35 år, singel og vil finne mannen i mitt liv og få en familie sammen. Er det for sent?

[AnonymBruker]

Sitter med gråten i halsen og er oppgitt over meg selv.
Atter en gang har jeg vistnok valgt "feil" mann. Etter fire år sammen bestemte han seg plutselig for at han ikke ønsket barn og nå er forholdet over.
Jeg har alltid ønsket å bli mamma. Det er så viktig for meg. Men det føles som om den drømmen glipper mer og mer.
Da jeg var 29 avsluttet jeg også et langt forhold av akkurat de samme grunnene: Han ønsket ikke barn.
Det føles som om skjebnen vil at jeg aldri skal finne meg noen, og at jeg aldri skal få et barn sammen med en mann jeg elsker.

Tror dere at jeg har en sjangs?
Finnes det menn der ute som kunne tenkt seg å få barn med en kvinne på "feil" side av 30-tallet?

Selv om selvbildet er på bunnen akkurat nå så føler jeg ikke at jeg er et dårlig catch egentlig. Jeg er slank, attraktiv (tror jeg), kjærlig, omsorgsfull, glad i sex, opplevelser, tolerant, selvstendig, litt tøysete og nerdete men også svært dedikert til kjærligheten. Ønsker helst å finne en mann som også kan være min bestevenn, noen jeg kan ha et dypt og godt forhold til. Noe som kan vare.

Skal prøve meg på datingapper snart for første gang i mitt liv. Vet ikke om det er det lave selvbildet som snakker, men jeg føler at jeg som barnløs 35-åring sikkert lyser opp som et eneste stort rødt flagg for menn? At jeg nå har havnet i en no-go sone. Eller hva synes dere? Hva synes mennene her inne? Hvordan kan jeg presentere meg best mulig? Jeg er ikke desperat, men det er viktig for meg å finne meg en mann som også ønsker barn etterhvert. Burde jeg skrive dette i min profiltekst eller la være..?

Har et lite håp om å finne en mann som også er litt seint ute her i livet. Finnes det menn i slutten av 30-årene/starten av 40-årene som også ønsker seg barn? Jeg ser ung ut for min alder men vet ikke om jeg tørr å ta sjangsen på å date yngre menn. Er redd de ikke vil ta barne-temaet så alvorlig, og kanskje ombestemme seg.

Har dere noen trøstende ord? Noen som har vært i samme situasjon der det ordnet seg? Noen råd?

(Ønsker ikke å diskutere donor-temaet/bli alenemor i denne tråden. Det får bli til en annen gang...)

Anonymkode: 3f95a...891

[Gjest GulSol]

Trøst deg med at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge er 32 år.

Du er 3 år over gjennomsnittsalderen.

Det er mange menn uten barn, faktisk er 1 av 4 menn i 50 årene barnløse. 

Har du vurdert en som ikke er norsk? 😅

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hva slags menn du liker, men før var det i hvertfall horder av menn mellom 30 og 40 på Tinder som ikke hadde barn enda. Skal ikke si at alle disse ville ha heller, men en del skrev i hvert fall at de ønsket barn (jeg var ferdigprodusert ergo ble de uaktuelle).

Det er jo bare å være ærlig, « Har ingen barn enda, men ønsker meg familie». Vil tro at det et pluss at de slipper å forholde seg til bonusbarn og ekser. Desperat er aldri attraktivt, men det er mange menn i samme situasjon som deg, selv om de har litt bedre tid på seg biologisk.

Anonymkode: 59358...49d

[AnonymBruker]

Selvsagt er det masse menn i passende alder som ønsker barn, jeg er sikker på at du blir mor i løpet av de neste årene.

Ikke legg skjul på at du ønsker barn

Anonymkode: 77e5e...316

[AnonymBruker]

Ja da det går fint   Fant min mann når jeg var 37, og etterhvert fikk barn.  

Anonymkode: 707c6...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Sitter med gråten i halsen og er oppgitt over meg selv.
Atter en gang har jeg vistnok valgt "feil" mann. Etter fire år sammen bestemte han seg plutselig for at han ikke ønsket barn og nå er forholdet over.
Jeg har alltid ønsket å bli mamma. Det er så viktig for meg. Men det føles som om den drømmen glipper mer og mer.
Da jeg var 29 avsluttet jeg også et langt forhold av akkurat de samme grunnene: Han ønsket ikke barn.
Det føles som om skjebnen vil at jeg aldri skal finne meg noen, og at jeg aldri skal få et barn sammen med en mann jeg elsker.

Tror dere at jeg har en sjangs?
Finnes det menn der ute som kunne tenkt seg å få barn med en kvinne på "feil" side av 30-tallet?

Selv om selvbildet er på bunnen akkurat nå så føler jeg ikke at jeg er et dårlig catch egentlig. Jeg er slank, attraktiv (tror jeg), kjærlig, omsorgsfull, glad i sex, opplevelser, tolerant, selvstendig, litt tøysete og nerdete men også svært dedikert til kjærligheten. Ønsker helst å finne en mann som også kan være min bestevenn, noen jeg kan ha et dypt og godt forhold til. Noe som kan vare.

Skal prøve meg på datingapper snart for første gang i mitt liv. Vet ikke om det er det lave selvbildet som snakker, men jeg føler at jeg som barnløs 35-åring sikkert lyser opp som et eneste stort rødt flagg for menn? At jeg nå har havnet i en no-go sone. Eller hva synes dere? Hva synes mennene her inne? Hvordan kan jeg presentere meg best mulig? Jeg er ikke desperat, men det er viktig for meg å finne meg en mann som også ønsker barn etterhvert. Burde jeg skrive dette i min profiltekst eller la være..?

Har et lite håp om å finne en mann som også er litt seint ute her i livet. Finnes det menn i slutten av 30-årene/starten av 40-årene som også ønsker seg barn? Jeg ser ung ut for min alder men vet ikke om jeg tørr å ta sjangsen på å date yngre menn. Er redd de ikke vil ta barne-temaet så alvorlig, og kanskje ombestemme seg.

Har dere noen trøstende ord? Noen som har vært i samme situasjon der det ordnet seg? Noen råd?

(Ønsker ikke å diskutere donor-temaet/bli alenemor i denne tråden. Det får bli til en annen gang...)

Anonymkode: 3f95a...891

Spør om han vil ha barn ganske tidlig.... OG. Ikke ha sex med noen før du er gift. Eneste måten å luke ut useriøse på. 

Anonymkode: f2314...f62

[AnonymBruker]

35 år er en fin alder. Du er sjelden vare. Det kjipeste er damer på den alderen med små barn. Å være far for stebarn er ikke noe å trakte etter. Bedre å kjøre en barnløs dame på ts sin alder på tjukken. 

Anonymkode: ebb10...dd3

[AnonymBruker]

Jeg var nesten 35 når jeg fant mannen jeg i dag er gift og har barn med, så det går an. Han var nylig rundet 40 og var nå klar for barn og så etter noen å etablere en familie med. Traff ham på en dating app. Man må tidlig avklare om de også ønsker barn, og ikke date videre de som er ferdige med barn eller ønsker å forbli barnløse. Så det går an☺️

Anonymkode: 4ef1c...bae

[kenpet]

Jeg er en 29 år gammel mann, ønsker å finne dama i mitt liv som jeg kan stifte familie med. Håper det ordner seg for både deg og meg.

[AnonymBruker]

Sa disse mennene at de ønsket barn tidligere og så endret mening?

Jeg hadde den samtalen med min nåværende mann kun 3 mnd inn i forholdet. 

Jeg kjenner flere som har fått barn langt opp i 30-årene. Det er ikke uvanlig i noen kretser.

Anonymkode: f5296...637

[AnonymBruker]

Jeg fikk  barn når jeg var 38. Jobber med en dame som var 48 når hun fikk barn.

Anonymkode: c0365...c11

[Anonymburker]

Jeg er 36 og vil ha barn. Men det har ingen effekt om jeg skriver det i bio på tinder. Så jeg begynner å anse toget som kjørt for min del.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sitter med gråten i halsen og er oppgitt over meg selv.
Atter en gang har jeg vistnok valgt "feil" mann. Etter fire år sammen bestemte han seg plutselig for at han ikke ønsket barn og nå er forholdet over.
Jeg har alltid ønsket å bli mamma. Det er så viktig for meg. Men det føles som om den drømmen glipper mer og mer.
Da jeg var 29 avsluttet jeg også et langt forhold av akkurat de samme grunnene: Han ønsket ikke barn.
Det føles som om skjebnen vil at jeg aldri skal finne meg noen, og at jeg aldri skal få et barn sammen med en mann jeg elsker.

Tror dere at jeg har en sjangs?
Finnes det menn der ute som kunne tenkt seg å få barn med en kvinne på "feil" side av 30-tallet?

Selv om selvbildet er på bunnen akkurat nå så føler jeg ikke at jeg er et dårlig catch egentlig. Jeg er slank, attraktiv (tror jeg), kjærlig, omsorgsfull, glad i sex, opplevelser, tolerant, selvstendig, litt tøysete og nerdete men også svært dedikert til kjærligheten. Ønsker helst å finne en mann som også kan være min bestevenn, noen jeg kan ha et dypt og godt forhold til. Noe som kan vare.

Skal prøve meg på datingapper snart for første gang i mitt liv. Vet ikke om det er det lave selvbildet som snakker, men jeg føler at jeg som barnløs 35-åring sikkert lyser opp som et eneste stort rødt flagg for menn? At jeg nå har havnet i en no-go sone. Eller hva synes dere? Hva synes mennene her inne? Hvordan kan jeg presentere meg best mulig? Jeg er ikke desperat, men det er viktig for meg å finne meg en mann som også ønsker barn etterhvert. Burde jeg skrive dette i min profiltekst eller la være..?

Har et lite håp om å finne en mann som også er litt seint ute her i livet. Finnes det menn i slutten av 30-årene/starten av 40-årene som også ønsker seg barn? Jeg ser ung ut for min alder men vet ikke om jeg tørr å ta sjangsen på å date yngre menn. Er redd de ikke vil ta barne-temaet så alvorlig, og kanskje ombestemme seg.

Har dere noen trøstende ord? Noen som har vært i samme situasjon der det ordnet seg? Noen råd?

(Ønsker ikke å diskutere donor-temaet/bli alenemor i denne tråden. Det får bli til en annen gang...)

Anonymkode: 3f95a...891

Jeg vet om en som i hele sitt liv har ønsket seg mann og barn. Hun har nå fått mann og barn i en alder av 47. Mange får barn i 40 årene nå for tiden, så det er ikke for sent for deg.

Anonymkode: 1ffa1...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sitter med gråten i halsen og er oppgitt over meg selv.
Atter en gang har jeg vistnok valgt "feil" mann. Etter fire år sammen bestemte han seg plutselig for at han ikke ønsket barn og nå er forholdet over.
Jeg har alltid ønsket å bli mamma. Det er så viktig for meg. Men det føles som om den drømmen glipper mer og mer.
Da jeg var 29 avsluttet jeg også et langt forhold av akkurat de samme grunnene: Han ønsket ikke barn.
Det føles som om skjebnen vil at jeg aldri skal finne meg noen, og at jeg aldri skal få et barn sammen med en mann jeg elsker.

Tror dere at jeg har en sjangs?
Finnes det menn der ute som kunne tenkt seg å få barn med en kvinne på "feil" side av 30-tallet?

Selv om selvbildet er på bunnen akkurat nå så føler jeg ikke at jeg er et dårlig catch egentlig. Jeg er slank, attraktiv (tror jeg), kjærlig, omsorgsfull, glad i sex, opplevelser, tolerant, selvstendig, litt tøysete og nerdete men også svært dedikert til kjærligheten. Ønsker helst å finne en mann som også kan være min bestevenn, noen jeg kan ha et dypt og godt forhold til. Noe som kan vare.

Skal prøve meg på datingapper snart for første gang i mitt liv. Vet ikke om det er det lave selvbildet som snakker, men jeg føler at jeg som barnløs 35-åring sikkert lyser opp som et eneste stort rødt flagg for menn? At jeg nå har havnet i en no-go sone. Eller hva synes dere? Hva synes mennene her inne? Hvordan kan jeg presentere meg best mulig? Jeg er ikke desperat, men det er viktig for meg å finne meg en mann som også ønsker barn etterhvert. Burde jeg skrive dette i min profiltekst eller la være..?

Har et lite håp om å finne en mann som også er litt seint ute her i livet. Finnes det menn i slutten av 30-årene/starten av 40-årene som også ønsker seg barn? Jeg ser ung ut for min alder men vet ikke om jeg tørr å ta sjangsen på å date yngre menn. Er redd de ikke vil ta barne-temaet så alvorlig, og kanskje ombestemme seg.

Har dere noen trøstende ord? Noen som har vært i samme situasjon der det ordnet seg? Noen råd?

(Ønsker ikke å diskutere donor-temaet/bli alenemor i denne tråden. Det får bli til en annen gang...)

Anonymkode: 3f95a...891

Svært få menn kjenner selv at de blir klar for barn, ihvertfall når de fortsatt er unge. Ofte må kvinnen ta litt styring, gi beskjed om at nå er prevensjonen min ute av huset - vil du ikke bli far så får du bruke kondom. 
 

Samboern min vil bli pappa, men han er drit redd, og har sagt til meg at det får jeg bare bestemme. Han har sagt at han helst ikke vil ha beskjed engang, når jeg kutter hormonprevensjon. Og jeg tror faktisk de fleste menn er ganske like. Det blir for "stort" for dem å tenke på, og se for seg - at kvinnen må ta styring for at det faktisk skal skje, for hvis ikke overvinner frykten. 
 

Veldig trist situasjon du står i, har du vurdert å dra til Danmark? Bli alenemor? Du har fortsatt mulighet til å finne en mann, men man vet jo aldri hvor lang tid det kan ta. Og hvis du først får ett barn alene, så kan du få et barn til hvis du finner den rette. 

Anonymkode: af364...804

[AnonymBruker]

er 38 år. kastet bort så mange år på en mann som hadde tre barn fra før og var steril. 34 år gammel ble jeg singel igjen. Møtte da en med 1 barn som ikke ville ha flere. Når jeg var 36 møtte jeg en på 42 uten barn. Men så 2 år senere ville han ikke ha barn. tror egentlig den mannen er autist og angst for alt .  så jeg har gitt opp. Hadde det ikke vært for at jeg ikke tok ansvar på prevensjonen så hadde de jo blitt far, fordi ingen brukte kondom og skulle sprute inni. Jeg burde vel bare latt det stå til..så de bare ble voksne. 

Anonymkode: 74a13...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vet om en som i hele sitt liv har ønsket seg mann og barn. Hun har nå fått mann og barn i en alder av 47. Mange får barn i 40 årene nå for tiden, så det er ikke for sent for deg.

Anonymkode: 1ffa1...b50

Wow! 
Hvorfor ventet hun så lenge? Hvorfor adopterte hun ikke alene hvis barn var så ønskelig? Hun er potensielt død når ungen er 20 år jo 😅😳

Anonymkode: af364...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Svært få menn kjenner selv at de blir klar for barn, ihvertfall når de fortsatt er unge. Ofte må kvinnen ta litt styring, gi beskjed om at nå er prevensjonen min ute av huset - vil du ikke bli far så får du bruke kondom. 
 

Samboern min vil bli pappa, men han er drit redd, og har sagt til meg at det får jeg bare bestemme. Han har sagt at han helst ikke vil ha beskjed engang, når jeg kutter hormonprevensjon. Og jeg tror faktisk de fleste menn er ganske like. Det blir for "stort" for dem å tenke på, og se for seg - at kvinnen må ta styring for at det faktisk skal skje, for hvis ikke overvinner frykten. 
 

Veldig trist situasjon du står i, har du vurdert å dra til Danmark? Bli alenemor? Du har fortsatt mulighet til å finne en mann, men man vet jo aldri hvor lang tid det kan ta. Og hvis du først får ett barn alene, så kan du få et barn til hvis du finner den rette. 

Anonymkode: af364...804

noen ganger er det enklest å bare glemme en pille. ellers blir det jo aldri noe med dem

Anonymkode: 74a13...3d0

[AnonymBruker]

Slutt med prevansjon og la naturen gå si gang. Da blir mannen klar til barn, når barnet først eksisterer. Nytter ikke i gå i forhold å håpe på at en mann sier han er klar, det er desverre skjeldent for tiden.

jeg lurte mannen min og han ble verdens beste pappa. Det samme har flere i nettverket mitt gjort. Sluttet med prevansjon uten å si noe, ble gravide, og mannen de hadde hadde ikke annet valg enn å bli klar 

Anonymkode: e7a4c...25e

[Mamajune11]

Det er ikke forsent nei! Men ta barne praten tiiiidlig i datingforløpet, vær ærlig om hva du søker. 

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slutt med prevansjon og la naturen gå si gang. Da blir mannen klar til barn, når barnet først eksisterer. Nytter ikke i gå i forhold å håpe på at en mann sier han er klar, det er desverre skjeldent for tiden.

jeg lurte mannen min og han ble verdens beste pappa. Det samme har flere i nettverket mitt gjort. Sluttet med prevansjon uten å si noe, ble gravide, og mannen de hadde hadde ikke annet valg enn å bli klar 

Anonymkode: e7a4c...25e

Mannen min heller ville ikke ha barn, ikke jeg heller. Men så ble jeg gravid da.. Han er verdens fineste far og det var han som ønsket seg nr 3 😂👶🏼👶🏼👶🏼