Eksen egler seg innpå min samboer - «for barnas skyld»

[AnonymBruker]

Min samboer har barn med sin ekskone, og de har hatt et høyt konfliktnivå med flere rettssaker. Min samboers ekskone ønsket ikke et brudd, og er fortsatt (etter flere år) svært sjalu på min samboers «nye» partner, altså meg. Jeg var ikke årsaken til bruddet, bare så det er sagt. Ekskonen har utfordringer som går utover barna. Nå ønsker hun at min samboer skal begynne å tilbringe tid sammen med henne og barna i både hennes og hans samværsuker - «for barnas skyld».
 

Det begynte med at begge foreldrene skulle delta på skoletilstelninger, foreldremøter osv. Deretter skulle begge delta som «heiagjeng» på barnas fritidsaktiviteter. Videre skulle de arrangere barnebursdager sammen. Og nå har de begynt å gå lange (1-2 timers turer) sammen med barna også. Hva blir det neste, tro?

 

Hvor mye er det egentlig greit og lurt å være sammen som «kjernefamilien», når (minst) en av foreldrene har en ny partner?

 

Hva tenker dere om denne type samvær (altså ikke bare ved spesielle anledninger, men også i hverdagen), sett fra barnas perspektiv? 

 

Hvor bør grensene gå for hva som er greit og lurt, både med tanke på forholdet til ny partner og på hvordan barna oppfatter og påvirkes av samværet?

 

Hvordan tenker dere at dette samværet kan påvirke barnas forhold til sin bonusmamma?

 

Det er positivt at barna ser at foreldrene kan omgås uten å krangle, men hvor bør grensene gå for type samvær og hyppighet?

 

Anonymkode: ce689...69d

[Hill83]

Det får være opp til din partner å bestemme utifra hva som er best for ungene. 

[Maestro]

Som skillsmisse barn selv, så hadde det for meg, skapt forvirring. Man går fra hverandre for en grunn, å desverre er det barna som må deale med det. 

Hvorfor gå fra hverandre når man likevel er mye med hverandre pga barna? Da kunne de jo egentlig bodd under samme tak - for barna sin skyld. 

[Hinsk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det begynte med at begge foreldrene skulle delta på skoletilstelninger, foreldremøter osv. 

Dette bør da være en selvfølge. 

Videre er det vanskelig å si, men er absolutt for at man skal kunne omgås litt, for barnas del (iallefall om barnet er lite). 

😊

[Mango]

Om man ser bort fra eventuell intensjon fra hennes side, så syns jeg det er superbra. Skjønner det må være vanskelig for deg, men for barnas del tenker jeg det er fint å få ha begge foreldrene samlet i ny og ne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min samboer har barn med sin ekskone, og de har hatt et høyt konfliktnivå med flere rettssaker. Min samboers ekskone ønsket ikke et brudd, og er fortsatt (etter flere år) svært sjalu på min samboers «nye» partner, altså meg. Jeg var ikke årsaken til bruddet, bare så det er sagt. Ekskonen har utfordringer som går utover barna. Nå ønsker hun at min samboer skal begynne å tilbringe tid sammen med henne og barna i både hennes og hans samværsuker - «for barnas skyld».
 

Det begynte med at begge foreldrene skulle delta på skoletilstelninger, foreldremøter osv. Deretter skulle begge delta som «heiagjeng» på barnas fritidsaktiviteter. Videre skulle de arrangere barnebursdager sammen. Og nå har de begynt å gå lange (1-2 timers turer) sammen med barna også. Hva blir det neste, tro?

 

Hvor mye er det egentlig greit og lurt å være sammen som «kjernefamilien», når (minst) en av foreldrene har en ny partner?

 

Hva tenker dere om denne type samvær (altså ikke bare ved spesielle anledninger, men også i hverdagen), sett fra barnas perspektiv? 

 

Hvor bør grensene gå for hva som er greit og lurt, både med tanke på forholdet til ny partner og på hvordan barna oppfatter og påvirkes av samværet?

 

Hvordan tenker dere at dette samværet kan påvirke barnas forhold til sin bonusmamma?

 

Det er positivt at barna ser at foreldrene kan omgås uten å krangle, men hvor bør grensene gå for type samvær og hyppighet?

 

Anonymkode: ce689...69d

At de er på aktiviteter , møter , tilstelninger sammen er normalt. At de kan arrangere barnebursdag sammen er supert

Anonymkode: cd529...4a7

[AnonymBruker]

Maestro skrev (3 timer siden):

Som skillsmisse barn selv, så hadde det for meg, skapt forvirring. Man går fra hverandre for en grunn, å desverre er det barna som må deale med det. 

Hvorfor gå fra hverandre når man likevel er mye med hverandre pga barna? Da kunne de jo egentlig bodd under samme tak - for barna sin skyld. 

Så fint man går fra hverandre og likevel er gode venner som kan gjøre ting sammen, mange barn har satt pris på det

Anonymkode: cd529...4a7

[Guppy88]

Enig med Maestro.

Det fortsetter å overraske meg hvordan skilte foreldre hele tiden bruker "for barnas skyld" for ordninger som jeg synes er langt over grensa for hva ny partner bør forventes å akseptere.

Vi delte rom på hotellet ved dyreparken for barnas skyld... vi tok familiebilder hos fotograf for barnas skyld...

Det er da utrolig hvor mye som nå gjøres for barnas skyld etter at man gikk fra hverandre mot barnas vilje. Hvorfor plutselig så opptatt av det først etter bruddet (som man kun gjorde for egen del)?

[AnonymBruker]

Foreldremøter, samtaletimer, skoleavslutning, håndballkamp.. Disse tingene er det supert at begge stiller opp på.

Barnebursdag, kjempefint at de spleiser på det.

Familiebursdag…næi, det er ikke nødvendig å feire sammen med eksen.

Og å gå tur sammen, ehm🙄 Hvorfor kan ikke du går tur sammen med kjæresten din og barna istede? Så ser barna at dere har det fint sammen?

Anonymkode: 3a967...ca5

[AnonymBruker]

Foreldremøter (selv om de som ikke er skilte ofte bare sender én) og foreldresamtaler forstår jeg. Skoleavslutninger, håndballkamper etc. synes jeg det er naturlig at alle drar på (også bonusforeldre). Barnebursdager oppleve jeg at de fleste bytter på, bortsett fra de som også inkluderer bonusforeldrene. Turer sammen i marka høres merkelig ut. Du må ikke finne deg i alt mulig kun fordi «barnas beste». Hvis de var så opptatt av barnas beste burde de gått i terapi og holdt sammen. Vært litt greiere med hverandre for «barnas beste». Hvis du synes det blir for mye så må du si ifra, du skal kunne være med på å bestemme din egen hverdag du også.  

Anonymkode: b1671...c17

[AnonymBruker]

Slutt nå å skylde på eksen hans for dette da!!! Han ønsker det jo åpenbart selv! Kan du ikke snakke med mannen din?

Anonymkode: 387ec...642

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvor bør grensene gå for hva som er greit og lurt, både med tanke på forholdet til ny partner og på hvordan barna oppfatter og påvirkes av samværet?

Samboeren din er den eneste som kan gi et relevant svar på dette. Hvis han ikke har så bra dømmekraft at han kan avgjøre disse tingene selv så kommer det ikke til å gå.

Jeg tror ikke du kommer unna i lengden med å late som om eksen er problemet her all den tid samboeren din har lyst å gå på tur med eksen uten at du er invitert.

[AnonymBruker]

Er han ikke samtykkekompetent han samboeren din? Ikke i stand til å ta egne beslutninger? 

Anonymkode: f7a1d...9b2

[AnonymBruker]

Høres jo ideelt ut egentlig… men hvis du er samboer og dermed i barnas liv, ville det jo være naturlig at du også var innlemmet… vær glad at du slipper barnebursdag og aktiviteter heiagjeng, men på tur bør da du også bli bedt, det må mor tåle, du må jo også telle for å bli en god person i barnas liv…

Anonymkode: ec271...46d

[lillevill]

Alt høres egentlig ok ut for meg. Tur, barnebursdag, foreldremøte. Hva slags forelder drar ikke i foreldremøte og barnebursdagen til sitt eget barn?

Hva gjorde de før dette? Dro de ikke på foreldremøte? 🤔

[Gjest Anonymus Notarius]

Guppy88 skrev (2 timer siden):

Enig med Maestro.

Det fortsetter å overraske meg hvordan skilte foreldre hele tiden bruker "for barnas skyld" for ordninger som jeg synes er langt over grensa for hva ny partner bør forventes å akseptere.

Vi delte rom på hotellet ved dyreparken for barnas skyld... vi tok familiebilder hos fotograf for barnas skyld...

Det er da utrolig hvor mye som nå gjøres for barnas skyld etter at man gikk fra hverandre mot barnas vilje. Hvorfor plutselig så opptatt av det først etter bruddet (som man kun gjorde for egen del)?

Veldig enig i dette. Dersom man var så opptatt av barna, så kunne man vel holdt sammen i utgangspunktet?

Når det først er slutt, så bør man oppføre som om det er slutt. Det blir veldig forvirrende for ungene når foreldrene oppfører seg som en familie, uten at de er det. 

Å dra på foreldremøter, skoleavslutninger og bursdager sammen, er selvsagt OK. Men å tilbringe masse tid sammen i hverdagen ser jeg ikke vitsen med - med mindre man har intensjon om å bli sammen igjen.

Men hva som er intensjonen til mannen til TS vet jo ikke vi. Ønsker han dette selv, eller blir han med for å unngå bråk? Her må du nesten spørre ham, TS... Jeg hadde aldri orka å leve med en mann som fortsatt hadde hele familielivet sitt med eksen, men det er meg.

[AprilLudgate]

Jeg ville forventet felles deltakelse på alt dette utenom ukentlige spaserturer. 
 

Å dra sammen på aktiviteter hadde jeg nok ikke invitert fast til nei. Men om det var en avslutningsforestilling bør begge delta. 
 

Om du har vært i livene deres i mange år bør vel du og dukke opp etterhvert. 

[AnonymBruker]

Om ekskona har en agenda, eller tidligere har oppført seg sjalu og vanskelig, forstår jeg følelsene dine. Samboer velger deg vekk, oftere enn han burde. Og du blir den kjipe parten om du har meninger...

Revurdèr om forhold med så mye ansvar/tette bånd til gammal historie, virkelig er noe for deg. 

Du bør bli mer inkludert. 

Anonymkode: b2246...c7f

[AnonymBruker]

Hei igjen, og takk for svar hittil.

 

Jeg ville bare poengtere at større hendelser som skoleavslutninger, foreldremøter, konfirmasjoner og den slags er det naturlig for meg at foreldrene deltar på, men det bør samtidig ikke være slik at jeg skal nektes adgang, fordi ekskonen ikke vil ha meg der, eller? Særlig ikke når barna tigger meg om å delta, tenker jeg.

Heiagjeng - OK. Det bør samtidig ikke være noe i veien for at alle kan delta fra tid til annen, eller?

Felles barnebursdag - OK, men det burde ikke være noe i veien for at vi kan hjelpe hverandre, alle tre?

 

Min samboer ønsker å ha meg med på alle disse tilstelningene. Jeg har ikke behov for å være med på alle for egen del, men tenker at etter så lang tid (5 år) burde det være greit for alle at jeg også deltar innimellom. Også «for barnas skyld».

 

Når det gjelder gjentagende samvær i hverdagen, og i tillegg uten at ny partner/bonusmamma inviteres med, reagerer jeg derimot på. Grunnen til at jeg legger vekt på at ekskonen er så negativt innstilt til meg, er at hun snakker meg ned overfor barna. Barna kan heller ikke snakke om meg uten at hun blir sint. Hun har også sagt til barna at hun vil at hun og faren skal bli kjærester igjen.

Hvilke signaler sender det da til barna når de skal begynne å gå turer sammen, og muligens også finne på andre ting sammen, bare «kjernefamilien»?

 

Jeg tenker selv på forskjellige negative konsekvenser av dette:

- Barna kan begynne å tro, eller kanskje til og med håpe på, at foreldrene skal bli sammen igjen. Om ikke annet, så i alle fall fordi de da slipper å bytte mellom husene.

 

- Med den samtidige negative påvirkningen fra mor, kan det hende at barna begynner å vende seg mot meg.

 

- Tettere kontakt med ekskonen påvirker forholdet mellom min samboer og meg negativt, opplever jeg. Hun sender allerede meldinger og oppfordrer til samtaler til alle døgnets tider om helt unødvendige og irrelevante ting, hver dag, og er et forstyrrende element i livet vårt. Både fordi det er irriterende i seg selv, men også fordi ekskonen så ofte er tilstede i min samboers bevissthet og tilværelse. Han blir også ofte irritert og stresset, og det påvirker humøret hans og stemningen hjemme.

 

-  Jeg tenker at det er best å ha tydelige grenser overfor ekskonen, slik at hun heller ikke tror at det er noen mulighet for at de skal bli sammen igjen - eller kan få viljen sin med å sette meg enda mer på sidelinjen enn jeg allerede er.

Ekskonen graver etter informasjon om meg når de snakker sammen - akkurat som om hun hele tiden vil sjekke hvordan det ligger an mellom min samboer og meg. Hun har tidligere flere ganger gitt uttrykk for at hun ikke tror at forholdet vårt vil vare.

 

Min samboer «tør ikke» sette grenser, eller la være å tilbringe tid med henne, da de enda ikke er helt avklarte med barnefordeling og rettssaker. At han virker å sette pris på turene, håper jeg handler om at han får se barna mer, og ikke at han og ekskonen tilbringer mer tid sammen.

 

Når det er så «grenseløst» som det allerede er, frykter jeg at antallet aktiviteter og samvær «for barnas skyld» bare vil øke. Og min samboer har også begynt å bruke disse ordene overfor meg. Denne nye endringen gjør meg faktisk litt usikker på hele greien, selv om jeg tenker at det skal mye til for at de skulle bli sammen igjen etter alt bråket og med hennes historikk.
 

Klart jeg ønsker at barna skal se at de voksne kan oppføre seg og prate sammen, (og det gjelder vel inkludert bonusforeldre også, eller?), men det føles ikke riktig for meg at samværet med «kjernefamilien» øker, slik det gjør nå. Hverken for min samboer og meg, eller for barnas skyld. Jeg har egne barn selv, og kunne ikke forestille meg å skulle henge med min eksmann og barna sammen i tide og utide, selv om vi ellers samarbeider greit. Det ville føles helt feil for både barn og voksne, tenker jeg. 

 

Jeg ønsker derfor å vite når det anses som normalt og greit å reagere, og videre si ifra om at dette ikke er bra/sunt/riktig for noen av oss.

TS

Anonymkode: ce689...69d

[BobbySocks]

Begge foreldre stiller opp på avslutninger, forestillinger etc. Thats it.