Bli påminnet om hvor mye den andre har gitt opp for å være med deg

[AnonymBruker]

Hva ville du tenkt/følt hvis mannen eller konen din minnet deg konstant på hvor mye de har gitt opp for å være i forhold med deg? Og det virket som det var en stor sak, et stort offer...

Sånn spesielt under uenigheter. 

 

Anonymkode: b6206...fd9

[AnonymBruker]

Eg har følt på behovet for å gjere det.. Flytta eit godt stykke unna der eg budde og hadde alt mitt nære og kjære, lengre unna familien. Ingen måking og hagearbeid, kunne parkere i carport. Der eg bur med sambuar no kjører eg meg fast om vinteren fordi ingen måkar (dei har superbilar som kjem seg fram uansett), eg må parkere ute fordi nokon har rota i garasjen, og bruke 20 min på å få bilen klar om vinteren. Flyttelasset står fortsatt i uthuset fordi sambuar ikkje har plass til tinga mine. Eg får 10x lengre pendlervei kver dag. 

Så eg får lyst å slenge i trynet hans at eg har ofra nokke ja. Og kan skjønne om nokken gjer det. 

Anonymkode: fe068...fb7

[AnonymBruker]

Jeg tenker at i et forhold så skal man som partnere berike hverandres liv, gjøre hverdagene bedre, være likeverdige og ikke gjøre skade mot den andre. Å stadig bli påminnet at den andre har ofret mye for deres forhold høres veldig tungt ut å ta imot, og kan høres ut som en skyldfordeling for det din partner sliter med i eget liv. Brukes det som en form for manipulering? Er det noe som ønskes oppnådd siden dette sies i forbindelse med uenigheter? 
 

Anonymkode: 1619d...da4

[AnonymBruker]

Jeg gjør det selv, med god grunn synes jeg selv da, men forholdet henger i en tynn tråd nå. Det er slitsomt for meg som har gitt (og gjort) mye, og mannen som ikke anerkjenner dette. 

Anonymkode: ef509...663

[AnonymBruker]

Jeg er en som har ofret mye til nesten alle mine forhold. Jeg har flyttet til andre land, jeg har ofret hus og familie, jobb, økonomi. Dette er valg jeg har tatt fordi jeg følte det var verdt det, på den tiden. (Men aldri igjen, for å si det sånn!!)

Uansett situasjon, så synes ikke det er greit å bruke det "ofrings-kortet" i enhver uenighet. For det er en form for manipulasjon og ikke greit å gjøre.

Men jeg har minnet mine partnere på hvor mye jeg faktisk har ofret for forholdet av og til. F.eks i situasjoner der han har vært en udugelig drittsekk, ikke brydd seg om vår felles framtid, eller tatt meg for gitt over lengre tid. Jeg synes han skal bli minnet på det, og tenke litt over det, når vi har alvorlige problemer (og hans oppførsel har mye av skylda).

Men det har alltid vært mitt eget valg å ofre alt jeg gjorde. Jeg var jo klar over risikoen. Og at det kanskje var dumt. Men mine partnere ba meg aldri om å gjøre det jeg gjorde, jeg gjorde det selv. Det var min egen idé. De kan ikke ta ansvaret for mitt valg. Og da blir det for dumt å liksom skulle minne de på hvor mye jeg ofret for dem. Hva skal han liksom svare? Hva er vitsen? 

Jeg har nettopp gjort det slutt med en mann jeg ofret mye for. En del av meg har lyst til å være bitter og minne han på alt jeg har gjort for han! Men sannheten er jo bare at det er jeg som er idioten. Som ofret så mye for en som ikke var villig til å gi en brøkdel tilbake. Så jeg sier ingenting. For å beholde selvrespekten. Også får jeg ta det som en lærepenge og aldri gjøre noe slikt igjen, ever. Jeg tror det ligger noen dype, psykologiske årsaker bak hvorfor jeg har en tendens til å ofre så mye av meg selv. Og det er ikke en bra ting.

Konklusjon: jeg synes ikke det er rett å minne noen på hvor mye de har "ofret" for dem hele tida. Det er manipulasjon. Det skaper ubalanse i forholdet. Ikke bra.

Anonymkode: d7c94...37b

[tangent]

Hvis du har behov for å minne noen på hva du har gitt opp, så er du ikke i riktig forhold. 

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra Norge, familie og venner. Min familie har ikke møtt barna vår engang pga pandemien. Får ikke jobb her, uansett hvor mye jeg søker. Bor et sted med veldig høy arbeidsledighet. Så det er meg og barna, alene. 

Men han snakker alltid om hvor mye han har ofret , fordi han tjener penger, og akkurat nå , gjør ikke jeg det. Føler han prioriterer penger som det eneste viktige... Men om jeg nevner min familie blir han bare sur.

Det er veldig slitsomt å høre at man ikke bidrar noe i forholdet, og at den andre ofrer alt for at du skal ha det bra. 

Anonymkode: f052f...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva ville du tenkt/følt hvis mannen eller konen din minnet deg konstant på hvor mye de har gitt opp for å være i forhold med deg? Og det virket som det var en stor sak, et stort offer...

Sånn spesielt under uenigheter. 

 

Anonymkode: b6206...fd9

Hvis det var relevant for det vi snakket om, så hadde jeg lyttet og tatt det inn over meg.

Det er klart at den som har flyttet fra egen familie, venner og byttet jobb for å kunne bo sammen med den andre, skal kunne forvente at den andre også gjør en innsats for at samlivet og hverdagen skal fungere som et godt partnerskap, og gjør sitt for at partneren skal bli vel tatt imot i omgangskretsen. 

Anonymkode: 7dae3...eff

[AnonymBruker]

Hadde blitt lei meg og trolig forlatt forholdet. Vil ikke være i et forhold med en som ikke ser på meg som en berikelse i sitt liv.

Anonymkode: f4182...050

[AnonymBruker]

Når man ofrer noe, så velger man det selv. Men man forventer jo at den andre også ofrer noe. Gir noe tilbake. Eller ihvertfall visere takknemlighet. Hvis bare den ene ofrer, og den andre bare er utakknemlig, så skjønner jeg klagingen.

Anonymkode: d3f90...9f6