Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Er det mulig at en baby på snart 4 mnd kan foretrekke far i stedet for mor? Ser at han ler og smiler mye mer til far enn meg, noe som jeg finner litt sårt. Ikke misforstå, jeg er veldig glad for at babyen liker far, men føler meg plutselig «nedgradert». Far har tatt sommerferie og holder mye på med baby, så lurer på om dette kan være årsaken? Jeg og baby «prater» en del sammen, men han blir tydelig mer og fortere glad over å se far. Jeg har ingen problemer med å gi trøst og trygghet, men dette kan ha med ammingen å gjøre (jeg fullammer). Er sikkert bare hormonell og overtenker, men det vistes så godt i går 😔 Trodde jo at en så liten baby fortsatt er avhengig og trenger mor mest, men blir jo så fort usikker. Er vårt første barn, og vi alle bor sammen. Er jeg helt på jordet, eller kan far erstatte meg? 

Anonymkode: 73a0e...936

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Barnet trenger dere begge, det er ikke en konkurranse mellom dere. At barnet gir raskere og mer respons til far kan handle om at det er måten de to kommuniserer på, i sitt far-baby-samspill, mens deres samspill er annerledes (men ikke dårligere). Det er egentlig bare flott 🙂

  • Liker 2
Gjest EmKay
Skrevet

Baby er nok mer vant til at du er der hele tiden, og er jo i en fase der h*n blir mer oppmerksom på omgivelsene sine. Så det er gjerne hakket mer spennende med far akkurat nå, men du er nok den viktigste for kos og nærhet, spesielt siden du fullammer, en god stund til. 

AnonymBruker
Skrevet

Våre har hele tiden hatt far som sin favoritt, aldri tenkt på at det skulle være noe galt i det.

Anonymkode: 1d5f2...2be

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jepp, sånn var det her også i perioder. Sårt og kjipt, men prøvde å glede meg over at de hadde en god relasjon.

Anonymkode: 34ef5...53d

AnonymBruker
Skrevet

Baby tre måneder blir mer glad av å se far, han ha rjo begrenset tid med barnet og bare tøyser da, mens vi mødre tar ALT hele tiden, så ikke så rart. 

Anonymkode: 096b1...0b3

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Far har alltid vært ''favoritten'' til alle våre 3 og er det ennå. Han har jobbet mye og lange dager mens de var små, hadde ikke pappaperm med noen av de. Ergo: jeg er den kjedelige som ''alltid'' er der og som bare ordner alt. Far derimot har jo sett dem lite og hatt dårlig samvittighet for det så han har jo vært 100% tulle-super-pappa de stundene han har hatt mulighet. Selvsagt blir det slik da at pappa = gøy, mamma = vanlig og kjedelig. 

Jeg regner selvsagt med (og tror) ungene er like glad i oss begge for det. Merker at de helst vil ha meg til trøst eller dele vonde tanker etc. Far vil de herje med helst 😛 

Anonymkode: 370fb...a7b

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Mange mødre tror visst de er uerstattelige...

Anonymkode: 27d4d...707

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange mødre tror visst de er uerstattelige...

Anonymkode: 27d4d...707

Enig. Selvfølgelig kan far erstatte deg, ts. 

Anonymkode: 1b0af...95e

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Enig. Selvfølgelig kan far erstatte deg, ts. 

Anonymkode: 1b0af...95e

Selvsagt kan han ikke det. TS kan ikke erstatte far heller. Barn trenger begge foreldrene, begge to er viktig for barnets utvikling og en mor og en far kan ikke sammenlignes, da forholdene aldri vil bli like hverken ene eller andre veien. Det kalles biologi. Det éne forholdet er ikke viktigere enn det andre, og ingen av dem kan erstatte det andre.

Anonymkode: 370fb...a7b

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Det er slik i heimen vår og, og eg forstår godt at det kan følast sårt! Det er eg som har amma heile veien, stått opp om natta med han, vore der heile tida, men det er pappa som blir den store helten! No er jo eg også veldig glad i pappa, så eg forstår poden (♥️), men det hadde vore hyggelig om han viste samme glede til meg. 

Men som nokon her oppe nevnte, eg trur det heng litt sammen med at eg er her alltid, mens pappa er borte på jobb, som pga skift kan bety at babyen ikkje ser pappa en heil dag. Så eg prøver å tenke at for babyen er det ekstra kjekt når pappa er der, mens han har ikkje tenkt tanken på at mamma kan bli borte så lenge enda. 

Kan du prøve å ta ein tur ut eit par timer ein dag, og sjå om babyen blir like glad når du kjem heim? 

Anonymkode: 4240a...50f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig. Selvfølgelig kan far erstatte deg, ts. 

Anonymkode: 1b0af...95e

Tenkte kanskje at når han enda er så liten, lå i magen min og jeg fullammer så er mor uerstattelig. Vet at de kan favorisere etterhvert, men trodde det er litt tidlig med 3 måneder.

Anonymkode: 73a0e...936

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange mødre tror visst de er uerstattelige...

Anonymkode: 27d4d...707

En del mødre ER faktisk uerstattelige sammenlignet med en del fedre rundt om, som kun tenker på seg selv og ikke setter babyens behov først. Mødre som tar hele det tredje skifte.

Anonymkode: 096b1...0b3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er slik i heimen vår og, og eg forstår godt at det kan følast sårt! Det er eg som har amma heile veien, stått opp om natta med han, vore der heile tida, men det er pappa som blir den store helten! No er jo eg også veldig glad i pappa, så eg forstår poden (♥️), men det hadde vore hyggelig om han viste samme glede til meg. 

Men som nokon her oppe nevnte, eg trur det heng litt sammen med at eg er her alltid, mens pappa er borte på jobb, som pga skift kan bety at babyen ikkje ser pappa en heil dag. Så eg prøver å tenke at for babyen er det ekstra kjekt når pappa er der, mens han har ikkje tenkt tanken på at mamma kan bli borte så lenge enda. 

Kan du prøve å ta ein tur ut eit par timer ein dag, og sjå om babyen blir like glad når du kjem heim? 

Anonymkode: 4240a...50f

Hadde forstått det mer om far hadde vært på jobb. Han har vært hjemme i 2 uker i ferie, og har dermed holdt på mer med han. Han har ikke vært like blid når jeg har stått opp de dagene far står opp med han. Da ligger jeg gjerne et par timer lengre, så baby ser meg ikke på en stund, men er fortsatt mindre glad når jeg kommer 😔 er jo som sagt glad for at baby er glad i faren sin, men som du sier så er det jo jeg som har holdt på med han hele veien, så tenkte derfor at han har et større behov for mor. Det er jo ingen konkurranse, men klarer ikke å styre følelsene mine akkurat nå. Forhåpentligvis slutter jeg å tenke på dette om en stund, måtte bare lufte hodet litt.

Anonymkode: 73a0e...936

AnonymBruker
Skrevet

Det byttet på hele veien her. Noen mnd var pappa kulest, så var jeg kulest, så var det hans tur igjen. Nå har det vært meg veldig lenge og jeg håper at det snart blir pappa igjen. 

Anonymkode: 31feb...acf

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...