Har et enormt behov for å hjelpe folk innen rus, de som er psykisk langt nede

[AnonymBruker]

Merker mange av vennene mine himler med øynene på hvorfor jeg vil "henge" med folk som er ensomme, vært eller er i rus eller andre triste skjebner. Ikke nødvendigvis barn. Jobber til daglig på lukket avdeling/eldreomsorgen og gjort det siden jeg var 17år. Men disse menneskene er jo gjerne unge som meg/ eller yngre og noen noe eldre. 

Er det dumt av meg å inngå et vennskap til disse som viser initiativ? Merker de har et drag mot meg på et eller annet vis. Kanskje fordi jeg ser de. 

Anonymkode: 075d9...a6c

[AnonymBruker]

Du skal ikke starte relasjoner med de du jobber for, det er svært uprofesjonelt - ikke minst er det veldig strengt innenfor helsesektor. Og du kan risikere å få sparken, miste lisens ift å jobbe på institusjoner o.l 

Så det burde du absolutt ikke, og siden du har slike tanker så mener jeg også at du har en ganske umoden tankegang når det gjelder yrket ditt, og menneskene du jobber med. 
 

Du skal være profesjonell på jobb, men samtidig skal du også være behandler/venn - man skal jo skape en trygghet med de man jobber med i helsesektor. Det er ihvertfall viktig på institusjoner, men du skal ikke bli for privat med dem. Det er strengt forbudt. 

Anonymkode: 71ef3...2f0

[AnonymBruker]

Jeg hadde prøvd å holdt det på et profesjonelt plan. Du kan jo ev. søke om å bli støttekontakt.

Anonymkode: 9be57...72d

[AnonymBruker]

Det kalles medavhengighet.  

Anonymkode: 3ac6c...4ce

[AnonymBruker]

Lukket avdeling/eldreomsorg? Mener du lukket avdeling på avrusning, eller psykiatrien? Mennesker i rusbehandling er ikke det samme som mennesker i psykiatrien med diagnoser og tung medisinering. Så du tenker ganske feil her. 

Anonymkode: 71ef3...2f0

[AnonymBruker]

Tanken er fin, har vært der selv. Er nå pårørende til en med rus/psykiatriutfordringer og det er et hælvette. Selvsentrert, mye sint, veldig hjelpesløs og skylder på alle andre enn en selv for hva som skjer. En uke er han fin, den andre uka kan jeg reise til hælvette. 

Ville jobbe med dette tidligere,  men kunne aldri tenkt meg det lengre- hvertfall ikke inngått vennskap, da heller profesjonelt.

Anonymkode: a90a5...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tanken er fin, har vært der selv. Er nå pårørende til en med rus/psykiatriutfordringer og det er et hælvette. Selvsentrert, mye sint, veldig hjelpesløs og skylder på alle andre enn en selv for hva som skjer. En uke er han fin, den andre uka kan jeg reise til hælvette. 

Ville jobbe med dette tidligere,  men kunne aldri tenkt meg det lengre- hvertfall ikke inngått vennskap, da heller profesjonelt.

Anonymkode: a90a5...368

Jeg forstod innlegget som at dette ikke inngikk på en arbeidsplass, da du skrev eldreomsorg. Dersom dette er tilfelle, så er svaret NEI.

Anonymkode: a90a5...368

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å ha vennskapelige (eller romantiske) relasjoner til disse du jobber for. Du kan miste jobben.

Er nok heller ikke lurt å pleie omgang med mennesker i belastede miljøer som ikke er dine klienter. Jeg jobbet i et lignende yrke og holdt på å miste jobben da politiet hadde huket inn en person jeg hadde hatt kontakt med hvor de fant sms osv på telefonen hans. Politiet tok selvfølgelig kontakt med lim arbeidsgiver og det ble full baluba med fagforening og ledelse og hele pakka.

Anonymkode: c8100...244

[Helene1982]

Det høres ut som du er en person som har mye empati og er god til å lytte. Jeg er sikker på et dette kommer godt til nytte i jobben din. Jeg er usikker på hva du mener med "henge med", om det gjelder pasienter eller andre mennesker? Om det gjelder pasienter ville jeg droppet det. Både fordi det er for mye å både være venn og behandler, og det kan påvirke pasienten om du ikke evner å skille mellom arbeid og privat. Det er en grunn til at helsepersonell ikke bør behandle et familiemedlem eller en venn. Det betyr ikke at det ikke er bra at du bryr deg, og har du ressurser og tid til det, kan du melde deg som frivillig for eksempel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du skal ikke starte relasjoner med de du jobber for, det er svært uprofesjonelt - ikke minst er det veldig strengt innenfor helsesektor. Og du kan risikere å få sparken, miste lisens ift å jobbe på institusjoner o.l 

Så det burde du absolutt ikke, og siden du har slike tanker så mener jeg også at du har en ganske umoden tankegang når det gjelder yrket ditt, og menneskene du jobber med. 
 

Du skal være profesjonell på jobb, men samtidig skal du også være behandler/venn - man skal jo skape en trygghet med de man jobber med i helsesektor. Det er ihvertfall viktig på institusjoner, men du skal ikke bli for privat med dem. Det er strengt forbudt. 

Anonymkode: 71ef3...2f0

Men dette er ikke mennesker i mitt felt. Jeg jobber kun med eldre. 

Disse jeg snakker om er svake på andre områder. Skjønner jeg legger litt av omsorgsyrket mitt i slike folk, men det blir vel litt naturlig. 

Anonymkode: 075d9...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det kalles medavhengighet.  

Anonymkode: 3ac6c...4ce

Medavhengighet hørtes ikke positivt ut da. 

Anonymkode: 075d9...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Medavhengighet hørtes ikke positivt ut da. 

Anonymkode: 075d9...a6c

Du får lese litt om det.. 

Anonymkode: 3ac6c...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Medavhengighet hørtes ikke positivt ut da. 

Anonymkode: 075d9...a6c

Det er fordi det ikke er det. 

Anonymkode: 9be57...72d

[AnonymBruker]

Leste kjapt om dette. Kan det være noe i oppveksten som gjør at jeg er der? For eks den ene besteforederen min tok livet sitt og den andre hadde alkohol problemer. Sisnevnte besøkte vi mens han var full til tider. Foreldrene mine måtte skjerme oss litt da vi så bestefaren vår full. Ts 

Anonymkode: 075d9...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Leste kjapt om dette. Kan det være noe i oppveksten som gjør at jeg er der? For eks den ene besteforederen min tok livet sitt og den andre hadde alkohol problemer. Sisnevnte besøkte vi mens han var full til tider. Foreldrene mine måtte skjerme oss litt da vi så bestefaren vår full. Ts 

Anonymkode: 075d9...a6c

Der har du det.. leit å høre om oppveksten din!

Anonymkode: 3ac6c...4ce

[tasmus82]

Jeg er psykisk syk og har drevet med rus mye av livet, og jeg bruker mye tid på diverse forum og grupper på Facebook der jeg veileder andre som sliter med det samme. Jeg vet hvor sinnsykt smertefullt dette livet kan være for enkelte, og hvor lite hjelp og støtte som finnes når man trenger det mest - og jeg finner glede i det at jeg får til å veilede eller hjelpe enkelte av disse menneskene. Dette gir meg en følelse av at jeg er verdt noe i retur, og at jeg bidrar, da selvfølelsen gikk noe til helvette her de siste årene. 

Jeg synes du skal fortsette med det så lenge det gir deg noe i retur og ikke bare føles som om du blir tappet av det. Det er mange i disse miljøene som opplever de forferdeligste ting, og ofte har de ingen som hører heller, så det at du gjør det kan jo bli veldig betydningsfullt det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Der har du det.. leit å høre om oppveksten din!

Anonymkode: 3ac6c...4ce

❤ Men foreldrene mine har klart seg fint. Selvom begge opplevde svik i barndommen sin. Det kan såklart ha gått utover meg og mine søsken også iom at de helt sikkert var sårbare . 

Anonymkode: 075d9...a6c

[Daria]

Jeg skjønner ikke helt hva du ser for deg - oppsøke tilfeldige rusavhengige på gata og tilby ditt "vennskap" og prøve å hjelpe dem på egen hånd? Det høres jo ikke ut som noen kjempeidé, uansett hvor gode intensjonene dine er. Da ville jeg heller kontaktet en organisasjon som jobber med dette og meld deg som frivillig. 

Endret 6. juli 2022 av Daria

[AnonymBruker]

tasmus82 skrev (5 minutter siden):

Jeg er psykisk syk og har drevet med rus mye av livet, og jeg bruker mye tid på diverse forum og grupper på Facebook der jeg veileder andre som sliter med det samme. Jeg vet hvor sinnsykt smertefullt dette livet kan være for enkelte, og hvor lite hjelp og støtte som finnes når man trenger det mest - og jeg finner glede i det at jeg får til å veilede eller hjelpe enkelte av disse menneskene. Dette gir meg en følelse av at jeg er verdt noe i retur, og at jeg bidrar, da selvfølelsen gikk noe til helvette her de siste årene. 

Jeg synes du skal fortsette med det så lenge det gir deg noe i retur og ikke bare føles som om du blir tappet av det. Det er mange i disse miljøene som opplever de forferdeligste ting, og ofte har de ingen som hører heller, så det at du gjør det kan jo bli veldig betydningsfullt det. 

Jeg styrer unna folk som tapper meg for energi. Eller folk jeg merker jeg påvirkes på en negativ måte.  

❤❤

Anonymkode: 075d9...a6c

[AnonymBruker]

Jeg er rusavhengig og ser ikke helt hvordan du kunne hjulpet på privaten. Personlig vil jeg ha venner som vil være venn med meg fordi de liker meg som person, ikke fordi de skal redde meg fra elendigheten.

Anonymkode: d0445...2f0