Flytte samme i kjærestens bolig?

[AnonymBruker]

Min kjæreste igjennom tre år ønsker at skal flytte samme i hennes bolig. Vi har begge to egne hus og ingen felles barn. Jeg har en oppfatning at skal et samboerskap fungere bør man satse på noe nytt sammen slik at begge føler eierskap til boligen, men siden hun ikke ønsker å flytte på seg pga sin datter og skole er jeg litt på gli.

Hun vil at jeg skal betale husleie og det er uaktuelt for henne at jeg skal kjøpe meg inn ihvertfall de første årene. Dette synes jeg er litt betenkelig og vil muligens føre til at jeg for alltid vil føle meg som en leietaker og gjest i huset uten noen form for innflytelse på hvordan boligen skal forvaltes. Ser for meg at dette raskt kan skape utfordringer i forbindelse med evt oppussing og at hun forventer at jeg skal være med på noe som jeg ikke har noen medbestemmelse på overhode.  Er det noen som har prøvd dette og evt har råd på hva man bør tenke på hvis man ønsker å gå for en slik løsning?

Å være med å betale på faste utgifter som strøm, tv, internett ol er helt naturlig og i tillegg en moderat husleie. Er dog litt usikker på hva en grei husleie i et slikt tilfelle er? Jeg flytter inn til to andre så det kan ikke akkurat sammenlignes med at jeg leier en bolig alene?

Det siste jeg lurer på er hvor åpen man bør være om økonomien ved et slikt samboerskap. Jeg er åpen og forteller det meste om min økonomi. Min kjæreste holder det meste for seg selv og mener at dette har jeg ikke noe med. Jeg synes den holdningen er en smule betenkelig. Hva mener dere?

Anonymkode: 79302...76b

[AnonymBruker]

Her var det mye usikkerhet og jeg hadde aldri flyttet inn der

Anonymkode: 062e8...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min kjæreste igjennom tre år ønsker at skal flytte samme i hennes bolig. Vi har begge to egne hus og ingen felles barn. Jeg har en oppfatning at skal et samboerskap fungere bør man satse på noe nytt sammen slik at begge føler eierskap til boligen, men siden hun ikke ønsker å flytte på seg pga sin datter og skole er jeg litt på gli.

Hun vil at jeg skal betale husleie og det er uaktuelt for henne at jeg skal kjøpe meg inn ihvertfall de første årene. Dette synes jeg er litt betenkelig og vil muligens føre til at jeg for alltid vil føle meg som en leietaker og gjest i huset uten noen form for innflytelse på hvordan boligen skal forvaltes. Ser for meg at dette raskt kan skape utfordringer i forbindelse med evt oppussing og at hun forventer at jeg skal være med på noe som jeg ikke har noen medbestemmelse på overhode.  Er det noen som har prøvd dette og evt har råd på hva man bør tenke på hvis man ønsker å gå for en slik løsning?

Å være med å betale på faste utgifter som strøm, tv, internett ol er helt naturlig og i tillegg en moderat husleie. Er dog litt usikker på hva en grei husleie i et slikt tilfelle er? Jeg flytter inn til to andre så det kan ikke akkurat sammenlignes med at jeg leier en bolig alene?

Det siste jeg lurer på er hvor åpen man bør være om økonomien ved et slikt samboerskap. Jeg er åpen og forteller det meste om min økonomi. Min kjæreste holder det meste for seg selv og mener at dette har jeg ikke noe med. Jeg synes den holdningen er en smule betenkelig. Hva mener dere?

Anonymkode: 79302...76b

Du bør betale husleie som dekker halvdelen av vedlikehold (ikke påkostninger), halve rentene på huslånet (ikke avdragene  kun rentene), halvdelen av eiendomsskatt og kommunale avgifter. I tillegg til halvdelen av fellesutgifter som strøm, tv og Internett 🙂

 

Anonymkode: 3aec3...5e5

[AnonymBruker]

Høres ut som at magefølelsen din egentlig ikke vil dette 

Anonymkode: d724f...64e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort det ts, ikke flytt inn et sted hvor det er motstand og usikkerhet fra første stund. Du kan bo der, men ikke kjøpe deg inn på flere år, du får ikke vite hennes økonomi og det er ikke åpenhet. Vær særboere

Anonymkode: 0c21f...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Min kjæreste igjennom tre år ønsker at skal flytte samme i hennes bolig. Vi har begge to egne hus og ingen felles barn. Jeg har en oppfatning at skal et samboerskap fungere bør man satse på noe nytt sammen slik at begge føler eierskap til boligen, men siden hun ikke ønsker å flytte på seg pga sin datter og skole er jeg litt på gli.

Hun vil at jeg skal betale husleie og det er uaktuelt for henne at jeg skal kjøpe meg inn ihvertfall de første årene. Dette synes jeg er litt betenkelig og vil muligens føre til at jeg for alltid vil føle meg som en leietaker og gjest i huset uten noen form for innflytelse på hvordan boligen skal forvaltes. Ser for meg at dette raskt kan skape utfordringer i forbindelse med evt oppussing og at hun forventer at jeg skal være med på noe som jeg ikke har noen medbestemmelse på overhode.  Er det noen som har prøvd dette og evt har råd på hva man bør tenke på hvis man ønsker å gå for en slik løsning?

Å være med å betale på faste utgifter som strøm, tv, internett ol er helt naturlig og i tillegg en moderat husleie. Er dog litt usikker på hva en grei husleie i et slikt tilfelle er? Jeg flytter inn til to andre så det kan ikke akkurat sammenlignes med at jeg leier en bolig alene?

Det siste jeg lurer på er hvor åpen man bør være om økonomien ved et slikt samboerskap. Jeg er åpen og forteller det meste om min økonomi. Min kjæreste holder det meste for seg selv og mener at dette har jeg ikke noe med. Jeg synes den holdningen er en smule betenkelig. Hva mener dere?

Anonymkode: 79302...76b

Jeg synes du bør kjenne på magefølelsen din, dette skurrer. Vent en stund, dere har vel ikke dårlig tid?

Anonymkode: 574fa...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes du bør kjenne på magefølelsen din, dette skurrer. Vent en stund, dere har vel ikke dårlig tid?

Anonymkode: 574fa...ee8

TS her

Jeg har god tid. Det er hun som presser på.

Anonymkode: 79302...76b

[AnonymBruker]

Vi har det slik, og er lykkelig gift. 

Jeg eier huset, og han betaler husleie. Vi har felleskonto til innkjøp av mat og forbruk. Jeg betaler alt av møbler, vedlikehold og oppussing, men han har like mye å si angående hva og hvordan som meg, og bidrar i arbeidet. Det er vårt hjem på alle andre måter enn at jeg eier boligen. 

Han eier "vår" feriebolig. Den er gjeldfri og jeg betaler ikke noe leie der, men jeg betaler halvparten ved oppussing, og deltar i arbeidet. Han har i tillegg en leilighet han leier ut, og den har jeg ingenting med. Han betaler og pusser opp ved behov, og han beholder leien som sin inntekt. 

Jeg har alltid tjent noe mer enn ham, og betaler noe mer totalt sett, men vi regner i liten grad på kroner hva som er helt "rettferdig ", siden vi satser på hverandre og fremtid sammen. Om det skulle bli brudd ville det imidlertid være enkelt angående deling. Mitt er mitt, hans er hans, og våre felles barn vil en gang arve oss, så om det har vært noe ulikt vil det uansett gå til barna til slutt. 

Litt mer å tenke over om ikke felles barn kanskje, men likevel ikke noen dårlig løsning å eie hvert sitt. Du bor hos henne, og betaler husleie der, men leier ut eget, og har inntekter av det. Ved eventuelt brudd har dere begge egen bolig, og slipper å selge/kjøpe hverandre ut. Det er også en form for økonomisk trygghet. 

Anonymkode: 39cfb...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her

Jeg har god tid. Det er hun som presser på.

Anonymkode: 79302...76b

IKKE.

Alltid når det er press involvert så går det til helvete, i allefall med regler som hun har satt 

Anonymkode: 0c21f...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi har det slik, og er lykkelig gift. 

Jeg eier huset, og han betaler husleie. Vi har felleskonto til innkjøp av mat og forbruk. Jeg betaler alt av møbler, vedlikehold og oppussing, men han har like mye å si angående hva og hvordan som meg, og bidrar i arbeidet. Det er vårt hjem på alle andre måter enn at jeg eier boligen. 

Han eier "vår" feriebolig. Den er gjeldfri og jeg betaler ikke noe leie der, men jeg betaler halvparten ved oppussing, og deltar i arbeidet. Han har i tillegg en leilighet han leier ut, og den har jeg ingenting med. Han betaler og pusser opp ved behov, og han beholder leien som sin inntekt. 

Jeg har alltid tjent noe mer enn ham, og betaler noe mer totalt sett, men vi regner i liten grad på kroner hva som er helt "rettferdig ", siden vi satser på hverandre og fremtid sammen. Om det skulle bli brudd ville det imidlertid være enkelt angående deling. Mitt er mitt, hans er hans, og våre felles barn vil en gang arve oss, så om det har vært noe ulikt vil det uansett gå til barna til slutt. 

Litt mer å tenke over om ikke felles barn kanskje, men likevel ikke noen dårlig løsning å eie hvert sitt. Du bor hos henne, og betaler husleie der, men leier ut eget, og har inntekter av det. Ved eventuelt brudd har dere begge egen bolig, og slipper å selge/kjøpe hverandre ut. Det er også en form for økonomisk trygghet. 

Anonymkode: 39cfb...ac4

Kan jeg spørre hvordan dere regner ut husleien som har betaler?

Anonymkode: 79302...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan jeg spørre hvordan dere regner ut husleien som har betaler?

Anonymkode: 79302...76b

Det fikk vi faktisk hjelp til å regne ut, for det var noe vanskelig på grunn av mange faktorer. Vi har også to barn, og hans husleie (egentlig bidrag til vårt felles liv totalt sett) skulle også inkludere utgifter til dem, samt at vi ønsket å ta hensyn til ulike inntekter, så vi fungerer som par også angående å ha like økonomiske muligheter. Med det mener jeg at vi begge har tilsvarende råd til å reise på ferier sammen, begge har tilsvarende mulighet til å spandere en kveld ute på den andre, og det ikke er slik at ene har veldig god råd, og den andre ikke tilsvarende, så livet sammen blir preget av ulike inntekter og muligheter. Som nevnt er det viktigste for oss å satse på hverandre, og fungere sammen totalt sett, enn å regne på kroner hva som er likt og "rettferdig ". 

Det ble da regnet ut at det korrekte var at han skulle betale 12500 kr mnd som bidrag til å bo, barn og regninger, samt at han skulle betale halvparten inn på mat/forbrukskonto, som vi selv ble enige om at skulle være 5000 kr hver i mnd, ut fra vårt normale forbruk. 

Vi forsøkte så det noen måneder, men så regulerte vi hans husleie/bidrag til utgifter til 9000 kr mnd, fordi det ble mer riktig, ettersom han oftere enn meg kjøper slikt som klær og sko til barna. 

Han betaler altså bare 14000 kr mnd for å bo, bil, barn og mat/forbruk, men jeg har såpass mer inntekter enn ham at det ble riktig for oss, om vi skulle ha omtrent det samme å disponere utover hva som går til utgifter. Det vil si, jeg har fremdeles mer i "disponibel kapital " hver mnd, men det er fordi jeg altså betaler alt av oppussing i huset, og setter av til det. Noe som er nødvendig og også er til felles beste, fordi det er boligen vi bor i. 

Jeg vil absolutt anbefale å få hjelp til å regne ut hva som blir rimelig og riktig, og å også ta hensyn til at man skal fungere som par totalt sett. Vektlegger man kun hva som er riktig og rettferdig på kronen blir det fort vanskelig å leve sammen på andre måter, og det er også feil, om man virkelig satser på et liv sammen. Om vi skulle vektlagt at det skulle være rett og helt likt økonomisk ville vi fort stå i situasjonen der jeg hadde hatt råd til å gi ham dyre gaver, og råd til dyre ferier, mens han måtte stå litt med lua i hånden og være med på ting på min nåde, og ikke ha råd til tilsvarende. Det hadde ikke blitt et ok samliv. Eventuelt måtte vi ha flyttet til rimeligere bolig, som var mer tilpasset hans inntekter. Vi har valgt å fordele slik at begge to har romslig økonomi, og det har en stor verdi angående å leve godt sammen. (Totalt sett har vi rundt 37000 kr mnd i utgifter for å bo, ha bil og barn, samt mat og forbruk, så jeg betaler noe mer enn ham for det, pluss vedlikehold, men det blir likevel riktig for oss at han bidrar med 14000 kr av dette, og ikke halvparten. )

Vårt regnestykke er nok lite relevant for andre, som for eksempel ikke har felles barn. Jeg tror hvert par må regne på hva som blir rett i egen situasjon. I starten kanskje hva som er rettferdig rent økonomisk, men er man godt etablert og satser på hverandre bør også like muligheter vektlegges for et godt forhold. 

Anonymkode: 39cfb...ac4