Hvordan forklare gravide venninner at jeg er glade for dem men min egen sorg er vanskelig?

[AnonymBruker]

Tredje venninnen på rad har annonsert at hun er gravid og jeg er veldig glad for henne og de andre.

Men det stikker så i hjertet. 

Jeg har to nydelige barn men for to år siden fikk jeg kreft i eggstokkene og måtte ha en full hysterektomi.
 

Det var veldig tøft og spikeren i kista for ekteskapet som hadde skranglet lenge.

Jeg møtte en separert mann et år etter og vi hadde det veldig fint og fant mye trøst i hverandre.
Men så droppet han rett i fanget mitt at han hadde truffet kona bak min rygg og hun var når gravid med deres første barn.
Og siden jeg ikke kunne gi han barn valgte han å gå tilbake til henne.

Jeg føler meg så mislykket.
Jeg var ikke ferdig med barn. Å se mine gode venninner oppleve det jeg så inderlig skulle hatt selv er vanskelig. 
Jeg har trekt meg unna dem litt, jeg har prøvd å forklare hvor sårt dette er.

Men reaksjonen dems når jeg fikk kreft var «men så godt du har barn», så vet ikke hvor mye forståelse jeg kan få.

Anonymkode: 31194...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tredje venninnen på rad har annonsert at hun er gravid og jeg er veldig glad for henne og de andre.

Men det stikker så i hjertet. 

Jeg har to nydelige barn men for to år siden fikk jeg kreft i eggstokkene og måtte ha en full hysterektomi.
 

Det var veldig tøft og spikeren i kista for ekteskapet som hadde skranglet lenge.

Jeg møtte en separert mann et år etter og vi hadde det veldig fint og fant mye trøst i hverandre.
Men så droppet han rett i fanget mitt at han hadde truffet kona bak min rygg og hun var når gravid med deres første barn.
Og siden jeg ikke kunne gi han barn valgte han å gå tilbake til henne.

Jeg føler meg så mislykket.
Jeg var ikke ferdig med barn. Å se mine gode venninner oppleve det jeg så inderlig skulle hatt selv er vanskelig. 
Jeg har trekt meg unna dem litt, jeg har prøvd å forklare hvor sårt dette er.

Men reaksjonen dems når jeg fikk kreft var «men så godt du har barn», så vet ikke hvor mye forståelse jeg kan få.

Anonymkode: 31194...526

Huff, dette forstår jeg er veldig vanskelig, men jeg tror det beste du kan gjøre er å være glade på deres vegne. Og det stemmer jo det de sier. Du har allerede to fine barn selv om det ikke er trøst i det akkurat nå kanskje. 
 

 

Anonymkode: df590...355

[Blod]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff, dette forstår jeg er veldig vanskelig, men jeg tror det beste du kan gjøre er å være glade på deres vegne. Og det stemmer jo det de sier. Du har allerede to fine barn selv om det ikke er trøst i det akkurat nå kanskje. 
 

 

Anonymkode: df590...355

Det at hun er glad på dems vegne gjør ikke hennes egen sorg noe mindre da?

Endret 6. juli 2022 av Blod

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men denne artikkelen hjalp meg veldig da jeg leste den her om dagen. Jeg har ingen barn og kommer trolig ikke til å få det heller. Jeg og mannen har gitt opp. Fra mitt ståsted er du heldig…

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/G3VL7B/jeg-er-forbasket-glad-paa-dine-vegne

 

Anonymkode: 6d85b...37a

[AnonymBruker]

Jeg tenker du må jobbe litt med selvmedlidenheten, og heller se hvor heldig du er som faktisk har fått barn, og være fornøyd med de barna du har. Jeg har drømt om barn hele livet, aldri fått det til, og så måtte jeg fjernelivmoren grunnet sykdom. Syns folk som deg fortjener et balltre påskrevet "våkne opp og se hva hva du har" hardt i hodet. Og ja, jeg skjønner at du ikke får all verden med sympati når du faktisk HAR to barn. Vær heller glad for dem, og at du ikke dør fra dem pga kreften. 

Anonymkode: 9e73b...32f

[AnonymBruker]

Ikke vær så selvsentrert. Med det mener jeg - ikke dyrk sorgen. Det gjør bare vondt for deg selv og distanserer andre fra deg.

Mange finner hjelp og trøst i å legge fokuset på andre enn seg selv. 

 

 

Anonymkode: 4b466...2d4

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. 

Jeg er heldig og har blitt velsignet med en nydelig datter, men planen har alltid være minimum 2, max 4. 

Etter å ha fått henne tenkte jeg at jeg vil heller ha 4 enn 2.  Barn er jo så skjønne. 

Har prøvd  i 2 år og har bare endt med SA og MA.  Det er så vondt å se datteren leke alene på rommet sitt når jeg driver med det styret av husarbeid og matlaging. 

Og det gjør faktisk vondt verre når folk skal komme med kommentarer om at " at least har du et barn, det finnes folk som ikke får barn i det hele tatt". 

Wtf? 

Gjør det sorgen min ugyldig?  Har man ikke tillatelse til ha vondt av at kroppen plutselig har bestemt å ikke fungere på det området? 

Ja det før folk av sult hver dag, det betyr ikke at en med depresjon skal ta seg sammen og fikse livet sitt. 

Har selv en mann som er super glad i barn og han ser for seg å få så mange barn som kroppen min tåler. Det gjør sorgen ekstra vond. 

Jeg har medfølelse til deg, og sorgen din er gyldig og den er reell.  Mulig tiden vil helbrede sorgen? 

 

 

 

 

Anonymkode: 5935c...8ea

[Ulven]

Jeg forstår at du hadde et stort ønske om å få flere barn og at dette er et sårt punkt for deg, men det oppleves ut fra det du skriver at denne sorgen tar mye plass i tankene dine. Du har barn og er privilegert som sådan. Du kunne ha vært i den situasjonen som en over i tråden, uten mulighet for barn i det hele tatt. 

Hvis du ikke klarer å forholde deg normalt til samfunnet rundt deg med tanke på barn, og det høres det ikke ut som du gjør, så er terapi på sin plass. Det vil få tankene dine på rett spor og forhåpentligvis bli takknemlig for de barna du har og at du fremdeles er tilstede for dem med tanke på kreften.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ikke vær så selvsentrert. Med det mener jeg - ikke dyrk sorgen. Det gjør bare vondt for deg selv og distanserer andre fra deg.

Mange finner hjelp og trøst i å legge fokuset på andre enn seg selv. 

 

 

Anonymkode: 4b466...2d4

Enig på denne, dessuten så påfører du ts dine venninder en form for skam over å glede seg til babyene sine. Det blir nesten som at det skal være synd på deg hver gang de får barn. Da er jeg redd du også kommer til å bli ensom. Jeg skjønner det er tøft og ikke kunne få fler om du ønsker det. Men du må vel kunne ha den sorgen i tillegg til å kunne glede deg over dine venners lykke. Blir liksom en sur misunnelse du skaper. 

Og det er verken du eller de tjent med. Du påfører dem unødvendig dårlig samvittighet 

Anonymkode: 8df1e...0e9

[Fjelltopp]

Hvorfor skal du forklare noe for dem ??   Du har TO barn , hvorfor skal du lage dette til noe stort ?  Begynne å trekke deg unna dem fordi du ikke kan få flere barn , legge en demper på deres glede..  Jeg skjønner ikke tankegangen din.
Du har to barn , og nå begynner venner av deg å få sine barn . Vær glad på deres vegne, smil og å gratuler dem.
Og se på dine egne barn og vær glad og takknemlig for du har dem , slutt å fokusere på det du ikke har.

[AnonymBruker]

Blod skrev (54 minutter siden):

Det at hun er glad på dems vegne gjør ikke hennes egen sorg noe mindre da?

Nei, men hvis du vil sitte igjen med venner er det lurt å prøve å glede seg på andres vegne, selv om det er slitsomt…

Anonymkode: df590...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg tenker du må jobbe litt med selvmedlidenheten, og heller se hvor heldig du er som faktisk har fått barn, og være fornøyd med de barna du har. Jeg har drømt om barn hele livet, aldri fått det til, og så måtte jeg fjernelivmoren grunnet sykdom. Syns folk som deg fortjener et balltre påskrevet "våkne opp og se hva hva du har" hardt i hodet. Og ja, jeg skjønner at du ikke får all verden med sympati når du faktisk HAR to barn. Vær heller glad for dem, og at du ikke dør fra dem pga kreften. 

Anonymkode: 9e73b...32f

Enig. Jeg har fått alvorlig kronisk sykdom, og har ikke sjans til å passe på meg selv engang. Langt fra et barn. Jeg gratulerer venner når de er gravide (og det er ca alle for tida), men det gjør vondt. 

Og ts, jeg skjønner det gjør vondt å ikke få flere. Men det gjør også veldig vondt å ikke kunne få ett engang.

Anonymkode: bd7f4...b09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, men hvis du vil sitte igjen med venner er det lurt å prøve å glede seg på andres vegne, selv om det er slitsomt…

Anonymkode: df590...355

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tredje venninnen på rad har annonsert at hun er gravid og jeg er veldig glad for henne og de andre

Hvor har TS skrevet at hun er trist for sine venners vegne? 

 

Anonymkode: 5935c...8ea

[lillepersilje]

Her var det mange fæle svar.

TS - dine følelser er gyldige. Jeg tror du kan ha godt av eksponering. Å se st andre sine liv også kan være utfordrende og mennesklig. Drit i om de viser forståelse eller ei, man kan egentlig bare stole på seg selv og egne følelser. Samtidig har du godt av å være sosial og treffe venninner. Håper du får litt ro i sjela til slutt❤

[AnonymBruker]

De har jo litt rett i det. Du har barn. Klart du ønsket deg flere, men du har hvert fall opplevd å få barn. Det er jo de som aldri gjør det. 

Anonymkode: 7a901...ca7

[AnonymBruker]

Forstår din sorg og den er selfølgelig helt reel. Det finst ikke noen støttegruppe for unge som har operert bort livmor e.l du kunne vært med i? der du gjerne møter andre i samme situasjon ? I vår venninnegjeng blir alle også gravide nå. Når nr 3 annonserte sin graviditet så jublet jeg og hoiet med. Så gråt jeg noen modige tårer når jeg kom hjem. Jeg kommer aldri til å få barn - som oftest er det helt greit, men av og til kan det føles sårt. «Heldigvis» har jeg en venninne i samme situasjon som meg, som er kronisk syk - selv om det føles egoistisk å tenke det, så er det på en måte en trøst at vi er 2. Men jeg kommer aldri til å la det at jeg ikke kan få barn til å overskygge lykken mine venner føler over sin graviditet. Den sorgen tenker jeg vi tar en annen gang, en gang graviditet er så på avstand at jeg vet at de ikke får dårlig samvittighet. For mitt verste mareritt som venninne er at de ska ha dårlig samvittighet i den tiden som skal være den beste i deres liv. Håper du finner trøst og glede i de 2 du har og nyter de. Ikke la sorgen gjør til at tankene er der og du ender med å la deres øyeblikk og hverdag fly forbi - for livet er her og nå. 

Anonymkode: bec30...ae6

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Jeg tjener 800.000 kr men skulle så ønske jeg tjente over millionen.. Dessverre er det umulig for meg å gå noe opp i lønn i det yrket og utdanningen jeg har.. Føler meg så mislykket og det er så sårt når venninner snakker om at de får lønnsøkning

 

Ærlig talt. Det er lov å være litt lei seg over at man ikke får 100% av det man ønsket seg, men dette her er å velte seg i selvmedlidenhet.

Å være lei seg over at ekteskapet ble oppløst er legitimt, men dette med å være så trist for at du "bare" har to barn er helt fjernt.

Anonymkode: 67aef...a64

[Helene]

Ts, jeg skjønner deg godt. Du er i en sorgprosess. Fikk 1 selv, mistet 1, ønsket 4. jeg fikk ikke kreft, men traff ikke rett person å få barn med. Om jeg sier noe i dag, skulle ønsket meg flere barn, eller savner flere. Svaret er alltid, men du har jo 1. vær fornøyd. Hun jeg har er fantastisk. Jeg har gått igjennom en sorgprosess. I dag er jeg for gammel til å få, eller vil ha flere. Du er ikke mislykket. Det er dessverre livet som skjer. Det styrer vi ikke over, på godt og vondt. Jeg fikk etterhvert 4 barn. 1 selv, en fostersønn og 2 bonusbarn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2022 den 18.43):

Tredje venninnen på rad har annonsert at hun er gravid og jeg er veldig glad for henne og de andre.

Men det stikker så i hjertet. 

Jeg har to nydelige barn men for to år siden fikk jeg kreft i eggstokkene og måtte ha en full hysterektomi.
 

Det var veldig tøft og spikeren i kista for ekteskapet som hadde skranglet lenge.

Jeg møtte en separert mann et år etter og vi hadde det veldig fint og fant mye trøst i hverandre.
Men så droppet han rett i fanget mitt at han hadde truffet kona bak min rygg og hun var når gravid med deres første barn.
Og siden jeg ikke kunne gi han barn valgte han å gå tilbake til henne.

Jeg føler meg så mislykket.
Jeg var ikke ferdig med barn. Å se mine gode venninner oppleve det jeg så inderlig skulle hatt selv er vanskelig. 
Jeg har trekt meg unna dem litt, jeg har prøvd å forklare hvor sårt dette er.

Men reaksjonen dems når jeg fikk kreft var «men så godt du har barn», så vet ikke hvor mye forståelse jeg kan få.

Anonymkode: 31194...526

Du har fått oppleve det som de nå opplever ikke bare en gang, men to ganger. Dummeste jeg hører når de med to eller flere barn er SÅ triste fordi de ikke kan få enda ett til.

Anonymkode: b213a...72d

[AnonymBruker]

Det er lov til å følge sorg, men jeg tror du hadde hatt nytte av å snakke med noen profesjonelle og få jobbet med det, for jeg tenker det absolutt er muligheter for å få det bedre, slik at du kan fokusere på det du har og ikke det du ikke kan få. Jeg tenker det også er viktig fordi du har 2 barn som du bør heller tenke mer på, enn å dyrke sorgen din. Spesielt siden du har hatt en så alvorlig diagnose, så bør du jo fokusere på at du lever og du får flere år med barna dine.

Jeg tror også sorgen din har blitt forsterket av han du datet gikk fra deg fordi han ville gjerne ha eget barn og ikke kunne få det hos meg, og derfor har det også blitt ekstra sårt med dine gravide venninner. 

I fremtiden så tenker jeg at du ikke bør date menn som er barnløse, selv om de sier i starten at det ikke er viktig for dem å få egne barn så har nok mange et eget ønske om å få det og opplever du det samme en gang til, så er det ikke rart at sorgen blir forsterket. Jeg tror løsningen for deg kan være å finne sammen med noen som har barn fra før til liks med deg, og som vil være fornøyd med det dere har. Du sier jo at du ønsker deg flere barn i familien, men hvem sier at det må være biologiske barn? Prøv å tenk muligheter, ikke begrensinger. 

Anonymkode: 46299...634