Noe mer jeg kan gjøre for å bli frisk?

[AnonymBruker]

Er deprimert og det er demotiverende at ingenting hjelper. Jeg treffer venner, prøver å trene litt og spiser sunt. Passer på døgnrytmen. Legger meg 23-24, står opp 9-10, sover noen ganger en time midt på dagen fordi jeg blir så trøtt og sliten. Men ingenting ser ut til å hjelpe. Står bare å stanger hodet i veggen.

Anonymkode: c44f9...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er deprimert og det er demotiverende at ingenting hjelper. Jeg treffer venner, prøver å trene litt og spiser sunt. Passer på døgnrytmen. Legger meg 23-24, står opp 9-10, sover noen ganger en time midt på dagen fordi jeg blir så trøtt og sliten. Men ingenting ser ut til å hjelpe. Står bare å stanger hodet i veggen.

Anonymkode: c44f9...9b5

Finne noe du brenner for?

Anonymkode: f86c2...5b1

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er deprimert og det er demotiverende at ingenting hjelper. Jeg treffer venner, prøver å trene litt og spiser sunt. Passer på døgnrytmen. Legger meg 23-24, står opp 9-10, sover noen ganger en time midt på dagen fordi jeg blir så trøtt og sliten. Men ingenting ser ut til å hjelpe. Står bare å stanger hodet i veggen.

Anonymkode: c44f9...9b5

Har du søkt behandling?

[Tomas77]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er deprimert og det er demotiverende at ingenting hjelper. Jeg treffer venner, prøver å trene litt og spiser sunt. Passer på døgnrytmen. Legger meg 23-24, står opp 9-10, sover noen ganger en time midt på dagen fordi jeg blir så trøtt og sliten. Men ingenting ser ut til å hjelpe. Står bare å stanger hodet i veggen.

Anonymkode: c44f9...9b5

Du sover 10-11 timer i døgnet. Det i seg selv er et dårlig tegn. Jobb? Ufør? Arbeidsledig? 

[AnonymBruker]

Tomas77 skrev (2 minutter siden):

Du sover 10-11 timer i døgnet. Det i seg selv er et dårlig tegn. Jobb? Ufør? Arbeidsledig? 

Bare de soste ukene. I vinter kun sovet 2-3 timer og våren har jeg sovet 7-8 timer i døgnet, . Sykmeldt.

Anonymkode: c44f9...9b5

[AnonymBruker]

Bålkaffe skrev (1 time siden):

Har du søkt behandling?

Får ikke, er ikke syk nok.

Anonymkode: c44f9...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Finne noe du brenner for?

Anonymkode: f86c2...5b1

Har egentlig det, men blitt utbrent.

Anonymkode: c44f9...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Får ikke, er ikke syk nok.

Anonymkode: c44f9...9b5

Har du råd til private timer? Og forsøker du medikamenter? 

Anonymkode: df4a9...a03

[AnonymBruker]

Tomas77 skrev (Akkurat nå):

Du sover 10-11 timer i døgnet. Det i seg selv er et dårlig tegn. Jobb? Ufør? Arbeidsledig? 

Er ganske vanlig og bli tappet for energi ved depresjon og angst, noe som ihvertfall gjør at jeg aldri føler meg uthvilt. Er alltid trøtt og sliten - selv om jeg er på AAP og ikke går på jobb. Klarer kun et minimum av daglige sysler i heimen. 

Anonymkode: 52eec...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er ganske vanlig og bli tappet for energi ved depresjon og angst, noe som ihvertfall gjør at jeg aldri føler meg uthvilt. Er alltid trøtt og sliten - selv om jeg er på AAP og ikke går på jobb. Klarer kun et minimum av daglige sysler i heimen. 

Anonymkode: 52eec...806

Har du vært deprimert i over et år, siden du er på AAP?😢

Anonymkode: c44f9...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du vært deprimert i over et år, siden du er på AAP?😢

Anonymkode: c44f9...9b5

Ja, var deprimert i over 1 år. Gikk i behandling på DPS, med bl.a traumebeh. Ble kvitt depresjonen, men da kom angsten - som jeg har hatt siden. Har mest sannsynlig hatt mer eller mindre angst hele livet, men klart å leve med det. Men nå klarer jeg hverken å jobbe eller være sosial pga angst. Angsten tapper meg for energi, og i perioder har jeg angt både dag og natt. 

Anonymkode: 52eec...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er deprimert og det er demotiverende at ingenting hjelper. Jeg treffer venner, prøver å trene litt og spiser sunt. Passer på døgnrytmen. Legger meg 23-24, står opp 9-10, sover noen ganger en time midt på dagen fordi jeg blir så trøtt og sliten. Men ingenting ser ut til å hjelpe. Står bare å stanger hodet i veggen.

Anonymkode: c44f9...9b5

Det er på en måte allerede bestemt hvordan man skal leve livet og være i samfunnet for å være inkludert og lykkelig. Vi alle skal gå på skole, studere, jobbe, få samboer, kjøpe hus, få barn. Vi skal suse rundt, stå opp før 09, spise innen ‘’riktige’’ klokkeslett, være sosiale, osv - ellers blir vi sett på som unormale eller at det er noe galt med oss. Det er lett å bli deprimert om man ikke klarer møte denne sosiale standarden. Jeg sier ikke det er ditt tilfelle, men det er min erfaring. Jeg følte meg presset inn i et liv som ikke passet meg, selv om det var meg selv som tok valgene. 
 

Det jeg prøver å si, er at det er fint at du prøver gjøre en endring, bare der har du kommet langt! Men ikke se deg blind på hva som gjør en lykkelig. For deg så kan det være noe annet. Du må se innover deg selv, hvilke behov du har, istedenfor å lete utenifra etter tips, triks og råd. 
 

Hva som mangler i livet - er et stort spørsmål. Noen finner det aldri helt ut. Noen tar bare en dag om gangen, andre er ikke i stand til å oppleve hva som skjer her og nå - siden de er helt blinde av hva som skal skje i fremtiden. Det er en vanskelig balanse. 
 

Istedenfor å tenke på hva som gjør deg lykkelig eller tilfreds, Prøv heller å tenk på hva som gir deg energi. For hver enkelt er det forskjellig! Det finnes ingen fasit. 
 

Ingen går rundt å er konstant tilfreds døgnet rundt uansett, men det går rundt for dem siden de har sine gleder i hverdagen. Du må finne dine ❤️
 

Nå vil jeg ikke at folk skal tro at jeg snakker ned depresjon, har hatt et selv og vet hvor mørk verden kan være. Hvor utmattet man blir og at man bare føler at man stanger hodet i veggen. Eller møter veggen for hundrede gang, men føler at man ikke har noe annet valg enn å fortsette. For tiden ute fortsetter. Verden fortsetter i sitt vanlige dus. Det er lett å føle seg mislykket og annerledes. Det blir fort dem og meg. 
 

Du skal ha mye creds for å stå på slik du gjør, og bare det at du spør om råd er et stort steg! Det er like stort for hver gang man gjør det også, for det vil si at man ikke har gitt totalt opp (der og da hvertfall😅). Fortsett å spør om råd. Fortsett å prøve finne en løsning, selv om man har snublet mye i tidligere forsøk. Det er vanskelig å komme seg ut av en depresjon. Jeg vet hvor vondt det gjør. 
 

Men på en side, så kan jeg love deg at du kommer ut på andre siden som et mye sterkere menneske. Du vil vite hvordan det føles å føle seg maktesløs og alt er svart, men man kom seg gjennom det. Du vil vite dine grenser, være i mye mer kontakt med deg selv og ha mye mer forståelse for de rundt deg. Ofte er ikke depresjoner av og på som svart på hvitt, det kan sveve i luften noen ganger eller man blir helt slått ut. Men kommer du deg igjennom det, så vet du hvertfall hva som skal til for å løsrive deg ut av tilstanden senere. 
 

Jeg håper du finner din vei ❤️ Det finnes ingen direkte kur, men du må finne småting som gir deg litt mer mot og glede i hverdagen, så ikke alt er så mørkt 

Anonymkode: 4e6f5...879

[C8H10N4O2]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Får ikke, er ikke syk nok.

Anonymkode: c44f9...9b5

Har du fått legen din til å henvise deg til det kommunale lavterskeltilbudet?

Og har du fått sjekka om du har vitamin D-mangel?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, var deprimert i over 1 år. Gikk i behandling på DPS, med bl.a traumebeh. Ble kvitt depresjonen, men da kom angsten - som jeg har hatt siden. Har mest sannsynlig hatt mer eller mindre angst hele livet, men klart å leve med det. Men nå klarer jeg hverken å jobbe eller være sosial pga angst. Angsten tapper meg for energi, og i perioder har jeg angt både dag og natt. 

Anonymkode: 52eec...806

Jeg fatter ikke at du ikke går til behandling. Be legen sin om henvisning til psykolog/psykiater med kommunal avtale. Prøv å få innpass hos en av dem. Mens du vente, betal hos en privat dersom du har mulighet. Og går du på antidepressiva? 

Anonymkode: bcd9a...181

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å være mer ute i naturen? Det har hjulpet mange, og i flere land skriver faktisk legen ut tur i skogen som «grønn resept». Det finnes mye forskning på at det hjelper mye. Gjerne i tillegg til psykolog, men da hadde jeg funnet en privat psykolog med refusjonsavtale. DPS er kjent for å gi både lite og dårlig hjelp. 
 

Yoga, meditasjon og mindfullness har også gode resultater mot angst og depresjon i forskning. Ikke forvent å føle deg bedre momentant, det vil kreve at du gjør både det og er i naturen det over tid 😊
 

Mange faller utenfor A4-samfunnet, som er helt sykelig lagt opp. Ikke bli dårlig av at du ikkje klarer dét, i hvert fall, da ekstremt mange går på flere smeller i hamsterhjulet vi har lagt opp til. Vi et mennesker, ikke roboter. ❤️

Anonymkode: 4d7a7...8e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fatter ikke at du ikke går til behandling. Be legen sin om henvisning til psykolog/psykiater med kommunal avtale. Prøv å få innpass hos en av dem. Mens du vente, betal hos en privat dersom du har mulighet. Og går du på antidepressiva? 

Anonymkode: bcd9a...181

Jeg har vært i behandling både på DPS og lavterskel tilbud i kommunen, men begge deler er avsluttet da de ikke kunne gjøre mer for meg. Gikk sammenhengende i behandling i ca 2 år. Går på antidepressiva ja, og angsten har blitt noe redusert, men bivirkningen er at jeg ikke får sove.

Nå skal Nav og yrkesveileder ha meg ut i arbeidsutprøving, og jeg som sliter bare med et 1 times møte hos yrkesveileder. Får se hvordan det går. Jeg er ikke blant de yngste, så jeg står nok ikke langt fremme i køen ang jobb - i tillegg til helseutfordringene mine. 

Anonymkode: 52eec...806

[AnonymBruker]

C8H10N4O2 skrev (6 minutter siden):

Har du fått legen din til å henvise deg til det kommunale lavterskeltilbudet?

Og har du fått sjekka om du har vitamin D-mangel?

Jeg søkte selv på lavterskel tilbud i kommunen. Men jeg hadde gått i behandling hos DPS og begrunnet søknaden med at jeg trengte mer hjelp etter at pakkeforløpet jeg var i hos DPS ble avsluttet. 

Anonymkode: 52eec...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har vært i behandling både på DPS og lavterskel tilbud i kommunen, men begge deler er avsluttet da de ikke kunne gjøre mer for meg. Gikk sammenhengende i behandling i ca 2 år. Går på antidepressiva ja, og angsten har blitt noe redusert, men bivirkningen er at jeg ikke får sove.

Nå skal Nav og yrkesveileder ha meg ut i arbeidsutprøving, og jeg som sliter bare med et 1 times møte hos yrkesveileder. Får se hvordan det går. Jeg er ikke blant de yngste, så jeg står nok ikke langt fremme i køen ang jobb - i tillegg til helseutfordringene mine. 

Anonymkode: 52eec...806

Arbeidsutprøvning ja 😅 Skjønner at det føles stressende. Ofte tenker man at man at man må vise noe der, men alt det handler om er å finne din arbeidsevne prosent. Der skal du være helt ærlig og IKKE NOE av flink pike/herre syndrom. Det er veldig viktig! 
 

Om du er på AAP så er det en veldig vanlig del av opplegget. Det er fordi AAP ikke varer evig, man må til slutt over på en annen stønad. Man kan havne innenfor tilrettelagt arbeid, ufør, eller i verstefall sosial stønad. Selv om noen stønader virker demotiverende (ufør), så vil ikke det bety eller stemple deg som at dette er evig. Men det gir en økonomisk trygghet. Man kan alltid gå tilbake til arbeidslivet, uansett hvilken stønad man havner på, om man har den psykiske og fysiske helsen til det. 
 

Det kjipe med AAP er at den varer bare i 3 år. Er det ikke funnet ut av hvilken stønad man skal videre på etter dette, så får man et karantene år på sosial stønad, før man får 3 nye år på AAP. Det går an å søke om forlengelse av AAP på 2 år om man har vært i medisinsk behandling under AAP perioden. Men, det er også mye styr… mye erklæringer fra lege, og AAP-stønaden blir ofte bare forlenget et halvår om gangen. (Nav er stress 🙄). 
 

Mye av grunnen til at jeg er ufør den dag i dag, er fordi jeg måtte bruke mye energi for å kjempe for mine rettigheter ift nav systemet, energi og tid jeg heller kunne brukt på behandling for å bli ‘’frisk’’. Nå som jeg er ufør, har jeg både økonomi og tid til å fokusere på helsa. Ser for meg å komme tilbake i arbeid med tiden. Jeg fikk ikke hjelp av DPS da jeg trengte det, og pga det endte jeg opp med ptsd som diagnose. Privat psykolog hjalp mye, så om du ønsker gå i behandling, så råder jeg deg til det. Psykolog med kommunal avtale (betaler bare egenandel). 
 

Om du ikke føler deg klar for arbeidsutprøvning, kan du også bruke medisinsk behandling til å utsette den prosessen. De kan ikke tvinge deg inn i et opplegg om man er i medisinsk behandling. Men igjen, så er arbeidsutprøvningen viktig, for den må være gjennomført før AAP tiden går ut. Igjen så kan forlengelse av AAP hjelpe der, men igjen så er det mye styr…  

Du nevner alder og helse utfordringer og mulighet til jobb. En ting jeg kan love deg, er at nav har steder du kan jobbe. Men om det passer deg eller ei, er en annen sak. Man blir ikke akkurat mer tilfreds i eget liv om man skal jobbe i en jobb man føler er helt feil. Det er viktig at du får tydelig frem hva du hadde ønsket å jobbe med, om du kunne jobbet. Og igjen, vær ærlig! Dette er IKKE et jobb intervju hvor man skal prøve kapre jobben. 
 

Jeg selv klarte arbeidsutprøvningen svært dårlig. Men jeg var ærlig hele veien, som hjalp mye. 

Anonymkode: 4e6f5...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er på en måte allerede bestemt hvordan man skal leve livet og være i samfunnet for å være inkludert og lykkelig. Vi alle skal gå på skole, studere, jobbe, få samboer, kjøpe hus, få barn. Vi skal suse rundt, stå opp før 09, spise innen ‘’riktige’’ klokkeslett, være sosiale, osv - ellers blir vi sett på som unormale eller at det er noe galt med oss. Det er lett å bli deprimert om man ikke klarer møte denne sosiale standarden. Jeg sier ikke det er ditt tilfelle, men det er min erfaring. Jeg følte meg presset inn i et liv som ikke passet meg, selv om det var meg selv som tok valgene. 
 

Det jeg prøver å si, er at det er fint at du prøver gjøre en endring, bare der har du kommet langt! Men ikke se deg blind på hva som gjør en lykkelig. For deg så kan det være noe annet. Du må se innover deg selv, hvilke behov du har, istedenfor å lete utenifra etter tips, triks og råd. 
 

Hva som mangler i livet - er et stort spørsmål. Noen finner det aldri helt ut. Noen tar bare en dag om gangen, andre er ikke i stand til å oppleve hva som skjer her og nå - siden de er helt blinde av hva som skal skje i fremtiden. Det er en vanskelig balanse. 
 

Istedenfor å tenke på hva som gjør deg lykkelig eller tilfreds, Prøv heller å tenk på hva som gir deg energi. For hver enkelt er det forskjellig! Det finnes ingen fasit. 
 

Ingen går rundt å er konstant tilfreds døgnet rundt uansett, men det går rundt for dem siden de har sine gleder i hverdagen. Du må finne dine ❤️
 

Nå vil jeg ikke at folk skal tro at jeg snakker ned depresjon, har hatt et selv og vet hvor mørk verden kan være. Hvor utmattet man blir og at man bare føler at man stanger hodet i veggen. Eller møter veggen for hundrede gang, men føler at man ikke har noe annet valg enn å fortsette. For tiden ute fortsetter. Verden fortsetter i sitt vanlige dus. Det er lett å føle seg mislykket og annerledes. Det blir fort dem og meg. 
 

Du skal ha mye creds for å stå på slik du gjør, og bare det at du spør om råd er et stort steg! Det er like stort for hver gang man gjør det også, for det vil si at man ikke har gitt totalt opp (der og da hvertfall😅). Fortsett å spør om råd. Fortsett å prøve finne en løsning, selv om man har snublet mye i tidligere forsøk. Det er vanskelig å komme seg ut av en depresjon. Jeg vet hvor vondt det gjør. 
 

Men på en side, så kan jeg love deg at du kommer ut på andre siden som et mye sterkere menneske. Du vil vite hvordan det føles å føle seg maktesløs og alt er svart, men man kom seg gjennom det. Du vil vite dine grenser, være i mye mer kontakt med deg selv og ha mye mer forståelse for de rundt deg. Ofte er ikke depresjoner av og på som svart på hvitt, det kan sveve i luften noen ganger eller man blir helt slått ut. Men kommer du deg igjennom det, så vet du hvertfall hva som skal til for å løsrive deg ut av tilstanden senere. 
 

Jeg håper du finner din vei ❤️ Det finnes ingen direkte kur, men du må finne småting som gir deg litt mer mot og glede i hverdagen, så ikke alt er så mørkt 

Anonymkode: 4e6f5...879

Takker for langt og utfyllende svar. Men jeg har ikke noe mål om å bli lykkelig eller leve på «den rette» måten, gjøre de riktige ti vene osv. Jeg er i utgangspunktet fornøyd med min retning og mine valg jeg har tatt. Er jo endel motgang livet har gitt men jeg har gjort det beste ut av det. Å se innover føler jeg nesten at man gjør for mye av når man er deprimert. Så jeg prøver tvert imot å se utover, gjøre det jeg pleide å like og holde meg i gang med noe. Jeg leter ikke etter lykke. Vil bare ha normal energinivå, ikke være trøtt hele tiden. Tilfreds er greit nok.

Anonymkode: c44f9...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du mulighet til å være mer ute i naturen? Det har hjulpet mange, og i flere land skriver faktisk legen ut tur i skogen som «grønn resept». Det finnes mye forskning på at det hjelper mye. Gjerne i tillegg til psykolog, men da hadde jeg funnet en privat psykolog med refusjonsavtale. DPS er kjent for å gi både lite og dårlig hjelp. 
 

Yoga, meditasjon og mindfullness har også gode resultater mot angst og depresjon i forskning. Ikke forvent å føle deg bedre momentant, det vil kreve at du gjør både det og er i naturen det over tid 😊
 

Mange faller utenfor A4-samfunnet, som er helt sykelig lagt opp. Ikke bli dårlig av at du ikkje klarer dét, i hvert fall, da ekstremt mange går på flere smeller i hamsterhjulet vi har lagt opp til. Vi et mennesker, ikke roboter. ❤️

Anonymkode: 4d7a7...8e0

Naturen er veldig viktig for meg. Jeg er innom den daglig. Noen ganger bare går barbeint på gresset i hagen. Og ellers går jeg turer i skogen. Naturen betyr alt for meg. Jeg hadde nok vært dårligere psykisk uten de jevnlige opplevelsene i naturen. Gjør yoga også litt. Skal prøve meditasjon men det synes jeg er litt vanskelig å komme igang med. Trist at mange blir drevet ut i utbrenthet. Det er jammen ikke noe lett.

Anonymkode: c44f9...9b5