Lurer på om jeg har ADHD eller ADD - jenter med erfaring.

[AnonymBruker]

Hei,

Er ei jente på 27 år som egentlig alltid har lurt på om jeg kan ha ADHD eller ADD. Jeg ønsker egentlig å høre andres kvinners erfaring med ADHD eller ADD. Min familie trodde jeg hadde det da jeg var liten, men de utredet meg ikke.. Da de var i tvil og etterhvert klarte jeg meg bra på skolen. Min far har ADHD men fungerer uten medisiner (ønsker ikke å bruke det). Vi har flere på min fars side i familien med ADHD.
 

Jeg har alltid slitt med et voldsomt tankekjør. Kallenavnet mitt på videregående beskrev meg som ekstremt vimsete/i min egen verden/ surrete. Jeg glemmer alltid noe når jeg drar på butikken. Mister nøkler minst en gang i uka.  Samboer fortalte meg i går at han ryddet opp 5 -6 forskjellige kopper rundt om kring i huset som jeg har lagt forskjellige steder. Han lo, fordi han kan ikke skjønne hvordan jeg klarer å bruke 5-6 kopper per dag. Det er ikke slik hver dag.. men noen ganger føler jeg meg helt i min egen verden. Forrige uke skulle jeg møte to venninner på en cafe. Jeg sender riktig adresse til venninna mi, mens jeg drar på en annen cafe på andre siden av byen. Legger da merke til dette da min venninne åpenlyst ikke var der. Så de ventet da 45 minutter på meg på den andre cafen som jeg sendte til de begge. Ble litt flau da kan man si :‘) Jeg har også en tedens til å være forsinket.. dette har jobbet mye med de siste årene og jeg er mye bedre nå.  Dette er veldig «typisk meg» , så jeg ler det alltid bort eller svarer med at det er bare sånn jeg er noen ganger, men jeg vet ikke helt om alt er så normalt.

Jeg har dager hvor jeg føler alt er dritt og at jeg failer i alt, for å så neste dag føle meg på toppen av verden og tilfreds og takknemlig for alt i livet mitt. Jeg overtenker nesten hele tiden. Har i perioder slitt mye med søvn og har fått utskrevet sovemedisiner i de verste perioder. Har sluttet med sovemedisin nå og jeg bruker natur medisin i stedet, om behov. Har vært hos psykolog på grunn av tankekjør tidligere. Vi snakket aldri om ADHD da det var ikke i tankene mine eller meningen med terapien jeg gikk igjennom. 

Jeg sliter ikke på skolen (masterstudier), men jeg er ei som gjerne utsetter alt til den siste fristen.. For å så studere intenst de siste dagene. Jeg må som regel ha press. Når jeg har press  får jeg tunnelsyn og har ikke problemer med å sitte å studere i flere timer i strekk. Ofte får jeg da bra karakterer. 

Jeg har perioder hvor jeg blir hekta på forskjellige temaer. Hvor jeg studerer ting som interesserer meg intenst. Eksempel:

- Når korona kom ville jeg lære meg absolutt alt om viruset. Det var på en måte spennende for meg å lære meg alt for å så la det brått gå. 
- Ukraina / Russlandkrigen , samme regle. 
- Britney spears og hennes verge med faren 

- Hudpleie (finner en kanal på YouTube og kan binge se 100vis av videoer om hudpleie, for å så la det gå)

det er alltid noe nytt hver mnd som jeg blir intenst interessert i. Jeg holder det gjerne for meg selv og lærer om disse tingene når jeg har tid.. også lar jeg det helt gå etterpå. Samboer har også stusset på dette innimellom.

Jeg vet at ADHD er annerledes i jenter i voksen alder. Jeg vet at ingen her inne kan gi meg noe diagnose, det ønsker jeg heller ikke. Men jeg er interessert i å høre hvordan det er for andre jenter med ADHD. Hvordan merket du det? Var medisinering verdt det? Jeg er litt skeptisk til å starte på Ritalin eller annen form for medisinering.. Jeg er også litt skeptisk til å gå igjennom hele prosessen med utredning etc.. 

 

Anonymkode: b13c5...672

[AnonymBruker]

Ingen her inne med ADHD eller bekjente med ADHD? 
 

TS

Anonymkode: b13c5...672

[Vimsepetra]

Mye av det du beskriver her stemmer også for meg, min ene onkel, svigerinnnen min, og barndomsvenninnen min. Vi damene er diagnostisert med ADD. Onkelen min kjenner seg veldig igjen i meg, men han har ikke diagnose. Om han noen gang kommer til å be om utredning aner jeg ikke, han er tross alt over 50 og evig ungkar.

 

Hvordan jeg merket det? Jeg falt for en mann med ADHD, og svigerinnen min var fra første stund den i familien jeg følte meg mest på bølgelengde med utenom mannen. Det tok noen år inn i forholdet før jeg for alvor tok oppfordringen hans om å lese meg opp på adhd. Begynte å kjenne igjen meg selv i mer og mer, og svigerinnen min var helt enig i min gryende mistanke. Da utredningen var ferdig og det var offisielt, falt mange brikker på plass. Det er derfor jeg er så vimsete, "alltid sliten", stadig feilberegner tiden, og ikke evner å ha egen struktur. Jeg er ikke lat og dum, jeg bruker mye krefter på å måtte filtrere manuelt det som andre filtrerer automatisk, og jeg blir distrahert nettopp av denne manglende filtreringen.

 

Skriver mer senere, nå må jeg jobbe meg ferdig 🙈

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i hvordan du beskriver deg ts! Bare bytt ut kaffekoppene med glass, og læring med hobbier. 

Er i likhet med deg ikke diagnosert, for jeg vet ikke helt hvilken rolle det spiller 🤷‍♀️ Men burde absolutt lest mer om adhd/add og funnet noen gode tiltak for en mer ryddig og strukturert hverdag 

Anonymkode: 6b53b...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Kjenner meg veldig igjen i hvordan du beskriver deg ts! Bare bytt ut kaffekoppene med glass, og læring med hobbier. 

Er i likhet med deg ikke diagnosert, for jeg vet ikke helt hvilken rolle det spiller 🤷‍♀️ Men burde absolutt lest mer om adhd/add og funnet noen gode tiltak for en mer ryddig og strukturert hverdag 

Anonymkode: 6b53b...2ed

Ja, det er nettopp det! Jeg vet ikke helt om det ville spilt så stor rolle med medisinering! Eller om det er noe jeg hadde ønsket. Men likevel hadde det selvsagt vært en lettelse å få vekk alt det støyet i hodet mitt hele tiden 🙈🙈 Og ikke glemme hvor jeg har lagt nøklene opptil flere ganger i uken.

Anonymkode: b13c5...672

[AnonymBruker]

Vimsepetra skrev (22 timer siden):

Mye av det du beskriver her stemmer også for meg, min ene onkel, svigerinnnen min, og barndomsvenninnen min. Vi damene er diagnostisert med ADD. Onkelen min kjenner seg veldig igjen i meg, men han har ikke diagnose. Om han noen gang kommer til å be om utredning aner jeg ikke, han er tross alt over 50 og evig ungkar.

 

Hvordan jeg merket det? Jeg falt for en mann med ADHD, og svigerinnen min var fra første stund den i familien jeg følte meg mest på bølgelengde med utenom mannen. Det tok noen år inn i forholdet før jeg for alvor tok oppfordringen hans om å lese meg opp på adhd. Begynte å kjenne igjen meg selv i mer og mer, og svigerinnen min var helt enig i min gryende mistanke. Da utredningen var ferdig og det var offisielt, falt mange brikker på plass. Det er derfor jeg er så vimsete, "alltid sliten", stadig feilberegner tiden, og ikke evner å ha egen struktur. Jeg er ikke lat og dum, jeg bruker mye krefter på å måtte filtrere manuelt det som andre filtrerer automatisk, og jeg blir distrahert nettopp av denne manglende filtreringen.

 

Skriver mer senere, nå må jeg jobbe meg ferdig 🙈

Okay, takk for svar!! Hvordan var forskjellen for deg ifh til medisinering? Hvordan har livet blitt annerledes? Føler du at du nå har mer evne til å ha struktur og holde fokus ifh til kjedelige oppgaver etc?

 "Skriver mer senere, nå må jeg jobbe meg ferdig 🙈" he he 
❤️
TS

Anonymkode: b13c5...672

[AnonymBruker]

Et annet spørsmål jeg har er: Hvor lang tid tar utredning? Tar det opp til flere mnd liksom? 

TS

Anonymkode: b13c5...672

[AnonymBruker]

Høres akkurat ut som ei i familien (unntatt det med å bli hekta på temaer) og hun fikk diagnosen kjapt, for det var ikke noe tvil om at hun har ADHD.

Anonymkode: 3b0c7...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Høres akkurat ut som ei i familien (unntatt det med å bli hekta på temaer) og hun fikk diagnosen kjapt, for det var ikke noe tvil om at hun har ADHD.

Anonymkode: 3b0c7...997

Vet du hva hvordan ting endret seg for henne når hun startet med medisinering? Føler hun at hun klarer å ha mer kontroll og orden på ting i hverdagen? 

TS

Anonymkode: b13c5...672

[AnonymBruker]

Vet ikke helt. Hun er ganske privat når det gjelder akkurat dette.

Anonymkode: 3b0c7...997

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samne som ts. Ang medisinering. Om det hjelper, og det evt har noen ulemper å medisineres.

Jeg bruker veldig lang tid på å sortere tankene mine og noen ganger greier jeg det ikke. Tror det er det jeg blir sliten av.

Anonymkode: 5eb98...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Okay, takk for svar!! Hvordan var forskjellen for deg ifh til medisinering? Hvordan har livet blitt annerledes? Føler du at du nå har mer evne til å ha struktur og holde fokus ifh til kjedelige oppgaver etc?

 "Skriver mer senere, nå må jeg jobbe meg ferdig 🙈" he he 
❤️
TS

Anonymkode: b13c5...672

Forskjellen er litt større. Ordene kommer raskere til meg når jeg snakker. Det er stillere i hodet, den konstante summingen forsvinner. Det minner litt om hyperfokus, det minner litt om når du får tunnelsyn og klarer å filtrere ut alt annet enn det du holder på med. Det gjør at jeg orker mer og er mer til stede, på en måte. Andre vil si at jeg har fått mer energi, jeg føler det mer som fravær av slitenhet. Kanskje akkurat det handler mest om hvordan man ser det, da. Litt som at man orker jo mer når man har fått nok søvn og mat, og blir mer sliten når man er trøtt og sulten, liksom.

 

Mer evne til struktur? Ja. Mer fokus og "disiplin" til rutiner eller kjedelige oppgaver? Ja. Nok til å fungere som et nevrotypisk menneske? Nei. Ikke enda i alle fall, men nå har jeg gått på medisiner i snart et år, bare. Det er egentlig etter å ha brukt medisiner en stund at man skjønner hva man må kompensere for på andre måter.

 

Systemer og orden bør fortsatt tilpasses at jeg har add. Ingen knagger eller hyller i gangen, alt skal inn i skap og skuffer? Nytter ikke her, for omstendelig. Nok knagger og skohyller til det som blir mest brukt, og skap til resten? Mye lettere å opprettholde i mer enn tre dager. Hvis det er tilnærmet like lett å sette på sin faste plass som å la det bli stående/liggende, er det lettere å faktisk sette ting på plass.

Apropos, boka "Organizing solutions for people with ADHD" tar for seg akkurat dette. Den ligger på Storytel nå som lydbok, for dem som har det. Anbefales!

 

Tidsblindheten blir ikke lindret av medisiner. Alarmer som påminnelse er gull når man husker å bruke dem.

 

Har jeg sovet for lite, føles det som at medisinen ikke funker. Eventuelt at den ikke funker like godt, avhengig av hvor alvorlig søvnmangelen er. Svigerinnen min har samme erfaring. Mannen får ikke sove så lenge medisinen virker, det er ikke like stort hinder for meg.

 

Og dette gjelder egentlig de fleste, men kanskje mer for oss; hukommelsen er ingen lagringsplass. Den er for oss som RAM-minne i en pc. Altså, et system for å oppbevare og håndtere alt som må huskes er gull verdt.

Anonymkode: 6db05...6de

[Vimsepetra]

Æsj, jeg skulle jo ikke være anonym på denne! 🤦‍♀️ Jaja, det over her er i alle fall meg. 🤣

[AnonymBruker]

Jeg fikk selv diagnosen for et par år siden, 5- 6 år etter ene barnet fikk diagnosen. Jeg var da 35 år.

For meg da, så er det så mye mer til å bli utredet enn bare medisiner. Ang. barna også. Noen henger seg veldig opp i det, at man skal diagnostisere for å kunne gi medisiner. Mitt eldste barn har aldri trivdes på medisiner, å går derfor heller ikke på det.

Men for min del handler det om forståelsen for seg selv, samt at for barna så utløser det en del rettigheter. Dette er rettigheter man hadde mistet om man ikke hadde diagnosen. Jeg nekter å la barna falle igjennom fordi man på død og liv IKKE skal ha en diagnose.

Litt avsporing. Men kjente meg en del igjen i det du skriver. Jeg var også et dagdrømmende barn.

Medisiner er ingen quickfix, å det er mye de ikke hjelper på, å det er en del bivirkninger. Men for meg er virkningen så merkbar at jeg blåser i bivirkningene.

I tillegg til konstant uro, kjennes som en intens kløe under huden, tankekjør, destruktiv tenking, overtenke alt, jeg sleit med spiseforstyrrelse, både det å sulte meg og overspising. Bing eating er veldig vanlig ved adhd.. Konstant en av disse. Helt siden tenårene, angst og deprimert om hverandre. Men det var mest før diagnosen, å jeg kunne ikke forstå det. Angst og depresjon henger også veldig sammen med adhd.

Jeg kan ha tusen baller i luften på jobb (men klarte ikke allmennfag/høyere utdanning), men hvis jeg får beskjed om å skrive et referat, eller noe kontoraktig så får jeg helt panikk. Jeg klarer det ikke. Men jeg kan bygge lego i 4 timer. Klarer ikke lese kart eller bruksanvisninger (foruten på lego).. Npr jeg åpner en bruksanvisning er det som det alt er på gresk.. 😅

Ja, det er mye greier.. Noen er veldig sånn, ja men det er jo bare adhd... Å ja, barnet får aldri skylde på adhd. For han kan han også, men må lære på en annen måte. Men etter som årene går, det er mye som følger med den diagnosen dessverre. Helseangst/angst, hypokonder osv.

Så du må selv kanskje kjenne på om du søker en forståelse for deg selv, om du ikke klarer legge dette bort hadde jeg utredet meg.

Jeg ble henvist til privat psykiater med avtale først. Det var lang ventetid.. Men når vi først var i gang så var den utredningen over på en dag. Så var det videre til bup.

Lykke til!

Anonymkode: 93c60...32e

[Vimsepetra]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg lurer på det samne som ts. Ang medisinering. Om det hjelper, og det evt har noen ulemper å medisineres.

Jeg bruker veldig lang tid på å sortere tankene mine og noen ganger greier jeg det ikke. Tror det er det jeg blir sliten av.

Anonymkode: 5eb98...51b

Alle medisiner har jo bivirkninger, så det må man vurdere for seg selv om det er verdt det. Det kan også være litt prøving og feiling for å finne balansen mellom ønsket effekt og levelige bivirkninger. Noen får angst eller blir deprimerte av en sort, da bør de prøve en annen sort, eventuelt se om de kan holde symptomene i sjakk på andre måter. De kjedelige og allmenne tingene som søvn, kosthold og ikke minst fysisk aktivitet påvirker symptomene våre i høy grad, begge veier. Fysisk aktivitet er bra for konsentrasjonen såvel som kondisen. For lite søvn gjør alle mindre konsentrerte, men for oss som allerede sliter med fokus og konsentrasjon blir det ofte verre. Medisiner er ingen erstatning for disse tingene, og mange bruker kun disse for å holde symptomene i sjakk uten medisin.

[AnonymBruker]

Herregud TS, du høres ut som meg. Jeg er i en prosess nå hvor jeg skal sette i gang utredning privat. Fikk avslag hos dps fordi jeg klarer meg så bra i livet 🙄 Men livet er fullstendig kaos selv om jeg har god utdanning, jobb og bolig. 

Men må si prosessen med utredning er skikkelig tung. Kommer aldri i gang og er så utslitt av eget hode 😅 

Har du satt i gang prosessen selv? Eller er det noen andre her inne som kan fortelle hvordan de gikk frem privat? Mener ikke å kuppe tråden din 😬

Anonymkode: 607f6...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Herregud TS, du høres ut som meg. Jeg er i en prosess nå hvor jeg skal sette i gang utredning privat. Fikk avslag hos dps fordi jeg klarer meg så bra i livet 🙄 Men livet er fullstendig kaos selv om jeg har god utdanning, jobb og bolig. 

Men må si prosessen med utredning er skikkelig tung. Kommer aldri i gang og er så utslitt av eget hode 😅 

Har du satt i gang prosessen selv? Eller er det noen andre her inne som kan fortelle hvordan de gikk frem privat? Mener ikke å kuppe tråden din 😬

Anonymkode: 607f6...964

Ja, det er mest på innsiden og mitt eget hverdagslige surr jeg plages mest med! :’)  Så bra at du prøver å finne ut! Jeg er litt redd for at de ikke skal ta med seriøst pga masterstudier etc. Men jeg vet at adhd kan være annerledes hos jenter, så man må nok se dypere enn kun det akademiske vil jeg tro. Kan også se for meg at om man, med adhd, studerer noe man virkelig er interessert i så presenterer man bra. 
 

Jeg har ikke satt i gang enda. Men jeg skal få meg selv til å gjøre det! Samtidig er jeg ikke interessert i å gå igjennom en 6-7 mnd utredning heller. Så rart du fikk avslag fra dps! Kanskje bedre å gå privat?:) 

 

ts

Anonymkode: b13c5...672