Abortsaken i usa går inn på meg

[AnonymBruker]

Jeg lar abortsaken i usa gå kraftig inn på meg. Til det punktet hvor jeg ble litt knust av at selskapet mitt (norsk selskap med kontor i usa) ikke ville gå ut å mene noe noe om det. I helgen skjønte jeg endelig hvorfor jeg har vært så forferdelig lei meg. Jeg ble voldtatt for en del år tilbake. Jeg var i et seriøst samboerskap og vi forsøkte å få barn. Og da jeg fikk positiv test med mulig befruktning rundt samme tid som voldtekten ble jeg og samboeren min enige om at abort var beste løsning. Ingen av oss ville risikere å oppdra den mannens barn. Det var naturlig nok forferdelig traumatisk for oss begge, mest for meg. Å abortere et barn vi så sårt ønsket i uke 12 er ingen enkel avgjørelse og en enorm påkjenning for både kropp og sjel. 
 

Dette er mange år siden, og noe vi ble enige om å bare begrave. Jeg fikk aldri den hjelpen jeg burde oppsøkt. 
 

Så nå, med overskrifter om at unge jenter er gravide etter voldtekt og blir nektet abort, tror jeg at jeg opplever det hele igjen. På sett og vis. Jeg skjelver, jeg gråter, jeg sover ikke, jeg spiser ikke.
 

Mitt liv ble endret for alltid de ukene, men jeg tok en avgjørelse som gjorde at vi nå er en a4 familie med to høyt elskede barn. Det var som om jeg ble skøvet ut av min sti, over på en annen og mørkere sti, for at jeg så kjempet meg tilbake til min egen. Ikke helt den samme som jeg var på i utgangspunktet, men fremdeles min. 
 

Er det noen andre som har opplevd noe lignende? Jeg tenker det kanskje er fint for oss alle å dele litt?

Anonymkode: fe889...84b

[AnonymousBruker]

For en forferdelig historie.😪 Slike hendelser og traumer vil dessverre alltid forbli en del av livet - man må bare takle å leve med de, ubevisst eller bevisst. Skjønner at saken går inn på deg, og det er helt greit. Fikk ikke samme konsekvensen som deg da jeg ble utsatt for en seksuell handling, men fy søren så vanskelig det fortsatt er etter flere år. Har forestilt meg selv om hva jeg ville gjort dersom jeg ble gravid. Vet naturligvis ikke hva jeg ville gjort der som 14-åring, men mest sannsynlig abort i og med det er lovlig og ikke like tabubelagt her i Norge. Hadde ikke klart å bære og oppdra et menneske som ble til av tvang - bryr meg for mye om andre og da spesielt barn og deres oppveksts-vilkår. 

Har du noen du får delt tankene dine med? skal ikke være nedlatende, men som en tilfeldig nordmann i lille Norge er det dessverre lite vi får gjort herfra. Ja, vi kan bry oss, lese historier, sende omtanker og gråte av det, men det gir oss selv så lite. Jeg klarer ikke å lese mye av det som skjer borti der, fordi det er for rått og vondt. Jeg skulle ønske jeg kunne trylle og endre alt for at alle skulle kunne ta egne valg, men den makten har jeg ikke. Derfor velger jeg heller å fokusere på hvilke tilbud jeg har her i Norge, og være glad og takknemlig for det. Det er ikke fordi jeg ikke bryr meg (tvert imot), men fordi jeg ikke "vinner" noe av det. Tenker selvsagt på de som må møte på en slik situasjon, men igjen - jeg og vi får ikke gjort noe.😞

Håper det hjalp litt, og at du ikke sliter deg ut for mye med det! Du er tøff, modig og en fantastisk mamma som står i det! Husk og ta vare på deg selv, og gjør noe som gjør deg glad! Det fortjener du, du er aldri alene!❣️