Jeg vil være i fred

[Nelle]

Dette innlegget fra meg er egentlig ment som et lite hjertesukk...

Traff en type for et halvt år siden som jeg har blitt sammen med. Han er desverre alvorlig syk. Jeg har full jobb, og har ikke sagt noe på jobben. Har behov for at jobben er et "fristed" hvor mitt privatlig, forhold etc. holdes utenfor. Har vært i en situasjon tidligere (for ca. 10 år siden) med kjæreste som var alvorlig syk -den gangen var det umulig å holde dette "skjult" fra kolleger, og det ble et veldig stort fokus på dette på jobb. Alle lurte på hvordan det gikk etc., og jeg følte meg forpliktet til å holde folk oppdatert med informasjon om situasjonen. Det ønsker jeg ikke en gang til.

På jobb er vi svært få jenter, og jeg har til nå vært den eneste single. De andre har alle vært gift i mange år, har barn etc. Så lenge jeg har vært single har det (særlig fra en person) vært et sinnsykt mas om gutter -hvem jeg dater, hvordan det går, om vi kommer til å bli sammen etc. Dersom jeg har fortalt at jeg har vært på en date etterfølges dette av en masse "oppfølgingsspørsmål" de neste ukene, og dersom jeg informerer om at jeg ikke treffer vedkommende lenger er det en masse spørsmål og analyser rundt temaet "hvorfor treffer du ham ikke lenger". Jeg har tilogmed opplevd at min kollega har produsert konklusjoner på mine vegne -f.eks en gang hun så kjekt konkluderte med at "han har vel ikke kommet over x'en sin han, da" en gang jeg fortalte om en date som var helt skrudd i hue, og som jeg ikke orka å ha noe mer med å gjøre.

Er det sånn at single mennesker er "fritt vilt"? Er det ikke forholdsvis uhøflig og drive og grafse i andres privatliv på denne måten? Det er i iallfall utrolig slitsomt å hele tiden få spørsmål om "hvordan går det med kjærligheten da?" -det minner meg om den gang jeg var tenåring og mitt kjærlighetsliv liksom skulle være et tema rundt kaffebordet i alle mulige familiesammenkomstsammenhenger. Jeg husker at tantene mine gravde og spurte, og dersom jeg hadde kjærlighetssorg -så lo de liksom litt "foraktelig" -som om de ikke anerkjente mine følelser som "ekte" bare fordi jeg var tenåring, og dersom jeg hadde kjærlighetssorg var det liksom bare sånn "det går over i morra -du er jo så ung, du vet ingenting om kjærlighet". Men -det er jo nettopp når man er tenåring at følelsene virkelig tar overhånd, og det er jo nettopp da man trenger støtte og forståelse fra de voksne. Jeg for min del har aldri hatt så sterke følelser som da jeg var tenåring, og jeg har vel aldri heller visst så dårlig hvordan jeg skulle takle dem som nettopp da!

På jobben opplever jeg at fordi jeg er single, så er det liksom fritt fram for å fritte meg ut om mitt kjærlighetsliv. Det skulle vel tatt seg ut om jeg spurte tilbake: "Og hvordan går det med deg og mannen din om dagen, da? -Får dere noe sving på sexen eller? Dere har jo vært gift i 12 år nå, og det pleier jo som regel å dabbe av litt etterhvert dette med sex, gjør det ikke?".

Jeg spør aldri min kollega om hennes privatliv. Hun forteller heller ingenting. Men hun spør meg hele tiden -og forventer at jeg skal fortelle om mitt privatliv. Nå er det sånn at hun har skjønt at jeg har noe på gang med noen. Nysgjerrigheten ligger tykt utenpå, og det fiskes ustanselig. Jeg har ikke sagt noe, og ønsker heller ikke å gjøre det. Ikke før situasjonen evt. har endret seg, og han er frisk igjen.

Er så jævla lei av alt mas hele fordømte tiden!!

Som sagt, dette var et hjertesukk...

[Gjest Gulltopp]

Forstår deg godt, jeg. Det er veldig slitsomt når folk uoppfordret legger seg oppi ting de ikke har noe med. Selv er jeg singel, og har blitt fortalt (riktignok av en nær person som jeg er svært glad i) at grunnen til det er at jeg avviser folk av redsel for å bli såret, jeg bare vet det ikke selv. Det er veldig sårende, spesielt når jeg faktisk i forkant har fortalt den egentlige grunnen til at jeg ikke vil ha noen mann på en god stund. (Og det er en ganske trist årsak til det, men det har altså ingenting å gjøre med redsel for å bli såret.) Jeg synes godt du kan si klart i fra om at du ikke vil ha noe mas, det er helt normalt å mislike slik oppførsel.

[Gjest filosofia]

Takk for påminnelsen om tenåringer Nelle! jeg har snart en tenåring, og jeg skal forsøke å ta h*n på alvor når kjærlighetskaoset melder seg!

Forøvrig, jeg synes faktisk du SKULLE spørre dama åssen det går etter 12 år.... kanskje hun tar et hint... Og hvis hun blir sur på deg, så la henne gå og furte noen dager først, og fortell henne siden at det er akkurat sånn DU føler det når hun graver i privatlivet ditt!

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare la være å svare? Eventuelt svare med at du skal fortelle alt om sexlivet ditt, men du vil først høre hvordan hun og gubben har det i senga. Folk slutter å spørre hvis de ikke får svar og man bestemmer selv hva man forteller til andre og hva man tier om

[Nelle]

Kan du ikke bare la være å svare? Eventuelt svare med at du skal fortelle alt om sexlivet ditt, men du vil først høre hvordan hun og gubben har det i senga. Folk slutter å spørre hvis de ikke får svar og man bestemmer selv hva man forteller til andre og hva man tier om

←

Jeg har nok latt være å svare/si noe det siste halve året -men masinga er der like herlig.