Skal jeg flytte for kjærligheten eller ikke?

[AnonymBruker]

Hei! 
For ca tre måneder siden møtte jeg en fantastisk flott fyr, jeg har aldri møtt noen som han før. Han er bare snill og god og vi har tilbringt mye tid sammen. Jeg er 24 og han er 26. Han bor ca 100 mil unna meg noe som er en ganske så stor avstand. Han har også et barn på 5 år som jeg har møtt og som jeg gikk veldig godt overens med. Vi begynte tidlig å snakke om det å flytte sammen, jeg har mye familie der han bor og for meg er det ikke noe problem å flytte. Nå har det seg sånn at jeg har fått et jobb tilbud der han bor. Min nåværende jobb er et vikariat og jeg har jobbet der i ca 7mnd. Det tilbudet jeg fikk hvor han bor er på 1 år. 

Jeg føler at alt med oss klaffer så utrolig bra, og jeg har lyst til å flytte dit pga han og mye pga all familie jeg har der. Problemet er det at jeg får en ekstrem skyld følelse ovenfor min jobb nå, jeg er redd for å brenne broer selv om de vet jeg har vært på tanken av å flytte. Er det dumt av meg å flytte eller burde jeg satse? Jeg har ingenting å tape bortsett fra jobben min her og leiligheten jeg leier. Er det helt idiotisk av meg eller hva ville dere gjort? 
Jeg mener dette er mitt livs kjærlighet og når du vet så vet du, høres kanskje teit ut men det er ikke tull.

Anonymkode: 05bef...5a1

[AnonymBruker]

Men du har egentlig bestemt deg? Det er det som er det riktige da. Det er flere som angrer på ting de ikke gjorde enn det de gjorde når de ligger for døden. Jobb der brenner du kanskje broer, men du kan lage nye. 😊 Kjærlighet er faktisk en skjelden ting. Tror jeg hadde reist 😄 

Anonymkode: fcfbd...468

[AnonymBruker]

Ville flyttet og satset på kjærligheten 😊 go for it! 

Anonymkode: 8d879...b68

[Helene1982]

Slik jeg leser innlegget ditt, er jobben du har nå det eneste som holder deg tilbake, og listen "for" å flytte er stappfull. Er jobben du har nå så bra at du vurderer i bli kun for den, er jeg sikker på at de gir deg en blomsterbukett og ønsker deg velkommen tilbake om du ombestemmer deg på et senere tidspunkt.

[Tone83]

Klart du flytter, det er jo ikke engang en fast jobb du slutter i.

[AnonymBruker]

Ingen grunn til å bruke tid på KG på dette. Bruk heller tiden på å pakke. 

Anonymkode: 426b7...347

[AnonymBruker]

Gode arbeidsgivere har forståelse for at folk har et privatliv. Vær ærlig og redelig, så brenner du ingen broer.

Anonymkode: 5d30c...dea

[Gjest Ghostface]

Jeg ville ha gjort det. Ville ha gjort alt for at noen skulle redde meg fra mitt eget liv.

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! 
For ca tre måneder siden møtte jeg en fantastisk flott fyr, jeg har aldri møtt noen som han før. Han er bare snill og god og vi har tilbringt mye tid sammen. Jeg er 24 og han er 26. Han bor ca 100 mil unna meg noe som er en ganske så stor avstand. Han har også et barn på 5 år som jeg har møtt og som jeg gikk veldig godt overens med. Vi begynte tidlig å snakke om det å flytte sammen, jeg har mye familie der han bor og for meg er det ikke noe problem å flytte. Nå har det seg sånn at jeg har fått et jobb tilbud der han bor. Min nåværende jobb er et vikariat og jeg har jobbet der i ca 7mnd. Det tilbudet jeg fikk hvor han bor er på 1 år. 

Jeg føler at alt med oss klaffer så utrolig bra, og jeg har lyst til å flytte dit pga han og mye pga all familie jeg har der. Problemet er det at jeg får en ekstrem skyld følelse ovenfor min jobb nå, jeg er redd for å brenne broer selv om de vet jeg har vært på tanken av å flytte. Er det dumt av meg å flytte eller burde jeg satse? Jeg har ingenting å tape bortsett fra jobben min her og leiligheten jeg leier. Er det helt idiotisk av meg eller hva ville dere gjort? 
Jeg mener dette er mitt livs kjærlighet og når du vet så vet du, høres kanskje teit ut men det er ikke tull.

Anonymkode: 05bef...5a1

Det gir seg jo selv  Du sier opp og flytter og satser på kjærligheten. Det har en seriøs arbeidsgiver all forståelse for, bare sørge for at det skjer i ordnede former. Da har du heller ikke brent noen broer slik sett, om det skulle knipe kan du alltids søke stilling der igjen om det ikke går akkurat som du ser det for deg. Hadde ikke nølt om jeg var deg, og det er slik du fremlegger det. Arbeidsplassen din binder deg ikke dønn fast, om den gjør det der det ikke sunt uansett. For de fleste med god utdannelse så skifter de arbeidsgivere ofte i våre dager, uten at en arbeidsgiver blir sur av den grunn.

På min arbeidsplass har vi hatt mange som har sluttet, kommet tilbake og fått jobb igjen uten noen sure miner. De har avsluttet på en ordnet måte, og overholdt alle sine forpliktelser i oppsigelsestiden. At de prøver se andre steder blir ikke sett på som negativt i det hele tatt. De har vært dyktige og vi har tatt i mot de med åpne armer om de har ombestemt seg.

[Virrevirrevapp]

Så lenge du har jobb på nye stedet og ordner opp for deg på gamle jobben, må alt være i orden for å flytte. 

[AnonymBruker]

3 mnd tenker jeg er tidlig og flytte etter noen, men det er meg

Anonymkode: 21e99...755

[ops2]

Du har møtt barnet hans en gang, og nå skal du inn i rollen som bonusmor?

Aner du noe som helst om ex'en hans? Du flytter ikke bare til han og barnet, du flytter også til henne. Noen mødre liker ikke at en ny kvinne blir bonusmor uten å bli skikkelig kjent med barnet først. Hun vil alltid være barnets mor. Liker hun ikke deg, kan hun fortelle barnet at du er ikke grei. Blir det vanskelig mellom dere, kan du få mye problemer. Du flytter ikke dit for å bli en lekekamerat, men du må ta ansvar for oppdragelse, si "nei" når det er nødvendig og kan oppleve både sinne og få høre "du er ikke mora mi" når barnet blir eldre.

Har du snakket noe som helst med han om barneoppdragelse, og om hvordan ex'en og han samarbeider? Du og han må være enige i hvordan det skal være hjemme hos dere. Alle som skriver på KG om problemene de har som bonusmor er fordi de hadde ikke snakket sammen på forhånd. Dere må snakke om hva som skjer når hverdagen setter inn. Det er ikke rosa skyer resten av tiden, det kan bli vanskelig.

Det som gjør flyttingen forsvarlig, er at du har familie på stedet du flytter til, og du skal jobbe der.

Du har med andre ord noen å dra til hvis det ikke klaffer, og du klarer deg økonomisk.

Så ta opp barneoppdragelse før du flytter. Spør om ex'en vil mislike at du flytter inn.

Og sjekk med familien din også. Spør hva de vet om ex'en.

[regine]

Flytt gjerne pga ny jobb - men IKKE flytt inn til kjæresten din! Dere har kun vært sammen i 3 mnd, han har barn fra før og da er det alt for tidlig at du flytter inn. 

Skaff deg eget bosted, da står du mye friere dersom forholdet deres ikke helt var det du trodde da du flyttet. Da «sklir» du heller ikke rett inn som husmor og barnepike for HANs barn fra dag 1, fordi det skjer kjempelett når du er ung og forelsket og «det er jo så koselig å hjelpe han». Nei, det er ikke det, når du ikke kan være med på et eller annet på ettermiddagen fordi han tar det for gitt at DU skal jo passe ungen, så HAN får gjøre sine ting. 

Tenk på at flytter du så langt, så skal du etablere deg på nytt. Du trenger venner/bekjente, og det tar tid å skaffe seg dette. Da er det fint at du har den friheten egen bolig gir til feks, å invitere folk hjem/være med på ting etter jobb etc. Igjen så er det viktig at du etablerer et eget nettverk, slik at du ikke blir helt avhengig av kjæresten din. Du blir også en mer attraktiv kjæreste når du har andre interesser enn han.

 

[micromaya]

49 minutter siden, regine said:

Flytt gjerne pga ny jobb - men IKKE flytt inn til kjæresten din! Dere har kun vært sammen i 3 mnd, han har barn fra før og da er det alt for tidlig at du flytter inn. 

Skaff deg eget bosted, da står du mye friere dersom forholdet deres ikke helt var det du trodde da du flyttet. Da «sklir» du heller ikke rett inn som husmor og barnepike for HANs barn fra dag 1, fordi det skjer kjempelett når du er ung og forelsket og «det er jo så koselig å hjelpe han». Nei, det er ikke det, når du ikke kan være med på et eller annet på ettermiddagen fordi han tar det for gitt at DU skal jo passe ungen, så HAN får gjøre sine ting. 

Tenk på at flytter du så langt, så skal du etablere deg på nytt. Du trenger venner/bekjente, og det tar tid å skaffe seg dette. Da er det fint at du har den friheten egen bolig gir til feks, å invitere folk hjem/være med på ting etter jobb etc. Igjen så er det viktig at du etablerer et eget nettverk, slik at du ikke blir helt avhengig av kjæresten din. Du blir også en mer attraktiv kjæreste når du har andre interesser enn han.

 

Dette. Ellers tommel opp fra min side. Jobben du har nå er jo ikke fast engang, så her er det bare å begynne å pakke!  Lykke til!

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle gode svar! 
Nå ble jeg litt tryggere i avgjørelsen.

Om jeg nå velger å flytte hva kan jeg eventuelt si til arbeidsgiver? Får så ekstremt dårlig samvittighet siden jeg ble satt inn i et vikariat for noen som skulle ut i mammaperm… referansen min fra jobben sier at dette ikke er noe jeg skal tenke på, men hva sier jeg til lederen min? Jeg er skikkelig nervøs… 

Anonymkode: 05bef...5a1

[AnonymBruker]

Du sier du har trivdes kjempegodt, og lært masse... Men at du vil glytee8til kjæresten. Og gir dem så god varsel, minimum 3 måneder, i forveien. 

Og jeg ville absolutt hatt egen bolig. Å bli stemor altfor fort går sjeldent bra

Anonymkode: 5d30c...dea

[AnonymBruker]

Flytt! Men jeg ville ikke flyttet rett inn til han. Dere bør «bare» være kjærester en stund, til den store forelskelsen har lagt seg, før dere bor sammen. Det er et barn som blir påvirket her også. 

Anonymkode: 57136...e9d

[AnonymBruker]

Flytt gjerne. Men ikke gjør deg avhengig av han. Du må alltid ha en vei ut om det skulle skjære seg. 

Anonymkode: 7b419...3e5

[AnonymBruker]

On 7/6/2022 at 7:33 PM, AnonymBruker said:

Ingen grunn til å bruke tid på KG på dette. Bruk heller tiden på å pakke. 

Anonymkode: 426b7...347

Hehe denne kommentaren var råbra og støttes fult ut 😄😊 heia kjærlighet. 

Anonymkode: 37ff0...468

[AnonymBruker]

On 7/6/2022 at 7:19 PM, AnonymBruker said:

Hei! 
For ca tre måneder siden møtte jeg en fantastisk flott fyr, jeg har aldri møtt noen som han før. Han er bare snill og god og vi har tilbringt mye tid sammen. Jeg er 24 og han er 26. Han bor ca 100 mil unna meg noe som er en ganske så stor avstand. Han har også et barn på 5 år som jeg har møtt og som jeg gikk veldig godt overens med. Vi begynte tidlig å snakke om det å flytte sammen, jeg har mye familie der han bor og for meg er det ikke noe problem å flytte. Nå har det seg sånn at jeg har fått et jobb tilbud der han bor. Min nåværende jobb er et vikariat og jeg har jobbet der i ca 7mnd. Det tilbudet jeg fikk hvor han bor er på 1 år. 

Jeg føler at alt med oss klaffer så utrolig bra, og jeg har lyst til å flytte dit pga han og mye pga all familie jeg har der. Problemet er det at jeg får en ekstrem skyld følelse ovenfor min jobb nå, jeg er redd for å brenne broer selv om de vet jeg har vært på tanken av å flytte. Er det dumt av meg å flytte eller burde jeg satse? Jeg har ingenting å tape bortsett fra jobben min her og leiligheten jeg leier. Er det helt idiotisk av meg eller hva ville dere gjort? 
Jeg mener dette er mitt livs kjærlighet og når du vet så vet du, høres kanskje teit ut men det er ikke tull.

Anonymkode: 05bef...5a1

For det første så høres du ut som en moden person som blir sammen med en som allerede har barn. Og for det andre så høres du altfor snill ut, jobben din er jobben din, du er 24 og du har ikke gitt de kontrakt på livet ditt, kun på arbeidskraften din. Som flere skriver, bedre å andre på det du gjorde enn det du lot være. Dette skal du glede deg over og finne frem flyttekasser snarest og ta deg et glass champagne og feire en ny start i livet 🥂

Anonymkode: 37ff0...468