Har følelse men mangler "elsker deg" delen

[AnonymBruker]

Vi har 12 år sammen, gift i snart 5 år. Jeg har følelser for han, bryr meg om, er glad i han, han er far til barna våre. Men jeg har ikke den elske biten i meg, slik som jeg elsker barna. Kan irritere meg fort over småting, noen ganger tenner jeg ikke heller. Samtidig har vi det bra sammen, han er snill, vi liker de samme tingene. Følelsen er forvirrende. Jeg vil ikke ha noe annet, men jeg er misunnelig på andre som jeg ser elsker hverandre. Jeg vil kjenne den følelsen. Hvordan?

Anonymkode: 3a3be...83e

[AnonymBruker]

Sånn er det, senk forventningene dine.

Anonymkode: 33f2b...66b

[AnonymBruker]

Å være sammen betyr at man må velge den andre igjen og igjen. Jeg gjør det på nermest autopilot i perioder for så å kjenne senere at jeg er veldig glad jeg valgt han igjen. 

Anonymkode: c6faf...268

[Trolltunge]

Du verden! Jeg elsker da virkelig ikke min mann på samme måte som jeg elsker barna. Jeg har det mye på samme måte som deg, fra å bry meg om til å bli irritert og ikke alltid tenne, men jeg synes alt det der har plass innen det å elske. 

Hvilken følelse er det egentlig du søker og savner? Det er ingen som pleier å gå rundt og være forelsket hele tiden. Jeg vet at jeg elsker min mann akkurat fordi jeg bryr meg om ham, og ikke har lyst til å være uten ham. Det bobler og bruser ikke, det bare er stort sett. 

[lillevill]

Trolltunge, hun ønsker seg sikkert den dype "koblingen" par har. Forstår henne godt, men få par jeg kjenner har den der nærheten som jeg tenker på. Den der "vi er alltid et team, jeg støtter deg, er så glad for at du er min, du er den vakreste jeg vet" utstrålingen. 

Har ønsket meg noe sånt selv i mange mange år. Men levde lenge med en kald fisk. 😅 håper på mer passion med den neste. 

[Trolltunge]

lillevill skrev (10 minutter siden):

Trolltunge, hun ønsker seg sikkert den dype "koblingen" par har. Forstår henne godt, men få par jeg kjenner har den der nærheten som jeg tenker på. Den der "vi er alltid et team, jeg støtter deg, er så glad for at du er min, du er den vakreste jeg vet" utstrålingen. 

Har ønsket meg noe sånt selv i mange mange år. Men levde lenge med en kald fisk. 😅 håper på mer passion med den neste. 

Ok, men man går virkelig ikke rundt og kjenner på noe dyp kobling konstant. Høres veldig Disney ut for meg å forvente der der "vi er alltid et team,..." og så videre konstant. Vi har passion, på godt og vondt, men tross det er det mest hverdager, også følelsesmessig. Sterkere følelser kjenner man gjerne på innimellom, men det kan være lenge mellom, og stort sett er det å elske noen en ganske stillferdig følelse. Noe som bare er. 

[lillevill]

Trolltunge skrev (24 minutter siden):

Ok, men man går virkelig ikke rundt og kjenner på noe dyp kobling konstant. Høres veldig Disney ut for meg å forvente der der "vi er alltid et team,..." og så videre konstant. Vi har passion, på godt og vondt, men tross det er det mest hverdager, også følelsesmessig. Sterkere følelser kjenner man gjerne på innimellom, men det kan være lenge mellom, og stort sett er det å elske noen en ganske stillferdig følelse. Noe som bare er. 

Hm. Jeg tror faktisk mange opplever en fin og dyp kobling med sin kjæreste / livsledsager. Ihvertfall de som har et dypt sunt og fint forhold der begge er omsorgsfulle og nyskjerrig på følelser og meninger den andre har. Jeg er ikke ekspert, men jeg har snakket med en psykolog om dette i nesten et helt år. 

Men jeg tror godt på at ikke alle kjenner på denne nærheten, kjærligheten hele tiden. Men at noen gjør det ofte eller mer enn andre, det er jeg sikker på.  😊

Tror også at mange lever i forhold uten dette.

[Trolltunge]

lillevill skrev (2 timer siden):

Hm. Jeg tror faktisk mange opplever en fin og dyp kobling med sin kjæreste / livsledsager. Ihvertfall de som har et dypt sunt og fint forhold der begge er omsorgsfulle og nyskjerrig på følelser og meninger den andre har. Jeg er ikke ekspert, men jeg har snakket med en psykolog om dette i nesten et helt år. 

Men jeg tror godt på at ikke alle kjenner på denne nærheten, kjærligheten hele tiden. Men at noen gjør det ofte eller mer enn andre, det er jeg sikker på.  😊

Tror også at mange lever i forhold uten dette.

Selvfølgelig, men jeg tror dere forventer noe i nærheten av forelskelse. At det kribler, bobler og bruser, men en slik kobling er mye mer stillferdig enn det. Det er mer en aksept, omsorg og forståelse for hverandre som bare er. Å elske en livspartner er ikke som en evig forelskelse. Det er en mye mildere og stabil kobling. Jeg kan innimellom fremdeles kjenne at det bruser litt, men det er i spesielle situasjoner, der jeg føler en slags ekstra takknemlighet for å ha ham i livet mitt. Hvor heldig jeg er som elsker og blir elsket. Det kan der og da bruse litt, som forelskelse, men i det store og hele er varig kjærlighet en mer stillferdig kobling av godhet, aksept og trygghet. Den er mer lik kjærligheten man har for foreldre og søsken, om man har et godt forhold til dem. Den bare er. Stabilt. Noe man innimellom kan kjenne ekstra på, som med foreldre og søsken også, som en slags glede/takknemlighet, men ytterst få går rundt og bobler av slik kobling/kjærlighet konstant. Da krever man rett og slett for mye av kjærligheten. Mer at den skal være en evig forelskelse. Noe som hadde vært ganske slitsomt og forstyrrende. Man har ikke kapasitet til så mye annet når man er forelsket, så det er egentlig logisk at det begrenser seg litt. Man skal jo helst fungere totalt sett. Ikke bare gå rundt og boble av følelser. 

Så joda, det er en kobling der, om forholdet er godt å være i, men den er trygg, stillferdig og bare er. Det er mer som en stille takknemlighet. Noe trygt å stå i. En havn man kan stole på at man hører hjemme i. Den trenger ikke store ord og store fakter hele tiden, for man vet at den er der. 

Det er ved forelskelse man bobler og kribler veldig, men også er usikker og redd for at det ikke er gjensidig. Det er et følelsesinferno. Dyp og varig kjærlighet er tryggere. Ikke så høyrøstet og krevende konstant, men den er konstant. Mer som at man kan stole på at etter natt kommer dag, enn å glede seg til tivoli hele tiden  

Jeg tenker at dersom man jakter på kjærlighet som skal bruse og boble konstant, og være "tivoli' stadig, så vil man alltid bli skuffet, og aldri finne kjærlighet som er så tydelig, omtrent som forelskelse, for selv god, dyp og ekte kjærlighet er ikke slik. Noe av det beste med ekte kjærlighet er faktisk at det ikke er slik, men bare er. Det er noe trygt og godt å være i, fordi det bare er. Stillferdig. 

[Virrevirrevapp]

Mener du at du ønsker mer lidenskap?

[AnonymBruker]

lillevill skrev (5 timer siden):

Trolltunge, hun ønsker seg sikkert den dype "koblingen" par har. Forstår henne godt, men få par jeg kjenner har den der nærheten som jeg tenker på. Den der "vi er alltid et team, jeg støtter deg, er så glad for at du er min, du er den vakreste jeg vet" utstrålingen. 

Har ønsket meg noe sånt selv i mange mange år. Men levde lenge med en kald fisk. 😅 håper på mer passion med den neste. 

Har få par det? Er det ikke vanlig å ihvertfall deler av tida føle at man er et team og støtter hverandre, og å føle på takknemlighet for at man er sammen? 

Akkurat den der du er den vakreste jeg vet, er nok litt mer sterk lidenskap som kommer og går for mange. Men du er fin, eller det var jammen sexy, eller nå var du smart, det tror jeg er del av manges hverdagslige kjærlighe

 

Anonymkode: ee547...42e

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samboer i to år og jeg har mistet gnisten de siste par månedene. Er ikke den «jeg elsker deg»-følelsen lenger og lurer på om han er rett for meg. Jeg ignorerte masse tegn i starten og var glad for å endelig bli sammen med noen etter flere år som singel. Jeg er heller ikke fysisk tiltrukket av han. Misunner de forholdene der de er fysisk tiltrukket av mannen sin samtidig som de har dypere kjærlighet i bunn og er et «team».

Anonymkode: 37810...de5

[lillevill]

Trolltunge skrev (6 timer siden):

Selvfølgelig, men jeg tror dere forventer noe i nærheten av forelskelse. At det kribler, bobler og bruser, men en slik kobling er mye mer stillferdig enn det. Det er mer en aksept, omsorg og forståelse for hverandre som bare er. Å elske en livspartner er ikke som en evig forelskelse. Det er en mye mildere og stabil kobling. Jeg kan innimellom fremdeles kjenne at det bruser litt, men det er i spesielle situasjoner, der jeg føler en slags ekstra takknemlighet for å ha ham i livet mitt. Hvor heldig jeg er som elsker og blir elsket. Det kan der og da bruse litt, som forelskelse, men i det store og hele er varig kjærlighet en mer stillferdig kobling av godhet, aksept og trygghet. Den er mer lik kjærligheten man har for foreldre og søsken, om man har et godt forhold til dem. Den bare er. Stabilt. Noe man innimellom kan kjenne ekstra på, som med foreldre og søsken også, som en slags glede/takknemlighet, men ytterst få går rundt og bobler av slik kobling/kjærlighet konstant. Da krever man rett og slett for mye av kjærligheten. Mer at den skal være en evig forelskelse. Noe som hadde vært ganske slitsomt og forstyrrende. Man har ikke kapasitet til så mye annet når man er forelsket, så det er egentlig logisk at det begrenser seg litt. Man skal jo helst fungere totalt sett. Ikke bare gå rundt og boble av følelser. 

Så joda, det er en kobling der, om forholdet er godt å være i, men den er trygg, stillferdig og bare er. Det er mer som en stille takknemlighet. Noe trygt å stå i. En havn man kan stole på at man hører hjemme i. Den trenger ikke store ord og store fakter hele tiden, for man vet at den er der. 

Det er ved forelskelse man bobler og kribler veldig, men også er usikker og redd for at det ikke er gjensidig. Det er et følelsesinferno. Dyp og varig kjærlighet er tryggere. Ikke så høyrøstet og krevende konstant, men den er konstant. Mer som at man kan stole på at etter natt kommer dag, enn å glede seg til tivoli hele tiden  

Jeg tenker at dersom man jakter på kjærlighet som skal bruse og boble konstant, og være "tivoli' stadig, så vil man alltid bli skuffet, og aldri finne kjærlighet som er så tydelig, omtrent som forelskelse, for selv god, dyp og ekte kjærlighet er ikke slik. Noe av det beste med ekte kjærlighet er faktisk at det ikke er slik, men bare er. Det er noe trygt og godt å være i, fordi det bare er. Stillferdig. 

Kansje man snakker litt om det sammen her egentlig? Jeg unngikk jo å bruke ordet forelskelsen for en grunn. 

Den kriblende følelsen ser jeg etter på første date. Det du skriver om at det går over i noe stabilt, der man føler seg trygg, er absolutt en del av det jeg mener med å kjenne at man er et team. Å ha noen man vet alltid er der når det trengst, eller er støttespiller når man trenger det. 

For min del var han ikke det, selv etter ti àr, og jeg måtte kjempen for å få frem mine inspill og tanker. Sånn skal det jo ikke være, da blir man jo ikke trygg. 

Det er fint og trygt med en som vil vite hva man mener, tenker og føler, med en intensjon om å lage balanse og rettferdighet. det motsatte er jo ensomt og utrygt. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har få par det? Er det ikke vanlig å ihvertfall deler av tida føle at man er et team og støtter hverandre, og å føle på takknemlighet for at man er sammen? 

Akkurat den der du er den vakreste jeg vet, er nok litt mer sterk lidenskap som kommer og går for mange. Men du er fin, eller det var jammen sexy, eller nå var du smart, det tror jeg er del av manges hverdagslige kjærlighe

 

Anonymkode: ee547...42e

Synes det er så mange jeg kjenner som ikke har denne varmen da. Var på besøk hos en familie i går med en dørgsliten nybakt mamma der pappaen var kjølig og kranglete med henne. Skulle gjerne sett at de i de minste kunne smile litt og si ja det var et godt poeng kjære, enn å bare være uenige. 😅

 

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har vært sammen med samboer i to år og jeg har mistet gnisten de siste par månedene. Er ikke den «jeg elsker deg»-følelsen lenger og lurer på om han er rett for meg. Jeg ignorerte masse tegn i starten og var glad for å endelig bli sammen med noen etter flere år som singel. Jeg er heller ikke fysisk tiltrukket av han. Misunner de forholdene der de er fysisk tiltrukket av mannen sin samtidig som de har dypere kjærlighet i bunn og er et «team».

Anonymkode: 37810...de5

Om du har ignorert mange tegn, og mannen ikke er bra/bra for deg, og/eller du var mer forelsket i/elsket å ha noen enn å at det var riktig mann for deg, så er det nok bra at du åpner øynene og vurderer forholdet. TS derimot skriver at de har det bra sammen, men oppgir årsaker til at hun ikke har elsker- følelser som helt normale ting også i kjærlighetsforhold. Å ikke bli irritert over over ting, og å alltid tenne, det tenker jeg er urimelig å forvente. Jeg elsker min mann, men han kan irritere meg grønn, og jeg må ganske ofte jobbe med meg selv for å gi ham tilsvarende feilmargin som jeg ønsker og trenger at han skal gi meg, og passe på at jeg ikke blir ufin, men tar ting ok. Jeg har heller ingen tenning konstant, selv om jeg elsker. Innimellom er jeg stresset, sur, lei og alt annet enn kåt, selv om jeg elsker. Jeg er trossalt et menneske. Mer enn bare solskinn og glede. Som han også er det. 

Dette med å la seg hisse opp og irritere over småting bør man jobbe litt med seg selv angående. Det er sunt og fornuftig i et forhold, siden aksept og god stemning er noe som man har 50% ansvar for i forholdet. Det er veldig lett å forsere eget forhold med slikt, og da blir det ikke særlig romantisk og fint. Jeg har skrevet en del om at forhold dør på grunn av manglende hverdagshyggelighet tidligere, for det er jeg selv blitt veldig bevisst på viktigheten av etter at vi holdt på å ryke som par da vi ikke klarte å opprettholde hverdagshyggelighet mot hverandre. Vendte oss fra hverandre, og anklaget hverandre, istedenfor å vende oss mot hverandre med godhet og aksept. Da forsvant det gode mellom oss fort, og ting ble sårt, istedenfor godt og trygt. 

Vi lærte begge av dette, og står sterkere nå som vi virkelig har forstått at det må være godhet, vennlighet og aksept i hverdagen. At det er nødvendig for å opprettholde en god kobling mellom oss. 

[Trolltunge]

lillevill skrev (20 minutter siden):

Kansje man snakker litt om det sammen her egentlig? Jeg unngikk jo å bruke ordet forelskelsen for en grunn. 

Den kriblende følelsen ser jeg etter på første date. Det du skriver om at det går over i noe stabilt, der man føler seg trygg, er absolutt en del av det jeg mener med å kjenne at man er et team. Å ha noen man vet alltid er der når det trengst, eller er støttespiller når man trenger det. 

For min del var han ikke det, selv etter ti àr, og jeg måtte kjempen for å få frem mine inspill og tanker. Sånn skal det jo ikke være, da blir man jo ikke trygg. 

Det er fint og trygt med en som vil vite hva man mener, tenker og føler, med en intensjon om å lage balanse og rettferdighet. det motsatte er jo ensomt og utrygt. 

Ja, men ingen kjærlighet er så sterk og full av forståelse at god kommunikasjonen blir unødvendig. Akkurat fordi det er sterke følelser er god og fin kommunikasjon særdeles viktig, fordi de sterke følelser medfører at begge står i en situasjon der man også lett kan bli såret av dårlige ord og handlinger. Så man må alltid passe på å gi mulighet til forståelse for hva man mener, tenker og føler, begge veier. God dialog er ikke mindre viktig på grunn av gjensidig kjærlighet. Det må være en gjensidig vilje til å forstå hva den andre mener, føler og tenker, men også vilje til å forklare hva man mener, føler og tenker. Slikt skjer ikke ved tankeoverføring, selv om det er kjærlighet. 

Min mann er alltid raus med klemmer og støtte når jeg trenger det, men jeg må gjerne si at jeg trenger det. Han kan ikke nødvendigvis bare forstå det av seg selv. Lei seg kan ofte gi utrykk som om man er sur for eksempel, og han kan tolke meg som sur når jeg er lei meg, om jeg ikke setter ord på det som plager meg. Gir ham en mulighet til å forstå, så han kan møte meg med det jeg trenger av ham. 

Endret 5. juli 2022 av Trolltunge

[AnonymBruker]

lillevill skrev (17 minutter siden):

Synes det er så mange jeg kjenner som ikke har denne varmen da. Var på besøk hos en familie i går med en dørgsliten nybakt mamma der pappaen var kjølig og kranglete med henne. Skulle gjerne sett at de i de minste kunne smile litt og si ja det var et godt poeng kjære, enn å bare være uenige. 😅

 

Barsel er en unntakstilstand, da. Jeg har ofte sett nybakte foreldre drive rundt følelsløse som zombier, antageligvis får ingen av dem sove godt om natta fordi barnet i starten er våken hele natta. 

Anonymkode: ee547...42e