Føler meg som en idiot i sosiale settinger

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært utadvendt og ekstrovert. Men med åra har jeg blitt mer og mer motsatt. 
i sosiale lag vet jeg ikke hva jeg skal snakke om.. i går var jeg på en fest og det var helt greit. Jeg tar initiativ til å snakke med folk, men det blir bare enveis. Jeg spør f eks om hun ene har startet ferien og om de hadde noen ferieplaner.. hun svarte bare ja, og at de skulle på norgesferie. Ingen spørsmål tilbake om jeg hadde planer om ferie o.l. Etter flere slike samtaler bare gir jeg opp. Ble sittende sammen med en fyr som jeg ble sittende å prate med. 
Kjenner jeg blir mentalt sliten, kjeder meg og føler meg utilpass. 
Jeg har stått i en krevende situasjon det siste halvåret og er kanskje litt følsom også. 
Når jeg er sammen med venner så er det toveis og det er bedre. 
Jeg føler meg både sjenert og utenfor i slike settinger. 
synes egentlig det er ganske uhøflig å bare sitte der og svare og ikke føre samtalen tilbake. 
gikk hjem lenge før festen var ferdig, da orket jeg ikke mer. I starten av festen var en kollega der, og vi snakket masse.. men da hun stakk ble jeg bare sittende der som en idiot. 
flere som kan føle på slike ting? 

 

Anonymkode: 9c458...05c

[Blåttvann]

La meg bare si at du ikke er alene. 🤣

Jeg kjeder meg fort i samtaler med folk og jeg blir irritert på mennesker som ikke prøver å holde liv i samtalene tilbake. Helt ærlig så har jeg begynt å gi mer faen. Hvis folk ikke gidder å prøve engang så prøver jeg å flytte meg vekk fra dem og unngå dem resten av besøket. Ellers har jeg også begynt å gå tidligere fra sosiale lag fordi jeg rett og slett blir ekstremt sliten.

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (2 minutter siden):

La meg bare si at du ikke er alene. 🤣

Jeg kjeder meg fort i samtaler med folk og jeg blir irritert på mennesker som ikke prøver å holde liv i samtalene tilbake. Helt ærlig så har jeg begynt å gi mer faen. Hvis folk ikke gidder å prøve engang så prøver jeg å flytte meg vekk fra dem og unngå dem resten av besøket. Ellers har jeg også begynt å gå tidligere fra sosiale lag fordi jeg rett og slett blir ekstremt sliten.

Det er så kjedelig. Når du kommer og er godt humør og har lyst å snakke med folk, så møter du bare enstavelsesord tilbake og ingen interesse for å holde samtalen i gang, men snakker med alle andre.. føler meg nesten desperat.. gir et kompliment for kjolen de har på seg, spør hva de skal i ferien, og føler nesten som jeg sitter å stiller spørsmål.. når jeg prøver å fortelle at vi har fått oss en kattunge så er det bare - åja.. og ingenting mer. Så vet liksom ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 
 

Anonymkode: 9c458...05c

[AnonymBruker]

Huffsann... vel det er jo åpenbart at det ikke er deg det er noe galt med men personene du snakker med. Skal man klare å holde en dialog så må begge bidra til samtalen. Noen ganger må man innom noen kjedelige temaer mens man blir kjent og eventuelt finner noe som begge synes er interessant å snakke om. Sånn er det. Men noen mennesker er bare snodige. Enten er de ikke interessert i å bli kjent med noen nye eller så er de ikke så sosialt begavet.

Jeg kjenner meg veldig igjen forresten. På den siste festen jeg var på så var jeg veldig klar for å bli kjent, by på meg selv, være sosial (Jeg er egentlig en klein introvert) men all kommunikasjon var bare enveis. Ingen som brydde seg om å bli kjent med meg eller inkludere meg. Helt til jeg forstod at dette var mennesker som foretrakk overfladisk kødding og tøysing og groviser og vitser var vist greia i den vennegjengen. Ikke akkurat min cup of tea. 😐

Så... Det er ikke alle mennesketyper som kommer overens. Man må liksom bare prøve og feile til man treffer noen man kommer overens med.

Anonymkode: cb541...7ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har alltid vært utadvendt og ekstrovert. Men med åra har jeg blitt mer og mer motsatt. 
i sosiale lag vet jeg ikke hva jeg skal snakke om.. i går var jeg på en fest og det var helt greit. Jeg tar initiativ til å snakke med folk, men det blir bare enveis. Jeg spør f eks om hun ene har startet ferien og om de hadde noen ferieplaner.. hun svarte bare ja, og at de skulle på norgesferie. Ingen spørsmål tilbake om jeg hadde planer om ferie o.l. Etter flere slike samtaler bare gir jeg opp. Ble sittende sammen med en fyr som jeg ble sittende å prate med. 
Kjenner jeg blir mentalt sliten, kjeder meg og føler meg utilpass. 
Jeg har stått i en krevende situasjon det siste halvåret og er kanskje litt følsom også. 
Når jeg er sammen med venner så er det toveis og det er bedre. 
Jeg føler meg både sjenert og utenfor i slike settinger. 
synes egentlig det er ganske uhøflig å bare sitte der og svare og ikke føre samtalen tilbake. 
gikk hjem lenge før festen var ferdig, da orket jeg ikke mer. I starten av festen var en kollega der, og vi snakket masse.. men da hun stakk ble jeg bare sittende der som en idiot. 
flere som kan føle på slike ting? 

 

Anonymkode: 9c458...05c

Ja, ofte!
 

Men jeg tror kanskje at det er fordi jeg har veldig lyst til å bli kjent med folk, og alltid er åpen for nye venner. Og så møter jeg ofte folk som kanskje ikke er like åpen for det, virker det som. At folk har nok med de vennene de har fra før av, liksom..

Synes at det er utrolig kjedelig!🙈 Men har jo forståelse for det også. Og jeg finner heldigvis flere likesinnede, hvis jeg leter litt

Ganske spesielt at folk ikke spør deg tilbake da, det er litt uhøflig😕

 Da er det jo ikke du som er problemet, i hvert fall! 

 

Anonymkode: 454d7...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Huffsann... vel det er jo åpenbart at det ikke er deg det er noe galt med men personene du snakker med. Skal man klare å holde en dialog så må begge bidra til samtalen. Noen ganger må man innom noen kjedelige temaer mens man blir kjent og eventuelt finner noe som begge synes er interessant å snakke om. Sånn er det. Men noen mennesker er bare snodige. Enten er de ikke interessert i å bli kjent med noen nye eller så er de ikke så sosialt begavet.

Jeg kjenner meg veldig igjen forresten. På den siste festen jeg var på så var jeg veldig klar for å bli kjent, by på meg selv, være sosial (Jeg er egentlig en klein introvert) men all kommunikasjon var bare enveis. Ingen som brydde seg om å bli kjent med meg eller inkludere meg. Helt til jeg forstod at dette var mennesker som foretrakk overfladisk kødding og tøysing og groviser og vitser var vist greia i den vennegjengen. Ikke akkurat min cup of tea. 😐

Så... Det er ikke alle mennesketyper som kommer overens. Man må liksom bare prøve og feile til man treffer noen man kommer overens med.

Anonymkode: cb541...7ad

Du var helt rett. Denne gjengen er venninnen min sin gjeng. Har møtt de jevnlig over mange år, ca 1 gang i året typ. Og de er en gjeng, de kule. Veldig vanskelig å komme inn der, og for å bli kul i den gjengen må du drikke hver helg og være tøff. 
mange som har møtt de ute og prøvd å snakke med de, men de bare viker unna. De er ikke interessert i å ha flere i gjengen. 
Jeg tilhører ikke en spesiell gjeng, men har noen her og der, og en liten gjeng på 4 jenter. Hver gang vi møtes til en jentekveld er det alltid noen nye som er med. Synes det bare er spennende og hyggelig å bli kjent med flere og utvide bekjentskap. 
Jeg trenger jo ikke bli bestevenner med den gjengen jeg var på fest med, de er ikke min type folk, men det går jo fint an å snakke med hverandre og vise litt interesse. 
Å bli sittende med en følelse du kanskje hadde på barneskolen og ble utestengt og bare satt der - i en alder av 40 liksom.. 

kommer til å sette grenser framover og takke nei til slike kleine fester med den gjengen der. 
Gutter/ menn er mye lettere å føre en samtale med 

Anonymkode: 9c458...05c

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har alltid vært utadvendt og ekstrovert. Men med åra har jeg blitt mer og mer motsatt. 
i sosiale lag vet jeg ikke hva jeg skal snakke om.. i går var jeg på en fest og det var helt greit. Jeg tar initiativ til å snakke med folk, men det blir bare enveis. Jeg spør f eks om hun ene har startet ferien og om de hadde noen ferieplaner.. hun svarte bare ja, og at de skulle på norgesferie. Ingen spørsmål tilbake om jeg hadde planer om ferie o.l.

Her kunne du fortsatt med: "spennende, jeg har selv lyst til å se mer av Norge. Hvor skal dere reise.......

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

 

Etter flere slike samtaler bare gir jeg opp. Ble sittende sammen med en fyr som jeg ble sittende å prate med. 
Kjenner jeg blir mentalt sliten, kjeder meg og føler meg utilpass. 
Jeg har stått i en krevende situasjon det siste halvåret og er kanskje litt følsom også. 
Når jeg er sammen med venner så er det toveis og det er bedre. 
Jeg føler meg både sjenert og utenfor i slike settinger. 
synes egentlig det er ganske uhøflig å bare sitte der og svare og ikke føre samtalen tilbake. 
gikk hjem lenge før festen var ferdig, da orket jeg ikke mer. I starten av festen var en kollega der, og vi snakket masse.. men da hun stakk ble jeg bare sittende der som en idiot. 
flere som kan føle på slike ting? 

 

Anonymkode: 9c458...05c

 

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (17 timer siden):

La meg bare si at du ikke er alene. 🤣

Jeg kjeder meg fort i samtaler med folk og jeg blir irritert på mennesker som ikke prøver å holde liv i samtalene tilbake. Helt ærlig så har jeg begynt å gi mer faen. Hvis folk ikke gidder å prøve engang så prøver jeg å flytte meg vekk fra dem og unngå dem resten av besøket. Ellers har jeg også begynt å gå tidligere fra sosiale lag fordi jeg rett og slett blir ekstremt sliten.

Samme her. Gidder ikke prøve å engasjere  meg lenger. Jeg snakker ofte med de jeg kjenner best fra før for orker ikke smalltalk med folk jeg ikke kjenner så godt. 

Anonymkode: 2b287...a76

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: b18a9...482

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 25033...052

[missmcbeal]

Om det er noen trøst, så har jeg begynt å oppleve dette selv med barndomsvenninner. Har merket under de siste møtene at det blir så mye snakk om de andre, og lite interesse for mitt liv. Jeg er ganske flink til å vise interesse til andres liv og spørre dem hyggelige spørsmål for å være interessert, men det er ikke mye i retur. Jeg tror nok mye av grunnen er at mitt liv er at ikke har forandret seg så mye de siste årene, mens de har fått barn, kjøpt hus osv. og det blir mye snakk om det, og at vi glir litt i fra hverandre og at de glemmer litt av mitt liv og at de blir så oppslukt i sine travle liv og det de har til felles med sine venner som har et lignende liv, feks. snakke om ting som må fikses på huset etc.. Merker at det er litt forskjell på venninne mine da, og at noen er litt flinkere til å inkludere meg enn andre da. Mens hos enkelte så er det bare interesse for å prate om ting som er relatert til barna, særlig ei som er trebarnsmor stiller meg aldri et spørsmål om livet mitt lenger.

Jeg har rett og slett begynt med å møte dem mindre, ved at jeg drar en hvit løgn om at jeg ikke kan bli med på noen treff når det inviteres til sosiale sammenhenger, også ser jeg det også litt an etter hvem som kommer. Prøver å bruke energien min der det er verdt.

[AnonymBruker]

Det har jeg også kjent litt på. Observerer folk som kan si nesten hva som helst og drar i gang en samtale på den måten, men hvis jeg prøver meg på noe sånt som du nevnte, spør om ferie, utdanning, eksamen, jobb eller noe, får jeg enstavelsessvar tilbake, i noen få tilfeller en endeløs monolog, men felles er at de ikke viser noen som helst interesse for meg eller mitt.

Synes det er spesielt, i hvert fall med den første typen, folk liker jo gjerne å snakke om seg selv, men når de svarer med enstavelsesord og så blir taus eller prøver å få i gang en samtale med noen andre, da sitter jeg jo og lurer på hva jeg har gjort feil.

Anonymkode: 2e793...085

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2022 den 18.24):

Jeg har alltid vært utadvendt og ekstrovert. Men med åra har jeg blitt mer og mer motsatt. 
i sosiale lag vet jeg ikke hva jeg skal snakke om.. i går var jeg på en fest og det var helt greit. Jeg tar initiativ til å snakke med folk, men det blir bare enveis. Jeg spør f eks om hun ene har startet ferien og om de hadde noen ferieplaner.. hun svarte bare ja, og at de skulle på norgesferie. Ingen spørsmål tilbake om jeg hadde planer om ferie o.l. Etter flere slike samtaler bare gir jeg opp. Ble sittende sammen med en fyr som jeg ble sittende å prate med. 
Kjenner jeg blir mentalt sliten, kjeder meg og føler meg utilpass. 
Jeg har stått i en krevende situasjon det siste halvåret og er kanskje litt følsom også. 
Når jeg er sammen med venner så er det toveis og det er bedre. 
Jeg føler meg både sjenert og utenfor i slike settinger. 
synes egentlig det er ganske uhøflig å bare sitte der og svare og ikke føre samtalen tilbake. 
gikk hjem lenge før festen var ferdig, da orket jeg ikke mer. I starten av festen var en kollega der, og vi snakket masse.. men da hun stakk ble jeg bare sittende der som en idiot. 
flere som kan føle på slike ting? 

 

Anonymkode: 9c458...05c

Ja😂🙌. Hater store tilstelninger der det er mingling og masse small -talk . Er den første som «sniker « meg hjem . Men i små private fester er jeg i mitt ess , å kan gjerne stå for underholdningen .