Plutselig litt småpanikk over graviditet.

[AnonymBruker]

Jeg er 32 år gammel, og ganske sprek utenom at jeg har fått en del ryggplager i dette svangerskapet. Jeg fikk barn veldig tidlig i livet og har derfor to barn på 12 og 14 år fra før. I dag har jeg er stabil livssituasjon og i et langvarig forhold, og ønsket derfor et barn til fordi jeg er glad i barn. Men nå som det bare er noen uker til jeg skal føde så gruer jeg meg til mye og lurer på hva jeg egentlig har gjort. Mye av dette kommer av at "alle" forteller meg hvor gal jeg er som starter på nytt med små barn når jeg endelig i følge andre kunne levd livet mer. Jeg blir derfor nå usikker, selvom det såklart er alt for sent å angre må, så klarer jeg liksom ikke å glede meg helt heller og får litt småpanikk. Jeg håper dette såklart forandrer seg når baby kommer. 

Andre som har opplevd dette? 

Anonymkode: 0fa34...8b1

[AnonymBruker]

Det er jo galskap. Men du kan ikke angre nå, og bare håpe det ordner seg. 

Anonymkode: 45f67...9fb

[AnonymBruker]

Så slemt av de rundt deg å påpeke det, når magen er stor. En ting å nevne tidlig i starten. Men sånt sier man ikke når valget er tatt. Du er jo hormonell, så ikke rart du tar det til deg. Prøv å fokuser på alt det du gjorde i begynnelsen. Så du ikke får fødsels depresjon

Anonymkode: f2403...75b

[AnonymBruker]

Jeg hadde perioder med panikk og følelsen av "hva er det jeg har gjort?!?", og de følelsene du beskriver, med mitt første barn. Alt på stell, veldig ønsket barn, og jeg var over 30 år. Jeg tror det er veldig vanlig å kjenne på disse følelsene når man står foran store omveltninger i livet. Men følelser er jo ikke farlig.

Når du fikk barn såpass tidlig, skjønner jeg at du vil oppleve det igjen. Livet er langt, du er fortsatt ung. De som sier det er galskap, har kanskje yngre barn enn deg? Hvis man står midt i hektiske barneår, er det vel lett å drømme om en hverdag med mindre tempo. Og da vil det kjennes som galskap å begynne på nytt. 

Lykke til, det blir nok bra!

Anonymkode: 21114...f26

[AnonymBruker]

Jeg har også sånne følelser som kommer og går, jeg er gravid med første, 32 år gammel. Det er jo en stor livsendring, tross alt. Og jeg merker også at jeg blir påvirket på en helt annen måte nå, jeg blir sint og kjempelei meg av ting jeg ellers aldri ville brydd meg om 😅 Folk tenker sikkert at du står støtt i avgjørelsen din, men glemmer hvordan hormonene kan påvirke en. 

Anonymkode: ef504...f4e

[s0la]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk sier sånt til gravide?? Som gravid er man proppet av hormoner og så skal folk si sånne ting som skaper usikkerhet…

Uansett… Det går bra! ❤️ Nå har jeg bare ett barn og venter nr 2, men jeg har jo litt like tanker jeg også. Hva er det vi driver med? 🙈

Selv om jeg ikke er noe særlig religiøs prøver jeg likevel å tenke at det var meningen. Og på et punkt i livet kommer vi til å sitte alene i et ryddig hus uten små barn og savne den tiden. De små skitne hendene, å høre de små føttene klaske på gulvet.. 😂, barnelatter, rampestreker. En dag er de flytta ut og jeg skal jammen meg nyte dette mens jeg kan! 👶🏼💕 

[AnonymBruker]

Fikk barn i -06,-09 og -19. Det var for det første en helt annen ro inni meg med siste, enn de to første. Jeg følte meg tryggere og roligere, og man prioriterer naturlig litt annerledes. Den siste gangen var jeg også veldig klar over hvor fort småbarnstida går, og har satt pris på det på en helt annen måte. 

For det andre var det en helt annen opplevelse å ha to store barn samtidig. Har vært veldig bevisst på at det er vi som er foreldre, barnet var vårt valg, men det har vært utrolig lettvint med noen ekstra armer. Det var ingen problem å få seg en dusj eller gå på do i fred, det var alltid noen som ville holde lille. De er selvfølgelig veldig glade i yngste, og synes hen er artig å være sammen med også som 3 åring. 

Det jeg synes er annerledes er at jeg selv har blitt mer lettskremt. Er på en måte mer redd for at hen skal skade seg enn med de to eldste, og er blitt litt mer hønemor. Har jobbet mye med meg selv der, for å ikke begrense barnet. 

Det har vært litt utfordringer med kjøring og henting av de eldste på kveldstid i perioder,da mannen jobber turnus. I tillegg har vi våkne barn hele døgnet,føles det ut som.

Det er alltid spennende med et nytt familiemedlem. Det var utrolig mange ting jeg hadde glemt fra småbarnstida, men det går helt fint. Ønsker deg masse lykke til med fødsel og barseltid 😊

 

Anonymkode: ae62e...8a0