Gå til innhold

Grining er verste lyden jeg vet om


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Holder det ikke ut! Kan man utvikle misofoni på lyden av ens eget barn som sutrer? Det gjør nesten fysisk vondt og jeg blir så stressa og sint inni meg.

Det gjelder ikke gråt der hun faller etc. og faktisk trenger trøst, det er jo lett å håndtere. Bare klemmer og koser litt på fanget så blir det snart bra igjen.

Men sånn sutreskriking og klaging f.eks når hun er trøtt og trøst ikke hjelper, da vet jeg ikke min arme råd. Føler meg som verdens verste mor men jeg fikser det rett og slett ikke.

Noen andre som har det sånn? Hvordan håndterer dere det? Sutring er jo uunngåelig  :(

Anonymkode: 98670...6a6

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har det på samme måte! Blir helt utmattet av det. Trøster og står i det, men når barnet er trøtt, men mett, tørr, trygg og ellers alt ok, bare får ikke sove, så han sutrer og gråter, det går meg på nervene. Trøsten er at det er en fase, så blir de større og denne krevende tiden er en saga blott❤️ Jeg har eldre barn, så snakker av erfaring. Hold ut, og vit at du er ikke unormal fordi du ikke elaker alle ting ved småbarnsfasen😊

Anonymkode: fcde1...a69

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Holder det ikke ut! Kan man utvikle misofoni på lyden av ens eget barn som sutrer? Det gjør nesten fysisk vondt og jeg blir så stressa og sint inni meg.

Det gjelder ikke gråt der hun faller etc. og faktisk trenger trøst, det er jo lett å håndtere. Bare klemmer og koser litt på fanget så blir det snart bra igjen.

Men sånn sutreskriking og klaging f.eks når hun er trøtt og trøst ikke hjelper, da vet jeg ikke min arme råd. Føler meg som verdens verste mor men jeg fikser det rett og slett ikke.

Noen andre som har det sånn? Hvordan håndterer dere det? Sutring er jo uunngåelig  :(

Anonymkode: 98670...6a6

Vet, men bare møt henne med stor klem, kjærlighet, det fungerer veldig bra......kjøp ørepropper hehe

Anonymkode: 30f63...c74

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er slitsomt for alle foreldre å høre på sutring og grining. Men man må bare takle det. Ikke verre for deg enn for andre. 

Anonymkode: 4e7db...5c7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet, men bare møt henne med stor klem, kjærlighet, det fungerer veldig bra......kjøp ørepropper hehe

Anonymkode: 30f63...c74

Hun ser og føler  at du er stressa og sint, da eskalerer det pussig nok...Bare klemme de..

Anonymkode: 30f63...c74

AnonymBruker
Skrevet

Der er fra evolusjonens side meninga at du skal bli irritert og sliten, og ønske å få det til å stoppe, det er derfor barnegråt er så "jævlig", hadde det ikke vekket reaksjoner hos foreldrene så ville jo barnet bare dødd fordi ingen tenkte på å løpe bort og få det til å stoppe.  Kult hva? 

Anonymkode: 9ed25...04e

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jepp, har det likt. Pulsen øker, jeg får en følelse av fysisk ubehag, som igjen gjør meg stresset. Som igjen kan gjøre meg sint. 

Jeg har akseptert at dette er instinkt, og det er verken mitt eller barnet mitt sin feil. Men jeg har ansvar for å håndtere reaksjonen jeg får. De fleste gangene går det fint - lav og rolig stemme avvæpner sutring godt. Enkelte ganger når jeg er mindre forberedt eller veldig sliten så tar følelsene overhånd, og jeg blir med i barnets følelses-karusell. Det fungerer aldri, og gjør det bare mye verre. Men, sånn er livet, det skjer av og til. 

Mitt beste tips er å akseptere at det blir sutring av og til, og bestemme deg for hva du skal gjøre når barnet sutrer. Pust dypt, og bruk rolig stemme. "Ja, nå er du trøtt, jeg skjønner at det er vanskelig nå". 

Jeg hadde nytte av et COS-kurs gjennom helsestasjonen. 

Anonymkode: 512ca...847

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jepp, har det likt. Pulsen øker, jeg får en følelse av fysisk ubehag, som igjen gjør meg stresset. Som igjen kan gjøre meg sint. 

Jeg har akseptert at dette er instinkt, og det er verken mitt eller barnet mitt sin feil. Men jeg har ansvar for å håndtere reaksjonen jeg får. De fleste gangene går det fint - lav og rolig stemme avvæpner sutring godt. Enkelte ganger når jeg er mindre forberedt eller veldig sliten så tar følelsene overhånd, og jeg blir med i barnets følelses-karusell. Det fungerer aldri, og gjør det bare mye verre. Men, sånn er livet, det skjer av og til. 

Mitt beste tips er å akseptere at det blir sutring av og til, og bestemme deg for hva du skal gjøre når barnet sutrer. Pust dypt, og bruk rolig stemme. "Ja, nå er du trøtt, jeg skjønner at det er vanskelig nå". 

Jeg hadde nytte av et COS-kurs gjennom helsestasjonen. 

Anonymkode: 512ca...847

Da bør du og øve på å avvæpne deg selv...øve øve hehe

Anonymkode: 30f63...c74

Gjest WhisperingWind
Skrevet

Eeeelsker hyling, skriking og gråting 🙌🙌🙌

Serr. Tror de fleste synes det er ekstremt slitsomt. Men merker at med årene har jeg utviklet innvendig hørselvern 😅 Klarer å tone det ganske bra ut. 

AnonymBruker
Skrevet

Å bli vekket om natten av gråt er forferdelig slitsomt og irriterende.

Anonymkode: 11f12...baf

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...