Samboer vurderer å gå

[AnonymBruker]

Hei

Trenger desperat litt råd. Jeg (K) er 24 og samboeren (M) er 23. For litt siden hadde jeg en liten krise som angikk oss og om vi kom til å "ende opp sammen". Jeg kjente mye på dette fordi vi sto midt i flytting til nytt sted, i tillegg til at jeg nærmer meg ferdigutdanna (mens han går 1. året på en bachelorgrad). Følelsen av at det ikke gikk så bra med oss gikk helt over, og de siste månedene og spesielt ukene har jeg følt at vi har hatt det så bra. I går kom det imidlertid fram at det ikke er tilfellet for hans del.

Han forklarte at han er mye trist fordi han har lyst til å reise mer, og plages litt av tanken på at han ikke bare kan pakke og dra hvor han vil når han vil. Jeg sa at reising er noe jeg også har lyst til å gjøre mer, men forsto det som at dette kun er en liten del av det. Han sa han fortsatt elsker meg og at han ikke kan se for seg tilværelsen uten meg, men at han føler han skulle hatt mer tid for seg selv enn han har hatt. Han er utrolig i tvil, og sier også at friheten han ville hatt glede av, ikke ville være den samme uten meg "som har ryggen hans". 

Jeg aner ikke åssen jeg skal forholde meg til dette. Han sa at han egentlig synes jeg fortjener noen som er litt eldre og sikrere - men jeg vil jo i grunnen bare ha ham. (Selv om det hadde vært veldig fint om akkurat min kjære var litt eldre og sikrere...) Bare det å skrive dette her tar helt knekken på meg - vi har bodd sammen i to år og vært sammen i tre, og jeg har virkelig gått "all in". Jeg kan liksom ikke se for meg tilværelsen med noen andre, men det gjør så fryktelig vondt at han tviler sånn på forholdet vårt. Det at dette har tæret på ham lenge uten at jeg har merket det er også noe jeg tar ganske tungt, da jeg trodde jeg kjente ham bedre. Har noen erfaring med lignende situasjoner? Jeg vil bare kunne slappe av i relasjonen uten å potensielt måtte forberede meg på at det går skeis. Det er dog ikke noe jeg greier helt når jeg har følelsen av at det er 50/50 sjanse for om vi kommer til å fortsette å være sammen eller ikke. 

 

Tips/råd/tanker om hvordan man kan forholde seg til dette tas imot med stor takk

Anonymkode: a6799...8de

[AnonymBruker]

Høres litt rart ut?

Du ble usikker fordi han studerte i tidlig forløp mens du var ferdig med en bachelor?

Hvordan er det er problem?

Og hvordan har han tenkt å «reise mer»? Dette kan man da fint gjøre som et par om man ønsker være sammen. 
 

Summa summarum hadde jeg ikke klort meg fast i en relasjon i tidlig 20 år - men dette må dere jo kjenne på selv. 

Anonymkode: e3df9...53a

[AnonymBruker]

Tviler sterkt på at du kommer til å klare å slappe av med det her. Han sier jo rett og slett at han er ikke klar for å slå seg til ro med én person. Huff, vondt men det høres ut som om det vil være seigpining å holde sammen. 

Anonymkode: fa70d...fa3

[Gjest Letharia]

Gjør deg selv en tjeneste og ta en skikkelig prat med han. Hvis han vil forlate deg så fortjener du å få vite det. Han høres ikke særlig klar ut for et seriøst/modent forhold spør du meg. Du kan ikke gå rundt i all evighet og vente på at han skal bestemme seg. Du fortjener ekte kjærlighet. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det hadde vært takk og farvel - kroken på døra for min del. Han sier han er mye trist og ikke vil være forpliktet til deg. Slik jeg ser det er dere unge og uten mye forpliktelser, så det er ikke livet han vil kunne rømme fra, men forholdet. Han virker ikke klar for et seriøst forhold. Dere har ikke barn så ser ikke helt at dette er noe å kjempe for. Flere fisk og alt det. 

Anonymkode: 1157a...76a

[AnonymBruker]

Virker som han vil ha i pose og i sekk. Han vil ut i verden og rase fra seg, samtidig som han vil at du skal vente på han når han kommer tilbake.

Anonymkode: 13314...775