Gikk ut på Facebook å beskyldte oss for å ikke stille opp nok å hun er ensom

[AnonymBruker]

Dette hendte for en god stund siden men jeg er fortsatt såret og tenker på om jeg bør strekke ut en hånd eller bare glemme hele dama. 

Ei tidligere venninne som ble alvorlig syk og så mistet en forelder. Dette skjedde ganske tett. Ang sykdommen hennes prøvde jeg å besøke henne to ganger på sykehuset men fikk beskjed fra døtrene at hun trengte hvile og det passet dårlig. Sendte flere mld til henne og sa at jeg var der for henne. 

Så når forelderen døde ringte jeg å kondolerer og spurte om jeg skulle komme innom hvis hun trengte meg, fikk da til svar , kanskje senere. Vi var i begravelsen og jeg  ringte henne og sendt mld nå og da som oftest bare ble svart med: Tusen takk

 

Så flyttet hun og kontakten dabbet av. Ikke en eneste gang mellom hun ble syk til hun flyttet spurte hun meg noe om meg og mitt eller hvordan det gikk med meg. 

Så rundt ett år etter skrev hun en laang tekst på Facebook hvor hun fortalte hvor ensom hun var og hvor skuffet hun var over hvor lite vi i bygda hun flyttet fra hadde stilt opp for henne mens hun hadde det tøft med sykdom og det andre. Hun skrev også at hun kun hadde kontakt med søstera og kusina i bygda å hun var ikke intressert i å ha kontakt med noen andre her. 

Å så så jeg folk jeg ikke kjenner (sikkert folk hun har blitt kjent med der hun bor nå)  kommenterte hvor slemme og hjerteløse vi var som ikke hadde stilt opp og at hun hadde det bedre uten oss osv. Pluss masse hjerte og klemme emojier og den her: 💪

Merket jeg ble paff for jeg følte faktisk jeg stilte opp og brydde meg, av og til følte jeg til og med at jeg maste for mye på henne så jeg kan ikke skjønne hvordan hun kunne skrive slik? 

Burde jeg ta kontakt med henne, hadde dere gjort det? 

Anonymkode: 9b6f0...c09

[nordlending]

Jeg tror jeg bare hadde latt være å ha noe mer kontakt med henne. Greit at hun har opplevd vonde ting, men du har prøvd flere ganger, uten respons tilbake. Kanskje uteblitt respons er at det var vanskelig for henne å ta kontakt, hvem vet, men hun hadde mange gylne muligheter når du viste initiativ. Tenker at du ikke kunne gjort så mye mer. 

[AnonymBruker]

Tenker det ikke gjelder deg. Og at hun mangler litt oversikt og innsikt når hun legger det ut så åpent hvor andre kan skrive sin mening. Det føles nok virkelig for henne, men angående din innsats, tror ikke det gjelder deg. 

Anonymkode: e1848...2d7

[Daria]

Du har din opplevelse av saken, hun har sin (som handler om mange flere enn bare deg). Jeg ville bare latt det gå, tenkt at hun har hatt det vanskelig og at det kan virke inn på hvordan man oppfatter ting og hvilke forventninger man har til omgivelsene. At hun synes det er naturlig å ta en sånn oppvask offentlig på facebook sier jo også litt om dømmekraften hennes.

[AnonymBruker]

Synd at hun ble syk og mistet en forelder. Men sånn ellers så får jeg inntrykk av en som har "studert ved livets harde skole"

Kjenner til flere som utbroderer om seg og andre på face, og de kan ikke ha det godt med seg selv. De er ute etter bekreftelser, sympati og de eier ingen selvinsikt. 

Ts, du gjorde det du kunne for henne, så du burde ikke ha dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 99ae9...df6

[AnonymBruker]

Det virker ikke som om hun ønsket støtte fra deg, men var skuffet over at andre ikke støttet.

 

Anonymkode: 79af2...648

[AnonymBruker]

Du må ha i bakhodet at denne venninna di har hatt det svært tøft, og da er man ikke helt seg selv. Man har lov til å gjøre noen feilgrep når man har det så vanskelig. Man har også fullt lov til å føle seg ensom og skuffet over venner som ikke stiller opp. Gode venner stopper ikke å ta kontakt bare fordi man har fått et «kanskje senere» til svar når man spør om å besøke, gode venner er rause og forståelsesfulle, og gode venner vet at venninner som har det veldig vanskelig ikke alltid har overskudd til å vise interesse for andre, og det må være greit, så lenge denne venninnen tidligere har vist at hun bryr seg og er der for deg. Ja, så var det kanskje dumt å skrive dette på Facebook, men dette er skrevet av en person som lider og har det vondt, det er et rop om hjelp. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg ringt henne og vist omtanke og forståelse.

Anonymkode: 4b93e...219

[AnonymBruker]

Hva med å svare innlegget hennes på fb? 
Hei, så leit du føler det slik. Som venninne har jeg besøkt deg både på sykehuset og stilt opp. Har tatt mye kontakt med deg men du virket litt avvisende tilbake. 
derfor ble jeg usikker på hvor mye jeg skulle presse meg på. 
Jeg føler jeg har gjort mye for deg, hvis du har trengt mer eller på en annen måte hadde det vært fint om du kommuniserte dette til meg. Det er ikke alltid enkelt å stå på utsiden og ville hjelpe, når en ikke slippes inn. 
ønsker deg alt godt, og håper du er på et bedre sted nå 

Anonymkode: 5291e...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med å svare innlegget hennes på fb? 
Hei, så leit du føler det slik. Som venninne har jeg besøkt deg både på sykehuset og stilt opp. Har tatt mye kontakt med deg men du virket litt avvisende tilbake. 
derfor ble jeg usikker på hvor mye jeg skulle presse meg på. 
Jeg føler jeg har gjort mye for deg, hvis du har trengt mer eller på en annen måte hadde det vært fint om du kommuniserte dette til meg. Det er ikke alltid enkelt å stå på utsiden og ville hjelpe, når en ikke slippes inn. 
ønsker deg alt godt, og håper du er på et bedre sted nå 

Anonymkode: 5291e...1dd

Jeg ville også svart noe slikt 

Anonymkode: b94e7...4e5

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville også svart noe slikt 

Anonymkode: b94e7...4e5

Greit å svare slik, men ville tatt det på privat melding. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må ha i bakhodet at denne venninna di har hatt det svært tøft, og da er man ikke helt seg selv. Man har lov til å gjøre noen feilgrep når man har det så vanskelig. Man har også fullt lov til å føle seg ensom og skuffet over venner som ikke stiller opp. Gode venner stopper ikke å ta kontakt bare fordi man har fått et «kanskje senere» til svar når man spør om å besøke, gode venner er rause og forståelsesfulle, og gode venner vet at venninner som har det veldig vanskelig ikke alltid har overskudd til å vise interesse for andre, og det må være greit, så lenge denne venninnen tidligere har vist at hun bryr seg og er der for deg. Ja, så var det kanskje dumt å skrive dette på Facebook, men dette er skrevet av en person som lider og har det vondt, det er et rop om hjelp. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg ringt henne og vist omtanke og forståelse.

Anonymkode: 4b93e...219

Men ts har jo ringt og meldt mange ganger tidligere, og det ser dessverre ikke ut til å ha "gått inn" hos denne personen. Hvis folk ønsker at andre skal bry seg har de faktisk et ansvar selv for å ta imot andres omsorg, ikke bare avvise den når den er der og klage etterpå at "ingen bryr seg". Andre folk har jo også følelser.

Anonymkode: acfd0...c35

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noe lignende med ei venninne som fikk kreft. Det var ikke ok at jeg brydde meg og det var ikke ok at jeg ikke brydde meg heller 🤷‍♀️ Hva gjør man da liksom. Turte ikke å ta opp temaet mer etter hun hadde en utblåsing på internett om at folk ikke brydde seg. Nå snakker vi bare om jobbrelaterte ting. Mulig jeg kan snakke henne irl men gjennom meldinger funka det ikke tydeligvis (og nei, jeg var ikke frekk på noen som helst måte!) 

Anonymkode: a9146...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette hendte for en god stund siden men jeg er fortsatt såret og tenker på om jeg bør strekke ut en hånd eller bare glemme hele dama. 

Ei tidligere venninne som ble alvorlig syk og så mistet en forelder. Dette skjedde ganske tett. Ang sykdommen hennes prøvde jeg å besøke henne to ganger på sykehuset men fikk beskjed fra døtrene at hun trengte hvile og det passet dårlig. Sendte flere mld til henne og sa at jeg var der for henne. 

Så når forelderen døde ringte jeg å kondolerer og spurte om jeg skulle komme innom hvis hun trengte meg, fikk da til svar , kanskje senere. Vi var i begravelsen og jeg  ringte henne og sendt mld nå og da som oftest bare ble svart med: Tusen takk

 

Så flyttet hun og kontakten dabbet av. Ikke en eneste gang mellom hun ble syk til hun flyttet spurte hun meg noe om meg og mitt eller hvordan det gikk med meg. 

Så rundt ett år etter skrev hun en laang tekst på Facebook hvor hun fortalte hvor ensom hun var og hvor skuffet hun var over hvor lite vi i bygda hun flyttet fra hadde stilt opp for henne mens hun hadde det tøft med sykdom og det andre. Hun skrev også at hun kun hadde kontakt med søstera og kusina i bygda å hun var ikke intressert i å ha kontakt med noen andre her. 

Å så så jeg folk jeg ikke kjenner (sikkert folk hun har blitt kjent med der hun bor nå)  kommenterte hvor slemme og hjerteløse vi var som ikke hadde stilt opp og at hun hadde det bedre uten oss osv. Pluss masse hjerte og klemme emojier og den her: 💪

Merket jeg ble paff for jeg følte faktisk jeg stilte opp og brydde meg, av og til følte jeg til og med at jeg maste for mye på henne så jeg kan ikke skjønne hvordan hun kunne skrive slik? 

Burde jeg ta kontakt med henne, hadde dere gjort det? 

Anonymkode: 9b6f0...c09

Du skal ille se bort fra at din venninne har skrevet om dette på kvinneguiden også. 

Og folka henger seg på, støtter hennes i det lange og brede, uten å stille noen kritiske spørsmål. 

Det er gjerne de samme folka som retter kritikk om deg som er like kravstore, helt blottet for selvinnsikt som har ut av seg. 

Støtter deg helt og fullt. 

Anonymkode: 0158d...e70

[AnonymBruker]

Urettferdig og dårlig gjort. Personlig tror jeg at ville svart noe ala: "jeg tror ikke offentlige plattformer som facebook er heldige steder å ta slike alvorlige anklager om svik fra andre mennesker på, men når du velger å gjøre det må du huske at du selv avviste personer som faktisk strakk ut en hånd til deg." Deretter ville jeg unfriendet henne.

Anonymkode: ba817...276

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (32 minutter siden):

Greit å svare slik, men ville tatt det på privat melding. 

Nei, her synes jeg faktisk det er greit med åpen tilbakemelding. TS kan jo faktisk miste venner som følge av dette. Den som tier, samtykker osv. 

Anonymkode: 27022...691

[AnonymBruker]

Hvem skriver sånt på Facebook, det er så passivt aggressivt. Henne hadde jeg kuttet ut rimelig kjapt.

Anonymkode: c75c1...33f

[AnonymBruker]

Toget har gått for å gjenoppta vennskap. Tenker også at mennesker som tar slike offentlige “oppvasker” neppe er sælig oppvakte. Ville vært fristende å gitt et motsvar offentlig, men med tanke på den mentale tilstanden til denne damen, så eskalerer det kansje, og blir veldig ubehagelig for ts. Tror jeg hadde svart med noe humoristisk, i stedet for å forsvare meg med nebb og klør. For eksempel noe som “ja, det er bare å svare det😉😘”

Anonymkode: b9f89...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, her synes jeg faktisk det er greit med åpen tilbakemelding. TS kan jo faktisk miste venner som følge av dette. Den som tier, samtykker osv. 

Anonymkode: 27022...691

Helt uenig! For det første er det lenge siden venninnen skrev dette på Facebook, så det ville bare blitt teit å svare der nå. For det andre, ha litt ekstra forståelse for en person i en vanskelig situasjon da! Hvor er medfølelsen?? Alle i krisesituasjoner kan gjøre rare ting. Snakk med personen privat!

Anonymkode: 4b93e...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Toget har gått for å gjenoppta vennskap. Tenker også at mennesker som tar slike offentlige “oppvasker” neppe er sælig oppvakte. Ville vært fristende å gitt et motsvar offentlig, men med tanke på den mentale tilstanden til denne damen, så eskalerer det kansje, og blir veldig ubehagelig for ts. Tror jeg hadde svart med noe humoristisk, i stedet for å forsvare meg med nebb og klør. For eksempel noe som “ja, det er bare å svare det😉😘”

Anonymkode: b9f89...478

Æsj, så lite romslighet dere viser et menneske i stor krise!

Anonymkode: 4b93e...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Æsj, så lite romslighet dere viser et menneske i stor krise!

Anonymkode: 4b93e...219

Jeg er selv i en situasjon der jeg i sykdom og elendighet har blitt kuttet ut av en nær veninne. Til og med da jeg var suicidal av smerter og tynt ba om å bare prate litt, avviste hun meg. Lager jeg oppslag på fb? Nei. Hva er poenget; da driter jeg meg selv ut, om jeg henger henne ut offentlig. Har hatt store livskriser uten å kritisere de rundt meg om for lite eller for mye kontakt. Det er mulig å være en ok person til tross for sykdom og sorg.

Anonymkode: b9f89...478