Svigermor vil være med...

[Gjest Fortvilet]

Min tilkomne svigermor er godt i gang å planlegge bryllup, uten at jeg har bedt henne om hjelp. Når jeg sier at slik vil jeg ha det (meny, antall innbudte, arrangering av taler osv) så sier hun at det går da ikke an, skjønner du. Det er ikke slik det gjøres. Og hun er godt i gang med bordpynt, mat, kaker osv uten en gang å ha spurt hvordan jeg vil ha det. Og hun har "invitert" masse folk fra sin slekt. Jeg føler meg overkjørt, og at hun ikke respekterer meg som voksen nok til å takle dette (er 23). Jeg ønsker et litt anderledes (og lite) bryllup, men hun vil ha det slik deres familie bruker å ha det. Jeg skjønner jo at jeg burde tenkt på dette da jeg gikk med på å ha det på min kjæres hjemsted, men det gjorde jeg altså ikke. Min kjære sier at hun mener ikke å blande seg, hun bare gleder seg og vil bare hjelpe. Nå har jeg mest lyst å avlyse eller ha hemmelig bryllup. Men jeg kan jo ikke ødelegge forholdet til svigermor helt heller, jeg skal jo leve med henne senere også. Hva sier jeg? Hva gjør jeg?

[Gjest gjest1]

Det første du må gjøre er å snakke med svigermoren din slik at hun er klar over hvilke forventninger du har og hvordan du ønsker det på bryllupsdagen.

Presiser også at du ønsker hennes hjelp men at ting skal skje på din og mannens premisser. Det må da kunne gå an å snakke om dette uten å bli uvenner med svigermor.

Og jo lenger tid du lar det gå før du setter ned foten og sier ifra jo vanskeligere blir det - og jo mere frustrert blir du!

[Gjest Dilla]

Jeg hadde bedt henne til h***ete å holde seg unna og sagt at hvis hun ikke holder seg unna ville heller ikke hun bli invitert.

Jeg hadde også bedt min tilkommende snakke ordentlig med henne. Det er tross alt hans mor.

[Gjest Piper]

Hadde fått den tilkommende mannen til å snakke med moren sin, for det er tross alt moren hans. Du skal nå bli konen hans, og er han så feig at han ikke våger å si i mot sin mor, er han kanskje ikke klar for noe ekteskap heller. For moren kommer ikke først lengre i livet hans, for det gjør du.

Gjør han det ikke, kan du tenke over at slik vil det nok fortsette i årene fremover også.

[Gjest bolle]

For en skikkelig ekkel situasjon!!

Vi har valgt å ta bryllupet i utlandet for å slippe noe av samme situasjon som du er i. Samtidig som vi ønsker å ha bryllupet lite og intimt.

Min samboer kommer fra en bygd og skulle vi hatt det der (noe vi egentlig hadde veldig lyst til), hadde vi blitt hvertfall 60 personer (inkl noen få venner)! Svigermor har nevnt flere ganger, før friereit, om hotel vi skulle ha det på etc. Og jeg visste at hun ville tatt styringen om vi skulle vært i bygda, det har jeg erfaring fra dåpen til vesle jenta vår!! (Da var vi forresten 50!)

Etter samboer fridde orienterte vi oss litt i bygda, om priser på mat, lokaler etc og kom til at vi ville sette oss ned med foreldrene hans og si at vi ønsket et lite bryllup. De prøvde å overtale oss til å ha det i bygda, men vi sa tydlig at det er dette vi ønsker. Men det kommer stadig noen kommentarer om vi ikke kan ombestemme oss... Min samboer er veldig fin der og sier klart fra hver gang at dette er hva vi ønsker.

Det beste ville være å kunne prate med din svigermor om dette. Men det viktigste må være at din fremtidige mann står på din side og sier fra hva han mener.

Sett dere ned alle sammen en dag, i rolige omgivelser og si hva dere ønsker. Og jeg vet at noen personer er veldig bestemte (som i mitt tilfelle hvor hun ofte sier "jau, jau, jau, slek må det gjerast!! når jeg sier det motsatte), men prøv å være like bestemt du, i en rolig alvorlig tone.

Det er deres dag og det er dere som bestemmer!!

Håper du fikk litt hjelp!

Endret 16. november 2005 av bolle

[Gjest gjest1]

Det første du må gjøre er å snakke med svigermoren din slik at hun er klar over hvilke forventninger du har og hvordan du ønsker det på bryllupsdagen.

Presiser også at du ønsker hennes hjelp men at ting skal skje på din og mannens premisser. Det må da kunne gå an å snakke om dette uten å bli uvenner med svigermor.

Og jo lenger tid du lar det gå før du setter ned foten og sier ifra jo vanskeligere blir det - og jo mere frustrert blir du!

←

Enig, sett deg ned og snakk med henne. Takk henne for at hun vil hjelpe, MEN si at dette er ditt show Med svigerforeldre som har sterk vilje, så må man utvise stålvilje hvis man ikke skal bli overkjørt. Men på en hyggelig måte.

Ville definitivt ikke vært agressiv og kjeftet. Dette er jo tross alt din kommende svigermor, og som forloveden sin sier, hun gjør ikke dette for å være slem.

[Gjest fortvilet]

Min kjære har omtrent ikke snakket med sin mor på fem-seks år. Vi bor ganske langt unna nå, og han har aldri hatt mye/nær kontakt med henne. Har prøvd å få han til å snakke til henne, men ble mest hun som snakket og han slapp ikke til. Han har vel stort sett unngått å snakke med moren om viktige avgjørelser, bare tatt dem selv. Men nå har jeg altså vært dum nok til å si til henne at vi er forlovet. Burde kanskje ventet, og bare sendt innbydelse til våren...

[Fakse]

Min tilkomne svigermor er godt i gang å planlegge bryllup, uten at jeg har bedt henne om hjelp. Når jeg sier at slik vil jeg ha det (meny, antall innbudte, arrangering av taler osv) så sier hun at det går da ikke an, skjønner du. Det er ikke slik det gjøres. Og hun er godt i gang med bordpynt, mat, kaker osv uten en gang å ha spurt hvordan jeg vil ha det. Og hun har "invitert" masse folk fra sin slekt. Jeg føler meg overkjørt, og at hun ikke respekterer meg som voksen nok til å takle dette (er 23). Jeg ønsker et litt anderledes (og lite) bryllup, men hun vil ha det slik deres familie bruker å ha det. Jeg skjønner jo at jeg burde tenkt på dette da jeg gikk med på å ha det på min kjæres hjemsted, men det gjorde jeg altså ikke.

←

Er dere ikke to som skal gifte dere?

Du bør kanskje først finne ut hva din tilkommende ønsker, så kan dere sammen snakke med hans mor.

[Gjest gjesta]

Uffda...

Tror din kommende mann bør ta det opp med henne, og evt at dere begge snakker med henne en dag..

[Gjest fortvilet]

Er dere ikke to som skal gifte dere?

Du bør kanskje først finne ut hva din tilkommende ønsker, så kan dere sammen snakke med hans mor.

←

Min kjære ønsket først og fremst å ha det på hjemstedet sitt. Jeg ønsket først om fremst et lite bryllup. Vi trodde de to tingene var godt forenlige slik at begge fikk det slik de ønsket.

[Fakse]

Min kjære ønsket først og fremst å ha det på hjemstedet sitt. Jeg ønsket først om fremst et lite bryllup. Vi trodde de to tingene var godt forenlige slik at begge fikk det slik de ønsket.

←

Om du ser på uthevingene jeg har gjort når jeg siterte ditt første innlegg, så har du skrevet "jeg" og "meg" veldig mange ganger. Ikke "vi" eller "oss" en eneste gang. Kan det være årsaken til problemet? Ut i fra det du skriver her vil jeg tro at svigermor er redd for at du overkjører sønnen hennes (på seg selv kjenner man andre), slik at hun kommer inn som en reddende engel. Om dere begge er enige om hvordan dere vil ha det så må dere sammen snakke med svigermor om det.

[Gjest fortvilet]

Om du ser på uthevingene jeg har gjort når jeg siterte ditt første innlegg, så har du skrevet "jeg" og "meg" veldig mange ganger. Ikke "vi" eller "oss" en eneste gang. Kan det være årsaken til problemet? Ut i fra det du skriver her vil jeg tro at svigermor er redd for at du overkjører sønnen hennes (på seg selv kjenner man andre), slik at hun kommer inn som en reddende engel. Om dere begge er enige om hvordan dere vil ha det så må dere sammen snakke med svigermor om det.

←

Jeg og min kjære har snakket sammen så klart, og er enige. (Men bryllup er vel kanskje en "jenteting"; jeg skal gå med på at det for det meste har vært jeg som har foreslått og han som har sagt seg enig/uenig.) Vi har snakket sammen med svigermor også, men min kjære ønsker "minst mulig bråk" og hadde vel helst ønsket å ikke involvere moren i det hele tatt, slik at det er jeg som må legge fram det vi har kommet fram til for svigermor mens han sier minst mulig. Og hun ønsker å arrangere konfirmasjonsselskap for sin sønn, og har ikke skjønt at sønnen er voksen og at dette ikke er hennes fest.

Det er innstillingen hennes, det at hun vet så mye bedre enn oss og derfor er den rette til å avgjøre ting, jeg ikke klarer. Jeg vil at hun skal spørre om hvilke duker vi vil ha og om hun kan hjelpe, ikke informere oss om at hun bestiller duker. Så klart kan hun bestille duker, men hun kan spørre først. Skjønner?

[Gjest Gjest]

Din svigermor har kanskje hatt en svigermor en gang hun også. Det har hun muligens glemt, men du kan jo minne henne på det

Uansett hva hun gjør, så behøver jo ikke dere å gå med på det. Det går an å si "slik vil vi ikke ha det i vårt bryllup, men takk for engasjementet."

Er forøvrig enig med, som en skrev, at om ikke sønnen klarer at tale deres sak nå, så kan det se dårlig ut med tanke på ekteskapet. Han bør vise litt ryggrad her.

.

[Gjest fortvilet]

Din svigermor har kanskje hatt en svigermor en gang hun også. Det har hun muligens glemt, men du kan jo minne henne på det

←

Min svigermor har faktisk aldri hatt en svigermor selv, og heller ikke et bryllup. Kanskje det er der problemet ligger?

[Arkana]

Hadde du blitt like irritert hvis dette var din egen mor? Husk at svigermødre ofte ikke får slippe til noe særlig når det gjelder å arrangere bryllup, det er stort sett bruden og hennes mor som vil ta seg av alt. Jeg er sikker på at hun ikke mener noe vondt, hun ønsker bare å få være en del av dette og hjelpe til på den måten hun kan. Selvsagt skal du ikke la henne overkjøre deg eller gå med på ting du ikke liker, men prøv å sett deg i hennes posisjon. Hvordan ville du likt at din sønn og hans kommende kone skulle behandle deg og dine bryllupsidéer?

[Linn2006]

Hjelp - stakkars deg! Er det mye som er planlagt og fastsatt? Har du vurdert å flytte hele bryllupet? Hvis ikke kjæresten din fårstår frustrasjonen din mener jeg... For det kommer vel neppe til å bli noe bedre med årene som kommer. Sett en standard - det er ditt bryllup og din dag

[Gjest Gjest]

Må jo være forsiktig så du ikke gjør livet etter ekteskapet til et mareritt heller da. Å ta henne fatt og være dritforbanna er neppe løsningen. Ettersom mannen din ikke klarte å snakke med henne, får du gjøre det.

Legg an en hyggelig tone. Forklar at dere ønsker å bestemme ting selv, men vær åpen for at hun kan komme med inspill, hjelpe til etc. For det er sikkert ikke dumt at hun kan hjelpe til med praktiske ting, det er sikkert endel som skal gjøres.

Men ikke hiss deg opp, det er ingen tjent med

[Gjest Gjest]

Her i gården er det min mor som tar litt overhånd... Og "inviterer" folk som verken jeg eller mannen vil ha! Hun mener at siden hun og pappa hadde toastmaster så MÅ vi og ha d.. Og legger seg borti hva vi skal ha til bryllupsmiddag, og hvem som skal spille på festen...

Jeg har sagt klart i fra at dette har ikke hun noe med. Og da hun for 14 dager siden begynte å mase på meg om at jeg måtte spørre en i vår familie om ikke han kunne spille på feste, da rant d over for meg!! Og da tok faktisk pappa meg i forsvar, og sa fra at nå var grensen nådd!!!!

Skal hjem til dem i morgen.. håper hun ikke begynner å mase igjen.

Trådstarter, du må bare slå i bordet. Men ta en prat med mannen din og hør med han hvorfor han ikke tar deg i forsvar..

[Catzy]

Siste gjest: Det kan faktisk være greit å ha en toastmaster til å holde orden på sanger og taler. Med mindre du er helt sikker på at ingen av gjestene overhodet har tenkt til å si noen ting som helst. Men man trenger ikke å leie inn en fremmed person til å gjøre det, en eller annen i familien eller venneflokken kan sikkert gjøre en like bra jobb som en fremmed.

Men jeg ser jo poenget ditt og trådstarter sitt, det å ha andre som skal bestemme over den største dagen i livet ditt... Ikke bra. Har dere snakket med mennene deres om hva dere forventer? Hvis dere to setter opp en plan over dagen, gjester, opplegg, middag etc, så er det mye lettere å stoppe mer eller mindre håpløse forslag fra foreldre. Og så kan man si at "Dette har vi bestemt sammen", så de ikke kan svare med "Ja, men du skal jo ikke bestemme alt alene".

Catzy