Når kjæresten sårer

[papalapapp]

Hei, jeg må lufte hode mitt litt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og tenke mer... Jeg har møta min kjærest for ett år siden. Han er en voksen mann på 46 år med ungan og alt på stell. Jeg er en dame på 36 år også med 2 unger. I starten av forholdet så var alt kjempefint med oss, vi var storforelsket, hadde mye sex og alt som hører til. Han bor ca. 250 km unna men vi var klar over det når vi inngikk dette forholdet at i starten bare er helgene vi ses. Min kjærest har også fått påvist ADHD tidligere i forholdet men startet ikke med sin medisin før mot høsten. Da begynte det å forandre seg. Han virket ikke så interessert lenger i meg og ka eg gjør, han brydde seg rett og slett ikke. Lenge til man såg hverandre, han sluttet med å snakke via video chat, meldinger bare god morn og god natt... Gleden fra hannes side blei bare mer og mer borte. Jeg spurte mange ganger om alt var i orden også fikk jeg selvfølgelig svar om, at det var det. Jeg trodde han hadde møt noen andere men han avkreftet det og sa at han bare var sliten. Også hadde han begynt å skjule kor han var hen på snapchat kart. 

Det gikk helt siden begynnelsen av april at jeg følte meg rett og slett overflodig i dette avstandsforhold. Noen ganger ventet jeg med å sende meldinger, bare for å se når tid han begynner å sende selv. Jeg begynte å snakke mindre om han når noen spurte, eller så diktet jeg opp en historie for å skjule at alt var i orden. 

Jeg har møta en person på jobben min, som kom inn som tilkallingsvikar, men han hadde jobbet der tidligere. Han hadde gått fra sin dama og begge ungan fordi han ikke trivdes den plassen ham bodde før. Etter en filmkveld vi hadde arrangert på jobb så begynte vi å skrive med hverandre. Først om alt og ingenting og etterhvert fortalte han, hvordan han hadde det og det samme gjor jeg. På jobben dagen etterpå fikk jeg en klem av han og han sa at jeg såg ut at jeg trengte det. 

Det var vare så godt at noen ga meg en klem. Jeg møta min kjæreste flere ganger etter det, det var ingen glede fra hannes side, kyss fikk jeg bare på kinnet og sex hadde vi ikke på flere uker, han var mest på telefon for å se på videoer på Facebook etc. 

Jeg begynte å skrive mer og mer med han fra jobben og fortalte hvordan jeg hadde det, han virket ihvertfall interessert i det eg gjor.

Påsken nærmet seg også skulle jeg og kjæresten møtes og tilbringe masse tid ilag. Helgen før så hadde han en kompis fra Oslo på besøk som er også godt voksen. Til meg sendte han melding at dem skulle legge seg tidlig og uke etterpå så fikk jeg vite at dem hadde vært ute i puben, fest hos noen i bygda etterpå og der hadde han havnet i en slåsskamp, en mann på 46 år... Blått på det ene øyet og den ene siden av halsen, jeg blei helt forfær. Han sa til meg at han veltet med scotteren sin, når eg spurte ka som skjedde. Igjen følte jeg meg helt overkjørt og jeg tenkte, hva er det mer han ikke forteller til meg. Den helgen følte jeg meg som det femte hjulet på vogna. 

Jkeg begynte å skrive enda mer og snakket med han fra jobben. Han begynte å få følelser for meg men jeg sa at jeg ikke går fra et ene forholdet til det andere og det kunne han forstå. Men han begynte også med å drømme hvor fint vi kunne ha det ilag og at jeg har fortjent noe bedre enn han eg var sammen med. 

Jeg ringte til han fra jobben den mårra, jeg gikk ut for å snakke at vi ikke kunne ha en fremtid ilag. Jeg elsket fortsatt min kjære. 

Til da hadde det ikke skjedd noe mer enn den klemmen på jobb og de samtalene man hadde. Når jeg kom inn igjen klikket det for min kjærest, spurte hvem eg snakket med også selfølgelig ba meg om å pakke tingene mine å forlate huset hannes. Jeg gjor det og eg trodde det var slutt for han slettet alt på Facebook og låg ut at han var singel igjen kort tid etterpå. 

Blei kalt hore og sånne ting. 

Den kvelden dro jeg hjem, følte meg helt forferdelig, skulle dra på puben fredagen for å feste. Så skrev selfølgelig også han fra jobben om hvis jeg ville snakke om det som jeg hadde opplevd, så skulle jeg komme innom.

Så dum eg var dro eg til han sent på kvelden, siden han måte legge sine ungan først. 

Vi snakket bare først, jeg fikk klem og ut av det blei det kyssing. Dumme meg... eg ville dra hjem, men han ville ha meg der. Skulle ligge litt ilag med han, jeg hadde fortsatt klærne på. Han begynte å kle av meg men for meg føltes det ikke riktig. Jeg sa det også at det er ikke lurt å gjøre og han sa han skikke utnytte situasjonen. Men vi havnet i senga den kvelden.

Dagen etterpå skulle jeg på fest med flere andere. Min jeg trodde var exen låg ut bilde på snapen sin at han hadde fest og besøk hjemme,skrev at han hadde 2 damer som var interessert i han å få han ut på puben. Selfølgelig såret det meg fordi vi to aldri har vært ute ilag. Mine eg skulle ut med, dem hoppet av en etter en og ville være hjemme. Jeg dro alene ut den kvelden også møta eg han fra jobben på puben, som var ut med kompiser. Jeg dro hjem med han den natta. Vi begge hadde drukket ganske mye den kvelden. 

På søndagen følte eg meg så dårlig og siden vi hadde drukket en god del blei eg ikke kjørt hjem før kl. 14 eller noe sånt. Telefonen min hadde eg slått av siden eg tenkte at min, jeg trudde han var exen skulle ringe etc.  Han ringte og sendte meldinger rundt til folk om dem har sedd meg, siden telefonen var slått av. Fikk tak i meg og jeg prøvde å skjule det eg hadde gjort.

Jeg gikk å la meg i senga den dagen etter jeg har vært ute. Angre på det jeg gjorde kvelden før, men jeg trodde jeg var, singel... 

Min da ex kom mandag, plutselig står han med bilen ute og ville kjøre med meg. Jeg skulle ta ned telefon etc.  Han visste at jeg hadde noe på gang kvelden før så han skrek til meg og kalte meg hore, fitta og alt mulig. Jeg trodde han bli å slippe meg ut i ødemarken den dagen. Han ville at jeg skulle, sende melding og ringe til han jeg hadde Sex med for å høre hva han sa... Jeg likte ikke det og han andre skjønte ikke at jeg bli presset til å gjøre det, helt til slutt. Han blei trua på livet sitt også fant han exen adressen til jeg var hos før å slå han ned. Heldigvis var han ikke hjemme. 

Vi skulle prøve å få dette forholdet til å fungere igjen. Få tilbake tilliten. Jeg elsker han det gjør jeg, men jeg merker når han ikke tar medisinen sin så begynner han å grave i det jeg hadde gjort. Jeg prøvde også å forklare kofor jeg havnet der, siden han var så avvisende mot meg i mange mange måneder. 

Det klikker for han flere ganger i måneden når eg få høre det. 

Denne torsdagen dro han ned til Oslo. Vi skulle møtes i dag, jeg skulle reise ned. Men de siste dagene så skrev han eg skulle henge meg osv. eg er en höre og ei fitta etc. Hørte det meste via melding denne helgen. I natt skrev han at han var full og var på en fest, men visste ikke kor han var. Så nå skulle eg få kjenne hvordan det e... 

Eg føler meg helt tom for krefter, vet ikke hva jeg føler, skal gjøre... Elsker han så mye selvom det han gjør. Trenger råd

 

 

 

Endret 4. juli 2022 av papalapapp

[AnonymBruker]

Det er leit, men jeg anbefaler deg å avslutte og gå videre. Vær alene en stund og tenk deg godt om hva du ønsker av livet ditt før du går inn i et nytt forhold.

Anonymkode: 79170...78c

[papalapapp]

...dypt inni vet jeg også at jeg har fortjent bedre... Men jeg synes det er tungt 💭😔

[papalapapp]

papalapapp skrev (1 minutt siden):

...dypt inni vet jeg også at jeg har fortjent bedre... Men jeg synes det er tungt 💭😔

Tungt siden eg har trua på at vi få det til å fungere siden vi har det fint ilag når han ikke har sine ADHD utbrytt.. og han prøver å såre meg nå med det, at jeg tror han knulle ei anna mens eg ligger våken hele natten. .. 

[AnonymBruker]

Vel dere er litt toxic begge to høres det ut som, og vi har bare hørt din side av saken her.  

Anonymkode: 617e6...36d

[AnonymBruker]

Jeg tror at hvis dere skal klare det så må du ta følelsene hans på alvor. Jeg har også ADHD, og det som er irriterende er at når man klikker så ser folk KUN det du sier feil, og IKKE hva slags enorm sinne du ar som DEM har forårsaka- og den ignorerer du for å fokusere på hvor synd det er på DEG! Så med mindre du tar han på alvor så kommer han ikke til å komme seg over det. Kan du sette deg ned å snakke om det du gjorde i stedet, og si at du er lei for det, og mene det? Så kan han kanskje sette et punktum på den situasjonen, i stedet for at du vrir det om til at han sier stygge ting til deg, og du er offeret. Du er sammen med en fyr med ADHD og du kan i det minste prøve å forstå han. 

Anonymkode: 617e6...36d

[papalapapp]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tror at hvis dere skal klare det så må du ta følelsene hans på alvor. Jeg har også ADHD, og det som er irriterende er at når man klikker så ser folk KUN det du sier feil, og IKKE hva slags enorm sinne du ar som DEM har forårsaka- og den ignorerer du for å fokusere på hvor synd det er på DEG! Så med mindre du tar han på alvor så kommer han ikke til å komme seg over det. Kan du sette deg ned å snakke om det du gjorde i stedet, og si at du er lei for det, og mene det? Så kan han kanskje sette et punktum på den situasjonen, i stedet for at du vrir det om til at han sier stygge ting til deg, og du er offeret. Du er sammen med en fyr med ADHD og du kan i det minste prøve å forstå han. 

Anonymkode: 617e6...36d

Vi har hadd mange samtaler hvor vi snakket om ting og hva som har skjedd når tid og kor. Alt det her. Men fikk foreksempel bare en melding fra han at han ikke kan legge det bak seg også begynner det. Får å få høre alt på nytt. Har spurt om vi skal henvende oss til parterapi eller at vi kan snakke med noen andre om det som har skjedd. 

Jeg vet at han elsker meg også 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tror at hvis dere skal klare det så må du ta følelsene hans på alvor. Jeg har også ADHD, og det som er irriterende er at når man klikker så ser folk KUN det du sier feil, og IKKE hva slags enorm sinne du ar som DEM har forårsaka- og den ignorerer du for å fokusere på hvor synd det er på DEG! Så med mindre du tar han på alvor så kommer han ikke til å komme seg over det. Kan du sette deg ned å snakke om det du gjorde i stedet, og si at du er lei for det, og mene det? Så kan han kanskje sette et punktum på den situasjonen, i stedet for at du vrir det om til at han sier stygge ting til deg, og du er offeret. Du er sammen med en fyr med ADHD og du kan i det minste prøve å forstå han. 

Anonymkode: 617e6...36d

Synes folk med adhd ofte bruker diagnosen sin som hvilepute. Det unnskylder ikke all vanskelig adferd med store sterke følelsesutbrudd.

«JÆVLA FITTE- JEG HATER DEG, FÅ OG HENG DEG!!!» Og et par timer senere: «Sorry, jeg har adhd, en hjerneskade som følge av for lite dopamin, så derfor må jeg få ha slike følelsesutbrudd…»

Selv om man har adhd kan man vise litt selvinnsikt også. Kunne beklage adferden sin selv om diagnosen står bak. Det er også mulig å forsøke å jobbe med adferden sin og ta imot hjelp/behandling, gjerne kurs og gruppeterapi. Hjelp med sinnemestring.

Mvh ei annen med adhd

Anonymkode: 2d549...bc5

[papalapapp]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Synes folk med adhd ofte bruker diagnosen sin som hvilepute. Det unnskylder ikke all vanskelig adferd med store sterke følelsesutbrudd.

«JÆVLA FITTE- JEG HATER DEG, FÅ OG HENG DEG!!!» Og et par timer senere: «Sorry, jeg har adhd, en hjerneskade som følge av for lite dopamin, så derfor må jeg få ha slike følelsesutbrudd…»

Selv om man har adhd kan man vise litt selvinnsikt også. Kunne beklage adferden sin selv om diagnosen står bak. Det er også mulig å forsøke å jobbe med adferden sin og ta imot hjelp/behandling, gjerne kurs og gruppeterapi. Hjelp med sinnemestring.

Mvh ei annen med adhd

Anonymkode: 2d549...bc5

Det samme han skrev til meg i helgen... Jeg vet at jeg har gjort en feil fordi jeg havnet i senga med noen andere ja, mens jeg trodde og det han viste at vi var ikke ilag lenger siden han slettet alt fra oss etc., aldri vært borti at han blei så sint og det i 4 døgn nå... Føler meg som en hund som springer etter eieren sin

[AnonymBruker]

I all verden, lever virkelig voksne folk med barn på denne måten? Dette høres jo helt vanvittig ut alt sammen.

Uansett så kan du jo ikke ha en sånn person i livet ditt når du har barn, så det er jo bare å avslutte. Ingenting å lure på.

Anonymkode: d44e1...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

I all verden, lever virkelig voksne folk med barn på denne måten? Dette høres jo helt vanvittig ut alt sammen.

Uansett så kan du jo ikke ha en sånn person i livet ditt når du har barn, så det er jo bare å avslutte. Ingenting å lure på.

Anonymkode: d44e1...813

Kunne ikke vært mer enig. Denne type oppførsel forventer man av ungdommer, ikke voksne mennesker.

Det bekreftes også på skrivestilen til TS. 

 

Anonymkode: 5a03e...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Synes folk med adhd ofte bruker diagnosen sin som hvilepute. Det unnskylder ikke all vanskelig adferd med store sterke følelsesutbrudd.

«JÆVLA FITTE- JEG HATER DEG, FÅ OG HENG DEG!!!» Og et par timer senere: «Sorry, jeg har adhd, en hjerneskade som følge av for lite dopamin, så derfor må jeg få ha slike følelsesutbrudd…»

Selv om man har adhd kan man vise litt selvinnsikt også. Kunne beklage adferden sin selv om diagnosen står bak. Det er også mulig å forsøke å jobbe med adferden sin og ta imot hjelp/behandling, gjerne kurs og gruppeterapi. Hjelp med sinnemestring.

Mvh ei annen med adhd

Anonymkode: 2d549...bc5

Men her var HUN utro fordi hun ikke takla bivirkningene på medisinene hans. 

Og nei det er ikke en hjerneskade, idiotisk sagt! 🙄 Jeg tror at det forholdet er over uansett. Jeg oppfører meg ikke sånn, men hadde jeg gjort det så hadde det nok vært Point of no return. Det handler om at når noen er så respektløse ovenfor deg, så mister du også respekten for dem. Jeg er veldig høflig med folk helt til de overskrider grensene mine til de grader, og da sier jeg AKKURAT hva jeg mener om den saken, det kan jeg love deg! Det har hjulpet meg å slippe å gjennomgå så mye bullshit som folk uten ADHD gjør fordi de skal oppføre seg pent uansett. Det lyser jo gjennom at hun synes han andre er en bedre fyr men hun har ikke baller nok til å stå for det. 

 

Anonymkode: 617e6...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror at hvis dere skal klare det så må du ta følelsene hans på alvor. Jeg har også ADHD, og det som er irriterende er at når man klikker så ser folk KUN det du sier feil, og IKKE hva slags enorm sinne du ar som DEM har forårsaka- og den ignorerer du for å fokusere på hvor synd det er på DEG! Så med mindre du tar han på alvor så kommer han ikke til å komme seg over det. Kan du sette deg ned å snakke om det du gjorde i stedet, og si at du er lei for det, og mene det? Så kan han kanskje sette et punktum på den situasjonen, i stedet for at du vrir det om til at han sier stygge ting til deg, og du er offeret. Du er sammen med en fyr med ADHD og du kan i det minste prøve å forstå han. 

Anonymkode: 617e6...36d

Du har ikke rett til å "klikke på folk" selv om de har gjort noe galt. Selv om du har ADHD. Du er voksen og må lære deg å kontrollere deg om du skal omgås andre mennesker. Klarer du det ikke av deg selv eller med terapi el.l. så må du til med medisiner. Klikker du på sjefen din også, så kan jeg love deg at du ikke har jobben din lenge!

Anonymkode: e8dd2...e5d

[AnonymBruker]

papalapapp skrev (18 timer siden):

Det samme han skrev til meg i helgen... Jeg vet at jeg har gjort en feil fordi jeg havnet i senga med noen andere ja, mens jeg trodde og det han viste at vi var ikke ilag lenger siden han slettet alt fra oss etc., aldri vært borti at han blei så sint og det i 4 døgn nå... Føler meg som en hund som springer etter eieren sin

Ja det var en fin metafor. Dette handler om eiesyke og at han skal ha kontroll over deg.  Kanskje det var slutt/pause også på tidspunktet du lot deg rive med…slik magefølelsen din fortalte deg. Og impulshandlingen din ble styrt av den, sammen med alkohol. 

Så fikk han altså panikk av sjalusi da du var med en annen. Og han snur helt om på historien for å fremstille det som at du var utro mot ham. Som igjen gir ham en unnskyldning for å kontrollere deg.

Du har egentlig bare to alternativ her.

Enten si det som det er: at du trodde det var slutt og reparerte sjokket med impulsiv, lite gjennomtenkt handling. At du der og da faktisk trodde han hadde gjort det slutt og viser til sinneutbruddet hans hvor ham sendte deg ut av huset og sa han ikke ville se deg. At du dermed ikke så på det som utroskap der og da. Og at om han har tenkt å la dette påvirke forholdet deres for all fremtid og at han føler han må kontrollere deg, så kan dere ikke være sammen mer. Still ham et ultimatum.

Andre alternativ er at du blir i forholdet. Beklager deg og viser forståelse for at han har følt han ble utsatt for utroskap, men at du ikke skjønte det slik. Fortsett forholdet ved å la ham kontrollere deg og se hvor lenge du holder ut med at han drar opp ‘utroskapen’ i hver konfliktfylte anledning. 
 

Jeg har vært i lignende situasjon som deg og jeg valgte det siste. Vet likevel fortsatt ikke ok det kan anbefales. Meg og samboer lever et greit liv med barn i dag på sjette året. Men  fortsatt drar han opp  utroskapen min mot ham helt i starten av forholdet for over 6 år siden, i omtrent hver konfliktfylte anledning. Han har fortsatt ikke klart å komme over det. Og det er fortsatt mange ting jeg ikke får gjøre og som han skal ha kontroll på. Jeg tenker i dag fortsatt at kanskje forholdet ble ødelagt allerede den gang. At ‘utroskapen alltid vil forfølge oss og at jeg på en måte vil bli straffet for det hele livet fordi han ikke kommer over det og derfor føler han må kontrollere meg.

 

Utroskapen i mitt tilfelle skjedde helt i startfasen av forholdet, på et tidspunkt hvor vi datet og jeg ikke var sikker på eller trodde egentlig ikke vi var blitt ordentlig sammen enda. I mens han var helt sikker på at vi var det. Så det var klassisk mangel på god og åpen kommunikasjon. 

Anonymkode: 2d549...bc5

[papalapapp]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2022 den 2.21):

Ja det var en fin metafor. Dette handler om eiesyke og at han skal ha kontroll over deg.  Kanskje det var slutt/pause også på tidspunktet du lot deg rive med…slik magefølelsen din fortalte deg. Og impulshandlingen din ble styrt av den, sammen med alkohol. 

Så fikk han altså panikk av sjalusi da du var med en annen. Og han snur helt om på historien for å fremstille det som at du var utro mot ham. Som igjen gir ham en unnskyldning for å kontrollere deg.

Du har egentlig bare to alternativ her.

Enten si det som det er: at du trodde det var slutt og reparerte sjokket med impulsiv, lite gjennomtenkt handling. At du der og da faktisk trodde han hadde gjort det slutt og viser til sinneutbruddet hans hvor ham sendte deg ut av huset og sa han ikke ville se deg. At du dermed ikke så på det som utroskap der og da. Og at om han har tenkt å la dette påvirke forholdet deres for all fremtid og at han føler han må kontrollere deg, så kan dere ikke være sammen mer. Still ham et ultimatum.

Andre alternativ er at du blir i forholdet. Beklager deg og viser forståelse for at han har følt han ble utsatt for utroskap, men at du ikke skjønte det slik. Fortsett forholdet ved å la ham kontrollere deg og se hvor lenge du holder ut med at han drar opp ‘utroskapen’ i hver konfliktfylte anledning. 
 

Jeg har vært i lignende situasjon som deg og jeg valgte det siste. Vet likevel fortsatt ikke ok det kan anbefales. Meg og samboer lever et greit liv med barn i dag på sjette året. Men  fortsatt drar han opp  utroskapen min mot ham helt i starten av forholdet for over 6 år siden, i omtrent hver konfliktfylte anledning. Han har fortsatt ikke klart å komme over det. Og det er fortsatt mange ting jeg ikke får gjøre og som han skal ha kontroll på. Jeg tenker i dag fortsatt at kanskje forholdet ble ødelagt allerede den gang. At ‘utroskapen alltid vil forfølge oss og at jeg på en måte vil bli straffet for det hele livet fordi han ikke kommer over det og derfor føler han må kontrollere meg.

 

Utroskapen i mitt tilfelle skjedde helt i startfasen av forholdet, på et tidspunkt hvor vi datet og jeg ikke var sikker på eller trodde egentlig ikke vi var blitt ordentlig sammen enda. I mens han var helt sikker på at vi var det. Så det var klassisk mangel på god og åpen kommunikasjon. 

Anonymkode: 2d549...bc5

 

AnonymBruker skrev (På 5.7.2022 den 2.21):

Ja det var en fin metafor. Dette handler om eiesyke og at han skal ha kontroll over deg.  Kanskje det var slutt/pause også på tidspunktet du lot deg rive med…slik magefølelsen din fortalte deg. Og impulshandlingen din ble styrt av den, sammen med alkohol. 

Så fikk han altså panikk av sjalusi da du var med en annen. Og han snur helt om på historien for å fremstille det som at du var utro mot ham. Som igjen gir ham en unnskyldning for å kontrollere deg.

Du har egentlig bare to alternativ her.

Enten si det som det er: at du trodde det var slutt og reparerte sjokket med impulsiv, lite gjennomtenkt handling. At du der og da faktisk trodde han hadde gjort det slutt og viser til sinneutbruddet hans hvor ham sendte deg ut av huset og sa han ikke ville se deg. At du dermed ikke så på det som utroskap der og da. Og at om han har tenkt å la dette påvirke forholdet deres for all fremtid og at han føler han må kontrollere deg, så kan dere ikke være sammen mer. Still ham et ultimatum.

Andre alternativ er at du blir i forholdet. Beklager deg og viser forståelse for at han har følt han ble utsatt for utroskap, men at du ikke skjønte det slik. Fortsett forholdet ved å la ham kontrollere deg og se hvor lenge du holder ut med at han drar opp ‘utroskapen’ i hver konfliktfylte anledning. 
 

Jeg har vært i lignende situasjon som deg og jeg valgte det siste. Vet likevel fortsatt ikke ok det kan anbefales. Meg og samboer lever et greit liv med barn i dag på sjette året. Men  fortsatt drar han opp  utroskapen min mot ham helt i starten av forholdet for over 6 år siden, i omtrent hver konfliktfylte anledning. Han har fortsatt ikke klart å komme over det. Og det er fortsatt mange ting jeg ikke får gjøre og som han skal ha kontroll på. Jeg tenker i dag fortsatt at kanskje forholdet ble ødelagt allerede den gang. At ‘utroskapen alltid vil forfølge oss og at jeg på en måte vil bli straffet for det hele livet fordi han ikke kommer over det og derfor føler han må kontrollere meg.

 

Utroskapen i mitt tilfelle skjedde helt i startfasen av forholdet, på et tidspunkt hvor vi datet og jeg ikke var sikker på eller trodde egentlig ikke vi var blitt ordentlig sammen enda. I mens han var helt sikker på at vi var det. Så det var klassisk mangel på god og åpen kommunikasjon. 

Anonymkode: 2d549...bc5

Takk for at du deler din erfaring med meg ❤️

[AnonymBruker]

Han kasta deg ut og slo opp pga en telefon?

Tenker HAN har vært utro, og fant en gylden anledning til å heller ta deg for det.

Du burde jo gått fra han lenge før dette dramaet spilte. 

Slå opp, dette er en hekt, og gå for kollegaen.

Anonymkode: 38b54...388