Barnefar ønsker ikke å ha kontakt med meg

[AnonymBruker]

Hei

Jeg og barnefar har vært gjennom en rettsprosess fordi far ønsket mer samvær. Inngikk en utvidet samværsordning i en periode, med krav om at vi skulle jobbe med samarbeidet. Hvis ting ble bedre og kommunikasjonen ble bra så kunne vi diskutere en 50/50 ordning. 
 

Ila disse 6 mnd har vi gått jevnlig på familievernkontoret. For å få hjelp til kommunikasjon og lære oss å være hyggelig mot hverandre. Jeg prøver så godt jeg kan. Jeg velger mine kamper og holder heller munn når jeg har lyst å krangle om ting. 
Barnet har autisme og har en del ekstra utfordringer. Han starter på skolen snart. 
Jeg har tett kontakt med assistent, ppt, bup og barnehagen. Er med på alle møter. Jeg tar også barnet med til helsestasjonen, tannlegen og legen. Ikke en eneste gang har far vist at han er interessert og heller briljert med sitt fravær. Jeg sitter å venter på en mann som aldri møter og blir så skuffet hver eneste gang. 
Hver gang jeg sender han melding med bilder, morsomme historier, videoer av barnet vårt så svarer han aldri. Jeg vil så gjerne at han skal ta del av hverdagen til sønnen sin.. samme gjelder om jeg har problemer med barnet eller trenger råd/støtte eller noe har skjedd med barnet. Han svarer aldri. Knapt på telefonen.. de få gangene han svarer er han kort og frekk. Svarer gjerne «hva faen vil du at jeg skal gjøre med det? Løs det selv.» 

Jeg er helt rådløs.. barnet har begynt å nekte å dra til pappaen sin. Han sier han ikke liker seg der. Han sier alltid at pappa kjefter og at han hater pappa. Knuser mammahjertet mitt. Jeg har prøvd å snakket med far om dette. Til ingen nytte. 
 

Sist møte på familievernkontoret så sa far at han ikke ønsket noe som helst kontakt med meg. Han lovet i retten at han skulle bidra til et bedre samarbeid. Engasjere seg mer med sønnen sin. Han har brutt alle lovnader. Han skulle ringe sønnen sin før samværet og snakke med meg om hvordan barnet har hatt det ila uken og snakke med sønnen sin. Likedan skulle jeg ringe kvelden før barnet skal hjem til meg for å høre hvordan barnet har det og hva de har gjort på, men far nekter meg å snakke med barnet og er veldig kort i samtalen. Feks «gått fint.» «hva har dere gjort på?» «ikke noe spesielt.» etc.. 

Jeg sliter veldig med tillit til far av div grunner. Mye løgn og svik. Samt en del psykisk vold og trusler.. drevet med omsorgssvikt ovenfor sønnen vår. 
Dommeren og sakkyndig mente det beste var at far kommuniserte bedre og trygget meg. Da først kunne vi få til et greit samarbeid. 
 

Far ble ekstra bitter for jeg har fått meg kjæreste. Vi gikk fra hverandre for 3 år siden nå.. han er singel enda. 
 

Ble litt langt dette, men er så oppgitt og lei av å prøve å samarbeide med en mann som absolutt ikke vil. Tiltross for lovnader i retten. 

Anonymkode: 6f160...0d4

[AnonymBruker]

Det er ikke så mye du kan gjøre annet enn å følge opp det du sa. Kommunikasjonen er ikke bedret, da blir det ikke 50/50.

Anonymkode: 4da4b...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det er ikke så mye du kan gjøre annet enn å følge opp det du sa. Kommunikasjonen er ikke bedret, da blir det ikke 50/50.

Anonymkode: 4da4b...e4a

Har rettsmøte i oktober. Min advokat mener at vi skulle gå tilbake til kun helgesamvær. Siden far ikke evner å samarbeide. 
 

Jeg følger opp min del av avtalen vi inngikk i retten. Slik at han ikke klarer å bruke imot meg at jeg ikke følger opp også 🤷‍♀️ 
 

ts

Anonymkode: 6f160...0d4

[AnonymBruker]

Er selv mye alene med to barn hvor minste har en diagnose som krever litt  ekstra oppfølgning. Kjenner meg igjen i utfordrende samarbeid.. 
 

Er kun med i møter han selv føler han får noe igjen for føler jeg.. som ansvargruppemøter hvor barnehagen, helsesøster osv er med.. Men oppfølgning på sykehus er han så å si aldri med på, lite interesse for hvordan ting har gått. Har likevel MANGE meninger.. 

Han hadde ikke mat til å sende med matpakke sist han hadde dem en langhelg, måtte komme til meg å hente den før jeg dro på jobb.. Sliter med å ha barna alene å reiser stadig til foreldrene sine når han har samvær (3 timer hver vei) 

Tenker rådet til advokaten din om annenhver helg er lurt jeg.. større samvær krever godt samarbeid.. ikke alle barn passer til å flytte så mye fram og tilbake heller.. stol på magefølelsen sin💛 

 

 

 

 

Anonymkode: 9e563...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei

Jeg og barnefar har vært gjennom en rettsprosess fordi far ønsket mer samvær. Inngikk en utvidet samværsordning i en periode, med krav om at vi skulle jobbe med samarbeidet. Hvis ting ble bedre og kommunikasjonen ble bra så kunne vi diskutere en 50/50 ordning. 
 

Ila disse 6 mnd har vi gått jevnlig på familievernkontoret. For å få hjelp til kommunikasjon og lære oss å være hyggelig mot hverandre. Jeg prøver så godt jeg kan. Jeg velger mine kamper og holder heller munn når jeg har lyst å krangle om ting. 
Barnet har autisme og har en del ekstra utfordringer. Han starter på skolen snart. 
Jeg har tett kontakt med assistent, ppt, bup og barnehagen. Er med på alle møter. Jeg tar også barnet med til helsestasjonen, tannlegen og legen. Ikke en eneste gang har far vist at han er interessert og heller briljert med sitt fravær. Jeg sitter å venter på en mann som aldri møter og blir så skuffet hver eneste gang. 
Hver gang jeg sender han melding med bilder, morsomme historier, videoer av barnet vårt så svarer han aldri. Jeg vil så gjerne at han skal ta del av hverdagen til sønnen sin.. samme gjelder om jeg har problemer med barnet eller trenger råd/støtte eller noe har skjedd med barnet. Han svarer aldri. Knapt på telefonen.. de få gangene han svarer er han kort og frekk. Svarer gjerne «hva faen vil du at jeg skal gjøre med det? Løs det selv.» 

Jeg er helt rådløs.. barnet har begynt å nekte å dra til pappaen sin. Han sier han ikke liker seg der. Han sier alltid at pappa kjefter og at han hater pappa. Knuser mammahjertet mitt. Jeg har prøvd å snakket med far om dette. Til ingen nytte. 
 

Sist møte på familievernkontoret så sa far at han ikke ønsket noe som helst kontakt med meg. Han lovet i retten at han skulle bidra til et bedre samarbeid. Engasjere seg mer med sønnen sin. Han har brutt alle lovnader. Han skulle ringe sønnen sin før samværet og snakke med meg om hvordan barnet har hatt det ila uken og snakke med sønnen sin. Likedan skulle jeg ringe kvelden før barnet skal hjem til meg for å høre hvordan barnet har det og hva de har gjort på, men far nekter meg å snakke med barnet og er veldig kort i samtalen. Feks «gått fint.» «hva har dere gjort på?» «ikke noe spesielt.» etc.. 

Jeg sliter veldig med tillit til far av div grunner. Mye løgn og svik. Samt en del psykisk vold og trusler.. drevet med omsorgssvikt ovenfor sønnen vår. 
Dommeren og sakkyndig mente det beste var at far kommuniserte bedre og trygget meg. Da først kunne vi få til et greit samarbeid. 
 

Far ble ekstra bitter for jeg har fått meg kjæreste. Vi gikk fra hverandre for 3 år siden nå.. han er singel enda. 
 

Ble litt langt dette, men er så oppgitt og lei av å prøve å samarbeide med en mann som absolutt ikke vil. Tiltross for lovnader i retten. 

Anonymkode: 6f160...0d4

Hva er grunnen til at dere har en slik relasjon nå? For den er jo veldig bitter..? Hvorfor svarer han så frekt? 
 

Du gjør ingenting feil her, og jeg forstår du er rådløs - men du er en god mor, lytt til sønnen din. Og du er flink, du holder i alle tråder - hvor som sagt, far briljerer med sitt fravær. Det vitner bare om at far ikke har satt seg inn i sønnens problematikk, og far har heller ingen empati for verken deg eller sønnen. Jeg tror ikke du kommer noen vei her, TS. Fortsett som før, men ikke ta noe mer kontakt med far - hvis dere har felles møte, da får han beskjed av de rette instansene, ikke kontakt han, ikke informer han, ikke send bilder eller info om sønnen. Du må nå sette en grense for deg selv, og det innebærer å kutte all kontakt med barnefar. Han fikk flere punkter servert i retten, og de punktene klarer han ikke opprettholde - og du har gitt han flere sjanser og muligheter. Du må skåne både deg selv og sønnen din, og hvis far plutselig føler seg interessert så får dere møtes på FVK. Ingen kommunikasjon burde bli gjort uten en tredjepart, og sønnen din burde ikke få være hos faren sin når han har det såpass dårlig der. En gutt med autisme trenger selvfølgelig å snakke med sin mamma når han er borte fra hun, og hvis barnefar ikke klarer å forstå - eller opprettholde det for sønnen sin, nei - da har han ingenting med sønnen sin å gjøre. 

Anonymkode: ed9d9...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har rettsmøte i oktober. Min advokat mener at vi skulle gå tilbake til kun helgesamvær. Siden far ikke evner å samarbeide. 
 

Jeg følger opp min del av avtalen vi inngikk i retten. Slik at han ikke klarer å bruke imot meg at jeg ikke følger opp også 🤷‍♀️ 
 

ts

Anonymkode: 6f160...0d4

Du har gjort alt riktig. Her er det snakk om barnets beste, og barnets beste er ikke å bli dratt vekk fra mor 50% av tiden. Barnefar klarer ikke å møte sønnen sin på hans premisser. Sønnen din trenger nok å snakke med deg, løpet av tiden han er hos far, men ikke engang det klarer far å følge opp. 
 

En forelder som er interessert og som bryr seg om barnets beste, møter opp på ting, og setter barnets behov foran seg slev. Ikke minst, man tilegner seg kunnskap om problematikken og diagnosen. 

Anonymkode: ed9d9...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva er grunnen til at dere har en slik relasjon nå? For den er jo veldig bitter..? Hvorfor svarer han så frekt? 
 

Du gjør ingenting feil her, og jeg forstår du er rådløs - men du er en god mor, lytt til sønnen din. Og du er flink, du holder i alle tråder - hvor som sagt, far briljerer med sitt fravær. Det vitner bare om at far ikke har satt seg inn i sønnens problematikk, og far har heller ingen empati for verken deg eller sønnen. Jeg tror ikke du kommer noen vei her, TS. Fortsett som før, men ikke ta noe mer kontakt med far - hvis dere har felles møte, da får han beskjed av de rette instansene, ikke kontakt han, ikke informer han, ikke send bilder eller info om sønnen. Du må nå sette en grense for deg selv, og det innebærer å kutte all kontakt med barnefar. Han fikk flere punkter servert i retten, og de punktene klarer han ikke opprettholde - og du har gitt han flere sjanser og muligheter. Du må skåne både deg selv og sønnen din, og hvis far plutselig føler seg interessert så får dere møtes på FVK. Ingen kommunikasjon burde bli gjort uten en tredjepart, og sønnen din burde ikke få være hos faren sin når han har det såpass dårlig der. En gutt med autisme trenger selvfølgelig å snakke med sin mamma når han er borte fra hun, og hvis barnefar ikke klarer å forstå - eller opprettholde det for sønnen sin, nei - da har han ingenting med sønnen sin å gjøre. 

Anonymkode: ed9d9...38e

Jeg tror bitterheten kommer av at jeg har bygd livet mitt såpass opp etter jeg kastet han ut. 
Jeg gjorde ferdig studier, fikk meg en bachelor og fikk en veldig godt betalt jobb. Jeg kjøpte meg hus og splitter ny bil. Jeg er i et stabilt forhold. Barnet trives godt og utvikler seg bra. 
Jeg begynte å trene og gikk ned 25 kg. Alt dette tiltross for at eksen knakk meg fullstendig ned. Truet meg å ta fra meg alt. Jeg er sterk nå og står imot han. 
Han er vel bitter fordi livet hans ikke har vært så bra i etterkant. 
Han hadde fullstendig kontroll på mine penger. Stjal 250 000kr av meg gjennom 4 år sammen. Pluss tok opp div lån. Samt at han brukte bilen min. Bodde i min leilighet gratis. 
Jeg var veldig svak den tiden. 
 

Derfor er han bitter. For han ser meg blomstre uten han. Ekstra bitter etter jeg ble sammen med kjæresten min og vi planlegger å flytte sammen neste år. 
 

Vært 3 år alene nå. På disse 3 årene har han vært inn og ut av livet til sønnen sin. Noe som har skadet forholdet deres. Var heller ikke særlig engasjert før han flyttet ut. 
 

Ja jeg har hørt mange gang «hvorfor fikk du barn med han?» 

Jeg ble gravid tidlig i forholdet. Før jeg visste noe særlig om han. 
 

ts

Anonymkode: 6f160...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du har gjort alt riktig. Her er det snakk om barnets beste, og barnets beste er ikke å bli dratt vekk fra mor 50% av tiden. Barnefar klarer ikke å møte sønnen sin på hans premisser. Sønnen din trenger nok å snakke med deg, løpet av tiden han er hos far, men ikke engang det klarer far å følge opp. 
 

En forelder som er interessert og som bryr seg om barnets beste, møter opp på ting, og setter barnets behov foran seg slev. Ikke minst, man tilegner seg kunnskap om problematikken og diagnosen. 

Anonymkode: ed9d9...38e

Han har ikke vist interesse for diagnosen eller blitt med på kurs. 
Alle møtene på barnehagen har jeg dratt på alene. Møter med bup krevde far separat. Hvor bup fortalte meg at far satt bare å sa negative ting om meg. Jeg snakket kun om barnet i mine møter. 
 

Sønnen min ønsket seg telefonklokke slik at han kunne ringe meg. Han har pad med SIM-kort og far nekter han å bruke paden. Han skaper bare et dårligere forhold til sønnen sin ved å nekte han å kommunisere med meg. 
Det er veldig sårt for han dette. 
Han vil nesten aldri fortelle hva han gjør hjem til far. Jeg sier «du kan fortelle meg når du er klar. Det går bra. Håper bare du har hatt det fint.» 

Jeg presser han aldri. Ofte så forteller han små ting. 
For noen mnd siden kom han hjem å sa «pappa har fått baby.» 

Å spørre far om slikt er vanskelig for meg. Jeg orker ikke mer. 
 

De timene vi har på familievernkontoret så kommer han alltid forsent. 10-20 minutter ofte. Jeg må ringe å spørre. Engang ble jeg så irritert at jeg bare dro. Ba fvk om å sette opp ny time.  Jeg tar meg fri fra jobb for å dra på dette. Er lei av å kaste bort tid og det går utover arbeidet mitt. Noe jeg må ta igjen på kvelden etter ungen har lagt seg. Har travle dager nok som det er.. 

ts

Anonymkode: 6f160...0d4

[AnonymBruker]

Du er som meg ser jeg, men nok er nok. Nå trekker du deg stille og rolig tilbake, og slutter å tilrettelegge for at han kaaaanskje skal mestre å ha sitt eget barn. Der er jeg nå. Nå har jeg fått nok. Alle instanser får ta direkte kontakt med far ved behov. Det er ikke ditt ansvar. Du har prøvd hardt og nok, og han finnes tydeligvis ikke interessert bak bitterheten sin.

Det kan muligens være lurt av deg å følge opp det som er bestemt frem til oktober såklart. Men ikke strekk deg for langt. Han har deg i sin hule hånd, og vet det så godt selv. Han vet at du vil anstrenge deg for barnets skyld. Så da møter han opp på det som gagner han selv, og lurer ikke bare instansene - men også seg selv.

Anonymkode: f54c2...037

[AprilLudgate]

Uavhengig av diagnosen så tenker jeg at han ikke egner seg til å ha ordinært samvær.

Men ærlig med tanke på at gutten din har autisme - og dermed ekstra behov for tydelige og trygge rammer - så blir dette ekstra viktig.

Gutten skal nå begynne på skolen, og ting vil bli mer komplekst. Han vil over årene møte stadig mer komplekse krav til ting som ikke kommer helt enkelt for ham.

Det å da utsettes for psykisk vold i tillegg (han sier jo han mistrives sterk der 💔) er jeg sikker på vil forverre hans helse og selvbilde stort. 
 

Jeg lurer litt på hvorfor du har ønsket å vurdere 50/50?

Jeg hadde ikke vurdert overnatting engang. Jeg hadde kjørt full rettsprosess med kun dagsamvær, med en tredjeperson til stede (ikke meg). 
 

Gutten din har mer enn nok å tenke på - han trenger ikke knuses i selvbilde at sim udugelige far. 
 

At han ikke liker deg er en ting. Men han klarer ikke følge opp barnets helse, og han fremstår bare som en destruktivt kraft. 
 

Annenhver helg overnatting er for mye for en person som ham. Barnet sier jo han ikke trives i det hele tatt der - og sånt sitter LANGT inne for barn å være ærlige om.

Nå trenger han at du gjør det du kan for å beskytte ham og lytte til hans ønske. 
 

Tips: ALDRI ring og ta ting muntlig. Alt må foregå skriftlig. 
 

Hvert møte han ikke stiller på, sender du en sms/mail og spør hvorfor han ikke er der. «Hei, du var ikke på møte med BUP 24.8 kl 10. Hvorfor ikke?». 
 

Målet er ikke å få svar generelt, men å samle bevis. 
 

Dessverre vil gutten din få det mye bedre uten pappaen sin. Utrolig trist, men han forstår det tilogmed selv 💔

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. Guttens beste må uansett settes først. 
Om en far ikke ønsker kontakt med deg er ikke dette barnets beste. 

Anonymkode: d0a7e...be6

[AnonymBruker]

Trist. Men det holder å skrive at du tror barnefar er sjalu på fremgangen du har hatt. At du går så til de grader i detalj på hva du har fått til, hva slags materialistiske ting du har skaffet deg og hvor deilig du har blitt samtidig som det har gått nedover med han, provoserer til og med meg som ikke engang kjenner deg. 

Det er to sider av en sak. Dette er hva DU tror, men sannheten kan være en annen for han. Kanskje er han bare drittlei av deg og sliter med sitt som han ikke ønsker å fortelle deg. 

Anonymkode: 7e9b4...e0d

[AnonymBruker]

Med tanke på hvor mange menn som tydelig er ræl så burde kvinner ikke ha sex med mindre de er 100% sikker på at mannen er bra. Om det så tar 5 år. 

Anonymkode: 2b842...f00

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Trist. Men det holder å skrive at du tror barnefar er sjalu på fremgangen du har hatt. At du går så til de grader i detalj på hva du har fått til, hva slags materialistiske ting du har skaffet deg og hvor deilig du har blitt samtidig som det har gått nedover med han, provoserer til og med meg som ikke engang kjenner deg. 

Det er to sider av en sak. Dette er hva DU tror, men sannheten kan være en annen for han. Kanskje er han bare drittlei av deg og sliter med sitt som han ikke ønsker å fortelle deg. 

Anonymkode: 7e9b4...e0d

Wow. Hvorfor så nedlatende?

Det jeg leste var en kvinne som har blitt sterkt psykisk nedbrutt, og er stolt og lykkelig over egen fremgang! Noe hun VIRKELIG burde være. Det krever massiv innsats å komme seg tilbake på hektene etter slike forhold. Noen klarer det aldri.

 

Drit i denne kommentaren OJ. Har dessverre ingen tips eller råd, men ønsker deg masse lykke til videre.

Anonymkode: 39a56...848

[Million]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Trist. Men det holder å skrive at du tror barnefar er sjalu på fremgangen du har hatt. At du går så til de grader i detalj på hva du har fått til, hva slags materialistiske ting du har skaffet deg og hvor deilig du har blitt samtidig som det har gått nedover med han, provoserer til og med meg som ikke engang kjenner deg. 

Det er to sider av en sak. Dette er hva DU tror, men sannheten kan være en annen for han. Kanskje er han bare drittlei av deg og sliter med sitt som han ikke ønsker å fortelle deg. 

Anonymkode: 7e9b4...e0d

Herregud, så smålig du fremstår. Det "provoserer" deg at hun har fremgang i livet sitt og forteller det, helt anonymt? Hvor lite unner du folk da i din egen omgangskrets, når du fremstår som sjalu på en vilt fremmed?

"Provosert".... herregud, at det går an. Det falt meg ikke inn en gang da jeg leste innlegget til ts om hva hun har fått til. Tvert i mot. Jeg tenkte "Så utrolig bra det du har fått til. Stå på videre! Ikke la en bitter eks knekke deg igjen!"

 

[-lykke-]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Trist. Men det holder å skrive at du tror barnefar er sjalu på fremgangen du har hatt. At du går så til de grader i detalj på hva du har fått til, hva slags materialistiske ting du har skaffet deg og hvor deilig du har blitt samtidig som det har gått nedover med han, provoserer til og med meg som ikke engang kjenner deg. 

Det er to sider av en sak. Dette er hva DU tror, men sannheten kan være en annen for han. Kanskje er han bare drittlei av deg og sliter med sitt som han ikke ønsker å fortelle deg. 

Anonymkode: 7e9b4...e0d

Jøss, snakk om å tolke alt i verste mening. En bruker spurte hvorfor ts trodde barnefar var bitter, og hun svarte da ærlig. Du tolker det virkelig helt vanvittig negativt, og skriver at ts burde holdt seg til å skrive at barnefar er misunnelig på hennes framgang… skikkelig janteloven. Hun skrøt ikke hemningsløst eller satte seg selv over alle andre, men hun forklarte enkelt og greit hvorfor hun mener barnefar er bitter. Og hun har forresten all grunn til å være stolt.
 

Dette er et anonymt forum forresten, og ts svarte på et spørsmål. Hadde hun svart så kort som du mente hun burde, så er det garantert en eller annen som hadde syntes det var merkelig, funnet noe galt med det, og helt sikkert noen som hadde stilt videre spørsmål angående dette. 
 

Man MÅ ikke på død og liv ta alle som lager innlegg her.

[AnonymBruker]

Finnes faktisk i loven beskyttet samvær eller tilsyn under samvær.. Jeg gikk ikke med på at private/familie skulle være tilsynsperson.

Fikk ofentlig tilsynns person det var retten som sendte forespørsel til familieverne, barneverne, BUP. Er ulike løsninger.

Så løsningen/dom samvær med tilsyn av ofentlig tjenestemann med tilbud fra BV om veiledning i begge hjem. Samme histore med autistisk barn her. 

Vi foreldre trengte ikke forholde oss til hverandre, bare til tilsynnsperson og våre egene advokater. Far gikk lei og trakk seg etter få samvær. Og barne fikk bli kjent med tilsynnsperson og ble med det både roligere og tryggere under samvær.

Anonymkode: 97f9b...48b