Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Min mor døde plutselig og vi fikk ikke tilgang til leiligheten før etter begavelsen.

Da vi låste oss inn ble vi møtt av en leilighet begravet i søppel og kaos.

Politet hadde ikke informert oss på forhånd og vi hadde ingen anelse.

Jeg bor på andre siden av landet så jeg hadde ikke vært hjemme hos henne på noen år, det var alltid lettere at hun kom til oss, ble med oss på ferie etc.

Familie på stedet ante heller ingenting, selv om de så henne ofte men var ikke innenfor døra. Noe som ikke var så unaturlig siden siden Corona og hun likte seg alene hjemme.

Men ingen hadde reagert på at hun luktet eller virket uflidd. Alle regninger var også betalt og i orden.
 

Alt av mine barndomsting måtte kastes siden det var ødelagt og luktet. 

Jeg sliter så med å innfinne meg med at dette var livet til min mor, det var virkelig ingenting som gav røde flagg.

Jeg har prøvd å finne ut om andre har lignende opplevelser men ingenting.

Det snakkes ikke om dette så fall, jeg umulig være den eneste?

 

Anonymkode: f9674...8e6

  • Hjerte 6
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Dette er vanligere enn folk liker å tro. Jeg har en svigerbror som er slik. Han arvet et hus og sover i senga som fulgte med huset enda, altså besteforeldrenes seng. Og alle deres eiendeler er der enda PLUSS skrap han har samlet inn over en periode på 20år. Typ bildekk på stua, fiskekasser (uvasket!!!🤢) i gangen, 8000 skopar, 100 000 jakker, uåpnet dusjkabinet, x antall sofa stoler pc, ja, SØPPEL. 
 

Og jeg har ei tante som bodde slik. Ingen ante det før hun døde slik som hos deg. Ikke barna hennes heller. Og hun hadde hund og katt i tillegg, så huset var dynket ned i kattepiss og bæsj også.. 

Anonymkode: fdd45...b30

  • Liker 6
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

En i bygda her bor slik. Der er det en sti i huset hvor du kan gå. Resten av huset er fjell av søppel🤮

Anonymkode: 3e387...eed

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er vanligere enn folk liker å tro. Jeg har en svigerbror som er slik. Han arvet et hus og sover i senga som fulgte med huset enda, altså besteforeldrenes seng. Og alle deres eiendeler er der enda PLUSS skrap han har samlet inn over en periode på 20år. Typ bildekk på stua, fiskekasser (uvasket!!!🤢) i gangen, 8000 skopar, 100 000 jakker, uåpnet dusjkabinet, x antall sofa stoler pc, ja, SØPPEL. 
 

Og jeg har ei tante som bodde slik. Ingen ante det før hun døde slik som hos deg. Ikke barna hennes heller. Og hun hadde hund og katt i tillegg, så huset var dynket ned i kattepiss og bæsj også.. 

Anonymkode: fdd45...b30

Takk for at du deler!

Det er det å ikke ha visst som gjør så vondt fordi vi hadde jo gjort ALT for å hjelpe henne ut av dette om vi hadde.

TS

Anonymkode: f9674...8e6

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Min mor døde plutselig og vi fikk ikke tilgang til leiligheten før etter begavelsen.

Da vi låste oss inn ble vi møtt av en leilighet begravet i søppel og kaos.

Politet hadde ikke informert oss på forhånd og vi hadde ingen anelse.

Jeg bor på andre siden av landet så jeg hadde ikke vært hjemme hos henne på noen år, det var alltid lettere at hun kom til oss, ble med oss på ferie etc.

Familie på stedet ante heller ingenting, selv om de så henne ofte men var ikke innenfor døra. Noe som ikke var så unaturlig siden siden Corona og hun likte seg alene hjemme.

Men ingen hadde reagert på at hun luktet eller virket uflidd. Alle regninger var også betalt og i orden.
 

Alt av mine barndomsting måtte kastes siden det var ødelagt og luktet. 

Jeg sliter så med å innfinne meg med at dette var livet til min mor, det var virkelig ingenting som gav røde flagg.

Jeg har prøvd å finne ut om andre har lignende opplevelser men ingenting.

Det snakkes ikke om dette så fall, jeg umulig være den eneste?

 

Anonymkode: f9674...8e6

Så vondt ts. Forstår at du synes dette er tøft. Foreslår at du snakker ut med noen om det, sånn skikkelig. 💖

Anonymkode: 41f43...6a5

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke så mye kjennskap til dette personlig, men etter å ha sett noen eisoder av sånne hoarder-program på tv så er det tydelig at dette stikker veldig dypt hos folk. Angst og skam og redsel for å miste sitt faste holdepunkt hvis tingene deres blir tatt fra dem. 

Leit å høre om din mor TS, hun har nok bygd opp sin egen verden som hun skammet seg for å vise dere. Vær snill med minnet om henne. Ingenting som dere opplevde med henne i oppveksten endres av dette.

Anonymkode: be518...d15

  • Liker 5
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Tror også dette er normalt når man nærmer seg slutten på livet

Anonymkode: 7ae4a...da5

AnonymBruker
Skrevet

Oppdaget det samme når min far døde. I tillegg hadde han veggedyr, så alt måtte kastes. Kunne ønske vi hadde fått sett mer igjennom det som var der og beholdt ting med affeksjonsverdi, men jeg var i en sjokk- og sorgtilstand, og orket ikke gjøre det selv pga. veggedyrene. Ba firma om å ta vare på og frysebehandle ting de tenkte burde beholdes, men det ble dessverre ikke gjort. Han bodde alene i en liten leilighet og det var alltid han som kom på besøk, så vi ante ingenting i forkant. Det var veldig trist å tenke på at han hadde levd slik, særlig mot slutten når han også var veldig syk.

Anonymkode: 2fa2e...afe

  • Liker 2
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvor vanlig er dette egentlig? Noen som vet? Og skyldes det psykisk sykdom av noe slag?

Anonymkode: 17089...9c3

AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor vanlig er dette egentlig? Noen som vet? Og skyldes det psykisk sykdom av noe slag?

Anonymkode: 17089...9c3

Jeg vet ikke hvor vanlig dette er. Tenker at det i noen tilfeller skyldes sykdom(f.eks. demens), andre ganger kan det være redusert fysisk fungering som gjør rydding/vasking uoverkommelig; det kan også være depresjon som gjør at folk ikke får holdt hjemmet i orden, og så skammer de seg over tilstanden og ikke sier noe.

Anonymkode: e1819...60a

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor vanlig dette er. Tenker at det i noen tilfeller skyldes sykdom(f.eks. demens), andre ganger kan det være redusert fysisk fungering som gjør rydding/vasking uoverkommelig; det kan også være depresjon som gjør at folk ikke får holdt hjemmet i orden, og så skammer de seg over tilstanden og ikke sier noe.

Anonymkode: e1819...60a

Men vasking og rydding er jo en ting, det forklarer ikke at folk ikke skaffer seg enorme mengder ting som de ikke behøver, eller at de ikke engang tar det daglige renholdet/vanlig søppel. Hvis de kommer seg på butikken for å handle mat, klarer de jo i teorien å kaste brødet som har fått mugg på eller rydde vekk tallerkenen de har spist av.

Jeg tror det er sammensatte årsaker til dette, men at det har med psykisk helse å gjøre, er det vel ingen tvil om. Har inntrykk av at det ofte er noe som skjer når folk blir eldre, og gjerne de som ikke har så stor omgangskrets og daglig sosial omgang med andre.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for at du deler!

Det er det å ikke ha visst som gjør så vondt fordi vi hadde jo gjort ALT for å hjelpe henne ut av dette om vi hadde.

TS

Anonymkode: f9674...8e6

Jeg tror det er veldig vanlig at de ikke vil ha hjelp. De blir aggressiv, fornærmet og sint hvis man sier noe, uansett hvor forsiktige man er. De vil ikke kaste noe, de ser en verdi i alt, og hvis man mot formodning klarer å få gjort noe, altså ryddet og vasket og kastet, kan man komme tilbake etter en måned eller to og finne ut at det ser enda verre ut enn før man fikset sist.

Det er virkelig ikke lett, det der. 

Jeg tror du på en måte kan trøste deg med at hvis du faktisk hadde visst om det, hadde det vært veldig vanskelig å hjelpe henne ut av det, spesielt for deg som bor på andre siden av landet. På denne måten hadde hun i hvert fall på en måte "æren i behold" så lenge hun levde, dere unngikk konflikter dere i mellom, og dere klarte (går jeg ut fra) å beholde det gode forholdet, og hun ble heller ikke utlevert/uthengt som hoarder i slekten. 

Men jeg skjønner godt at det er vanskelig for deg å ha oppdaget det i ettertid.

Anonymkode: 9da68...2f4

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er selv litt hoarder, men har bestemt meg for å ikke ha dårlig samvittighet for det. Siden jeg etterlater meg nok midler til at de som eventuelt arver problemet kan leie noen til det. Selv oppdaget jeg at min mor etterlot seg masse gjeld fra spillegalskap, hadde heller arvet en hoarder for å si det sånn... 

Anonymkode: d50e2...c02

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre er det men begge er psykisk syke, verst min far som nekter å kaste aviser og alt helt fra tidlig 70-tall. Det ser ikke ut, og jeg har sluttet å besøke de for da må jeg kaste klærne mine etterpå pga det bare klør etter å ha vært der. 
 

Ting har alltid hatt større verdi enn oss mennesker rundt faren min. Han har alltid også påpekt «det er MITT hus, det er MITT hjem, det er MIN TV» osv. 
 

De har hatt et par rydderunder selv, men det har gått tregt da faren min stadig har nektet å kaste. Er ingenting av verdi, det er bare rot og ubetydelig skrot. 
 

Vet at den dagen en av de går vekk, har jeg en sinnsyk jobb foran meg. Selv er jeg minimalist i forskjell og har minst mulig fordi «ting» skaper bare rot.

Anonymkode: c832d...aa7

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

De har hatt et par rydderunder selv, men det har gått tregt da faren min stadig har nektet å kaste. Er ingenting av verdi, det er bare rot og ubetydelig skrot. 

Anonymkode: c832d...aa7

Jeg har mange ting som er av verdi for meg, som ville vært ubetydelig skrot for andre. Sånn tror jeg det er for mange, i varierende grad. Heldigvis, på en måte, man måtte jo hatt større hus for hver generasjon hvis man skulle tatt vare på alt fra forrige generasjon. Men å legge seg opp i hva folk har mens de lever blir feil, med mindre det virkelig går på helsa løs. 

Anonymkode: d50e2...c02

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har mange ting som er av verdi for meg, som ville vært ubetydelig skrot for andre. Sånn tror jeg det er for mange, i varierende grad. Heldigvis, på en måte, man måtte jo hatt større hus for hver generasjon hvis man skulle tatt vare på alt fra forrige generasjon. Men å legge seg opp i hva folk har mens de lever blir feil, med mindre det virkelig går på helsa løs. 

Anonymkode: d50e2...c02

Det kan være ting jeg selv har villet kaste. Uteteppe til balkongen. Lenestol med hull i osv. Gamle aviser uten noe spesielt innhold. Utslitte møbler. 

Anonymkode: c832d...aa7

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det kan være ting jeg selv har villet kaste. Uteteppe til balkongen. Lenestol med hull i osv. Gamle aviser uten noe spesielt innhold. Utslitte møbler. 

Anonymkode: c832d...aa7

Jeg har selv noen gamle aviser jeg har tatt vare på grunnet spesielt innhold, men som andre ikke ville forstått hvorfor jeg har beholdt. Lenestolen er også slitt, men  prioriterer ikke ny så lenge den gamle henger sammen. Det samme gjelder andre møbler. Det fine er jo da at arvinger ikke trenger bekymre seg over hvor de skal få plass til tingene som for dem vil være skrot. Bare å bestille bortkjøring. Som jeg har satt av penger til ved å blant annet ikke erstatte gamle møbler før jeg må :) 

Anonymkode: d50e2...c02

AnonymBruker
Skrevet

Kondoler HI.

jeg tror ikke du hadde kunnet hjelpe om du hadde visst. Antagelig hadde det ødelagt deres forhold mens hun var i live om du hadde visst. Hun tok et bevisst valg om å skjule det fordi hun ikke ønsket hjelp. Du sier hun tok vare på stell og hygiene, og er man såpass oppegående, da ville hun hatt mulighet til å endre livsstil om hun ønsket. Du skal ikke ha dårlig samvittighet.

min svigermor er hoarder. Hun vet det selv, men ønsker ikke hjelp. Hun vil leve slik. Jeg kan ikke ta med barna dit, men hun kan være verdens beste bestemor hjemme hos oss, på ferier, etc., bare ikke i eget hjem. Det anser jeg som helseskadelig for mine barn. Når hun en gang forlater jorden antar jeg at alle min manns søsken kommer til å takke nei til arven. Huset hennes er ødelagt av manglende vedlikehold, skadedyr, lukt og fukt, så det er ingen verdier å hente. Da blir det kommunens/statens problem, og slik får det nesten bare være. Mulig den ene sønnen takker ja til arv, men han kommer i så tilfelle antagelig ikke til å gjøre noe med huset og alle tingene i det.

Anonymkode: 38c1e...d36

AnonymBruker
Skrevet

Takk for alle fine ord og deling av egne opplevelser.

Vi skal komme oss videre❤️
 

TS

Anonymkode: f9674...8e6

AnonymBruker
Skrevet

Kondolerer 💚

Har en tante som er sånn. Har prøvd å tilby hjelp, til å faktisk prøve å si bastant at i morgen kommer jeg og hjelper. Men det er jo umulig. Hun er voksen. Hennes hjem, osv..

Det er lite man kan gjøre om personen ikke vil ha hjelp. Dessverre.. Håper at det kan gi deg litt fred. 
Man vil gjerne gjøre alt og mere til, men there is only so much u can do. 
 

 

Anonymkode: 54168...68f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...