Er det virkelig håp for oss?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og samboer klarer ikke å kommunisere. Eller jeg vil kommuniserer, men så raskt noe blir vanskelig stenger han ned. 

Jeg må alltid passe på så jeg ikke gjør en situasjon vanskelig hvis dere skjønner, ikke heve stemmen, vise at jeg blir irritert eller bli for stille. For da er det i gang. Han sier frekke (ikke noe kallenavn og slikt) og barnslige ting, nekter å svare, sier det ikke er mer å snakke om (selv om situasjon er svært betent, svarer ikke på spm, stikker unna, tar ikke imot noe jeg sier, sliter med å sette seg inn i andres situasjoner, kan aldri være den som innrømmer feil eller prøver å ordne opp, silent treatment. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Slikt som dette kan vare i altfra timer til dager. 

Vi gikk fra hverandre litt for en stund tilbake, men fant hverandre igjen. Da ble vi enige om at han også skulle være med å prøve å løse problemene våre, altså ikke oppføre seg så umodent. Lovde jo det, men nå, måneder etterpå har det sklidd ut her igjen. Selv om jeg minner på hva han har lovet så hjelper det ikke. Blir nesten sprø, for han er ikke behjelpelig i det hele tatt, og da blir bare små problemer eller diskusjoner dratt ut. Jeg kjenner jeg blir så stresset av dette og føler meg så alene med å prøve å holde forholdet gående. 

I dag var det en diskusjon. Jeg ble litt irritert og dermed kvass i stemmen. Han reagerer på det og da er vi igang. Dumme kommentarer, vil ikke snakke, sier vi er ferdige med å prate. Så nå sitter vi i hvert vårt rom. Vet jeg er den som må gå til han for å prøve å ordne dette, ellers skjer det faen ikke. Er så lei. 

Hadde et håp om at ting skulle bli bedre, men ser at det gjør det ikke. Hva kan jeg gjøre? Når det er slik som dette blir jeg fysisk dårlig. Men er så latterlig glad i han! 

Hjeeelp! Hva skal jeg gjøre? Er det håp eller skal jeg gi opp? Råd? <3

Anonymkode: ed269...3f1

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: af91c...ba6

[AnonymBruker]

Ta kontakt med en parterapaut. Der kan dere lære å kommunisere bedre, forstå hverandres reaksjoner og mønstre, og få hjelp til å møte hverandre på en bedre måte. Det er håp så lenge dere har håp. Det at dere faller tilbake til gamle mønstre, er jo naturlig når dere ikke har jobbet med problemet. Det kan være en lang og vanskelig prosess, men dere kan få det godt sammen hvis begge to er villige til å jobbe for det. 

Anonymkode: da0c3...57b

[AnonymBruker]

Nei. Bare nei. Dere passer ikke sammen og dette vil uansett ikke ende godt. 

Anonymkode: 4ac87...8dc