8 åring går i lås når han blir sint/frustrert/lei seg

[AnonymBruker]

Har en 8 åring som veldig raskt går i lås hvis han blir sint, fortvilt eller lei seg. Vi når ikke inn til han, og det tar relativt lang tid før han roer seg.

Når han har roet seg er det ofte han selv ikke vet hvorfor han reagerte så sterkt, og han sier selv det er vondt å ha det slik. Vi ser også at han har det veldig vondt, men vet ikke hvordan vi kan hjelpe han. Hvis vi lar han være i fred tar det veldig lang tid før han roer seg. Hvis vi er i nærheten av han eskalerer det, da han vil være alene.

Ofte er det ikke så mye som skal til før dette oppstår. 

Etter en slik episode er han alltid veldig lei seg, og kommer i fanget for kos.

Har hatt noen perioder med slikt tidligere, men aldri så ille som nå.

Noen som har noen gode råd til hva vi kan gjøre for å hjelpe han?

Anonymkode: 8c5fb...94f

[nisselue]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Har en 8 åring som veldig raskt går i lås hvis han blir sint, fortvilt eller lei seg. Vi når ikke inn til han, og det tar relativt lang tid før han roer seg.

Når han har roet seg er det ofte han selv ikke vet hvorfor han reagerte så sterkt, og han sier selv det er vondt å ha det slik. Vi ser også at han har det veldig vondt, men vet ikke hvordan vi kan hjelpe han. Hvis vi lar han være i fred tar det veldig lang tid før han roer seg. Hvis vi er i nærheten av han eskalerer det, da han vil være alene.

Ofte er det ikke så mye som skal til før dette oppstår. 

Etter en slik episode er han alltid veldig lei seg, og kommer i fanget for kos.

Har hatt noen perioder med slikt tidligere, men aldri så ille som nå.

Noen som har noen gode råd til hva vi kan gjøre for å hjelpe han?

Anonymkode: 8c5fb...94f

Dette er ikke uvanlig for barn på autismespekteret. De har særdeles dårlig kontroll på sine følelser og det vil for mange komme ut på denne måten. At de får en "meltdown" kaller man det på godt norsk.

Man skal være forsiktig med å gå rett på autismespekteret, men det virker jo relativt tydelig at barnet har problemer med å kontrollere følelsene sine hvertfall.

https://www.autism.org.uk/advice-and-guidance/topics/behaviour/meltdowns/all-audiences

Endret 7. juli 2022 av nisselue

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har en 8 åring som veldig raskt går i lås hvis han blir sint, fortvilt eller lei seg. Vi når ikke inn til han, og det tar relativt lang tid før han roer seg.

Når han har roet seg er det ofte han selv ikke vet hvorfor han reagerte så sterkt, og han sier selv det er vondt å ha det slik. Vi ser også at han har det veldig vondt, men vet ikke hvordan vi kan hjelpe han. Hvis vi lar han være i fred tar det veldig lang tid før han roer seg. Hvis vi er i nærheten av han eskalerer det, da han vil være alene.

Ofte er det ikke så mye som skal til før dette oppstår. 

Etter en slik episode er han alltid veldig lei seg, og kommer i fanget for kos.

Har hatt noen perioder med slikt tidligere, men aldri så ille som nå.

Noen som har noen gode råd til hva vi kan gjøre for å hjelpe han?

Anonymkode: 8c5fb...94f

få han til bup, kanskje de kan hjelpe han

Anonymkode: 61a9c...a77

[AnonymBruker]

nisselue skrev (5 timer siden):

Dette er ikke uvanlig for barn på autismespekteret. De har særdeles dårlig kontroll på sine følelser og det vil for mange komme ut på denne måten. At de får en "meltdown" kaller man det på godt norsk.

Man skal være forsiktig med å gå rett på autismespekteret, men det virker jo relativt tydelig at barnet har problemer med å kontrollere følelsene sine hvertfall.

https://www.autism.org.uk/advice-and-guidance/topics/behaviour/meltdowns/all-audiences

Usikker på om de andre symptomene passer for han, men nå kan jeg ingenting om dette så skal aldri si aldri.

Ts

Anonymkode: 8c5fb...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

få han til bup, kanskje de kan hjelpe han

Anonymkode: 61a9c...a77

Ja, det skal vi. Men skulle gjerne hatt litt «akutte» råd, da det er blitt mye verre de siste ukene.

Har tatt det opp med skolen flere ganger, da vi periodevis har hatt utfordringer med han. Skolen mener det ikke er grunn til bekymring, da han henger med faglig. Skal forsøke en gang til med skolen, hvis ikke må vi gå utenom dem.

ts

Anonymkode: 8c5fb...94f

[nisselue]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Usikker på om de andre symptomene passer for han, men nå kan jeg ingenting om dette så skal aldri si aldri.

Ts

Anonymkode: 8c5fb...94f

Uansett diagnose er slik oppførsel et tegn på manglende evne til å kontrollere følelser. Det er jo fullt mulig uten å være på autismespekteret også og definitivt verdt å få en profesjonell til å se på dersom det er til hinder for hans hverdag.

[AnonymBruker]

Slik var min sønn før han fikk diagnosen adhd og fikk prøve ut medisiner. Nå har vi ikke slike episoder lengre

Anonymkode: 0a72f...f27

[AnonymBruker]

Hva enn dere gjør, ikke påfør noe skam for denne oppførselen. Det er mange som opplever det som skamfult å miste kontrollen over seg selv på den måten. Det kan godt hende det er derfor han vil være alene og at dere opplever at det har blitt verre. 

Jeg ville forsøkt å normalisere følelsene og reaksjonene for gutten. Det ER vanskelig å skulle håndtere kanskje nye følelser. Gjenta og gjenta at dette er normalt. 

 

Håper virkelig at det løser seg for dere, dette er tungt å stå i for alle involverte. ♥ 

Anonymkode: a25ea...681

[Nevrosererroser]

Kanskje det kan hjelpe å tenke grundig gjennom hva som har skjedd i forkant av  nedsmelt, om det har vert mye stimuli for eksempel, lite søvn, mye action, lite mat, mye bråk, mye fysisk kontakt eller lignende?

Mange hopper fort over på nevromangfoldighetsbanen når noen sliter med regulering av følelser og emosjoner men det kan jo bare vere at han bare har lett for å havne utenfor toleransevinduet i forhold til hvor akkurat han er i utviklinga.

Har han utfordringer med å håndtere følelser i andre enden av spekteret også? Glede og overraskelse for eksempel?

Store følelser kan vere overveldende for alle så kanskje fokus på å identifisere store følelser kan hjelpe han?

Om han greier å merke at de er der kan selvregulering bli mulig.

 

Jeg er autist og vil ikke uttale meg om andres potensielle diagnoser hverken over nett eller irl, jeg er helt OK med å prøve å finne veier ut av overstimulering og lignende for det kan alle oppleve både ND og NT.

[AnonymBruker]

Enig med den over. Strategier for å både kjenne igjen sine egne følelser samt regulere de er noe vi lærer av våre nærmeste i oppveksten. Hvordan håndterer du og far deres følelser i situasjoner med stress, sinne, fortvilelse?

Samregulering er viktig, men det gjøres på forskjellige måter. Når man er 8 år og evt bli overlatt til seg selv når følelsene blir for store kan et barn føle seg forlatt og overlatt til å fikse en vanskelig situasjon selv. Dette er for de fleste 8 åringer skremmende. 

At han kryper opp i fanget for kos etterpå er et tegn på at han føler skyld og skam. Hvorfor føler han skyld og skam? De to følelsene er påført av de rundt oss, vi er ikke født med et kart over hva som gir oss skyld og skam, det er påført. 

"hvis du ikke klarer å oppføre deg.... så!!"
"Hvis du ikke klarer å være sammen med oss på en ordentlig måte så får du gå på rommet ditt til du kan være grei!"
"må du alltid lage noe styr!
"Du ødelegger alltid! nå skulle vi ha en hyggelig stund så lager du styr igjen!"
"Jeg blir så sliten av dette styret ditt, jeg orker ikke mer!"
"Hvis ikke du tar deg sammen nå så går jeg! Dette finner jeg meg ikke i!"
"Du kan komme til oss når du har tenkt å være en grei gutt!"

Dette er eksempel på ting som er veldig skadelig å si til et barn i utvikling som i realiteten trenger støtte og veiledning, og bekreftelse på at man er elsket og at situasjonen skal man håndtere sammen. 

Samregulering vil si at man er der for barnet. Man trenger ikke si så mye, det kan virke provoserende. Mens andre barn trenger/tåler at man er mer verbalt til stede. Å være bekreftende og tryggende er alltid en god start. "nå ser jeg du har det vanskelig og jeg er her". Sitt utenfor rommet, eller i trappen, eller i stolen i nærheten. Dropp å stå over, være stor, ruvende, hendene på hoftene. Husk å være rolig, og at 3/4 av kommunikasjonen vår er NONVERBAL. Det er ikke ordene du sier, men hvordan ansiktet ditt ser ut, pusten din, toneleie og fakter. 

En god ide kan være å søke opp Dag Nordanger på Youtube og se filmen om den tredelte hjernen. Først ser dere foreldre den, øver på den, så kan dere vise gutten deres den som er laget spesifikt for barn. 

Strategier må øves inn, og pusten er en veldig fin plass å begynne, dette er den eneste øvelsen man kan aktivt gjøre som "overstyrer" nervesystemet vårt. 

Anonymkode: 0ca00...b26