Litt sånn smålei sjalusi i svigerfamilien

[AnonymBruker]

Vi har som vane å invitere til ting ofte, vi pleier å høre med alle, men det er som regel svigerfar som er med på alt. Svigerinne og svogere svarer såvidt og inviterer aldri tilbake. I blant blir vi invitert til svigermor og kommer hver gang. Barna liker det slik vi har det. 

Sist vi var på middag hos svigermor så var svoger og svigerinne også invitert. De lot være å komme så lenge de ikke ble alene med svigermor. De var også sure for at svigermor var barnepike en annen gang, en avtale laget en måned i forveien. For de spør gjerne samme dag som de trenger, men svigermor orket ikke å ha 4 barn. Så da ble de sure på oss.

Når vi tok med svigerfar på stranda med barna så var de sure, frekke og tydelig irriterte. Når vi inviterte alle på middag, men kun svigerfar kunne, så var de sure for at vi var alene med svigerfar. 

Nå tenker vi tanken på å ta med svigermor til en lekepark med barna i sommer. Da blir det nok ennå mer dårlig stemning. 

Dette har eskalere gjennom mange år, men det siste året har det blitt verre. Disse som er slik trekker seg unna alt og alle, de er heller ikke sammen med hverandre. De har en tanke om at alle andre skal invitere de, at det skal gå en vei. Samtidig så kommer de ikke til noen invitasjoner når det først er noe. I forrige barnebursdag så lot et par helt være å svare på invitasjon. 

Vi har også invitert til samtale fot å prate om dette her, det har eskalere såpass at alle reagerer og ingen forstår hvorfor. Også det blir avvist. 

Så hva gjør man? Jeg har lukket ørene i 2 år nå, jeg jobbet hardt for alle disse før det, men enveis greie tar energien fra meg.

Anonymkode: a52fd...1e0

[AnonymBruker]

Ja, dette var din side av saken.

Anonymkode: 7ff46...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, dette var din side av saken.

Anonymkode: 7ff46...592

Mener du at jeg skal ringe de å få de til å skrive i tråden?

Anonymkode: a52fd...1e0

[Nevrosererroser]

Hva sier eller gjør svigermor og svigerfar med saken?

I min familie var det mye sjalusi mellom min mor og hennes søstre, det hele endte med bittert arveoppgjør og nesten null kontakt mellom partene men det var da etter at mormor og morfar var borte, hadde ting blitt tatt tak i tidligere ville det muligens blitt mindre betent.

[AnonymBruker]

Nevrosererroser skrev (10 minutter siden):

Hva sier eller gjør svigermor og svigerfar med saken?

I min familie var det mye sjalusi mellom min mor og hennes søstre, det hele endte med bittert arveoppgjør og nesten null kontakt mellom partene men det var da etter at mormor og morfar var borte, hadde ting blitt tatt tak i tidligere ville det muligens blitt mindre betent.

Svigerfar er sliten av det. Han er med der han blir invitert, men han hører sjeldent fra de andre og syns det er rart at de da blir sure på de som tar kontakt. 

Svigermor prøver å snakke positivt om alle til alle for at det skal kunne hjelpe. Hun ble ganske lei seg da to stk ikke kom fordi to andre kom. Hun syns det er merkelig at 4 søsken ikke har noe kontakt seg i mellom lengre og vet ikke hvorfor. Det hun merker seg er at alle vil bli invitert, men inviterer ikke tilbake. Utenom oss. Nå hun inviterer også så kommer det sjeldent andre enn oss. 

Begge opplever å savne tid med barnebarna sine, men tenker at alle disse er så hjemmekjære. De besøker i blant ved å invitere seg selv til de.

Anonymkode: a52fd...1e0

[irut]

Jeg har søsken som jeg ikke liker å være med. De kjører en helt annen stil med barneoppdragelse og hvordan se snakker med partnerene sine. Jeg har fått nok og orker ikke være mer med de. Vi er søsken, ikke venner. Funker fint for meg. Vi er i familieselskap sammen for barnas skyld.
Hva er rett for din familie? Kos dere og inviter de dere vil når dere vil , så kan de kjøre sitt eget «dramashow»? 
 

[AnonymBruker]

Nevrosererroser skrev (15 minutter siden):

Hva sier eller gjør svigermor og svigerfar med saken?

I min familie var det mye sjalusi mellom min mor og hennes søstre, det hele endte med bittert arveoppgjør og nesten null kontakt mellom partene men det var da etter at mormor og morfar var borte, hadde ting blitt tatt tak i tidligere ville det muligens blitt mindre betent.

4 arvegjenstander har blitt delt ut på forhånd for at foreldrene skal slippe krigen om disse tingene.

Anonymkode: a52fd...1e0

[AnonymBruker]

irut skrev (1 minutt siden):

Jeg har søsken som jeg ikke liker å være med. De kjører en helt annen stil med barneoppdragelse og hvordan se snakker med partnerene sine. Jeg har fått nok og orker ikke være mer med de. Vi er søsken, ikke venner. Funker fint for meg. Vi er i familieselskap sammen for barnas skyld.
Hva er rett for din familie? Kos dere og inviter de dere vil når dere vil , så kan de kjøre sitt eget «dramashow»? 
 

Helt ok, men sitter du sur hjemme fordi dine søsken finner på ting med foreldrene dine samtidig som du har avvist de?

For det er det som er problemet her.

Anonymkode: a52fd...1e0

[AnonymBruker]

dette er jo deres side av saken , finnes i alle fall 2 til

Anonymkode: 8bd6e...eb0

[irut]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Helt ok, men sitter du sur hjemme fordi dine søsken finner på ting med foreldrene dine samtidig som du har avvist de?

For det er det som er problemet her.

Anonymkode: a52fd...1e0

Nei, jeg har det helt fint. Jeg har vel egentlig vært surere før når vi var mer sammen. 

Men trenger du å tenke på/bry deg om at de er sure? Du inviterer, du er jo kjempegrei og det er jo de som kanskje har noen problemer de ikke vil snakke om? Så lenge foreldrene/svigerforeldrene deres vet at dere ikke har gjort noe med vilje så er det jo ikke noe du kan gjøre? 
Hvordan vet du egentlig at de er sure? Sier de det til foreldrene sine? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Vi har som vane å invitere til ting ofte, vi pleier å høre med alle, men det er som regel svigerfar som er med på alt. Svigerinne og svogere svarer såvidt og inviterer aldri tilbake. I blant blir vi invitert til svigermor og kommer hver gang. Barna liker det slik vi har det. 

Sist vi var på middag hos svigermor så var svoger og svigerinne også invitert. De lot være å komme så lenge de ikke ble alene med svigermor. De var også sure for at svigermor var barnepike en annen gang, en avtale laget en måned i forveien. For de spør gjerne samme dag som de trenger, men svigermor orket ikke å ha 4 barn. Så da ble de sure på oss.

Når vi tok med svigerfar på stranda med barna så var de sure, frekke og tydelig irriterte. Når vi inviterte alle på middag, men kun svigerfar kunne, så var de sure for at vi var alene med svigerfar. 

Nå tenker vi tanken på å ta med svigermor til en lekepark med barna i sommer. Da blir det nok ennå mer dårlig stemning. 

Dette har eskalere gjennom mange år, men det siste året har det blitt verre. Disse som er slik trekker seg unna alt og alle, de er heller ikke sammen med hverandre. De har en tanke om at alle andre skal invitere de, at det skal gå en vei. Samtidig så kommer de ikke til noen invitasjoner når det først er noe. I forrige barnebursdag så lot et par helt være å svare på invitasjon. 

Vi har også invitert til samtale fot å prate om dette her, det har eskalere såpass at alle reagerer og ingen forstår hvorfor. Også det blir avvist. 

Så hva gjør man? Jeg har lukket ørene i 2 år nå, jeg jobbet hardt for alle disse før det, men enveis greie tar energien fra meg.

Anonymkode: a52fd...1e0

Nå vet vi ikke hva de andre måtte mene, men jeg ser for meg at min svigerinne kunne skrevet slik om oss.

Det hun ikke ville skrevet er at hun tok mye plass. Var oppfarende, masete og krevende å være rundt. Hun skulle dominere og kontrollere de rundt seg, og våre foreldre ble dratt inn i dette.

Da hun fikk barn forventet hun at alle i slekten skulle slippe alt de hadde i hendene for henne, mannen og barnet, og etterhvert barna. 

Det var invitasjoner til det ene og andre hele tiden, spørsmål om pass hele tiden og et forferdelig mas på oss søsken og foreldrene våre. Jeg, søsknene mine og partnere startet å trekke oss unna.

Foreldrene våre følte de måtte være med på alt. Så ingen av oss så foreldrene våre annet enn når svigerinne hadde regien. De var barnevakter, var mer på ferien, pusset opp for dem, søndagsmiddag, leverte i barnehagen etterhvert. Deltok på alt av aktiviteter m.m. Det ble så voldsomt at vi trakk oss også unna foreldrene våre fordi det eneste de hadde i livet var å danse til svigerinnes pipe. Fikk hun ikke viljen sin kunne hun være skikkelig ufin med dem.

Vi andre søsken fikk også barn etterhvert. Disse hadde ikke våre foreldre tid til å bli kjent med. De måtte jo stå på pinne for svigerinnes mange invitasjoner, besøk, aktiviteter osv. og det var selvsagt alltid booket som barnevakt.

Å få barn førte også med seg at svigerinne som var først skulle invitere seg inn og blande seg opp i alt med barn å gjøre. Enda flere grunner til å ta avstand og til slutt var vi der at vi knapt ser hverandre til barnas bursdager og en gang i julen.

Svigerinne med familie er jo med mine foreldre flere ganger i uken og fyller helgene og feriene, så noe innpass der annet enn på hennes premisser har vi alle gitt opp. 

Hun har ikke gitt seg da. Hun inviterer og styrer på. Ber om barnevakt fra oss andre nesten ukentlig. Når vi andre inviterer til barnebursdagene blander hun seg fortsatt i alt fra mat til tidspunkt og prøver å ta over hele greia.

Nå er det ikke sikkert du er min svigerinne, men dette er nå sånn vi «på andre siden» av en lignende fortelling opplever det. Vi har mista foreldrene våre og barna har mistet besteforeldrene.

Anonymkode: a3fcb...b0e

[AnonymBruker]

irut skrev (12 minutter siden):

Nei, jeg har det helt fint. Jeg har vel egentlig vært surere før når vi var mer sammen. 

Men trenger du å tenke på/bry deg om at de er sure? Du inviterer, du er jo kjempegrei og det er jo de som kanskje har noen problemer de ikke vil snakke om? Så lenge foreldrene/svigerforeldrene deres vet at dere ikke har gjort noe med vilje så er det jo ikke noe du kan gjøre? 
Hvordan vet du egentlig at de er sure? Sier de det til foreldrene sine? 

Vi ser de i forbifarten i ny og ne og da kommer det noen sure oppgulp. 

Anonymkode: a52fd...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nå vet vi ikke hva de andre måtte mene, men jeg ser for meg at min svigerinne kunne skrevet slik om oss.

Det hun ikke ville skrevet er at hun tok mye plass. Var oppfarende, masete og krevende å være rundt. Hun skulle dominere og kontrollere de rundt seg, og våre foreldre ble dratt inn i dette.

Da hun fikk barn forventet hun at alle i slekten skulle slippe alt de hadde i hendene for henne, mannen og barnet, og etterhvert barna. 

Det var invitasjoner til det ene og andre hele tiden, spørsmål om pass hele tiden og et forferdelig mas på oss søsken og foreldrene våre. Jeg, søsknene mine og partnere startet å trekke oss unna.

Foreldrene våre følte de måtte være med på alt. Så ingen av oss så foreldrene våre annet enn når svigerinne hadde regien. De var barnevakter, var mer på ferien, pusset opp for dem, søndagsmiddag, leverte i barnehagen etterhvert. Deltok på alt av aktiviteter m.m. Det ble så voldsomt at vi trakk oss også unna foreldrene våre fordi det eneste de hadde i livet var å danse til svigerinnes pipe. Fikk hun ikke viljen sin kunne hun være skikkelig ufin med dem.

Vi andre søsken fikk også barn etterhvert. Disse hadde ikke våre foreldre tid til å bli kjent med. De måtte jo stå på pinne for svigerinnes mange invitasjoner, besøk, aktiviteter osv. og det var selvsagt alltid booket som barnevakt.

Å få barn førte også med seg at svigerinne som var først skulle invitere seg inn og blande seg opp i alt med barn å gjøre. Enda flere grunner til å ta avstand og til slutt var vi der at vi knapt ser hverandre til barnas bursdager og en gang i julen.

Svigerinne med familie er jo med mine foreldre flere ganger i uken og fyller helgene og feriene, så noe innpass der annet enn på hennes premisser har vi alle gitt opp. 

Hun har ikke gitt seg da. Hun inviterer og styrer på. Ber om barnevakt fra oss andre nesten ukentlig. Når vi andre inviterer til barnebursdagene blander hun seg fortsatt i alt fra mat til tidspunkt og prøver å ta over hele greia.

Nå er det ikke sikkert du er min svigerinne, men dette er nå sånn vi «på andre siden» av en lignende fortelling opplever det. Vi har mista foreldrene våre og barna har mistet besteforeldrene.

Anonymkode: a3fcb...b0e

Når vi ankommer noe så hilser vi på alle, får noe korte hei tilbake. Jeg leker med barna eller er blitt til at jeg holder meg litt i bakrunn. Spør hvordan det går med ditt og datt, får aldri slike spørsmål tilbake. Jeg ber ikke tanter og onkler om barnepike, det har ikke skjedd noen gang. 

Anonymkode: a52fd...1e0

[Hippogriff]

Ikke alle er like opptatt av familie. I vår familie har vi også alt fra de veldig familieorienterte, til de som liker mer avstand. Det ligger ikke noe dramatikk i det, alle er venner og alle vet de alltid er velkomne selv om de ikke benytter seg av alle invitasjoner.

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Vi ser de i forbifarten i ny og ne og da kommer det noen sure oppgulp. 

Anonymkode: a52fd...1e0

Hva sier de helt konkret i de sure oppgulpene da? 

[AnonymBruker]

Ts, du høres litt slitsom ut. Det er ikke din målestokk på hvem, hva og hvor ofte man skal invitere slekt som gjelder. Kanskje synes de du tar for mye plass og blir slitne av deg.

Anonymkode: 7ff46...592

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (12 minutter siden):

Ikke alle er like opptatt av familie. I vår familie har vi også alt fra de veldig familieorienterte, til de som liker mer avstand. Det ligger ikke noe dramatikk i det, alle er venner og alle vet de alltid er velkomne selv om de ikke benytter seg av alle invitasjoner.

Hva sier de helt konkret i de sure oppgulpene da? 

At vi blir favoritisert, at vi får mye tid med de, at barna deres nesten ikke ser de, at vi får alt mulig av de. 

Vi inviterer til litt forskjellig, men kan gå en måned i mellom og. De inviterer ikke, ringer aldri, sjekker ikke hvordan det går. Vi hjelper svigers med oppussing og mye forskjellig. Vi får aldri noe av de, vi gir like mye av oss selv som de gjør. 

Når svigers hadde korona så handlet jeg for de og leverte også hobbysaker og bøker som ekstra gave så de kunne ha noe å finne på.

Anonymkode: a52fd...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ts, du høres litt slitsom ut. Det er ikke din målestokk på hvem, hva og hvor ofte man skal invitere slekt som gjelder. Kanskje synes de du tar for mye plass og blir slitne av deg.

Anonymkode: 7ff46...592

Hvorfor er de sure på at vi bruker tid et sted når de har like stor mulighet til å bare ta opp telefonen ? 

Det er spørsmålet her. 

Anonymkode: a52fd...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At vi blir favoritisert, at vi får mye tid med de, at barna deres nesten ikke ser de, at vi får alt mulig av de. 
 

Når startet dette? Når opplevde du at de  sa at dere blir favorisert, får ting og tid første gang?

Hvorfor tror du de opplever det slik?

Dersom de sier dette er det jo ganske tydelige beskjeder som forklarer hvorfor de trekker seg unna. 

Er du klar for å trekke deg og din familie unna så også andre kan få plass og tid i storfamilien uten at dere er innvolvert?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi inviterer til litt forskjellig, men kan gå en måned i mellom og. De inviterer ikke, ringer aldri, sjekker ikke hvordan det går. Vi hjelper svigers med oppussing og mye forskjellig. Vi får aldri noe av de, vi gir like mye av oss selv som de gjør. 
 

Når du sier det kan gå en måned, vil det si at det vanligvis er hyppigere? Hver andre uke eller ukentlig?

Startet det med at dere hjalp dem med ting eller var det dere som fikk en del hjelp også hjalp dere dem tilbake og nå er det gjensidig?

Har de invitert mer til ting før? Vært med på ting før?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når svigers hadde korona så handlet jeg for de og leverte også hobbysaker og bøker som ekstra gave så de kunne ha noe å finne på.

Anonymkode: a52fd...1e0

Synes du det er rart? At du som har en sterk relasjon med dem hjelper dem med dette og at de som du selv beskriver sier at de føler seg tilsidesatt ikke tar initiativ til dette?

Ville det ikke være rarere at noen som føler at de har blitt så nedprioritert at det virker som om de har kuttet ut familien plutselig bare dukket opp og fikset og ordnet når de vet at det er noen andre som alltid gjør det?

 

 

Anonymkode: a3fcb...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Når startet dette? Når opplevde du at de  sa at dere blir favorisert, får ting og tid første gang?

Hvorfor tror du de opplever det slik?

Dersom de sier dette er det jo ganske tydelige beskjeder som forklarer hvorfor de trekker seg unna. 

Er du klar for å trekke deg og din familie unna så også andre kan få plass og tid i storfamilien uten at dere er innvolvert?

Når du sier det kan gå en måned, vil det si at det vanligvis er hyppigere? Hver andre uke eller ukentlig?

Startet det med at dere hjalp dem med ting eller var det dere som fikk en del hjelp også hjalp dere dem tilbake og nå er det gjensidig?

Har de invitert mer til ting før? Vært med på ting før?

Synes du det er rart? At du som har en sterk relasjon med dem hjelper dem med dette og at de som du selv beskriver sier at de føler seg tilsidesatt ikke tar initiativ til dette?

Ville det ikke være rarere at noen som føler at de har blitt så nedprioritert at det virker som om de har kuttet ut familien plutselig bare dukket opp og fikset og ordnet når de vet at det er noen andre som alltid gjør det?

 

 

Anonymkode: a3fcb...b0e

Jeg opplever ingen favoritisering. Ene paret fikk ny sofa og kjøkkeninnredning, andre paret fikk nye møbler ute, tredje paret får ting hele tiden. Vi fikk en brukt kjøkkeninnredning da vi trengte det. Altså, det deles likt. 

Første møtet med familien til samboer var rimelig tidlig i forholdet og jeg fikk tidlig høre at minste får mest. Dette har jeg selv ikke sett noe til, mulig det skjedde i barndommen. 

De pleier å se hva andre har og får til, uten å se sitt eget. Hvis en fikk til noe bra på jobben er de sure og trykker den andre ned. Eldste søskenet var sur for at yngste søsken fikk barn før den. Eldste er ofte sur for at yngste kan mer om et par ting (som han jobber med.) For Eldste er av den oppfatning av at eldst kan mest og skal ha mest respekt. Den sier selv at det er flaut for den hvor mye lillebror kan. 

Ja, vi er ikke hos noen av de fast ukentlig, det går i perioder og kan gå en måned I mellom hvert besøk i blant. Barnepike har vi hatt behov for 3 ganger på 6 mnd. Da er det ganske mye tid de kan ta av. Jeg vet at ene paret var på danskebåten og i Danmark med svigers, med sponset hotell og mat osv. Så de bruker jo tid med de i blant, bare ennå sjeldnere. Ene paret er nok mer hos svigermor enn hos svigerfar. Likevel er de sure når vi er hos svigerfar. 

Pga fysiske utfordringer hos en av foreldrene så har vi hjulpet til der ekstremt mye det siste året. Den type hjelp er noe vi gir uten å tenke på å få tilbake, for det handler om fysisk svikt hos en av foreldrene. 

Den ene søskenet var veldig nær helt til den fikk kjæreste, noe jeg anser som normalt. Jeg har forstått at damen ikke liker oss, så da bruker ikke broren tid med oss mer heller. 

Den som blir nedprioritert er igrunn foreldrene her. Enveiskjørt relasjon. 

Anonymkode: a52fd...1e0

[AnonymBruker]

Sarkasme godt pakket inn i humor-tar mye plass - vil dominere og styre for det har hun fått lov til fra hun er liten. Nope. Frister ikke. 

Anonymkode: 1bebe...221