Når flytte til en ny by? Har ingenting som holder meg her lengre

[AnonymBruker]

Hva skal til for at folk flytter til en ny by å bosetter seg med barn? Jeg har de siste årene opplevd store omveltninger i livet og dette har ført til tapt familie, venner, og andre ting i livet. Jeg har valgt selv å avstå fra en del dårlige relasjoner som har tappet meg for energi, og jeg har valgt å gi slipp. 
 

Moren min er på sykehjem å har ikke lenge igjen. Hun er ikke «tilstede» lengre og hun kommer nok til å dø snart. Den dagen hun dør er jeg «ferdig», og jeg er klar til å dra selv å starte på nytt. Har ingen kontakt med forsiden og han har svartmalt meg til hele slekta. Mannen er en klassisk psykopat som har drevet med mishandling i nære relasjoner hele livet. Bror/søster har jeg heller ingen kontakt med da relasjonen med de ble for vanskelig grunnet splitt og hersk fra visse kanter. Venner har jeg også måttet gi slipp på grunnet rett og slett dårlige relasjoner og mindre gode vennskap. Da mamma ble syk oppdaget jeg fort hvem som var der og ikke. 
 

Har et familiemedlem jeg har holdt kontakten med gjennom alt jeg har vært gjennom siste tiden. Vedkommende har vært litt blendet av far sine «løgner» og manipulasjon. På en måte kalles hun for en flyvende ape, men siden jeg ønsker å holde henne i livet har jeg tålt mye synes jeg. Vedkommende har nå i ettertid vist seg å bare ha kontakt med meg og barna for å vinne på det selv virker det som, og vennskapet jeg trodde vi hadde virker til å aldri ha eksistert. Feks, vedkommende kommer bare på besøk når hun trenger å låne penger eller når hun er sulten og ønsker mat. Har hun ingen andre å henge med kommer hun gjerne innom å sier» jeg hadde ingenting annet å gjøre så derfor kom jeg hit, og med en gang hun finner noen å dra til forsvinner jeg å jeg blir sittende hjemme igjen. Føler meg ganske ofte «utnyttet» uten å sette fingeren på det.. 

Jeg og samboer har bare moren til samboer som barna har kontakt med, ellers har vi lite familie-nettverk. Bror og søster til samboer pluss flere venner bor i Hovedstaden og jeg kunne tenkt meg å flyttet dit.. Men jeg er redd for å være alene der også. Jeg og samboer gjør det bra økonomisk å har et firma vi fint kan flytte etter med, men det er skummelt synes vi. 
 

Men jeg tenker at gresset er ikke grønnere på den andre siden, og det er ikke sikkert det blir bedre av å flytte. Men jeg føler veldig lite tilknytning til byen her nå dessverre.. Alt jeg har her er en «falsk» trygghet fordi de jeg trodde var der for meg visste seg å overhode ikke stille opp når jeg som verst trengte det. 
 

Barna er små enda. Har ikke lyst å gjøre noe som ikke er bra for de. Men de har bare svigermor her i byen og ingen andre..Hva tenker dere? 

Anonymkode: b6b85...2f3

[SnartMammaLykke]

Hm..

[AnonymBruker]

Flytt. Det er bedre å ha prøvd det enn å sitte og angre på at dere aldri tok sjansen. Det verste som kan skje er at dere må flytte tilbake eller et annet sted etter noen prøve-år. 

Dere kan jo prøve tettsteder, småbyer, rett utenfor Oslo istedenfor? Hva med Ski og Jessheim for eksempel? Fine steder for barn å vokse opp.

Anonymkode: aec72...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Flytt. Det er bedre å ha prøvd det enn å sitte og angre på at dere aldri tok sjansen. Det verste som kan skje er at dere må flytte tilbake eller et annet sted etter noen prøve-år. 

Dere kan jo prøve tettsteder, småbyer, rett utenfor Oslo istedenfor? Hva med Ski og Jessheim for eksempel? Fine steder for barn å vokse opp.

Anonymkode: aec72...64c

Ja, hvorfor ikke. Har du prøvd det?

Anonymkode: b6b85...2f3