Svigerfamilien hater meg

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 1 år, og siden hun var ca 2 mnd har mannen vært psykisk syk. Det startet med grensepsykose, påfølget av veldig masse og sterk angst, depressive perioder, osv. Han er bedre nå, men det er som regel "noe" nesten hver dag. Så sliten eller manisk eller angstfull at han ikke kan ta seg av barnet. 

Jeg har prøvd å beskytte barnet så godt jeg kan. F.eks drar jeg ikke fra henne hvis pappa er dårlig, hvis han er så sliten at han sovner når han skal passe på henne, eller ikke klarer å gi noe respons. Har hatt en del syk barnepasser dager, samt overtatt mesteparten av hans permisjon. Barnet har en klar preferanse for meg, far klarer sjelden å aktivisere henne osv. Hun gråter alltid hvis jeg gir henne til far. Jeg har gjort alt i min makt for at de skal ha en god relasjon, men samtidig prøvd å ivareta henne! En vanskelig balansegang.. 

I tillegg har far vært mye på byen og jeg har blitt mye sint for dette. Har nok snakket til ham på ufine måter (ikke roping osv, men gitt dårlig samvittighet). Vi har det så elendig i forholdet, og er nå i prosessen å avslutte.

De siste mnd har han søkt mye støtte hos familien sin, dvs fortalt veldig mye om hvordan han opplever meg. At jeg ikke slipper han til, at jeg blir mye sint osv. De har jo bare hørt hans side og syns nå at jeg er en fæl person som behandler han dårlig, er manipullerende og kontrollerende. Det er skikkelig sårende. Jeg orker ikke å prate med de akkurat nå, og har holdt meg unna. 

Etter at vi fant ut at vi må gjøre det slutt, har vi hatt en veldig fin tone. Jeg gleder meg til å slippe alle problemene våre, men er opptatt av å beholde vennskapet og at barnet skal få masse kontakt med pappaen. Men svigerfamilien hater meg og jeg sliter med å skulle opprettholde relasjonen til dem. Vil nok ikke spørre dem om å være barnevakt med det første. Selv om jeg egentlig vil at barnet skal ha en god relasjon til dem. 

Skal jeg bare la være å snakke med dem? Eller ta et "oppgjør" med fare for å gjøre ting verre?

Anonymkode: fc881...bae

[AnonymBruker]

Du kan ikke fikse dette.
De er selvsentrerte, og jeg kan ikke se noen grunn til at barnet skulle måtte ha kontakt med disse menneskene. Du skal ikke måtte svelge kameler for at barnet skal få en fin kontakt med dem. Måten de behandler deg på, er en god indikasjon på hvordan de kommer til å behandle barnet dersom de får muligheten til det.

Anonymkode: 80f6d...ad3

[AnonymBruker]

Hvis de sier noe så hadde jeg rett og slett svart følgende "Vet du, Gunnar er alvorlig psykisk syk og sliter veldig i hverdagen. Han har liten innsikt i egen situasjon og forstår ikke hvordan hans sykdom og handlinger påvirker de rundt. Det hadde vært fint om dere husket på at en historie har flere sider, og at alt han forteller dere ikke nødvendigvis stemmer. Jeg har forsøkt å ro forholdet i havn og skape et godt forhold mellom han og *datteren*, men nå klarer jeg ikke mer, jeg er utslitt. Det er flott at dere nå skal stille opp i steden for meg, da vil dere få en ny erfaring". Så hadde jeg droppet å ha et forhold til dem, og heller ikke sendt barnet på besøk. 

Anonymkode: c259c...1af

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt ansvar å sørge for at ungen har et forhold til svigerfamilie, det er fars ansvar. Du trenger ikke ha noe kontakt med dem annet en når det kommer til større begivenheter som konfirmasjon etc. 

Anonymkode: 9c5d3...54e