagen er ok fra 3 års alder. Så omtrent slik det var på 70/80 tallet. Er selv født sent på 80 tallet, men vi fikk f.eks ikke andre kanaler enn NRK og videospiller før langt ut på 90-tallet. 

Anonymkode: 62756...31d

TS her, har hatt akkurat samme barndom! Som nevnt leste jeg masse, og jeg hadde ingen søsken å leke med, så jeg ble tidlig vant til å underholde meg selv.

Skjermen får man vel ikke unngått når de begynner på skolen, men det er jo da 6 år før det hvor man kan prøve å tilrettelegge for minst mulig skjerm.

Samboeren min er en del mer på mobilen enn meg, og jeg tror vi må få noen felles kjøreregler på å ikke ha mobilen ved siden av baby/barnet. Vi har også en stor TV i stua, så den får i såfall være skrudd av til barnet har lagt seg. 

Det er sikret ikke like lett i praksis, men hvis man gjør dette fra start får man også noen gode vaner, tenker jeg. 

Anonymkode: 5f787...e0a

[Trolltunge]

Vi hadde alltid en regel om at tv og andre forstyrrelser ble slått av ved felles måltider. Det var egentlig ikke noe jeg tenkte så over, for slik er jeg selv vokst opp, og på familiehytta slås også tv av ved felles måltider, og ingen mobiler, pc eller nettbrett er aktuelle å ha ved bordet. 

Så det var bare slik, fra barna var små, og måltider var stunden da vi var samlet og pratet alle sammen. 

Slik er det helt naturlig fremdeles, og tenåringene reagerer nå negativt på om noen har glemt på slå av musikk/tv i bakgrunnen, og går og slår det av, for slike forstyrrelser passer ikke dem heller når vi skal spise. Da skal vi prate sammen. 

Det har aldri vært en kamp, for det har aldri vært en tanke om annet. Om noen har sittet med mobilen på plassen sin før alle var samlet ble det gitt en beskjed om å legge den bort, men det har vært helt naturlig, bare slik det er, så barna har aldri protestert heller. De ser jo at vi voksne også legger slikt bort og slår av forstyrrelser ved måltider, og har satt pris på at måltider er å prate sammen. 

Sikkert vanskeligere å snu om man først har begynt med å tillate slikt, men hos oss, hvor vi som foreldre (og også besteforeldre) alltid har skrudd av slikt ved måltider har det aldri vært et tema engang. Slik er det bare, og alle setter pris på at da er det samtaler istedenfor skjerm og lyd. 

[Kladd]

Hold det til et minimum fra start. Når de først begynner å få spille, begynner maset. (Samme med godteri og, forresten…)

Her lar vi 3-åringen spille litt når vi er helt utslitt selv, og trenger 10-20 min for å lade batteriene.

Barne-TV har han sett siden han var ganske liten, men enda er det i hverdagen typisk 30 min skjerm (barne-tv) daglig. Når han eller vi er syke er det mer. Vi ser også pussesang eller noe annet på YouTube mens vi pusser tennene. 

Greit å være bevisst skjermbruk, for det er lett å ty til i en rekke situasjoner om en ikke har tatt stilling til det fra før: Spise, bleieskift, kle på, kjøre bil, vente på bussen… Lærer ungen uvaner som vi voksne allerede har. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke brukt mye skjerm på min gutt på 3,5, men han ser litt av og til nå. På morgenen i helger når jeg vil slumre litt er det gull, og om jeg vil han skal roe ned litt om han prøver å løpe i taket 😄 

Det er ikke noe problem her, fordi han ikke orker å se på skjerm over lengre tid uansett. Han blir av og til sur om jeg slår på TV-en, og vil heller leke. Han liker ikke å spille på nettbrett, så alt sånt regulerer seg selv. 

Det er faktisk av og til frustrerende, på bursdagsmiddager på restaurant med familien hadde det vært fint om han noen gang kunne sitte i ro og se på nettbrettet, men neida 🙈

Anonymkode: 0681d...468

[AnonymBruker]

Ingen skjerm ved bordet her!

Men! Jeg lar barna få låne mobil dersom vi feks er på kafe eller besøk hos noen. Dette litt for at vi voksne skal kunne prate,og jeg ikke er fraværende med å løpe rundt etter barna. 

Anonymkode: 32332...ca5