Hvordan ignorere tanken om at det meste er bortkastet?

[AnonymBruker]

Jeg går på Zoloft mot tvangstanker, men likevel er tankene litt tilstede. Jeg sliter med å se noen mening i mye. Jeg vet vi trenger mat og et sted å bo. Men alt annet er egentlig bortkastet. Jeg var ikke slik før. Det er som om jeg bare har blitt veldig realistisk. Jeg kan gå i butikker og synes mye er sykt fint, men ser ingen vits i å kjøpe. Mange jobber er bare tull også, funnet opp for at vi skal tjene penger. Penger er egentlig også bortkastet. Vi har på en rar måte bare blitt hjernevasket til å bytte noen tall for å få en tjeneste... 

Masse klær fører bare til masse søppel. 
Vi trenger ikke fest og alkohol. Vi trenger heller ikke godteri. Vi trenger ikke kaffe. Vi trenger ikke sminke. Vi trenger ikke mote. Vi trenger ikke så grusomt masse mat. 
 

Rart livet blir tomt? Hjernen min vil tydeligvis ikke slutte å se tomheten i ting.... dere vil sikkert si jeg er deprimert, men jeg kaller det bare realistisk. 
De med Downs er veldig glade av seg og har en lav iq. Så jeg ser logikken... glade og sprudlende mennesker er mest sannsnylig «dummere». Jeg er sikkert ganske intelligent, men jeg synes ikke det er noe positivt når jeg føler så lite mening i ting.

Anonymkode: 5f55d...aac

[AnonymBruker]

Det er depresjon. 

Jeg er der selv, og tenker selv at jeg bare tenker realistisk, men innerst inne vet jeg at det er depresjonen som snakker. Eventuelt kan det være medisiner som gjør deg veldig "flat" følelsesmessig.

Anonymkode: 51917...144

[AnonymBruker]

Revurdere medisinen?

Jeg har selv blitt deprimert og fått selvmordstanker av slike medisiner. 

Anonymkode: c4723...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg går på Zoloft mot tvangstanker, men likevel er tankene litt tilstede. Jeg sliter med å se noen mening i mye. Jeg vet vi trenger mat og et sted å bo. Men alt annet er egentlig bortkastet. Jeg var ikke slik før. Det er som om jeg bare har blitt veldig realistisk. Jeg kan gå i butikker og synes mye er sykt fint, men ser ingen vits i å kjøpe. Mange jobber er bare tull også, funnet opp for at vi skal tjene penger. Penger er egentlig også bortkastet. Vi har på en rar måte bare blitt hjernevasket til å bytte noen tall for å få en tjeneste... 

Masse klær fører bare til masse søppel. 
Vi trenger ikke fest og alkohol. Vi trenger heller ikke godteri. Vi trenger ikke kaffe. Vi trenger ikke sminke. Vi trenger ikke mote. Vi trenger ikke så grusomt masse mat. 
 

Rart livet blir tomt? Hjernen min vil tydeligvis ikke slutte å se tomheten i ting.... dere vil sikkert si jeg er deprimert, men jeg kaller det bare realistisk. 
De med Downs er veldig glade av seg og har en lav iq. Så jeg ser logikken... glade og sprudlende mennesker er mest sannsnylig «dummere». Jeg er sikkert ganske intelligent, men jeg synes ikke det er noe positivt når jeg føler så lite mening i ting.

Anonymkode: 5f55d...aac

Har du blitt sånn etter du startet på zoloft? Jeg gikk over fra cipralex til zoloft og kjenner at jeg har blitt mer «flat» eller hva jeg skal kalle det. Eller jeg kan le og synes ting er morsomt, koser meg masse med ting som faktisk betyr noe som familien og ungene. Men gir litt faen i det som ikke betyr noe og stresser meg ikke opp over bagateller eller ting som tidligere gjorde meg opprørt/stressa. Kan la uvesentlige ting ligge, og gir en stor faen i hva folk tenker og mener om meg. 

Jeg synes det er helt fantastisk. 😅

Nå går ikke jeg på zoloft pga tvangstanker da. Kanskje det har noe å si? 

Anonymkode: 2a099...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Revurdere medisinen?

Jeg har selv blitt deprimert og fått selvmordstanker av slike medisiner. 

Anonymkode: c4723...c2a

Jeg var mye verre før medisin.

Anonymkode: 5f55d...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er depresjon. 

Jeg er der selv, og tenker selv at jeg bare tenker realistisk, men innerst inne vet jeg at det er depresjonen som snakker. Eventuelt kan det være medisiner som gjør deg veldig "flat" følelsesmessig.

Anonymkode: 51917...144

Men jeg har vært mye verre. Men da var jeg mer veldig sur ofte. Alltid irritert på noe, alltid dårlig humør, snakket stygt til meg selv og gikk virkelig inn for å straffe meg selv. Jeg kranglet alltid med mamma og kjeftet på søsteren min. Jeg trodde alle hatet meg og valgte å gå ute etter det var blitt mørkt så de skulle slippe å se meg. Jeg sendte stygge meldinger til folk. 
Er ikke i nærheten av dette lenger. Hva var dette da? 
 

Nå har jeg ikke lenger sånne dype daler. Men vil ikke si jeg er flat heller, for jeg kan føle glede. 
 

Nå er det mer der at jeg analyserer litt og spør meg hvorfor jeg egentlig er her og hvorfor vi skal strebe sånn. 
 

Hvordan vet vi at vi ikke bare er realistiske? Er det meningen at vi skal være mer glade enn vi er flate eller triste? 

Anonymkode: 5f55d...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du blitt sånn etter du startet på zoloft? Jeg gikk over fra cipralex til zoloft og kjenner at jeg har blitt mer «flat» eller hva jeg skal kalle det. Eller jeg kan le og synes ting er morsomt, koser meg masse med ting som faktisk betyr noe som familien og ungene. Men gir litt faen i det som ikke betyr noe og stresser meg ikke opp over bagateller eller ting som tidligere gjorde meg opprørt/stressa. Kan la uvesentlige ting ligge, og gir en stor faen i hva folk tenker og mener om meg. 

Jeg synes det er helt fantastisk. 😅

Nå går ikke jeg på zoloft pga tvangstanker da. Kanskje det har noe å si? 

Anonymkode: 2a099...ae4

Zoloft er ofte brukt på folk med ocd ja.. Cipralex går vist mer på angst og depresjon. Men Zoloft også... legen min har sagt at den er den første anbefalte i mitt tilfelle....... 

Anonymkode: 5f55d...aac

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå er det mer der at jeg analyserer litt og spør meg hvorfor jeg egentlig er her og hvorfor vi skal strebe sånn. 

Hvordan vet vi at vi ikke bare er realistiske? Er det meningen at vi skal være mer glade enn vi er flate eller triste? 

Anonymkode: 5f55d...aac

Jeg tror det er meningen at vi skal kunne kjenne forskjellige følelser, og da trenger vi vel en mening med selve livet. En større og dypere mening, enn bare å eksistere og bare gjøre det nødvendigste for å eksistere.

Hva denne større og dypere meningen er, kan være forskjellig fra person til person. Men det handler vel hos alle om å ha noe mer enn seg selv å bry seg om, ta vare på, finne glede i.

Eksempler: Noen søker seg til religion eller en åndelig retning. Noen søker seg til arbeid for samfunnet. Noen søker seg til frivillig innsats eller veldedighet, noen søker seg til en innsats for hjem og familie. Noen kombinerer alt dette.

Kanskje man kan si at meningen med livet er å finne en mening med det å leve, og så gjøre sitt beste med det.

Anonymkode: 650f2...b22

[AnonymBruker]

Høres bortkastet ut å tenke på at det meste er bortkastet.

Anonymkode: 040bb...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men jeg har vært mye verre. Men da var jeg mer veldig sur ofte. Alltid irritert på noe, alltid dårlig humør, snakket stygt til meg selv og gikk virkelig inn for å straffe meg selv. Jeg kranglet alltid med mamma og kjeftet på søsteren min. Jeg trodde alle hatet meg og valgte å gå ute etter det var blitt mørkt så de skulle slippe å se meg. Jeg sendte stygge meldinger til folk. 
Er ikke i nærheten av dette lenger. Hva var dette da? 
 

Nå har jeg ikke lenger sånne dype daler. Men vil ikke si jeg er flat heller, for jeg kan føle glede. 
 

Nå er det mer der at jeg analyserer litt og spør meg hvorfor jeg egentlig er her og hvorfor vi skal strebe sånn. 
 

Hvordan vet vi at vi ikke bare er realistiske? Er det meningen at vi skal være mer glade enn vi er flate eller triste? 

Anonymkode: 5f55d...aac

Man MÅ jo ikke spise og opprettholde livsfunksjonene heller, verden vil være den samme om hundre år om du eller jeg sulter ihjel. Det har verdi å overleve fordi vi tillegger det verdi, på samme måte som med godteri og klær. 

Anonymkode: 70551...648

[AnonymBruker]

Ja, alt er bortkastet. Det har ingen mening i seg selv og om noen år er vi døde og borte. 

Men innen den tid så skal vi leve her på jorden. Og da synes i hvert fall jeg at det er kjekkest å ha det kjekt den tiden jeg har. Så om det er bortkastet i det store bildet så gir det meg noe her og nå, og det holder for meg.

Anonymkode: e0284...721

[AnonymBruker]

Du burde forsøke å slutte å gruble sånn på dette. Etter disse årene er du lett å kjenne igjen bare ut ifra overskriften. For det er de samme tingene du kverner på. 

Skal du klare å slutte å kverne på det, så vil det å ikke poste om det på forum være en lur start. Og avlede deg selv hver gang du begynner å kverne på det. 

Anonymkode: 9a508...edb

[Kalevala]

En velprøvd metode for å komme bort fra slike tanker, er oppmerksomt nærvær. Mange av de tankene du nevner, befinner seg i fremtiden. Du synes at det du gjør er meningsløst fordi fremtiden er meningsløs. Altså må du bort fra fremtiden, og heller være her og nå.

Eksempel 1: Kjenne på en stein som er varmet av sola. Hvordan føles den mot huden. Hvordan ser steinen ut. Hvilken lyd lager den når du slipper den ned.

Eksempel 2: I kassekøen: Prøv å skille ut tre ulike lyder du hører. Hvordan ser håret til han foran deg ut? 

Det finnes gode apper du kan bruke for å få hjelp til å øve på dette. Og du må øve. Mange ganger hver eneste dag.  Bonusen er at du kan få litt effekt allerede fra første dag. 

[AnonymBruker]

Når vi mennesker er friske og har det bra så finner vi mye glede i små ting i hverdagen. Det er ikke tanker om at tilværelsen er meningsløs som preger friske folk. (At klær følger til søppel og at vi bør konsumere mindre er jeg helt enig i.) Det høres ut som om du har fått nær 80% symptomlindring av Zoloften? Kanskje mer, hva synes du? Det er jo kjempebra, da. Eventuelt kan du jo snakke med behandleren din om medisineringen og se om det er noe dere kan justere.

Anonymkode: f03f0...b4c

[AnonymBruker]

Har liksom vært tung i hele dag. Tror det er været, er litt bedre nå. Men det er den følelsen når ikke engang kaffe er godt. Ikke snus heller. Ikke noe mat som frister. Har de siste par dagene lagt meg og sovet på ettermiddagen fordi jeg kjeder meg sånn. Alt er et ork. Jeg står opp og dusjer. Spiser frokost. Så har jeg det greit i 2 timer så blir bare alt tungt og kjedelig. Da legger jeg meg og sover og sovner fort og! Har likevel klart å sovne på kvelden når jeg har lagt meg. Jeg blir jo livredd for å få tilbake depresjonen for alvor! Husker for 15 år siden da jeg sov nesten hele dagen fordi jeg ikke orket noe. Jeg føler meg ikke tung i kroppen nå, men det er hodet. Alt er liksom så kjedelig. Jeg rydder da.. og har allerede tjent noen penger i dag på å selge ting. 
Hva skjedde med å ikke føle noe særlig glede?

Anonymkode: 5f55d...aac

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Har liksom vært tung i hele dag. Tror det er været, er litt bedre nå. Men det er den følelsen når ikke engang kaffe er godt. Ikke snus heller. Ikke noe mat som frister. Har de siste par dagene lagt meg og sovet på ettermiddagen fordi jeg kjeder meg sånn. Alt er et ork. Jeg står opp og dusjer. Spiser frokost. Så har jeg det greit i 2 timer så blir bare alt tungt og kjedelig. Da legger jeg meg og sover og sovner fort og! Har likevel klart å sovne på kvelden når jeg har lagt meg. Jeg blir jo livredd for å få tilbake depresjonen for alvor! Husker for 15 år siden da jeg sov nesten hele dagen fordi jeg ikke orket noe. Jeg føler meg ikke tung i kroppen nå, men det er hodet. Alt er liksom så kjedelig. Jeg rydder da.. og har allerede tjent noen penger i dag på å selge ting. 
Hva skjedde med å ikke føle noe særlig glede?

Anonymkode: 5f55d...aac

Det høres ut som om du er på vei inn i depresjon igjen. Ta kontakt med fastlegen.

Anonymkode: e0284...721

[AnonymBruker]

Altså det er mildt sagt skrekken, om alt til slutt skal bli så grått at jeg bare sover nesten hele dagen igjen! Ikke pga tretthet, men kjedsomhet. Og så blir det til at man ikke har lyst til å sosialisere så heller, fordi jeg føler folk trekker seg litt unna om du ikke er «på topp». Selv om vi i dag har sånn fokus på å inkludere alle og åpenhet rundt psykisk sykdom så er det bare prat nesten. Det er ikke givende å være rundt noen som er deprimert, taus og innesluttet. Da velger jeg heller å gjemme meg litt.... 

Anonymkode: 5f55d...aac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres ut som om du er på vei inn i depresjon igjen. Ta kontakt med fastlegen.

Anonymkode: e0284...721

Men hva skal han gjøre? Jeg har ferie og har time hos legen om 2 uker. 
Gi meg ei magisk pille? Vi har allerede diskutert medisinen, og han tvilte på at det var grunn til doseøkning. Jeg bruker 100mg nå. 

Anonymkode: 5f55d...aac

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Men hva skal han gjøre? Jeg har ferie og har time hos legen om 2 uker. 
Gi meg ei magisk pille? Vi har allerede diskutert medisinen, og han tvilte på at det var grunn til doseøkning. Jeg bruker 100mg nå. 

Anonymkode: 5f55d...aac

Dere får diskutere medisin igjen siden du viser tegn til å bli verre. Dere kan også diskutere henvisning til psykolog.

Anonymkode: e0284...721

[AnonymBruker]

Dessuten leter jeg etter noe jeg savner å se, men mistenker at jeg har kastet eller brent det i raseri. Jeg driver og rydder i gamle ting fordi jeg ikke får fred av alt som ligger og ikke blir brukt. Jeg trenger å ha kontroll på hva jeg og vi har. Mamma er jo glad for det fordi hun ikke orker det selv. 
Men jeg var så aggressiv for et par år siden at jeg satte fyr på en del ting av meg selv.. blandt annet bilder fra barndommen min...:/ der var det bilder av tidligere kjæledyr jeg hadde og venninner. Jeg kan ikke skjønne nå hvordan hatet mot meg selv ble så stort, men så ille kan man bli av denne sykdommen.

Anonymkode: 5f55d...aac