Kjærlighetssorg- hva skal jeg gjøre?!

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er følelsesstyrt, knytter meg lett til kjærester og hater avskjeder. 
Jeg har hatt to lange forhold samt dette siste aktuelle.

Jeg har vært sammen med kjæresten i ca 11 mnd. Vi bor litt fra hverandre ( ca 50 min), og begge har barn. 
 

Han tok meg med storm. Begge ble hodestups forelsket, og ingenting kunne stoppe oss. Vi prioriterte hverandre når vi kunne, og kjærlighetSerklæringene satt løst. 
Gradvis har han såret meg mer og mer, men da var jeg allerede blitt glad i han og satset med hele hjertet. 
 

Jeg har gått på kompromiss med meg selv mange ganger. Jeg har tenkt at det er bra for meg å ha en mann som har ett liv utenom meg, da jeg er vant til skikkelig tøfler tidligere. Det blir jo veldig kjedelig i lengden. 
Men nå den siste tiden har det vært klump i magen til stadighet, en følelse av å ikke bli prioritert, eller sett og tatt hensyn til. Han har kjørt sitt løp liksom. Jeg er grei å ha annenhver helg , er følelsen jeg har sittet med. 

Nå nylig forteller han at han er usikker. Ikke på hva han føler for meg, men usikker på om han er på ett sted i livet hvor han har (mental) kapasitet til å ta hensyn til meg og mine. Fy faen den svir. 
Han er sykemeldt fra jobben grunnet stress og livssituasjon (skilsmisse, trøbbel med eks og barna osv). Jeg tror han er nedfor/deprimert, noe han har vært i perioder tidligere i livet. 

Jeg hadde så innmari troa på oss, jeg tror vi kunne hatt det fantastisk sammen. Og jeg er jo veldig glad i han. 
 

Han ville fortsette å treffes og ville ikke gjøre det slutt, men han kunne ikke gi meg mer enn «jeg er glad i deg og vil ikke miste deg. Men jeg vet ikke». Da sa jeg at jeg ikke orket, å gå på nåler og vente på å bli dumpet. Så nå er det slutt, finito. Kjærlighetssorgen er vond, og vi har ingen kontakt. Fy så vondt det gjør. 

En ting har jeg lært av dette- magefølelsen SKAL lyttes til.

 

Tror dere han kommer til å angre?? Men vil jeg EGENTLIG ha han tilbake?? Hjelp……

Funker no contact strategien? 
jeg har slettet han fra sosiale medier, slettet bilder og alt som kan minne meg om han. Jeg har aldri opplevd denne typen kjærlighetssorg før, og det er så jævli.

Anonymkode: 951c5...235

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Vært gjennom det der. Veldig lik historie. Vi avsluttet det, men så kom han løpende etter meg da vi ikke hadde kontakt i noen dager. Jeg tok han tilbake. Vi var sammen i ett år etter det, og ofte ble jeg nedprioritert. Til slutt sa han at det ble feil fordi han hadde aldri følt like mye som meg. Måtte bare holde på meg i 15 mnd først. Dette var rett før korona. Kuttet all kontakt, så ble han veldig "på" igjen etter en måneds tid. Det var visst vanskelig å date nye da det var lockdown, og han sa at hadde han visst dette hadde han ventet med å dumpe meg. Jeeezees.

Jeg føler med deg. Min erfaring er at hvis en mann vil ha deg, prioriterer han deg. Så fort han slutter med det er det egentlig over fra hans side. 

Anonymkode: ecf94...af5

[Dame32]

Send meg gjerne en pm! Er i samme situasjon selv🙄

[AnonymBruker]

En annen ting... 

Vil du ha han tilbake? Da bør han overbevise deg med hele seg. 

Og klarer du å ha tillit til han. 

En tidligere kjæreste ble en gang usikker på oss etter et par år som kjærester, og det ødela hele relasjonen. Vi hadde mistet den trygge, gode relasjonen. Jeg stolte ikke helt på han, om han var oppriktig osv. Det ble slutt. Klarte ikke ha det slik.

Anonymkode: ecf94...af5

[AnonymBruker]

Er også der. Her har han også løyet kraftig til meg, jeg kjenner meg fysisk dårlig av det. Jeg trener så det gjør meg heldigvis godt.

 

Anonymkode: c15be...ff7

[AnonymBruker]

Off, så kjedelig 😔 men sånn er dessverre livet mange ganger ( uten at det hjelper, jeg vet ) det jeg ville gjort er å ikke kontakte han, om han angrer vil han kontakte deg, men gjør deg selv en tjeneste å ikke gå og håp på det. Det er ikke deg som er problemet, det er en ærlig sak at en føler at alt blir litt overveldende og vanskelig å håndtere av og til. Ikke ta det personlig.

Anonymkode: cc0a9...e53

[Tustetusta]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg føler med deg. Vært gjennom det der. Veldig lik historie. Vi avsluttet det, men så kom han løpende etter meg da vi ikke hadde kontakt i noen dager. Jeg tok han tilbake. Vi var sammen i ett år etter det, og ofte ble jeg nedprioritert. Til slutt sa han at det ble feil fordi han hadde aldri følt like mye som meg. Måtte bare holde på meg i 15 mnd først. Dette var rett før korona. Kuttet all kontakt, så ble han veldig "på" igjen etter en måneds tid. Det var visst vanskelig å date nye da det var lockdown, og han sa at hadde han visst dette hadde han ventet med å dumpe meg. Jeeezees.

Jeg føler med deg. Min erfaring er at hvis en mann vil ha deg, prioriterer han deg. Så fort han slutter med det er det egentlig over fra hans side. 

Anonymkode: ecf94...af5

Hva er det med folk (les;menn i våre tilfeller). 
Jo fler dager som går, og jeg får det hele på avstand, jo klarere ser jeg. Det er akkurat som at frykten for å bli forlatt/være alene gjør at man blir blind. Hvorfor går jeg i den fella igjen. Jeg burde dumpet han for 6 mnd siden…. Da han ikke kunne treffe meg hele uken før gutteturen og heller ikke uken etter (for da var han så fyllesyk og sliten…). Og det er bare ett eksempel, finnes mange flere. 
 

Jeg tror helt ærlig han bare er egosentrisk. Han var gift i mange år og de levde sammen men hadde separate liv, ingen nærhet og mental påkopling. Dette har vi også snakket om, han vil jo egentlig ikke ha det sånn. 

[Tustetusta]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Er også der. Her har han også løyet kraftig til meg, jeg kjenner meg fysisk dårlig av det. Jeg trener så det gjør meg heldigvis godt.

 

Anonymkode: c15be...ff7

Brutalt. Jeg ble også løyet til (mitt forrige forhold). Du må bare komme deg bort, enda så vanskelig det er. Jeg kom meg gjennom det, det klarer du også. 
ts

[Tustetusta]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Off, så kjedelig 😔 men sånn er dessverre livet mange ganger ( uten at det hjelper, jeg vet ) det jeg ville gjort er å ikke kontakte han, om han angrer vil han kontakte deg, men gjør deg selv en tjeneste å ikke gå og håp på det. Det er ikke deg som er problemet, det er en ærlig sak at en føler at alt blir litt overveldende og vanskelig å håndtere av og til. Ikke ta det personlig.

Anonymkode: cc0a9...e53

Takk. Nei jeg velger å ikke ta det personlig. Jeg skjønner jo hva greia hans er, og han sier det selv også. Han har behov for å være ego, tenke på seg selv og sitt, uten å ta hensyn til meg. Samtidig vil han ikke miste meg, jeg er visstnok «den beste personen han noen gang har møtt». 
Jeg spurte han om alt dette da vi møttes. Om han var klar. Egentlig ikke, svarte han, men han kunne ikke la meg gå. Jeg var akkurat det han ønsker og trenger. 
nå biter det oss i ræva. Han burde gått gjennom prosessen og vært alene lengre. I stedet kommer smellen nå
 

[AnonymBruker]

Tustetusta skrev (8 timer siden):

Hva er det med folk (les;menn i våre tilfeller). 
Jo fler dager som går, og jeg får det hele på avstand, jo klarere ser jeg. Det er akkurat som at frykten for å bli forlatt/være alene gjør at man blir blind. Hvorfor går jeg i den fella igjen. Jeg burde dumpet han for 6 mnd siden…. Da han ikke kunne treffe meg hele uken før gutteturen og heller ikke uken etter (for da var han så fyllesyk og sliten…). Og det er bare ett eksempel, finnes mange flere. 
 

Jeg tror helt ærlig han bare er egosentrisk. Han var gift i mange år og de levde sammen men hadde separate liv, ingen nærhet og mental påkopling. Dette har vi også snakket om, han vil jo egentlig ikke ha det sånn. 

Kanskje er noe av svaret her? Han og ekskona levde separate liv- hvorfor? Hadde han nok med seg selv da også, og at han egentlig ikke klarer eller ønsker nærheten og forpliktelsene et forhold krever uansett hvor han er i livet? Jeg fikk også beskjed om at min egentlig ikke var klar, men at han ikke kunne la meg gå da vi møttes. Han var ikke klar. Det er behagelig å ha noen der mens de holder på med sitt. Men det er ikke kjekt å være denne noen når en er klar selv, uansett hvor glad man er i dem. Ubalansen blir for stor. Hvordan rettes den opp igjen hvis dere skal prøve igjen? 

Anonymkode: 0ec76...ba0

[Tustetusta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje er noe av svaret her? Han og ekskona levde separate liv- hvorfor? Hadde han nok med seg selv da også, og at han egentlig ikke klarer eller ønsker nærheten og forpliktelsene et forhold krever uansett hvor han er i livet? Jeg fikk også beskjed om at min egentlig ikke var klar, men at han ikke kunne la meg gå da vi møttes. Han var ikke klar. Det er behagelig å ha noen der mens de holder på med sitt. Men det er ikke kjekt å være denne noen når en er klar selv, uansett hvor glad man er i dem. Ubalansen blir for stor. Hvordan rettes den opp igjen hvis dere skal prøve igjen? 

Anonymkode: 0ec76...ba0

Jeg mistenker jo det du nevner her. Jeg tror eksen også var litt den typen, de trengte liksom ikke hverandre. Han har sagt at han egentlig ikke vil ha det sånn, men jeg tror ikke jeg kan klare å stå i den prosessen med han med all tvil og usikkerhet som kan dukke opp underveis i prosessen. Jeg ser jo bare nå hvor mye usikkerhet han har gitt meg etter nyforelskelsen la seg. Men det er så smertefullt!
 

[AnonymBruker]

Usikkerheten spiste meg opp innvendig. Følte det bare var jeg som bar ved til bålet vårt. Det MÅ snakkes om. Du kan ikke forandre han. Bare dine egne forventninger. Fortell han hva du trenger, og klarer han ikke møte deg på det så er det jo det samme som å si at dette forholdet vil/kan jeg ikke.  

Anonymkode: ecf94...af5

[Tustetusta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Usikkerheten spiste meg opp innvendig. Følte det bare var jeg som bar ved til bålet vårt. Det MÅ snakkes om. Du kan ikke forandre han. Bare dine egne forventninger. Fortell han hva du trenger, og klarer han ikke møte deg på det så er det jo det samme som å si at dette forholdet vil/kan jeg ikke.  

Anonymkode: ecf94...af5

Det har føltes sånn her og, at det er jeg som ofrer, tåler og tilpasser meg han. Forferdelig følelse! Han ser meg jo ikke. Hvis det noen gang skal være en mulighet for å prøve igjen må det skje radikale forandringer. Jeg er ikke interessert i å fortsette som det har vært.. men jeg tror helt ærlig at han ikke er villig til å gjøre endringer, han er så satt og rigid i sitt tankemønster…:( 

[Tustetusta]

Ååå nå har det gått en uke uten kontakt. Sorgen er helt forferdelig!:(

[AnonymBruker]

On 7/5/2022 at 11:36 PM, Tustetusta said:

Hva er det med folk (les;menn i våre tilfeller). 
Jo fler dager som går, og jeg får det hele på avstand, jo klarere ser jeg. Det er akkurat som at frykten for å bli forlatt/være alene gjør at man blir blind. Hvorfor går jeg i den fella igjen. Jeg burde dumpet han for 6 mnd siden…. Da han ikke kunne treffe meg hele uken før gutteturen og heller ikke uken etter (for da var han så fyllesyk og sliten…). Og det er bare ett eksempel, finnes mange flere. 
 

Jeg tror helt ærlig han bare er egosentrisk. Han var gift i mange år og de levde sammen men hadde separate liv, ingen nærhet og mental påkopling. Dette har vi også snakket om, han vil jo egentlig ikke ha det sånn. 

Han har vært på guttetur og fyllesyk en uke, er han 18 år eller? Han klarte ikke å ha noe liv med konen heller? Kjære ts, du har ikke mistet særlig mye. Vet det er helt jævlig nå, er der selv og føler en enorm sorg, men vi er så mye mer enn umodne tullinger. Vi må ikke ta til takke med dritt, for jeg vet av erfaring at det finnes kvalitets menn der ute også og de skal vi finne igjen 😄🥂

Anonymkode: 6814e...d0a

[Tustetusta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han har vært på guttetur og fyllesyk en uke, er han 18 år eller? Han klarte ikke å ha noe liv med konen heller? Kjære ts, du har ikke mistet særlig mye. Vet det er helt jævlig nå, er der selv og føler en enorm sorg, men vi er så mye mer enn umodne tullinger. Vi må ikke ta til takke med dritt, for jeg vet av erfaring at det finnes kvalitets menn der ute også og de skal vi finne igjen 😄🥂

Anonymkode: 6814e...d0a

Åh takk. Nettopp sånn jeg må tenke.

ps- han er over 40……

er så skuffet over han.

[Helene1982]

Tustetusta skrev (41 minutter siden):

Åh takk. Nettopp sånn jeg må tenke.

ps- han er over 40……

er så skuffet over han.

Det er vondt å få hjertet sitt knust, men du gjorde det eneste rette da han sa at han hadde behov for å være ego, men bla bla bla, og du sa at da er det slutt. Du skal ikke undervurdere din egen magefølelse som sier at han ikke evner å gi deg det du trenger akkurat nå. Han sier at han trenger å være ego (som har vært noe han har trengt over tid), men han vil ikke miste deg. Som også betyr å være ego, da det ikke tar hensyn til dine følelser og behov.

[Tustetusta]

Helene1982 skrev (7 timer siden):

Det er vondt å få hjertet sitt knust, men du gjorde det eneste rette da han sa at han hadde behov for å være ego, men bla bla bla, og du sa at da er det slutt. Du skal ikke undervurdere din egen magefølelse som sier at han ikke evner å gi deg det du trenger akkurat nå. Han sier at han trenger å være ego (som har vært noe han har trengt over tid), men han vil ikke miste deg. Som også betyr å være ego, da det ikke tar hensyn til dine følelser og behov.

Ja jeg har gjort det eneste rette. Og etter hvert vil vel hjertet følge etter. jeg leste ett sted at når man «mister» sin nærmeste/partner går hjernen over i overlevelsesmodus. Dvs hjernen lurer oss til å tro at vi trenger vedkommende. Og man går i kampmodus på en måte, gjør alt for å få vedkommende tilbake… selv om det ikke er det rette på sikt!! 
 

det er bare så hardt og brutalt dette bruddet. Aldri opplevd et sånn type brudd. Tror du det går fortere over da? I stedet for å ha kontakt osv?

[Helene1982]

Tustetusta skrev (4 minutter siden):

Ja jeg har gjort det eneste rette. Og etter hvert vil vel hjertet følge etter. jeg leste ett sted at når man «mister» sin nærmeste/partner går hjernen over i overlevelsesmodus. Dvs hjernen lurer oss til å tro at vi trenger vedkommende. Og man går i kampmodus på en måte, gjør alt for å få vedkommende tilbake… selv om det ikke er det rette på sikt!! 
 

det er bare så hardt og brutalt dette bruddet. Aldri opplevd et sånn type brudd. Tror du det går fortere over da? I stedet for å ha kontakt osv?

Jeg tror du har rett i at det er et instinkt i oss som sier at vi skal kjempe for det vi har mistet. Det er ikke tvil om at å ikke ha kontakt med ham, vil hjelpe deg å komme deg fortere på beina igjen, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Et triks kan være å lure selv og si: hvis det skal være håp for at dere skal bli sammen, må han få kjenne på at han trenger og savner deg – altså du må holde deg borte fra ham. Sannsynligvis finner du ut underveis at du ikke kler de rosa brillene og at han ikke er rett fyr for deg ❤️

[Tustetusta]

Helene1982 skrev (17 minutter siden):

Jeg tror du har rett i at det er et instinkt i oss som sier at vi skal kjempe for det vi har mistet. Det er ikke tvil om at å ikke ha kontakt med ham, vil hjelpe deg å komme deg fortere på beina igjen, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Et triks kan være å lure selv og si: hvis det skal være håp for at dere skal bli sammen, må han få kjenne på at han trenger og savner deg – altså du må holde deg borte fra ham. Sannsynligvis finner du ut underveis at du ikke kler de rosa brillene og at han ikke er rett fyr for deg ❤️

Ja jeg prøver å tenke sånn. Og uansett om han tar kontakt, så skal det veldig veldig mye til for at jeg skal gidde å prøve igjen. Jeg har ikke hatt det godt i dette forholdet…

Så… Denne smerten må jeg bare gjennom. Og ha troa på at dette bare er en del av min vei. Jeg prøver å nyte det jeg har, roe ned, finne gleden i livet uten en mann. 
 

er det lenge siden ditt brudd?