Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er det mulig å gå i parterapi med en venn? 

Jeg og min bestevenn har en vanskelig tid i vår relasjon. Mye gamle ting som har kommet opp. Vi begge innser at det har eskalert og vi ikke er bra for hverandre mer, men vi ønsker ikke gi opp vennskapet. Er det mulig å gå i terapi sammen for å jobbe oss igjennom det og lære å være bra for hverandre igjen? Har du prøvd, og hvordan var det? 

Alternativet er å slå opp som venner. Noe som er tungt for begge. Ingen av oss har så mange andre, og ingen som er nære. 

Anonymkode: 79e57...aa3

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Tror ikke det skal være noe forbud mot det. Om det er så nyttig for dere er en annen sak. 

Anonymkode: cb335...9e1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tror ikke det skal være noe forbud mot det. Om det er så nyttig for dere er en annen sak. 

Anonymkode: cb335...9e1

Mest derfor jeg spør. Er slike tjenester nyttige for venne relasjoner? Eller har de bare kompetanse på familie relasjoner? 

Anonymkode: 79e57...aa3

AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker said:

Mest derfor jeg spør. Er slike tjenester nyttige for venne relasjoner? Eller har de bare kompetanse på familie relasjoner? 

Anonymkode: 79e57...aa3

Jeg går utifra at det kommer veldig an på hva slags problemer det er dere har mellom dere. Er det manglende kommunikasjon? Manglende tillit? Har den ene såret den andre og søker tilgivelse? 

Anonymkode: 8788c...d9d

AnonymBruker
Skrevet

Hvis begge er enige om at dere ikke er bra for hverandre, hvorfor tviholde da? Kan dere evt bli enige om å ha litt distanse, og for eks snakkes eller møtes hver 3.mnd? slik at dere ikke er veldig close, men heller ikke veldig nærme.

Anonymkode: 216cb...e34

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis begge er enige om at dere ikke er bra for hverandre, hvorfor tviholde da? Kan dere evt bli enige om å ha litt distanse, og for eks snakkes eller møtes hver 3.mnd? slik at dere ikke er veldig close, men heller ikke veldig nærme.

Anonymkode: 216cb...e34

*heller ikke fremmede skulle det stå

Anonymkode: 216cb...e34

AnonymBruker
Skrevet

Du kan helt sikkert gå i terapi et sted hvor du betaler for det selv. Har vondt for å tro at det offentlige tilbudet prioriterer venner. 

Anonymkode: c2467...146

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis begge er enige om at dere ikke er bra for hverandre, hvorfor tviholde da? Kan dere evt bli enige om å ha litt distanse, og for eks snakkes eller møtes hver 3.mnd? slik at dere ikke er veldig close, men heller ikke veldig nærme.

Anonymkode: 216cb...e34

Vi har vært hverandres solide støtte gjennom hele vårt voksne liv, gjennom partnere, dødsfall, samlivsbrudd. Vi forstår hverandre, er trygge på hverandre, og vet at uansett hva som skjer så vil den andre stille opp. Vi ønsker så klart ikke å gi slipp på det uten å prøve alt. Det er bare blitt vanskelig uten at vi helt forstår hvorfor. Det er nesten så utfordringene med jobb og alt under korona gjorde oss mentalt utslitte, og siden vi er trygge på hverandre så var vi vår ekte utslitte jeg også rundt hverandre. Til vi kom til et punkt der vi ikke lengre klarer å være positive sammen. 

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg går utifra at det kommer veldig an på hva slags problemer det er dere har mellom dere. Er det manglende kommunikasjon? Manglende tillit? Har den ene såret den andre og søker tilgivelse? 

Anonymkode: 8788c...d9d

Si det. Det er vanskelig å si hva som egentlig er problemet. Vi har kommet inn i en dårlig spiral. Alle samtaler ender på en måte som tapper energi. Viljen er der, men vi mangler verktøyene til å komme på rett kjøl igjen. 

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mange takk! Den var nyttig 

Anonymkode: 79e57...aa3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du kan helt sikkert gå i terapi et sted hvor du betaler for det selv. Har vondt for å tro at det offentlige tilbudet prioriterer venner. 

Anonymkode: c2467...146

Vi ønsker hjelp til å finne tilbake til hverandre nå. Så å stå i offentlig kø er ikke aktuelt. 

Men ønsket å sjekke ut muligheten og erfaringer før vi tør å håpe for mye. 

Anonymkode: 79e57...aa3

AnonymBruker
Skrevet

Kan det være en idé å møtes om aktiviteter, slik at dere ikke bare sitter (evt går) og prater? Begynne på et kurs sammen - f eks språk, klatring, matlaging, dans eller egentlig hva som helst. Trene sammen, skikkelig hardt, da kommer endorfinene og man blir automatisk mer positiv! 

Anonymkode: 90c65...67b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Klart det er mulig. Det vil jo ikke være parterapi, og dere må bekoste det selv. Men en hvilken som helst terapeut som jobber med familier vil også kunne jobbe i denne type relasjoner.

Anonymkode: f0cd8...f2d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klart det er mulig. Det vil jo ikke være parterapi, og dere må bekoste det selv. Men en hvilken som helst terapeut som jobber med familier vil også kunne jobbe i denne type relasjoner.

Anonymkode: f0cd8...f2d

Fantastisk! Nå ble jeg glad. 

Jeg skal undersøke familieterapauter i morgen. 

Anonymkode: 79e57...aa3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi har vært hverandres solide støtte gjennom hele vårt voksne liv, gjennom partnere, dødsfall, samlivsbrudd. Vi forstår hverandre, er trygge på hverandre, og vet at uansett hva som skjer så vil den andre stille opp. Vi ønsker så klart ikke å gi slipp på det uten å prøve alt. Det er bare blitt vanskelig uten at vi helt forstår hvorfor. Det er nesten så utfordringene med jobb og alt under korona gjorde oss mentalt utslitte, og siden vi er trygge på hverandre så var vi vår ekte utslitte jeg også rundt hverandre. Til vi kom til et punkt der vi ikke lengre klarer å være positive sammen. 

Si det. Det er vanskelig å si hva som egentlig er problemet. Vi har kommet inn i en dårlig spiral. Alle samtaler ender på en måte som tapper energi. Viljen er der, men vi mangler verktøyene til å komme på rett kjøl igjen. 

 

Mange takk! Den var nyttig 

Anonymkode: 79e57...aa3

Til vi kom til et punkt der vi ikke lengre klarer å være positive sammen! 

Du sier videre at dere egentlig ikke skjønner hva som er problemet.

- du sa det i setningen ovenfor. Dere nærer mer på elendighet enn det positive. Det er deres dynamikk, det er deres greie. Selvfølgelig vil alle vennskap og forhold ta skade av slikt. 

Det som overrasker meg mest er at dere som voksne mennesker ikke forstår hvilke konsekvenser slik tankegang over tid får. 

 

Anonymkode: d7cfd...6c4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Til vi kom til et punkt der vi ikke lengre klarer å være positive sammen! 

Du sier videre at dere egentlig ikke skjønner hva som er problemet.

- du sa det i setningen ovenfor. Dere nærer mer på elendighet enn det positive. Det er deres dynamikk, det er deres greie. Selvfølgelig vil alle vennskap og forhold ta skade av slikt. 

Det som overrasker meg mest er at dere som voksne mennesker ikke forstår hvilke konsekvenser slik tankegang over tid får. 

 

Anonymkode: d7cfd...6c4

Nei, vi forstår vel ingenting. Tenk at vi ser på endring i hvordan vi er som et mulig symptom, og åpner for at problemet er større enn som så. Særlig siden vi har prøvd å behandle symptomet uten hell. Og tenk så lite vi forstår om konsekvenser når vi har forsøkt så mye at vi ser på profesjonell hjelp og å slå opp som siste utvei. Vi må være skikkelig dumme. Enda godt vi skal prøve å finne en smart fagperson som kan hjelpe oss å forstå. 

Jeg takker andre innlegg i tråden. Jeg har fått svar på at det jeg lurte på. 

Anonymkode: 79e57...aa3

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...